Angående "mantraet" ditt, så er det vel ingen her som har påstått med sikkerhet at det er Malachius aeneus. Det ville være idiotisk å bruke artsorakelet som en sikker kilde. Bare prøv på deg selv og se om den gir homo sapiens. Jeg gjorde kun et kjapt søk og skrev at det "ligner" på Malachius aeneus, så får de med mer tid og kunnskap gjøre dypere undersøkelser.

Bildet stemmer veldig bra med Malachius aeneus tho. Ikke bare mønsteret og fargene på dekkvingene, men også de røde flekkene på første brystsegment. Det må være en art som ser så og si helt lik ut hvis det skal være en annen. Er det mer sannsynlig enn at det faktisk er Malachius aeneus?

Nei, men du skrev "det kan være Malachius aeneus". Er du ikke enig? Altså etter teksten så fremstår det for meg som det sannsynlig. Men når en undersøker litt, så er det egentlig svært usannsynlig. Egentlig bør en vite noe om forvekslingsarter, før en svarer med "det kan være ***" o.s.v.

Hvis du heller hadde skrevet Artsoraklet foreslår ***, men du bør være veldig skeptisk til dens kunstige intelligens. Det skal ikke skyves under en stol at den ligner, men den bør undersøkes nermere av en ekspert. Dette hadde selvsagt vært helt innenfor.

Bare for å understreke hvor komplekst dette kan være innen noen insekter og araknoider (stort sett edderkopper og midd), så må en noen ganger studere kjønnsorganene i stereolupe, for å få en noen lunde sikker artsbestemmelse. Om dette trengs for å skille denne fra slektninger og/eller andre forvekslingsarter vet jeg ikke.

Og ja, jeg har prøvd Artsoraklet, og fått mye feil.
Men når jeg kartlegger flora, så bruker jeg heller ikke artsoraklet. Jeg hadde interesser fra før, og kartla med en botanikkprofessor i flere sesonger. Det ga jo en solid oppsving i min kunnskap. Ellers så har jeg også en kompis, som også driver med mye sopp. Så jeg har også lært litt der. Men jeg gikk rundt og artsbestemte sopp tidligere også.

Ja, det er innen enkelte grupper veldig vanlig at arter ligner på hverandre.

Bare for å fylle ut svaret til Mentalmelt bedre:

I mine år på forumet Spør en biolog!, så har jeg også vært en del innom delen av forumet for dyr (som senere ble oppdelt til "insekter og edderkoppdyr" og "dyr"). Her har mange lurt på diverse insekter og mye annet. Det var og er også veldig stødige insektfolk her. Så ble det lagt ut et bilde av en bille, omtrent som den ovenfor. Det var da ikke uvanlig at svaret ble på familienivå, men også slekts og ordensnivå. For å illustrere hva dette betyr, så drar jeg parallellen med en rødrev. Altså at dem legger inn en rødrev, og svarer med disse nivåene.
– Orden. Den er i rovdyrordenen Carnivora. innen denne gruppa finner du kattefamilien, bjørnefamilien, hundefamilien, hvalrossfamilien, mårfamilien, selfamilien og vaskebjørnfamilien.
– Familie. Den er hundefamilien Canidae, innen denne gruppa finner du slektene Canis (ulv, hund og sjakal), Nyctereutes (mårhund) og Vulpes (kan vel på norsk kalles reveslekta, men slektene her har ikke fått noe offisielle norske navn).
– Slekt . Den er da som nevnt ovenfor Vulpes, som ikke har noe offisielt norsk navn. Men reveslekta er jo et forslag. Her har du navnene rødrev Vulpes vulpes og fjellrev Vulpes lagopus.

Dette her er bare for å vise hva de enkelte gruppene betyr.
Etter det Artsdatabanken skriver så er det funnet 3916 forskjellige billearter i Norge. Der mange er så like, at du må ha objektet for sikker artsbestemmelse.

