Har ikke hørt om at russiske valium skal være så mye sterkere. Men rivotril kan man kjenne i både tre og fire dager etter, men av én pille nei ikke så lenge.. For å være helt ærlig så har jeg ikke noe tro på at han bare tar piller noen ganger i året. Når han blir så rusa som dette og stikker av fra deg i flere dager så liker han rusen mer enn kjærligheten og gjør det sannsynligvis mye oftere, men kanskje justerer med andre ting som kokain for å ikke bli så sløv, eller tar det etter at du har lagt deg når han sitter oppe å "gamer" eller andre anledninger. Helt ærlig, han stikker av fra deg i flere dager i strekk og klarer ikke ta seg sammen til å komme hjem, du er sammen med en rusmisbruker. Og hva eller hvem han gjør når han stikker av og gir faen i deg, i pillerus som gjør at man gir enda mer faen, det kan man jo bare begynne å lure på. Du kan ihvertfall ikke stole på han. Jeg kjenner folk som kjøper horer for blowjob, drar til rusvenninner og puler (så godt de klarer å jukke i den rusen) osv bak ryggen på dama si i pillerus. Ikke fordi de planlegger det men fordi pillerusen gjør at man gir så fullstendig faen og har ingen grenser eller fornuft så man bare gjør og sier hva som enn faller en inn. Vet ikke noe om hva samboeren din driver med da, men hadde jeg vært sammen med en som rusa seg og ble borte mange dager i strekk så hadde ikke det forholdet vart særlig lenge.. Det er mer sannsynlig at typen din har rusa seg sammenhengende alle dagene han har vært borte, og ikke bare tok én pille.

Jeg lukter den lusa på gangen. Utrolusa kalles den.

Eller ruslus. Tror nok samboeren din har mye større problemer med rusmidler enn han vil erkjenne deg.
Jeg bruker sobril, en mildere avart av valium, og den sitter ikke i mer enn maks 8 timer. Vet ikke med xanor, men som en annen nevner kan Rivotril sitte i ca to døgn, men ikke like kraftig som du beskriver. Det at han fikk tak i "russisk valium" virker for meg som at han har pillekontakter, som igjen kan tilsi at han er en jevnere kunde enn du får vite :/

Spør deg selv, og tenk NØYE igjennom svaret.
Er det han bidrar til livet ditt verdt denne følelsen du sitter med i kveld?
Betyr han nok for deg at du vil risikere at han lyver til deg, stjeler fra deg, forsvinner uten at du kan ta kontakt, at du må hente han etter varetekt, tolerere sinnet hans som fort kan bli fysisk hvis han er stuka?

Jeg sier ikke at dette garantert kommer til å skje, men det er desverre ikke usannsynlig.
Beklager. Send gjerne PM hvis du vil prate.

Det er lite sannsynlig at han tar det så sjeldent når han er så glad i rusen at han blir borte flere dager i strekk og driter i samboeren sin. Da har man et ganske mye større rusproblem enn hva man innrømmer (til samboeren).

Ja det er synsing at han tar det oftere, men et rusproblem handler ikke bare om å ta det ofte. Men at det fører til problematisk oppførsel. Blir han dust og stikker av fra samboeren i flere dager er det et problem. Nå er pillerus oppskriften på å oppføre seg mongo, men om han ikke hadde hatt et rusproblem hadde han unngått å ta det når det skaper problemer på den måten.

Alge, du sier det flyter over av piller der du bor. Er dette blant folk som liker å ta piller, kanskje? Jeg har ikke sett en gatepille på 10 år untatt når jeg jobbet med tyngre narkomane. Miljø har _definitivt_ mye å si, og det jeg mente er at han tydligvis er i et miljø hvor slike ting eksisterer. Av de jeg kjente som holdt på "av og til" på den tiden i livet mitt endte en i kronisk psykose, 3 endte opp på heroin, 2 har tatt selvmord og det har gått bra med 3. Jeg har basert mine svart til TS på erfaringer jeg har sett og opplevd igjennom tidene.

