Hei freaks! Dette er min opplevelse med den utrolige planten iboga. Det er fint lite om dette på nett, og spesielt norske rapporter så jeg har valgt å dele min opplevelse med dere! Denne rapporten er dritlang bare så det er sagt. enjoyy
Litt forhistorie:
Kort om hvorfor jeg tok iboga:
Fra jeg var liten gutt, ja så tidlig jeg i det hele tatt kan huske har jeg vert opptatt av livets filosofi. Dette var på mange måter en god ting som en dårlig ting. Spørsmål som ”hva var det før det var noen ting?” og ”hva er egentlig tid?” har brydd meg siden jeg i det hele tatt kunne tenke. Dette er spørsmål man kan grave og grave i for så å ikke komme fra til noe konkret svar. Dette var begynnelsen på mitt evige hodelok. Da jeg begynte på skolen skjønte jeg etter hvert at jeg ikke var som alle andre. Dette kunne så klart lærere og foreldre ha oppmuntret meg til å gjøre noe stort ut av, men blinde som de var ble dette heller ansett som et problem da jeg med min omfattende dagdrømming ikke klarte å følge med på skolen eller generelt sett i det hele tatt. Jeg følte hele tiden press til at jeg måtte være som ”alle andre” noe min lukkede tankegang slukte til seg for å prøve å finne ut av hva som var galt med meg. Jeg var for ung til å selv forstå hva jeg var oppi. Det endte med at jeg ble en ekstremt innelukket person uten noe å identifisere seg med. Jeg mista følelsen av ”selv” totalt. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt OCD (tvangstanker), noe jeg ikke var klar over hva var en gang før jeg gikk på vidregående. Fra 5. Klasse av begynte en kjip depresjon. Som den innelukkede personen jeg var, ville jeg ikke snakke med noen om følelsene mine, heller finne ut av hva som var galt selv… det var kun meg og tankene mine. Sykt hvor alene det går an å føle seg. Med depresjonen utviklet det seg en sosial angst. Jeg hadde flere venner på barne og ungdomsskolen, men inni hodet mitt trodde jeg de bare lot som at de likte meg, og brukte meg til sin fordel. Jeg følte jeg var den personen alle hatet, den alle snakket om bak ryggen min. Jeg følte meg sviket og ville bare til en hver tid være alene. Først da jeg var 20 år (da dette drittet hadde foregått i over 10 år) skjønte jeg at noe måtte gjøres, og det var JEG som måtte ta tak i meg selv for å fikse mine problemer.
Jeg snakket med min mor, far og andre familiemedlemmer. Prøvde psykolog til ingen nytte. Utforsket, og utviklet en god sans for rusmidler, da spesielt psykedeliske stoffer. Jeg ble vist en helt annen side av virkeligheten, og hva lykke faktisk er via MDMA. Jeg visste nå mer konkret hva mine personlige problemer bestod av, så jeg kunne sette meg mer konkrete mål. Sakte men sikkert, steg for steg økte en indre forståelse i meg om hva jeg så dypt hadde gravd meg ned i med åra.
På min spirituelle sti mot oppvåking fikk jeg vite at min eldre kusine jeg ikke hadde sett på årevis også hadde vert gjennom liknende det jeg hadde. Jeg tok kontakt med henne straks, og det var hun som fortalte meg om iboga og at det fantes en klinikk for det her i Norge. Hun hadde tatt det selv og jeg visste dette var midt i blinken av det jeg trengte. Jeg hadde hørt om iboga før, men aldri utdypet meg særlig i det.
Fast forward
Jeg tok kontakt med sjamanene som driver klinikken, hatt en samtale om hvorfor jeg ville gjøre det, og fått informasjon tilbake om hva det går ut på.
Dagen var kommet (januar 2015). Jeg ble kjørt av en kompis til et avsidesliggende hus en time ish utenfor Oslo. Der var de to sjamanene og seks andre som skulle delta på sermonien. Etter en utdypende samtale om hvorfor jeg hadde valgt å ta iboga, og mye venting var vi klare for å begynne. Alle hadde hver sin madrass å ligge på i en romslig stue. Seremonien startet ved at den ene sjamanen (det var et ektepar som drev dette) kalte inn ”spirits” for vår beskyttelse. Det var en spirit per himmelretning (ørnen, isbjørnen, slangen (ayahuascaspiriten) og reinsdyret samt den femte som var spiriten av moder jord. Et lys ble tent for hver av disse. Et objekt, en stor tann av noe slag ble sendt rundt til alle som vi skulle fortelle vår intensjon med iboga til med helst ett ord. Det jeg sa var ”slippe tak” noe jeg har kommet på 1000 bedre ting å si i ettertid, men det får bli til neste gang. Vi var nå klare til å innta første dose.