Jeg har en historie fra botanikken litt utenfor, men den har også relevans.
Da jeg kartla floraen med denne botanikkprofessoren, så var han 70 når vi begynte. Som mange sikkert vet, så begynner synet å svikte litt, før en når en slik alder. Jeg har iallfall merket det, og jeg er drøyt 20 år yngre enn den alderen.
Iallfall så er det noen plantegrupper, som har veldig like arter og småarter. Disse gruppene har da ofte noe som kalles apomiksis. Apomiksis betyr at de kan sette spiredyktige frø, uten å ha vært bestøvet først. Altså en slags kloning via frø.
Dette ser en innen sveveslekta, hårsveveslekta, løvetannslekta, bjørnebærgruppen innen bjørnebærslekta (husk at du også har bringebær, teiebær, multe, åkerbær og noen andre i samme slekt, de har ikke denne egenskapen), nyresoleiene (en gruppe småarter oftest bare kalt nyresoleie, men i Flora Nordica er det flere sider opp og ned med småarter) og til dels marikåpeslekta.
Det jeg har erfaringen her ifra er fra marikåpeslekta:
Disse kan være noen lunde vriene og bestemme til art. Men hos disse er det iallfall overkommelig for en normal person, noe det slett ikke behøver å være for de andre gruppene nevnt ovenfor.
De to artene jeg tenker på er den svært sjeldne vollmarikåpen Alchemilla subglobosa og den vanlige fløyelsmarikåpen Alchemilla glaucescens. Disse har begge en bladplate, som overlapper hverandre i den nedre kanten av bladene, sammen med at bladene er godt hårete. De er egentlig ganske like hverandre. Men det denne professoren brukte som kjennetegn imellom disse, er at hos fløyelsmarikåpe så peker hårene på grunnbladsilken på skrått oppover, men hos vollmarikåpe på skrått nedover. Det var da noen ganger jeg rettet denne professoren i denne mysingen. Han satt og myste, og stirret på stilken mot lyset, for å se hårene. Men han så dem ikke klart noen ganger, så tok han sannsynligheten med i beregnignen, og sa "vi sier det er fløyelsmarikåpe". Men jeg hadde da sett hårene, og sa "dem pekte på skrått nedover". Noe som gjorde at han gledelig sa "da er det vollmarikåpe da". Ett av mine gode minner med han.

En annen dude jeg kjenner, er også den eneste i Norge som har noen lunde kontroll på flere av disse undergruppene nevnt under i disse to slektene (sveve– og hårsveveslekta). Før var disse to slektene én slekt. I Nordeuropa er det funnet over 1400 slike småarter. Mange botanikere argumenterer sterkt imot å kalle disse for (små)arter. Få gidder å drive mere med dem, enn at de blir bestemt i grupper. Slik som beitesvevegruppen, skogsvevegruppen og en del andre. De to eneste enkle i disse to slektene er arten skjermsveve, og underarten hagesveve.

Den samme som sveveslekta gjelder for løvetann også. Du har bl.a. gruppen ugressløvetenner, med over 700 forskjellige småarter. Det er/var en danske, som har/hadde en oversikt over disse. Han fant over 200 forskjellige småarter i en plen.

Dette bare for å understreke hvor komplekst dette kan være. Etter en del sopper innen slørsoppslekta har blitt gensekvensert, så har man funnet ut at det rette artstallet er nok nærmere 5–10 ganger høyere enn dagens artstall.

Wikipedia har ingen kildehenvisning på, at dette er en god karakter for denne arten. Derfor bør du stille deg ganske så skeptisk til påstanden. Men som sagt, så hadde jeg elsket å bli vist feil! Altså at dette er denne billearten. Det hadde rett ut vært gøy!

Jeg kommer ikke til å foreslå flere arter. Det er kun én ting å gjøre, om du vil ha et sikkert navn på denne. Det er å sende den til et vitenskapelig museum. Det på Tøyen i Oslo er et godt forslag. Der er det ekspertise, utstyr og belegg til å sammenligne med for sikker bestemmelse.

Red: Altså etter snart 11 år på Spør en biolog!, så har jeg kommet meg over Dunning Kruger-effekten når det gjelder organismer generelt, mens spesielt insekter og en del sopp.

http://ibb.co/hR24xc5

Her er ett annet dårlig bildet av den før den ble knerta (desverre?) Mener ganske sikkert at den er prikk lik Malachius aeneus. Finner jo ingen andre som ligner overhodet





Hva er denne abdomen du sikter til? Kan som sagt prøve å få tatt noen bedre bilder

Ble vist ikke mye bedre kvalitet dette.. har ingen macro linse til kameraet så får bare tatt mobilbilder