PS. alle azepam'er er avarter av Benzodiazepam, inkludert valium.

Selvfølgelig kan det være at jeg tar feil i mine mistanker og han får en benzo til å vare i 48+ timer, får han til å være benzoaggro og nærmere bevisstløs. Men heller tvilsomt i mine øyne, og tydeligvis i dine, som jeg ser på tidligere kommentar. Og for en nykter person er det ikke alltid lett å se om noen er påvirket hvis det er mindre doser som blir tatt.

Finally, som jeg skrev i slutten av forrige innlegg; det er ikke sikkert at det kommer til å gå den veien, men sannsynligheten er større enn for en som ikke tar piller. Og hun må tenke igjennom om hun vil ha ett liv med noen som vil ruse seg i det hele tatt uavhengig av grad.

Med mindre man stikker fra ansvar som f.eks barn så syns jeg da ikke at man tar seg ett par dager med kompiser er verdens største problem. Det største problemet virker å være at han blir sur på benzo. Min personlige mening tho..


Ja, helt enig. Personlig hater jeg folk som har tatt for mye benzo, men vist han liker det så godt så er det kanskje like greit at han forsvinner ett par dager da...


Selvfølgelig, eller ihvertfall i blant folk som liker å ruse seg på andre ting enn alkohol. Det jeg mener med at det flyter over av de her jeg bor er at om du spør noen som du tror kan ha peil på benzo så er det phenazepam de vet om for tiden å thats it.


Ja, jeg også har mye erfaring med kompiser som det har gått totalt til helvete med, men nesten alle dem det har gått til helvete med har tilfelles at de hadde en del psykiske problemer eller problemer generelt sett fra før av. Det er ikke en ukjent ting at det ofte er underliggende problemer som fører til rus avhengighet og problemer. Men jeg kjenner også folk som har ruset seg på forskjellige ting en gang i blant utrolig lenge uten at det har ført til problemer, og dem personene er de som tilsynelatende ikke hadde spesielt problemer fra før av heller. Jeg snakker nå for det meste om barndomsvenner jeg kjenner godt nok til at jeg føler jeg kan ta meg friheten til å si om dem har slitt mye med ting eller ei.


Nei nå kødder du eller Det jeg mener er at det ikke er valium (diazepam) så skjønner ikke hvorfor folk kaller dem russer valium eller sammenligner de to kontra noen som helst annen benzo.


Det er sant det, særlig om det er blitt oppbygd en toleranse, men om dama mener han ikke ser ruset ut til vanlig og det ikke går utover hu så er jo det i såfall ett personlig problem som ikke har noe med hun å gjøre spør du meg.

Vel det er jo en måte å se det på. Men så kan man dra inn den forbaskede matten i ligningen. Og da vet man jo at ting sklir ut over tid for mange. Og det var kanskje det fraulein mente. At ts kanskje bør vurdere valgene hun tar nå, for hun må kanskje ta et kjedelig valg frem i tid uansett. Om bruken eskalerer mener jeg.

Det er noe som heter "hvis man må spørre om det så..."

Det er umulig å få en dårlig magefølelse sånn helt ut av det blå. Og med slike ting stemmer det som regel.

Har prøvd valium en gang før og da i kombinasjom med noen øl og mother mary. følte meg helt fin og oppegående dagen derpå, så om det er én valium han påstår så lukter det litt ugler i mosen. Når det er sagt, så er jo alle forskjellige og blir påvirket på forskjellige måter. en med nedsatt nyre funksjon eller elendig kosthold vil helt sikkert få det litt kjipere dagen derpå, naturligvis.

Du fortjener bedre, på tide å avslutte forholdet. Ingen fremtid i å tolerere en pillenarkis som i tillegg blir en drittsekk når han er på nøtter. Garanterer deg han lyger om bruk, og sikkert mer.

Om du kan leve med det eller ei er det bare du som kan svare på, men at du spørr i det hele tatt sier vel litt..

