har vurdert å starte et nytt liv, er på en måte ikke fornøyd med det livet jeg har. Ikke at jeg har noe problemer i livet, men føler at jeg ikke er helt fornøyd med livet jeg har nå. Og tenker at jeg vil bli "født" på nytt.. Er det noen andre som har opplevd dette? er det bare en følelse som går over eller er det noe som man faktisk gjør til slutt?

høres helt på jorde ut, men er helt forvirra over at jeg vil bare starte et nytt liv osv:S

Følelsen av å ville være en annen og leve et helt annet liv er nok langt derifra unik. Må nok si jeg har vært innpå tanken fra tid til annen.

Uansett, det går ikke. Det som nytter er å jobbe hardt for å forbedre del for del av livet ditt. Sett deg mål og oppnå dem, så skal du se det blir bedre med tiden. Du er den du er, og har massevis av verdi

Alle har godt av litt forandring iblant.
Pakk ned det viktigste i en sekk og hopp på neste fly til et land du tror du kunne trives i.

Åja, å hvordan hvet du det?

Hehe takk for litt svar så fort.. Problemet er at jeg lever et liv som er samme gamle som skjer HVER dag..jobb, venner og legge seg å det samme dagen etterpå..og er det noen som har faktisk pakket det viktigste og bare dratt og byttet tlf nr? :P

Huff, la oss for all del ikke ta den diskusjonen her

Du trenger da ikke bryte med alt selv om du gjør store forandringer i livet ditt.

Flytt til en annen by, begynn å studer ett eller annet og få deg nye venner. Meld deg inn i et kor eller hva nå enn du tenner på.
Røsk tak i deg selv og gjør noe med det!

takk for svar så fort. er det faktisk noen her inne som har gjort det? bare pakket alt det viktigste og reis avgåre? jeg har bare lyst til å reise uten å si noe til venner og skifte tlf..fordi jeg lever det samme livet om å om igjen. gjør det samme hver dag..og føler at jeg ikke får gjort noe annerledes med livet mitt her jeg sitter nå..men blir det feil av meg å reise uten å si noe til venner som egentlig ikke hadde brydd seg uansett:P åå jeg er så usikker..VIL bare ha et ny start og nytt liv.

skrev det samme to ganger siden internett hoppet ut og trodde ikke jeg fikk sendt den første mld:P

Jeg flyttet til irland i ett år, søkte på en jobb der, fikk den iløpet av 3 dager og flyttet etter 30 dager.

Fortalte det orginalt bare til nærmeste familie.

Da vil jeg råde deg til å faktisk gjøre dette! Så klart er det mulig. To fra en sommerjobb jeg hadde solgte alt de hadde, tok et fly til barcelona og skaffet seg en grei jobb der. Der gjorde de alt som falt dem inn å finne på. Prøv det, og liker du det ikke er det jo ikke umulig å komme tilbake.

Familien vil si Freakforum?

funny at du skriver det, har faktisk hat den følelsen en del selv i det siste og bestemte meg senest på fredag å ta tak i det sossiale livet mitt, noe jeg følte fungerte veldig bra den samme fredagen til og med. og fra i morgen av blir det å ta tak i andre deler av livet, syns det er dumt at jeg ikke har gjort det før nå!
Kan si jeg fikk en liten åpenbaring på en måte, når jeg fant ut at jeg skulle ta i et lite tak for å gjøre livet mitt bedre så skjente jeg faktisk en deilig følelse i kroppen, nesten som å skjenne solen steke på våren, alt er grønt og du kan lukte at sommeren er på vei.
Og dette løftet humøret mitt flere hakk.

har på en måte bestemt meg for å bare pakke å reise et sted jeg ønsker..men vil høre om det er riktig av meg, siden jeg rømmer jo ikke fra problemer siden jeg ikke har noen..det eneste har bare dårlig venner som ikke verdsetter meg og bare tråkker på meg.. og vennene mine er maktsjyke..har en vennine som skal vite hvor jeg er, hva jeg skal og blir sur for alt hun ikke vil at jeg skal gjøre..og føler at hun har bestemt nok over livet mitt nå

Jeg skal nå dra til statene i 11 måneder som utvekslingselev : )
Det er ikke akkurat det samme som å dra uten å fortelle det til noen, men det er jo en "fresh" start på en måte.

Jeg er 100% for at du får dratt bort, og opplevd litt nye ting. Livet blir kjedelig hvis man skal leve et a4-liv med 9 til 4 jobb fra krybbe til grav.