Merk at det er den naturlige iboga rotbarken vi brukte, ikke ibogaIN. Dosene var fordelt 9 ganger, en dose i timen. Den første dosen skulle vi ta uten kapsler da smaken av barken ville mer naturlig by på ”spiriten” av iboga. Det_smakte_DRITT haha☺ kapsler herfra for å si det sånn! Med den gradvise doseringen ble det ikke noe særlig intens come-up. Ting begynte slakt å bølge som om man var på 1,5 gram med shrooms. Merket at dette var noe som ikke kunne sammenliknes med noe annet rusmiddel i det hele tatt. En kategori helt for seg selv.
Jeg leste mye i forveien av seremonien, spesielt rapporter, og da bygget jeg naturligvis opp forventnigner om ting jeg muligens kunne oppleve selv. Det var dumt, og jeg ble til og med frarådet det.
Etter noen doseringer merket jeg at ting ble rarere. Det første jeg så med lukkede øyne (hele opplevelsen så å si var med lukkede øyne) var ”the fower of life” som det begynte å sprute energi ut av som ”nærmere” synet mitt formet seg til planeter og galakser. Der jeg lå føltes det ut som om jeg lå på en liten plattform i verdensrommet akkurat stor nok til å ha plass til meg. Den ristet på en måte som sånne maskiner rister malingsspann…any1?:P føltes veldig fysisk. Dog det fortsatt føltes svakt og abstrakt ut. Jeg visste at jeg fortsatt lå på en madrass, bare jeg åpnet øynene mine, men jeg håpet på at ”nå er jeg på vei inn i dypet!” i det jeg tenkte det var det som om noe grep tak i bevisstheten min. Straks ble det hele veldig intenst, nesten som å fighte en bad trip på syre for de som har opplevd det. jeg ble veldig urolig der jeg lå. Jeg vred meg rund på madrassen. Klarte ikke å slappe av. Jeg spøy som en griiis flere ganger. Det var helt jævlig å i det hele tatt tenke på å spise mer av den bitre syresmakende barken, men jeg var sta mot meg selv! Uansett hvor jævlig dette skulle være, så beit jeg tenna sammen uansett hva som skulle komme til meg.
Lang tid har gått, og jeg hadde fortsatt ikke fått noen mega-”aha opplevelser” eller indre spirituelle reiser til andre verdener eller dimensjoner. Jeg spurte sjamanene mine om ibogaen fungerte som den faktisk skulle, og de svarte luftig nok med at ”ibogaen viser deg det du trenger å bli vist”. Det var vel og merke min ekstremt obsessive tankegang jeg ble vist på dette tidspunktet. Jeg så her og der noen ansikter som spiste seg selv, og meget detaljerte mønstre flyte rundt i synsfeltet mitt, men ingenting spektakulært. Fortsatt ikke overbevist om at ibogaen fungerte slik den skulle, bekymret jeg meg akkurat for dette. I det jeg trist tenkte til meg selv noe i denne duren: ”tenk om det ikke funker da…” så kom det straks fra høyre i synsfeltet mitt en mekanisk robotarm med et rundt stort øye plassert på en stang som poket opp fra armen. Armen bevegde seg tålmodig fra høyre og over til venstre, mens øyet hadde synet sitt plantet dypt inn i mitt. Da den hadde nådd helt til venstre av synsfeltet mitt tok denne armen tak i synsfeltet mitt som om det skulle vert et teppe som den løftet til siden og under der var underbevisstheten min, og der så jeg et systematisk virvarr av bilder som fløy hit og dit på samme måte som dørene i pixars animasjonsfilm ”monsterbedriften” blir flyttet på. ”her versågod, her har du underbevisstheten din… slapp av! Det jobbes på spreng” ibogaen snakket til meg. woooohåååw haha ok daså! Svarte jeg. Så trakk denne armen seg tilbake og forsvant.