å slutte med rus er et valg han må ville ta selv, ytre påvirkninger har svært begrenset effekt, være seg bøter, fengsel, barn, kone, jobb eller whatnot.. en må ville det selv. Virkelig ville det. også gå de nødvendige milene.

Når man er kommet i 40åra og har drevet med ting og tang en stund så er den stien ganske godt nedtråkket.. vi er jo vane dyr og rutiner/aktiviteter man har gjort mye av vil alltid være lettere for oss enn å starte med noe nytt og fremmed.

Selv har jeg dårlig erfaring med personer som liker piller og holder meg på trygg avstand.

en løsning bør dere som voksne mennesker klare å komme til. Om det er veldig viktig for deg at han er helt rusfri, så får du si det som det er, at det er deg eller rusen. Også være konsekvent.. istedenfor å bli frustrert og skeptisk fordi han kanskje har tatt noe og det er grunnen til at han er sur, når faktum kan være at han har sovet helt elendig 5dager på rad og derfor ser litt knarker ut i ansiktet..

Personlig så HATER jeg sterkt når andre mistenker meg for å være ruset, da får jeg lyst til å hive de 8måndene med rusfrihet ut vinduet.. bare for en liten bagatell. Kanskje noe ala det samme med han?

eventuel løsning kan være at han får et freepass f.eks. 2 ganger i året om du elsker han for høyt til å forlate han og han elsker pillene for mye til å forlate de helt.. eller klippekort på BJ's hver gang han pisser rent If you love him, Im sure you'll figure something out

Kan si det så enkelt: Folk på benzo tar aldri bare én. De sluker hele glasset så snart den første pilla gir effekt... Klassisk benzostuk

Hvis dere har det fint ellers så ser jeg ikke en grunn til å gå ifra hverandre. For eksempel kan dere heller avtale når han skal ta noe og heller holde det til noe relativt harmløst som for eksempel cannabis hvis han ikke har lyst til å legge alt på hylla eller gi han et fripass en gang iblant som foreslått over. Alle forhold har problemer, men hvis det eneste problemet er at en av partene tar litt knark en gang iblant vil jeg faktisk påstå at dere har et bra forhold og at det er verdt å ta vare på.

Er han et rasshøl og en pest å være rundt til vanlig?

Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon.
Ikke alltid like lett, men det beste på sikt.

Jeg ser du skriver i ditt første innlegg at han garantert hadde drukket og røykt i tillegg til piller. Da lurer jeg litt på hvor ofte han røyker og drikker. Viss det stemmer at han bare tar piller et par ganger i året så ville jeg ikke vært bekymret. Men om han i tillegg drikker og røyker mye utenom disse pille tilfellene så ville jeg vært mer bekymret, det tyder jo på at han fremdeles har et ganske aktivt rusmisbruk og mest sannsynlig lyger om hvor ofte og mye han tar andre ting.

Jeg snakker av erfaring. Har selv hatt et heftig rusproblem men har vært rusfri i over ti år. Var sammen med en som også hadde blitt rusfri men som etter mange år sprakk, ble rusfri igjen, sprakk igjen... flere ganger. Resultatet ble til slutt at vi nå bare måtte flytte fra hverandre Han klarte ikke å slutte å sprekke selv om han ville være rusfri. Så å tenke at du skal få typen din til å slutte/redusere rusbruk når han ikke synes selv han har et probleme er seriøst bare å drite i. Å være i et forhold med en som ruser seg er bare å utsette seg for smerte. Det er så mye lyging og luring og man kan til slutt aldri tror på noe vedkommende sier. Blir helt mindfucket av det.

Du sier du er oppvokst med alkoholisme? Det er veldig vanlig å (ubevisst) søke det man kjenner fordi det på en måte er trygt uansett hvor dysfunksjonelt det er. Skaff deg noen å snakke med for din egen del oppi denne situasjonen. Kanskje du kan få jobbet med deg selv på en måte som gjør at du finner utav at du ikke må eller vil ha relasjoner til menn som ruser seg.

