Jeg har vurdert i 3 år og dra dit, men har liksom aldri vert mulighet til det eller har jeg rett og slett feiget ut. Nå er jeg 18, ferdig med videregående og skal ha et hvileår der jeg tar 1 fag som privatist og jobber på siden, det virker jo som en gylden tjangse til og oppfylle drømmen min, men jeg vet ikke helt hvordan.

Det står jo på om det finnes noen snodige regler jeg burde følge for og oppholde meg der 1 år fra nå av (arbeidstillatelse, oppholdstillatelse osv)

og det kommer på pengene, får jeg noen form for støtte fra norge eller er jeg på egenhånd?
ta et år på skole der nede frister jo også veldig, eller studere noe der i form av kultur. som musikk, teater eller lignende.

Erfaringer, Råd osv... jeg står ganske rådløs...

Får vel ikke trygd fra norge bor jeg i usa(?)
Burde jeg ta opp lån?

Edit-
Vurderer storbyer, tenker "skole" er en fin måte og sosialisere seg på.

Mål: Sosialisere seg i amerikanske samfunnet. Lære språket flytende, få nye impulser, lære om hvordan denne opplevelsen er i form av kulturforskjeller, tankeganger, religion, helt generelt: samfunn.
osv osv.

har bodd tre år i usa, i minneapolis i minnesota.

for å si det mildt så likte jeg meg ikke der. amerikanere er rasister som bare det, de er veldig "back-stabbers" og har mange fordommer. jeg sleit med å integrere meg i skolen, men det gikk bedre etter hvert.

men alt avhenger av hvor du kommer til å bo.

ninja5000: muligens. og finner jeg den i katalogen? haha. det kan jeg jo sjekke opp.

De reglene jeg nevnte er regler jeg har hørt. At man kan bare være der så og så lenge pga visum osv. Og at man bør gå skole. Vanskelig og få arbeidstillatelse osv.
Pluss jeg trenger jo sikkert og identifisere meg på 1000måter siden de er terrorgale.

spookykids: synd og høre det endte slikt. håper det ikke hender emg. jeg er sosial, og ganske tollerant. håper det funker. ellers har jeg jo hørt fra flere andre at det var deres "livs år". hva det nå enn er

edit:_
har sendt en mail til arganath nå. jeg er ferdig med mine 3 år på videregående, så trur ikke jeg har muligheten til og ta et nytt slikt år, og spesielt ikke siden jeg er så sent ute. Så jeg leter helst etter andre utveier.

Og hva i all verden er det du vet om hva denne guttens familie synes? Jeg vet ikke hvordan EagleNest føler det, men jeg hadde blitt jævlig formærma hvis en fremmed kom med slike ville antagelser om hva foreldre mine trodde. Tror du ikke han har snakket mye med foreldrene sine allerede, det gjelder jo tross alt et år i USA... Dessuten er han 18 år, og folk har godt av å løsrive seg litt fra hjemmet og faste miljøer, selv om det kanskje ikke er alltid er mors høyeste ønske.