Etter det var jeg tilbake i den intense ukomfortable sinnstilstanden. Plutselig var det 9 lysende små prikker foran meg. Jævlig irr for meg at det var 9 prikker, og ikke 8. Dette var på grunn av tvangstankene mine, jeg HATER når ting ikke er RUNDE tall haha:P jeg klarte ikke å motstå å telle disse prikkene om og om igjen. Det var som om å ha tvangstanker med en intensitet av 10000. Helt jævlig egentlig! Dette pågikk leenge. Det sies at iboga har en mannlig energi, veldig konkret, og rett på, kort sagt. Etter mange timer med lite visuals, mye obsessive greier og slitsomhet merket jeg plutselig en veldig ”female” energi strømme over meg. sammen med denne energien så jeg et enormt gapende slangehode foran meg. dette var en av spititene sjamanene før sermonien hadde tilkalt. Dette var spiriten av ayahuasca. En ny deilig ro skylte over meg.
Jeg fortsatte å se rare ansikter og objekter av og til. En gang så jeg noen drit stygge monstere krabbe mot meg mens de spiste sine egene kropper og fødtes på ny. Jeg ble angstfylt da de nærmet seg meg, og da de var rett ved meg, frøs plutselig hele ”settingen” og ble et fast bilde. Underst på dette bildet åpnet det seg en luke som en hundeluke, og ut av den kom isbjørnen som også var en av spiritene som tidligere var tilkalt denne sermonien. ”jeg ser over deg hele tiden, du er trygg” sa den før den forsvant igjen. Wow er det mulig tenkte jeg! Spirits er foreal!
Hele tiden lå jeg egentlig bare på madrassen og ventet på at noe skulle skje til ingen nytte. Det jeg har beskrevet over skjedde ganske plutselig her og der, og varte ikke særlig lenge. Etter hvert begynte jeg å dagdrømme. En tanke begynte, for så å vikle seg inn i seg selv på de rareste måter helt til jeg ikke vet hva jeg begynte å tenke på en gang. Da dette ble så forvirrende at jeg ble svimmel fryste plutselig tanken min og ble fysisk! Den krønsja seg sammen av seg selv til den ble en liten klump av metall hengende i lufta. Rett etter kom det en vaier fra toppen av synsfeltet mitt med en krok på midten som grep tak i ”tanken” min, filte seg bortover på vaieren og slapp tanken ned i et bunnløst hull, eller en søppelkasse der den hørte hjemme, for så å forsvinne igjen. Hva faen så rart haha. Jeg var målløs, samt tankeløs. Det varte ikke lenge før jeg igjen begynte å dagdrømme, vikle meg inn i denne dagdrømmen for så at den frøs igjen og ble plukket opp av en ny mekanisk klype og sluppet ned i denne bunnløse søppelkassa! Dette skjedde flere ganger.
Mens jeg lå og loket i hodet mitt skjedde det plutselig noe rart. Ved høyre side av hodet mitt var det som om det åpnet seg en usynlig åpning fra en annen dimensjon. Ut av denne åpningen fløy det en oransje spirit på størelse med en klut og strøk meg over høyre øye. Jeg kunne føle denne spiriten på alle plan. Den var like fysisk som den var psykisk. Jeg kune føle og smake, høre fargen og energien fra den. Den var PUR godhet. UMUUUULIG å forklare! Det skjedde veldig fort og den forsvant like fort som den dukket opp. Øyeblikkelig lurte jeg seff på ”hva faen var det” da snakket ibogaen til meg og fortalte meg at det var en levende spirit being av 5 dimensjon, med en inteligens og kunnskap et menneske ikke kan forestille seg kraften av en gang! For sterk til å kunne innta en fysisk form i vår dimensjon! Jeg ble helt mindblown av dette. Så det er andre dimensjoner som påvirker vår 3. Dimensjon på måter vi ikke kan forestille os en gang, heller ikke sanse med våre 5 sanser. Stedet denne spiriten strøk over var et sted er jeg hadde fått en stav (uten vilje) slått hardt i øyet mitt for flere år siden. Jeg så dobbelt etter det i 6 måneder. Skaden på øyet mitt ble aldri helt bra igjen, men etter ibogaen merket jeg ingenting til den, så den hadde rett og slett healet denne skaden fysisk! Dette skjedde to ganger til med lange mellomrom. En blå energi strøk over venstre kne, der jeg hadde en annen skade fra skikjøring, som etter ibogaen raskt healet seg! Den tredje strøk over ryggen min, og var rød. Jeg bøyde ryggen min kraftig feil vei 7 år tidligere, og har hatt kjipe korsryggsmerter siden, men etter dette var jeg HELT fin igjen!!
