Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 5305
Har de siste årene gått mer og mer min egen vei og merker at jeg begynner å bli "han der" gamlingen som egentlig ikke har lyst å ha noe å gjøre med gamle bekjentskaper.

Problemet er at de fleste oppfører seg himla greit og spør bare de rette spørsmålene når vi møtes og som en som respekterer sosiale normer til en viss grad klarer jeg ikke å si rett ut at jeg ikke orker stemmen h*ns og må gå videre.

Liksom sist person jeg møtte i gata stoppa opp og prata fint men så kommer de spørsmålene akkurat som et intervju "hva gjør du nå", "hvor bor du nå", "hvorfor?", "hvorfor ikke?", "går alt bra, ærlig?"

Problemstillingen min er rett og slett at jeg ikke har noen andre grunner til å si la meg være i fred enn at jeg er sær og foretrekker å være ensom lol .

Hvordan fikk dere særinger space og hvordan pushet dere ut dem som tror de kan komme å slå av en prat når som helst de ser deg?
R.i.p 23.04.2021
Jeg later som jeg ikke kjenner igjen folk og bare går forbi mens jeg overser og virker opptatt. Stopper de og spør så sier jeg bare å hei kjente deg ikke igjen ,sorry har lit dårlig tid jeg må videre ,prekas!
Du får gjøre som naboen gjør. Går alltid med musikk på ørene og kommer det noen han ikke vil prate med, da gjør han bare tegn at han er i en samtale på telefonen og sier «ja, mhm». Funker fett sier han
Jeg pleier alltid å ha jævla dårlig tid, så jeg må forte meg videre, er sent ute, ha det bra!
Det er bare folk som vil vite at de ikke er det aller mest kjedelige og fortapte mennesket. Gi de den lille gleden, eller prøv å selg de et MLM eller noe tilsvarende. Eventuelt si at du er blitt nykristen og begynn å frelse de!
New generation
colakork's Avatar
Trådstarter
Personlig så stopper jeg ikke opp med mindre det er en person som har betydd og gjort noe markant for livet mitt. De personene du ikke klarer å la vær å smile mot når du ser dem.

Mens mitt inntrykk av de aller fleste fra skoletider, felles venner og gamle jobber er at dem ikke har noe bedre å gjøre enn å slå av en prat.

Kall meg gjerne sær og pek ut nærmeste hule men i mitt hode så er det ikke sånn det skal være.
Vi hadde vår tid. Det er en grunn til at vi ikke har hverandre i tlf-lista.
R.i.p 23.04.2021
Vis gamle bekjente dukker opp på døra eller ringer så tenker jeg bare på 1 ting , hva vil du ha av meg? Gamle folk tar bare som regel kontakt av en grunn og det er visst dem enten trenger penger eller noe annet. Alltid en agenda
Keyboard Warrior
Drift's Avatar
Sitat av Tarm Vis innlegg
Vis gamle bekjente dukker opp på døra eller ringer så tenker jeg bare på 1 ting , hva vil du ha av meg? Gamle folk tar bare som regel kontakt av en grunn og det er visst dem enten trenger penger eller noe annet. Alltid en agenda
Vis hele sitatet...
Det var en skikkelig negativ innstilling. Det kan være mange grunner til at gamle venner har trukket seg tilbake, som for eksempel sykdom over lengre tid eller dårlig psykisk helse. Jeg kan plutselig få lyst til å ta kontakt med noen jeg pleide å henge med på videregående. Det handler egentlig om at jeg savner den gode tiden vi hadde sammen.

Jeg får bare en trang til å oppsøke gamle venner når jeg har maniske episoder. Som regel klarer jeg å stoppe meg selv, det blir alltid så kleint når jeg krasjlander igjen og forsvinner fra jordens overflate etter to uker. Anbefales ikke hvis man vil bli oppfattet som et noenlunde oppegående menneske
Sist endret av Drift; 18. november 2020 kl. 15:17.
Virker for meg som det er svaret på spørsmålene som er problemet, ikke spørsmålene eller personene som stiller dem. Bare det første som slo meg av en eller annen grunn
R.i.p 23.04.2021
Sitat av Drift Vis innlegg
Det var en skikkelig negativ innstilling. Det kan være mange grunner til at gamle venner har trukket seg tilbake, som for eksempel sykdom over lengre tid eller dårlig psykisk helse. Jeg kan plutselig få lyst til å ta kontakt med noen jeg pleide å henge med på videregående. Det handler egentlig om at jeg savner den gode tiden vi hadde sammen.

Jeg får bare en trang til å oppsøke gamle venner når jeg har maniske episoder. Som regel klarer jeg å stoppe meg selv, det blir alltid så kleint når jeg krasjlander igjen og forsvinner fra jordens overflate etter to uker. Anbefales ikke hvis man vil bli oppfattet som et noenlunde oppegående menneske
Vis hele sitatet...
Jeg snakker bare av egen personlig erfaring. Godt mulig det ikke er sånn i den nyktre verdenen
Sitat av Tarm Vis innlegg
Jeg snakker bare av egen personlig erfaring. Godt mulig det ikke er sånn i den nyktre verdenen
Vis hele sitatet...
Jeg tror det er forskjeller basert på hvilket miljø man henger i ja. De gangene jeg selv har tatt kontakt med gamle bekjente, og gamle bekjente tar kontakt med meg, er det nesten alltid fordi noen tilfeldigheter gjorde at man begynte å tenke på den andre. Og så tenker man "oi, han/ho har jeg ikke snakket med på lenge. Lurer på hvordan det går." og så plutselig sender man en melding på messenger eller snapchat.

Skal sies at jeg hadde syntes det var rart om gamle kjent bare plutselig dukket opp på døra. Men det hadde jeg syntes var rart om folk gjorde generelt uten avtale.
Venner er overvurdert. Leste at tilgjengelighet er hovedgrunnen til at vennskap oppstår, altså de du ser oftest på ukentlig basis. Litt for tynt synes jeg, foretrekker folk med sammenfallende interesser eller verdier. Eller snålinger med motsatte verdier for den saks skyld. Livet er for kort til å tilbringes med middelmådige personligheter.
Har merket ofte at mennesker som stopper deg sånn for å spørre hvordan det går, egentlig er mer interessert i hvordan dem selv har det. - Det er bait!
New generation
colakork's Avatar
Trådstarter
Haha ja... Jo.

Det jeg følte sist samtale jeg "uhøflig" ble stoppet for og.

Seriøst jeg vet det er "normalt" å stoppe opp for å si hei men.. Er det virkelig norm i Norge å gi det "intervjuet" jeg forklarte i første post?
-Mitt inntrykk av livserfaring så langt er nettopp det, at smalltalk er de spørsmålene - hvis personene egt ikke har noe de egentlig skulle ha pratet om med "meg".

360bror (post innlegg)
Sist endret av colakork; 20. november 2020 kl. 21:51.