Yo freaks!

Har flere hundre trips bak meg, men kjenner det begynner å gi meg mindre og mindre. For meg har lsd vært noe som har gitt meg veldig mye iform av personlig vekst. Jeg drikker vesentlig mindre alkohol, sluttet helt med hasj og føler meg generelt som et bedre menneske og det har deffinetivt endret min måte å tenke på. Om det er syra eller det faktumet at jeg har blitt noen år eldre som gjør det må gudene vite, men det er sikkert en god blanding. Jeg har aldri trengt og ha noen mål og mening med mine tripper, de positive effektene har kommet av seg selv. Men det har stoppet litt opp syntes jeg. Har kommet til det pungtet at en tripp rett og slett kan bli kjedelig. Har altid en 2-3 ukers after glow etter en tripp, noe som setter en periodisk stopper for mine deprisjoner, men føler ikke at det gir meg noe som vedvarer lenger. Så spørsmålet er om det er noen som har noen bra tips til hvordan man kan jobbe med personlig vekst under en tripp. Er det noen doser som egner seg bedre en andre, hvor lenge bør man egentlig vente mellom hver tripp osv osv. Alle tips tas imot!

Toleransen på LSD henger igjen i 2 uker, så på grunnlag av det ville jeg ikke tatt det oftere enn hver 2. uke. Jeg har ikke noe fasitsvar på hvor lenge opphold man bør ha mellom hver trip da jeg tror dette kan være inviduelt.

Hvis du er et bedre menneske nå etter X antall syretripper så er vel det kjempebra.

Ikke for å tråkke på noen tær, men alle de jeg kjenner som tar syre for personlig vekst bruker dette bare som en unnskyldning for å ruse seg. Klart man kan ta psykedelia i en form for seremoni, men tar man dette i en privat settting med et par venner, så tror jeg de aller fleste tar dette for å kose seg.

Jeg tenker at hvis du vet at du har et problem, så kan du bearbeide det problemet mens du tripper, så kan de se i etterkant hvordan du håndterer det problemet, om det er positivt eller negativt. At du har >100 tripper bak deg høres ut som meg som et misbruk og at du er for vandt med følelsen du får av syre, derav forsvinner magien.

Kanskje ikke syre er svaret for deg om personlig vekst er målet. Hvem vet(?)

Tar det helt klart for rusen sin del også, uten tvil! Koser meg gløgg på tripp! Jeg har bare merket de positive effektene av lsd som en bieffekt av og ha det morro. Jeg bruker det på ingen måte som en unnskylding da jeg digger rusen. Målet mitt med en tripp har aldri vært personlig vekst, men det har bare skjedd av seg selv. Men nå som det har stagnert har jeg blitt mere intressert i og prøve å styre trippen i den retningen. Venter stort sett 3 uker mellom hver gang, vurderer og øke lengden. For som du sier, magien forsvinner litt etterhvert. Men takk for innspill!

Godt innspill! Har lenge fundert på en ayahuaschsaxtripp, men det er ikke bare bare å oppdrive slikt! Måtte uansett skjedd under skjerpede omstendigheter med en erfaren trip sitter Spørs om man får prøve seg litt uti sopp verdenen igjen!

Min mistanke er at ayahuasca er ikke noe man trenger å oppdrive, men noe som finner deg når du er moden for det. Sopp er en fin mellomstasjon å begi seg ut på. Den har, som Bearass skriver, "noe" intelligent i seg som kommuniserer med deg og serverer det som du for øyeblikket har behov for å innse. Betydelig hardere kost enn LSD, etter min mening, men også mer givende av den grunn.

Du gir i hvert fall inntrykk av at du har tatt syre relativt ofte, som er en sikker vinner når det kommer til å få det til å føles gjenkjennbart og stagnerende. Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men i hele min snart 10 år lange psykedelikaqariere er syra uten tvil det som har gitt meg minst selvom jeg mener det er et godt verktøy for å renske ut indre demoner. Vet ikke hvor mye erfaring du har med andre ting, men jeg setter sopp i mye høyere kurs når det kommer til personlig vekst i hvert fall, Stray Wanderer opsumerer det ganske greit i posten over her egentlig. Det føles mer håndgripelig og konkret etter min mening. Jeg derimot fikk en solid øyeåpner da jeg testa Ketamin for første gang i 2018, det har hjulpet meg mer enn alle andre psykedelika jeg har prøvd sammenlagt. Jeg undres ofte på hva som hadde skjedd om jeg hadde testa det mye nærmere startfasen av psykonauttilværelsen for da hadde jeg allerede lagt en del tripper bak meg, for ikke snakke om måneder og år til å bearbeide alt jeg hadde opplevd.

Også synes jeg faktisk det må være lov (sier ikke at noen mener noe annet i denne tråden) å innrømme for seg selv at rusen også er fet. Jeg er absolutt en tilhenger av at psykedelika skal tas med den største aktverdighet, det er definitivt ikke leketøy dette her men en mellomting synes jeg er greit å ha som standardmal. Da slipper man å føle på en tomhet dersom trippen viste seg å ikke gi så mye denne gangen, og om det motsatte skjer vil det føles enda mer givende da du trolig har fått i pose og sekk, både en interessant opplevelse (for psykedelika kan bringe med seg så mangt) og bang for the buck, som de sier.

Hva dosering angår er dette subjektivt, jeg har vært en ivrig tilhenger av store doser forutsett at du vet du tåler det, selv LSD i store doser kan endre tankemønsteret ditt permanent. Dette er så klart om du er en person som vet hva du begir deg ut på, for jo større doser jo heftigere trip, og med alder kommer som regel også mer utviklet konsekvenstenkning som kan gjøre opplevelsen både i forkant og underveis ganske Rocky mentalt sett. Jeg pleier i hvert fall og si som så at det viktigste for meg er å trippe med en som setter pris på en spøk, god humor er for meg jævlig viktig og alfa omega underveis.