Jeg lurte på hvor lang tid det var gått, og det gikk umiddelbart opp for meg at det hadde gått 27 timer, siden iboga fortalte meg det, og jeg trodde jeg var så langt på vei at det meste av effekten var over. Der tok jeg feil. Jeg hadde ikke opplevd den indre reisen som så mange jeg har hørt om oppleve, som jeg selv hadde for høye forventninger om å oppleve selv. Siden det nå hadde gått så lang tid at jeg merket stoffet far godt på vei ut av kroppen min, så gav jeg rett og slett opp å vente på denne ”reisen” som aldri kom. Jeg slapp helt taket på tanken, og aksepterte at den opplevelsen jeg fikk var den jeg trengte.
Ut av ingenting kommer det tanker til hodet mitt om all nød og lidelse som finnes i verden. Det er ikke jeg som frivillig tenker disse tankene. Det dannet jeg raskt et bilde i hodet mitt om fillekledde folk, tynne som skjeletter, uten sted å bo, mat å spise og hjelp å få. Dette utviklet seg fort til bare mer enn en tanke. Skyldfølelse og følelser av medlidenhet blusset kraftig opp, og det var da jeg begynte å gråte. Det som først var en trist tanke, utviklet seg raskt som en kraftigere og klarere dagdrøm, helt til jeg på alle fysiske og psykiske plan eksisterte i den virkeligheten. Jeg kunne se og føle utviklingen av denne verden mens den tok form. Hele denne verden hadde et dystert rødlig preg. Jeg så flere og flere mennesker, både barn og voksne i kritiske tilstander. Rundt meg tårnet ENORME avlange bygg i lagd i jærn, med formen til et opp-ned badekar. Krigsfly fløy i himmelen, soldater var overalt… onde følelsesløse soldater.
Note* en ny film som heter ”the imitation game” handler om et britisk geni som finner opp en maskin til å knekke tyskernes såkalte ”enigma” kodesystem brukt under 2. Verdenskrig. Når koden er knukket brukes tyskernes eget kodesystem mot dem for å vinne krigen.
Litt forhistorie:
Kort om hvorfor jeg tok iboga:
Fra jeg var liten gutt, ja så tidlig jeg i det hele tatt kan huske har jeg vert opptatt av livets filosofi. Dette var på mange måter en god ting som en dårlig ting. Spørsmål som ”hva var det før det var noen ting?” og ”hva er egentlig tid?” har brydd meg siden jeg i det hele tatt kunne tenke. Dette er spørsmål man kan grave og grave i for så å ikke komme fra til noe konkret svar. Dette var begynnelsen på mitt evige hodelok. Da jeg begynte på skolen skjønte jeg etter hvert at jeg ikke var som alle andre. Dette kunne så klart lærere og foreldre ha oppmuntret meg til å gjøre noe stort ut av, men blinde som de var ble dette heller ansett som et problem da jeg med min omfattende dagdrømming ikke klarte å følge med på skolen eller generelt sett i det hele tatt. Jeg følte hele tiden press til at jeg måtte være som ”alle andre” noe min lukkede tankegang slukte til seg for å prøve å finne ut av hva som var galt med meg. Jeg var for ung til å selv forstå hva jeg var oppi. Det endte med at jeg ble en ekstremt innelukket person uten noe å identifisere seg med. Jeg mista følelsen av ”selv” totalt. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt OCD (tvangstanker), noe jeg ikke var klar over hva var en gang før jeg gikk på vidregående. Fra 5. Klasse av begynte en kjip depresjon. Som den innelukkede personen jeg var, ville jeg ikke snakke med noen om følelsene mine, heller finne ut av hva som var galt selv… det var kun meg og tankene mine. Sykt hvor alene det går an å føle seg. Med depresjonen utviklet det seg en sosial angst. Jeg hadde flere venner på barne og ungdomsskolen, men inni hodet mitt trodde jeg de bare lot som at de likte meg, og brukte meg til sin fordel. Jeg følte jeg var den personen alle hatet, den alle snakket om bak ryggen min. Jeg følte meg sviket og ville bare til en hver tid være alene. Først da jeg var 20 år (da dette drittet hadde foregått i over 10 år) skjønte jeg at noe måtte gjøres, og det var JEG som måtte ta tak i meg selv for å fikse mine problemer.