Men kan jeg spørre hvorfor du absolutt vil dra? : )

vil bare dra bort..er ulykkelig her jeg er, men er ikke noen spesielle grunner..vil bare snarte på nytt med blanke ark å få et nytt liv siden jeg ikke trives i det jeg er i nå

og føler at jeg ikke kan forandre det livet jeg er i nå siden jeg har levd det en god stund

kan du ikke heller "kvitte" deg med hun, eller konfrontere hun med det?
Men seff, vis du vil flytte, så ser ikke jeg noe problemer i det, du gjør jo som du vil, men er vært å tenke nøye igjennom det selv, før du flytter .

Haha, er so UTROLIG enig med deg.

Jeg har liksom lyst til å dra et sted, skape nye bekjentskap, nytt liv og ta det som det kommer. Men .. Ja, vet ikke om det kommer til å skje..

Vel, da er det jo en god ide å dra. Hvis du har ballene til å faktisk gjøre det, så vil jeg være den første til å si:
Bra for deg!

Go for it, baby : )

Det koster dere bare en flybillett med ekstra bagasje + noen timer på internett.

Så ser ikke det store hinderet akkurat.

hehe kult..fikk sikkerlig lyst til å gjøre dette nå siden fikk så brae tilbake meldinger hehe

veeel... nå er det jo faktisk snakk om å starte en nytt "liv" her da.
Er ikke BARE å pakke å dra liksom heller

Starte et helt nytt liv er noe som bare skjer på film eller i østblokkland.

Nærmeste en normal person kommer er å reise utenlands, nytt personnummer, ny omgangskrets, nytt språk, ny bankkonto, ny jobb, nytt miljø.

Det er vel selve definisjonen på et nytt liv, hvis jeg ikke tar helt feil : )

de fleste tenker vel slik en gang i blant. hadde jeg kunnet starte livet på nytt så hadde jeg nok gjort ting veldig annerldes... skulle pushet meg til å ta flere av de utallige sjansene jeg har fått servert på sølvfat, men ikke har hatt baller til å ta.

liker denne quoten:

To always be intending to live a new life, but never find time to set about it - this is as if a man should put off eating and drinking from one day to another till he be starved and destroyed.
- Walter Scott

Så hva blir det til lilli12345?

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Er så lei av de samme gamle rutinene og alt. Når jeg er ferdig som lærling, og ferdig med førstegangstjenesten, så tenker jeg å bare reise vekk 1 års tid.

heheh snakker liksom ikke å bare reise et år å komme tilbake..men vurderer å bare reise et sted å starte helt på nytt å gjøre livet mitt slik jeg ønsker det:P så ja jeg kommer til å bare flytte å ikke komme tilbake men ikke enda.må spare penger å få baller til å klare å gjennomføre det

For ett år siden så flyttet jeg til andre siden av landet, begynte helt på nytt. Jobbet meg inn i en ny vennekrets. Ny jobb, ny leilighet hele pakka. Hadde samme følesen som deg, og jeg bare bestemte meg. Har ikke angret ett sekund. Det kan absolutt anbefales. Tør du ta skrittet kommer du ikke til å angre.

Mange selskaper som refunderer flybilletten din f.eks også dersom du er norsk (stort sett mer vanskelig å få tak i norske folk i utlandet enn f.eks svenske).

har ikke vurdert å flytte utlands, bare flytte til en ny by der jeg ikke kjenner noen

Bytta nr, msn, sletta facebook/nettby. Sa ikke ifra til noen. =) Sank i jorda rett og slett. Det skal jeg love deg var nydelig.

Jeg forstår ønsket om å bryte opp og starte på nytt i livet. Jeg har halvveis gjort det i og med at jeg har ett dobbelt liv. Lever enkelt i norge og bare jobber mens jeg har kone og hus/hytte i asia og tilbringer mye tid der i mitt andre liv som er totalt fjernt fra det norske livet mitt (og 10 000 ganger bedre for meg).

Men er bestemt på at så fort jeg har fått fullført mine prosjekter i asia så skal jeg flytte dit permanent. Og ikke ha noe mer med norge og gjøre.

God plan Men du må jo gjøre en del også da... f.eks: flytte ut fra der du bor, uten at noen av vennene dine finner ut av det... hvis planen var å forsvinne da. Og jeg mener at du prata på ei kontrollerende vennine som alltid ville vite hvor du var/er. Det kan bli vanskelig å gjøre det uten at hu finner det ut

Hvis man virkelig vil forsvinne så er det ikke noe problem.