Mål og mening med trippen pleier å oppsøke meg på egen hånd, det jeg tenker på i forkant eller som jeg tenker at jeg skal fokusere på forsvinner som oftest i det trippen starter fordi jeg som regel blir tatt på senga av noe helt annet uansett. vet ikke om jeg egentlig besvarte det du lurte på men jeg rambla nå litt rundt hva du spurte om i OP lell.

Hva med å ta en lang pause, et par år eller dem, og på denne tiden jobbe intensivt med meditasjon, yoga og både åndelig og fysisk trening, for så å ta deg to måneder med sjamaner i Amazonas for en ayahuasca trip eller to? Nå vet jeg godt man kan delta på ayahuasca seremonier både i Norge og andre steder i Europa, men det er noe med både åndene og energiene i skogen i sør amerika, og kompetansen på sjamanene der som gjør at opplevelsen blir en helt annen helhetlig enn hva man kan få her. De som er mest "vise mann" drar ikke rundt til tripplystne hippier i Europa, de holder seg i naturelementet sitt og med devaene (åndene), og bare det å bli ledet på en ayahuasca reise med spesialtilpassede icaros (kall det bønnesang som omhandler ditt behov) er noe helt annet enn et tilfeldig valgt mantra som en tysker syns høres behagelig ut å summe for deg.

Jeg tror ikke det er sunt å trippe så mye som du har gjort og tenker at det kunne gitt deg mer å heller forberede kropp og sinn på en ordentlig aya reise, og se seg fornøyd når den er over og fortsette å jobbe med kropp og sinn på andre måter.

Det tar omlag to uker å resette toleranse, det er ikke helt preisist, men godt nok. hvis du har flere hundre trips bak deg (minimum 200), og du venter 14 dager mellom hver tur så har du gjort det i 7 og halvt år.

slik jeg ser det så er det åpenbart at du ikke opplever samme personlige vekst nå som første gang du tok det. asså da hadde du jo vært jesus by now.

psykedelika har vist seg å hjelpe folk med lettere psykiske utfordringer samt å løfte pasienter ut av tunge behandlingsresistente psykiske lidelser, både med og uten kognitiv terapi avhengig av substans og diagnose.

det betyr IKKE at friske folk blir dertil sunnere i toppen av å ruse seg. sammenlikn det med hvilken som helst annen medisin. tar du blodfortynnende mot høyt blodtrykk, er det en ting. men friske folk blir ikke friskere i hjertet av blodfortynnende midler.

kanskje du rett og slett bare har det bedre nå? se litt objektivt på det. hvordan bor du? hvordan er økonomien, hvordan er helsa? hvordan har du det med deg selv og andre? hvordan takler du utfordringer nå kontra før?

lsd er som kjent selvregulerende, kanskje kjenner du effekten av det nå?

Hei. Eg går på antipsykotiske medisiner pga bipolar og sånt, når eg tar syre/lsd må eg opp i 800-1000 ugi for i trippe.

Hva er vitsen? Folk med bipolar bør holde seg langt unna psykedelika. Det er vel en grunn for at du går på antipsykotika?

Tror av egen erfaring at det viktigste å være klar over når det gjelder bipolaritet og rus er at rusen kan utløse mani. Rusen kan være alt fra psykedelika, amf, kokain, heroin, marihuana til alkohol etc. Man bør kjenne seg selv og tegnene på mani godt - og helst ha en nær venn/samboer o.l som er informert og også kan følge med. Jeg har havnet i rusutløste manier flere ganger opp gjennom årene - dog ikke etter bruk av psykedelika (enn så lenge). For meg er alkohol det absolutt farligste rusmiddelet jeg bruker mtp min bipolaritet.

Trenger man egentlig å ha fokus på å "vokse" hele tiden? Om du kan legge deg om kvelden med god samvittighet og stort sett er fornøyd, er jo det i seg selv veldig bra. Husk at livet er fryktelig kort relativt sett, og at man uansett lærer og vokser litt hele tiden. Om du ser tilbake på deg selv om 10 år vil jeg tro du har vokst enda mer, selv om du ikke merker det uke for uke nå.

Jeg liker filosofien til Alan Watts:
“The existence, the physical universe is basically playful.

There is no necessity for it whatsoever. It isn’t going anywhere. That is to say, it doesn’t have some destination that it ought to arrive at.

But that it is best understood by the analogy with music. Because music, as an art form is essentially playful. We say, “You play the piano” You don’t “work the piano”.

Why? Music differs from say, travel. When you travel you are trying to get somewhere. In music, though, one doesn’t make the end of a composition.

The point of the composition. If that were so, the best conductors would be those who played fastest. And there would be composers who only wrote finales. People would go to a concert just to hear one crackling chord… Because that’s the end!

Same way with dancing. You don’t aim at a particular spot in the room because that’s where you will arrive. The whole point of the dancing is the dance.

But we don’t see that as something brought by our education into our everyday conduct. We have a system of schooling which gives a completely different impression."

Selv prøver jeg å nyte livet mer dag for dag nå, spesielt under koronatiden. Jeg drikker litt og røyker litt, og har ikke dårlig samvittighet for noen av tingene. Jeg har et sunt kosthold og trener 3-4 ganger i uken og føler at jeg nå har funnet min "sweet spot" som jeg er komfortabel i. Selvsagt lærer jeg jo litt hele tiden, men mitt hovedfokus er nå å nyte nåtiden. Og det føler jeg psykedelisk har hjulpet meg med å forstå