Jeg snakket med min mor, far og andre familiemedlemmer. Prøvde psykolog til ingen nytte. Utforsket, og utviklet en god sans for rusmidler, da spesielt psykedeliske stoffer. Jeg ble vist en helt annen side av virkeligheten, og hva lykke faktisk er via MDMA. Jeg visste nå mer konkret hva mine personlige problemer bestod av, så jeg kunne sette meg mer konkrete mål. Sakte men sikkert, steg for steg økte en indre forståelse i meg om hva jeg så dypt hadde gravd meg ned i med åra.
På min spirituelle sti mot oppvåking fikk jeg vite at min eldre kusine jeg ikke hadde sett på årevis også hadde vert gjennom liknende det jeg hadde. Jeg tok kontakt med henne straks, og det var hun som fortalte meg om iboga og at det fantes en klinikk for det her i Norge. Hun hadde tatt det selv og jeg visste dette var midt i blinken av det jeg trengte. Jeg hadde hørt om iboga før, men aldri utdypet meg særlig i det.
Fast forward
Jeg tok kontakt med sjamanene som driver klinikken, hatt en samtale om hvorfor jeg ville gjøre det, og fått informasjon tilbake om hva det går ut på.
Dagen var kommet (januar 2015). Jeg ble kjørt av en kompis til et avsidesliggende hus en time ish utenfor Oslo. Der var de to sjamanene og seks andre som skulle delta på sermonien. Etter en utdypende samtale om hvorfor jeg hadde valgt å ta iboga, og mye venting var vi klare for å begynne. Alle hadde hver sin madrass å ligge på i en romslig stue. Seremonien startet ved at den ene sjamanen (det var et ektepar som drev dette) kalte inn ”spirits” for vår beskyttelse. Det var en spirit per himmelretning (ørnen, isbjørnen, slangen (ayahuascaspiriten) og reinsdyret samt den femte som var spiriten av moder jord. Et lys ble tent for hver av disse. Et objekt, en stor tann av noe slag ble sendt rundt til alle som vi skulle fortelle vår intensjon med iboga til med helst ett ord. Det jeg sa var ”slippe tak” noe jeg har kommet på 1000 bedre ting å si i ettertid, men det får bli til neste gang. Vi var nå klare til å innta første dose.
Merk at det er den naturlige iboga rotbarken vi brukte, ikke ibogaIN. Dosene var fordelt 9 ganger, en dose i timen. Den første dosen skulle vi ta uten kapsler da smaken av barken ville mer naturlig by på ”spiriten” av iboga. Det_smakte_DRITT haha☺ kapsler herfra for å si det sånn! Med den gradvise doseringen ble det ikke noe særlig intens come-up. Ting begynte slakt å bølge som om man var på 1,5 gram med shrooms. Merket at dette var noe som ikke kunne sammenliknes med noe annet rusmiddel i det hele tatt. En kategori helt for seg selv.
Jeg leste mye i forveien av seremonien, spesielt rapporter, og da bygget jeg naturligvis opp forventnigner om ting jeg muligens kunne oppleve selv. Det var dumt, og jeg ble til og med frarådet det.
Etter noen doseringer merket jeg at ting ble rarere. Det første jeg så med lukkede øyne (hele opplevelsen så å si var med lukkede øyne) var ”the fower of life” som det begynte å sprute energi ut av som ”nærmere” synet mitt formet seg til planeter og galakser. Der jeg lå føltes det ut som om jeg lå på en liten plattform i verdensrommet akkurat stor nok til å ha plass til meg. Den ristet på en måte som sånne maskiner rister malingsspann…any1?:P føltes veldig fysisk. Dog det fortsatt føltes svakt og abstrakt ut. Jeg visste at jeg fortsatt lå på en madrass, bare jeg åpnet øynene mine, men jeg håpet på at ”nå er jeg på vei inn i dypet!” i det jeg tenkte det var det som om noe grep tak i bevisstheten min. Straks ble det hele veldig intenst, nesten som å fighte en bad trip på syre for de som har opplevd det. jeg ble veldig urolig der jeg lå. Jeg vred meg rund på madrassen. Klarte ikke å slappe av. Jeg spøy som en griiis flere ganger. Det var helt jævlig å i det hele tatt tenke på å spise mer av den bitre syresmakende barken, men jeg var sta mot meg selv! Uansett hvor jævlig dette skulle være, så beit jeg tenna sammen uansett hva som skulle komme til meg.