Her oser det dårlige erfaringer fra tidligere forhold, hos noen av anbefalingene som kommer fra diverse folk her.

Dette høres veldig kjedelig ut , men om det har vært tilfelle 4-5 ganger på et par år (?). Relax. Her går du fort på en blemme når du kanskje må ut å finne ut av hvor særdeles innafor dette er i forhold til majoriteten av den mannlige befolkning. Han kan nok greit plukke frem et par ting på deg også som han stusser på ila et par år . Let.It.Go.

Til vanlig er det kanskje verdens snilleste fyr. På alle måter.

fuckdapopo: Ja, det er blitt en ond sirkel i at jeg mistenker at han bruker noe (kanskje når han til og med ikke har gjort det), og da blir han fly forbanna. Det er noe av det som gjør det vanskelig. Jeg skjønner at det er dritt å bli mistenkeliggjort når man ikke har gjort noe, men samtidig er det ikke opparbeidet noe tillit der når det gjelder rusmidler.

Og så er det jo helt individuelt hva man synes er ofte og for ofte når det gjelder festing. Før vet jeg at det var hver dag, nå kan det i perioder være hver helg, så kan det gå flere helger uten. Har i utgangspunktet ikke noe problem at han tar seg en fest med alkohol/weed, men når jeg aldri vet når det plutselig bikker over er det skikkelig slitsomt.

Vi har begge to hver vår behandler i systemet (som misbruker og jeg som pårørende) - så må komme i gang med samtaler begge to, og parterapi. Kan jo være en start. Veit at dette sitter dypt....

Takk dere.

V

Det at han blir sint når du konfronterer han er et rødt flagg. Du har sikkert en grunn til at du føler det du føler. Er jo ikke for å være stygg mot han

Høres ut som en god idé med samtaler, kanskje også evt. hjemmetester for gjenoppbygging av tillit. Kanskje kombinert med en pause eller strengere rammer for å understreke alvoret. Disse preparatene (benzo) har en tendens, lik alkohol, til å senke tersklene for vold og minke empati, så dersom han i tillegg har temperament er det absolutt et rødt flagg. Husk at verden er full av partnere uten disse handicapene. Selv har jeg temperament, men blir kun rolig, avslappa og glad av benzo, uansett dosering.

Det kan man ikke. Som datter av en alkoholiker vet du vel hvor umulig det er å få folk som liker rus til å trappe ned eller innse at de har et problem. Han vil bare begynne å manipulere deg med å kalle deg kontrollerende, kjip, og stikke av oftere for å ruse seg og legge skylda på det bare for å føle seg litt bedre selv. Om du kan leve med det? Ja, men du kommer til å slite ut deg selv på det, og det er neppe verdt det. Alle trekker frem de herlige sidene i en partner "han er jo egentlig snill" etter å ha sagt det som det er om de negative tingene, ser du også forsvarer han og det er også en form for emosjonelt overtak som han har på deg. Du har ingen grunn til å egentlig få dårlig samvittighet for at du rådføre deg om det han driver med. Damer som er sammen med psykopatiske mordere og med menn som banker de hver uke sier også "men han er jo så snill og bra ellers på alle andre måter". Om du vil ha hele pakka eller ikke er opp til deg, men en ting er sikkert og det er at du ikke kan endre han. Han har tatt seg sammen etter dere ble sammen sier du, men det sprekker og blir for kjedelig til slutt det og. Fattern tok seg sammen til barna begynte på skolen, russuget hadde han tydeligvis hatt like mye hele tiden og familieliv ble for kjedelig i lengden, og det var mange utskeielser i mellom der som var et helvete for muttern.