Selv for kontrollerende venninder

Hm, nei, det kommer vel kanskje litt an på hvor nysgjerrig denne personen er. Sånne mennesker er slitsomme.

hehe ja hun er veldig kontrollerende og har hatt styringa på meg en stund..men ikke så ille nå som før..og det her er ikke grunnen til at jeg vil snarte på nytt..bare et inmpuls jeg har allitd ønska meg.. har aldri snakket i et forum før så prøvde det nå..og det var positive svar og er fornøyd med det dobbelt liv er ikke noe for meg...men jeg må bare manne meg opp til å tørre dette her..vil så gjerne gjør det også..men er redd, men vet ikke hva jeg er redd for..så ville høre om det var noen som har hatt samme følelse eller faktisk tørt å gjort det..og det var det..så nå skal jeg tenke gjennom sommerferien å faktisk bare rømme..slette alt som har meg meg å gjøre å starte på nytt..men er redd for at folk finner meg da, pga jeg må jo ha en adresse og tlf nr osv:S så det er litt vanskelig

Åja! Nå skal jeg ikke si at jeg kjenner kvinnfolket, men lilli12345 beskrev henne hvertfall som den slitsomme typen... mener jeg hvertfall

Når du har tenkt nok på det, så gjør du det sikkert Jeg kjenner igjen følesen du beskriver veldig godt.
Jeg var på akkurat samme sted som deg for ett år siden. Nei, men det finnes kreative løsninger på både adresse og tlf registrering. Bare så du vet det. Pm meg hvis det er noe somhelst du lurer på, jeg svarer mer enn gjerne da jeg vet hvor mange tanker som kommer i en slik prosess du er i gang m.

ja hun er slitsomt..og veldig kontrollerende på alle hun har rundt seg..og det værste er at hun klarer å herse med folk som om de var drit å det har begynt å irritere meg og det har faktisk gått opp for meg hvor sykt det har vært men har ikke sett det selv:P

Kan du ikke prøve å sette deg ned med dette mennesket og forklare på en rolig og rasjonell måte at du ikke kommer til å akseptere den type oppførsel i framtiden? Kan jeg spørre hvor gamle dere er?

Som jeg sa tidligere i threaden så skal jeg til statene om en måneds tid, og bo der i 11 måneder hos en vertsfamilie... og såklart var jeg usikker på om jeg egentlig burde gjøre det... det var ikke noe jeg bestemte på et par dager for å si det sånn, og jeg regner med at du har det lignende nå... for det er jo faktisk snakk om å la alt det trygge man kjenner og vet om bak seg og gå inn i noe man nesten ikke vet noe om... så jeg skjønner nervøsiteten din, for jeg har opplevd det samme sjøl, men jeg kan fortelle at det føles utrolig godt når man har tatt besluttningen... Nå drar ikke jeg fordi jeg har et vanskelig liv hjemme, men mest fordi jeg kjeder meg i Norge, men uansett hvorfor man drar så er det jo alltids bra å oppleve litt forandringer i løpet av et liv...

Så kort sagt: Det er skummelt, men du burde gjøre det!!!

Vil anbefale deg å reise langt bort i en uke før du vurderer å flytte for godt. Har selv gjort dette flere ganger hvor jeg har vært i et dilemma eller bare vært litt deppa, med god erfaring. Å være litt for seg selv et sted du ikke er kjent med kan gi deg en helt ny mulighet til å klarne hjernen og innse hva du egentlig vil. Bare å sitte på en buss med god musikk på ørene kan gjøre underverker for tankegangen.

syntes det å ha en ny start virker veldig genialt jeg. er litt usikker på hvordan jeg stiller meg til å kutte absolutt alle bånd. ville fortsatt kontakten med de venna som faktisk er der for deg. har noe med takknemmelighet å gjøre etter min mening.

selv flytta jeg fra den landsdelen jeg har bodd hele livet, og studerer nå et helt annet sted. har stadig kontakt med de gamle venna mine osv, og har det bra sammen, men livet mitt er ikke lengre der det var.

hører du sier du ønsker en helt ny start, men hvis du skal gjøre det så radikalt som du snakker om, husk at da står du også fort veldig alene. kan være godt med forandring osv, men er bra å vite at man har folk som bryr seg om en.

da jeg hadde som værst behov for å "forsvinne", bestemte jeg meg på en uke, dro til caribien og ble det er i 100 dager. de fleste viste jo hvor jeg var, men siden jeg ikke hadde tlf på,var det fint lite folk kunne gjøre for å kontakte meg. syntes det var et deilig avbrekk. da jeg kom hjem oppdaget jeg også desto raskere hvem som faktisk hadde savna meg, og hvem som brydde seg.

ble bare boende en ukes tid "hjemme" før jeg flyttet videre i norge, og nå er jeg veldig fornøyd.

ble litt rotete dette innlegget, men poenget mitt er; gjør alt med måte. altså, for all del. pakk opp og finn et nytt sted, men tenk deg om to ganger før du kutter alle bånd. det vil trolig gå inn på mange mennesker, og flere vil bli såra og bekymret.

Kunne tenke meg å leve litt i syden ett sted, hva levde du av i 100 dager der nede? Hva gjorde du? vil du fortelle litt? Lekt med den tanken lenge jeg og.