Lang tid har gått, og jeg hadde fortsatt ikke fått noen mega-”aha opplevelser” eller indre spirituelle reiser til andre verdener eller dimensjoner. Jeg spurte sjamanene mine om ibogaen fungerte som den faktisk skulle, og de svarte luftig nok med at ”ibogaen viser deg det du trenger å bli vist”. Det var vel og merke min ekstremt obsessive tankegang jeg ble vist på dette tidspunktet. Jeg så her og der noen ansikter som spiste seg selv, og meget detaljerte mønstre flyte rundt i synsfeltet mitt, men ingenting spektakulært. Fortsatt ikke overbevist om at ibogaen fungerte slik den skulle, bekymret jeg meg akkurat for dette. I det jeg trist tenkte til meg selv noe i denne duren: ”tenk om det ikke funker da…” så kom det straks fra høyre i synsfeltet mitt en mekanisk robotarm med et rundt stort øye plassert på en stang som poket opp fra armen. Armen bevegde seg tålmodig fra høyre og over til venstre, mens øyet hadde synet sitt plantet dypt inn i mitt. Da den hadde nådd helt til venstre av synsfeltet mitt tok denne armen tak i synsfeltet mitt som om det skulle vert et teppe som den løftet til siden og under der var underbevisstheten min, og der så jeg et systematisk virvarr av bilder som fløy hit og dit på samme måte som dørene i pixars animasjonsfilm ”monsterbedriften” blir flyttet på. ”her versågod, her har du underbevisstheten din… slapp av! Det jobbes på spreng” ibogaen snakket til meg. woooohåååw haha ok daså! Svarte jeg. Så trakk denne armen seg tilbake og forsvant.
Etter det var jeg tilbake i den intense ukomfortable sinnstilstanden. Plutselig var det 9 lysende små prikker foran meg. Jævlig irr for meg at det var 9 prikker, og ikke 8. Dette var på grunn av tvangstankene mine, jeg HATER når ting ikke er RUNDE tall haha:P jeg klarte ikke å motstå å telle disse prikkene om og om igjen. Det var som om å ha tvangstanker med en intensitet av 10000. Helt jævlig egentlig! Dette pågikk leenge. Det sies at iboga har en mannlig energi, veldig konkret, og rett på, kort sagt. Etter mange timer med lite visuals, mye obsessive greier og slitsomhet merket jeg plutselig en veldig ”female” energi strømme over meg. sammen med denne energien så jeg et enormt gapende slangehode foran meg. dette var en av spititene sjamanene før sermonien hadde tilkalt. Dette var spiriten av ayahuasca. En ny deilig ro skylte over meg.
Jeg fortsatte å se rare ansikter og objekter av og til. En gang så jeg noen drit stygge monstere krabbe mot meg mens de spiste sine egene kropper og fødtes på ny. Jeg ble angstfylt da de nærmet seg meg, og da de var rett ved meg, frøs plutselig hele ”settingen” og ble et fast bilde. Underst på dette bildet åpnet det seg en luke som en hundeluke, og ut av den kom isbjørnen som også var en av spiritene som tidligere var tilkalt denne sermonien. ”jeg ser over deg hele tiden, du er trygg” sa den før den forsvant igjen. Wow er det mulig tenkte jeg! Spirits er foreal!
Hele tiden lå jeg egentlig bare på madrassen og ventet på at noe skulle skje til ingen nytte. Det jeg har beskrevet over skjedde ganske plutselig her og der, og varte ikke særlig lenge. Etter hvert begynte jeg å dagdrømme. En tanke begynte, for så å vikle seg inn i seg selv på de rareste måter helt til jeg ikke vet hva jeg begynte å tenke på en gang. Da dette ble så forvirrende at jeg ble svimmel fryste plutselig tanken min og ble fysisk! Den krønsja seg sammen av seg selv til den ble en liten klump av metall hengende i lufta. Rett etter kom det en vaier fra toppen av synsfeltet mitt med en krok på midten som grep tak i ”tanken” min, filte seg bortover på vaieren og slapp tanken ned i et bunnløst hull, eller en søppelkasse der den hørte hjemme, for så å forsvinne igjen. Hva faen så rart haha. Jeg var målløs, samt tankeløs. Det varte ikke lenge før jeg igjen begynte å dagdrømme, vikle meg inn i denne dagdrømmen for så at den frøs igjen og ble plukket opp av en ny mekanisk klype og sluppet ned i denne bunnløse søppelkassa! Dette skjedde flere ganger.
Mens jeg lå og loket i hodet mitt skjedde det plutselig noe rart. Ved høyre side av hodet mitt var det som om det åpnet seg en usynlig åpning fra en annen dimensjon. Ut av denne åpningen fløy det en oransje spirit på størelse med en klut og strøk meg over høyre øye. Jeg kunne føle denne spiriten på alle plan. Den var like fysisk som den var psykisk. Jeg kune føle og smake, høre fargen og energien fra den. Den var PUR godhet. UMUUUULIG å forklare! Det skjedde veldig fort og den forsvant like fort som den dukket opp. Øyeblikkelig lurte jeg seff på ”hva faen var det” da snakket ibogaen til meg og fortalte meg at det var en levende spirit being av 5 dimensjon, med en inteligens og kunnskap et menneske ikke kan forestille seg kraften av en gang! For sterk til å kunne innta en fysisk form i vår dimensjon! Jeg ble helt mindblown av dette. Så det er andre dimensjoner som påvirker vår 3. Dimensjon på måter vi ikke kan forestille os en gang, heller ikke sanse med våre 5 sanser. Stedet denne spiriten strøk over var et sted er jeg hadde fått en stav (uten vilje) slått hardt i øyet mitt for flere år siden. Jeg så dobbelt etter det i 6 måneder. Skaden på øyet mitt ble aldri helt bra igjen, men etter ibogaen merket jeg ingenting til den, så den hadde rett og slett healet denne skaden fysisk! Dette skjedde to ganger til med lange mellomrom. En blå energi strøk over venstre kne, der jeg hadde en annen skade fra skikjøring, som etter ibogaen raskt healet seg! Den tredje strøk over ryggen min, og var rød. Jeg bøyde ryggen min kraftig feil vei 7 år tidligere, og har hatt kjipe korsryggsmerter siden, men etter dette var jeg HELT fin igjen!!
Jeg lurte på hvor lang tid det var gått, og det gikk umiddelbart opp for meg at det hadde gått 27 timer, siden iboga fortalte meg det, og jeg trodde jeg var så langt på vei at det meste av effekten var over. Der tok jeg feil. Jeg hadde ikke opplevd den indre reisen som så mange jeg har hørt om oppleve, som jeg selv hadde for høye forventninger om å oppleve selv. Siden det nå hadde gått så lang tid at jeg merket stoffet far godt på vei ut av kroppen min, så gav jeg rett og slett opp å vente på denne ”reisen” som aldri kom. Jeg slapp helt taket på tanken, og aksepterte at den opplevelsen jeg fikk var den jeg trengte.
Ut av ingenting kommer det tanker til hodet mitt om all nød og lidelse som finnes i verden. Det er ikke jeg som frivillig tenker disse tankene. Det dannet jeg raskt et bilde i hodet mitt om fillekledde folk, tynne som skjeletter, uten sted å bo, mat å spise og hjelp å få. Dette utviklet seg fort til bare mer enn en tanke. Skyldfølelse og følelser av medlidenhet blusset kraftig opp, og det var da jeg begynte å gråte. Det som først var en trist tanke, utviklet seg raskt som en kraftigere og klarere dagdrøm, helt til jeg på alle fysiske og psykiske plan eksisterte i den virkeligheten. Jeg kunne se og føle utviklingen av denne verden mens den tok form. Hele denne verden hadde et dystert rødlig preg. Jeg så flere og flere mennesker, både barn og voksne i kritiske tilstander. Rundt meg tårnet ENORME avlange bygg i lagd i jærn, med formen til et opp-ned badekar. Krigsfly fløy i himmelen, soldater var overalt… onde følelsesløse soldater.
Note* en ny film som heter ”the imitation game” handler om et britisk geni som finner opp en maskin til å knekke tyskernes såkalte ”enigma” kodesystem brukt under 2. Verdenskrig. Når koden er knukket brukes tyskernes eget kodesystem mot dem for å vinne krigen.
Sist endret av exocytose; 11. juni 2015 kl. 13:56.
Grunn: avsnitt :)