Ja, det er høyst sannsynlig tilfelle. At han ruser seg i mindre doser og du ikke gjenkjenner det som rus. Høres eksagt ut som min ekssamboer. Jeg skjønte ikke før etter et par år at han hadde et rusproblem, fant på alle andre forklaringer som stress, som depresjon, som kort lunte, syns synd på han fordi faren hans var voldelig mot han og tenkte han hadde de aggressive trekkene derfra, tenkte han var bipolar osv. Men det viste seg å være rus hver gang han var stygg mot meg. Når jeg skjønte det så unnskyldte jeg oppførselen hans med at det var rusen og ikke han, og fortsatte å holde det ut. For å oppsummere kort, han endra seg aldri tross utallige løfter om å ikke gjøre det igjen, og jeg fikk det mye bedre etter jeg gikk fra han, enn å leve med løgner og bekymringer, og sinneutbrudd og trakassering i rusen hans.

Er jo diazepam det er snakk om i valium, har sykt lang halvveringstid av erfaring, jeg brukte ei halv uke på å lande sist

Til alle dere med negative tilbakemeldinger og erfaringer: Dere hadde rett!

I går kveld lovet han meg at han var ferdig med alt, i dag tidlig snakket han med psykologen (hørte det) og avtalte time på mandag. Så sa han at han skulle gå å kjøpe noe han trengte, gå seg en tur, tenke litt og ta en tur innom kontoret.

Da han hadde dratt så jeg at han var logget inn på FB på min PC. Sjekket selvfølgelig. Og der fant jeg chatten med dealeren. I går kveld, mens han lovet bot og bedring chattet de om kjøp/salg og at de skulle feste i dag. I dag tidlig spurte han om han kunne komme med en gang for å feste.

Tydeligere blir det ikke. Sa fra med en gang. Nå er det over.

Så klassisk! Men like greit å få vite det nå.

Dere hadde rett..! Takk <3

Hei, så VONDT men samtidig så godt å finne ut av så tydelig og klart! Jeg håper at du ikke faller for hans desperate forsøk på å å få deg tilbake fremover, for du vet innerst inne at uansett er det bare løgn. Han kommer sikkert tik å smøre deg med de mest romantiske ordene, krokodilletårer og nye overbevisende løfter om at han bare var dum og hadde en glipp men aldri skal gjøre det igjen fordi nå vet han at han mister deg osv. Det er bare tull uansett hvor overbevisende han er, så det beste for din del er flytte så raskt som mulig ut/kaste han ut (vet ikke om dere leier eller eier?), sove hos en venninne eller han hos en kompis, og få venninnen din til å hente tingene dine senere/ta i mot han når han kommer senere for å hente tingene sine. Hvis du klarer å unngå kontakt med han selv, bytte nr osv, så unngår du også å bli manipulert og at han fucker mere med følelsene dine. Vær sterk nå og beskytt deg selv, en så twofaced og manipulerende, løgnaktig mann vil du virkelig ikke ha tilbake i livet ditt, samme hvor "fantastisk på alle andre måter han er". Han er ikke det, det er mest sannsynlig bare skuespill og manipulering det òg. Hans ekte jeg er en som stikker av fra deg mange dager i strekk selvom han vet hvor bekymret du blir, ruser seg, kanskje er utro, og den som juger deg opp i ansiktet mens han sitter å chatter med dealeren sin om det samme han lover deg å ikke røre mer. Du fortjener bedre enn sånt søppel.

Synd at han ikke var ærlig, men så veldig bra at du fant ut av det nå så du slipper å kaste bort mer tid på en som setter rus høyere enn deg.
Du har gjort det rette, både for deg og han, med å si at dette ikke er greit.

Husk en ting veldig klart fremover; Hva som skjer med han nå er IKKE din feil eller ditt ansvar.

Kjipt! Ufattelig vondt å finne det ut på den måten. Føler virkelig med deg! Men desverre er det som regel det som må til, siden de lyger helt til du kan slenge beviset på bordet. Sist min eks sprakk løy han helt til jeg fant en brukt sprøyte på innerlommen

Men samtidig bra du fikk klarhet i det nå. Ingenting er verre enn å gå med følelsen av at noe er galt og ikke vite om en er paranoid eller har rett. DET er slitsomt det.

Masse lykke til videre. Finn deg en som ikke har rusproblemer neste gang. Det skal jeg

Enig, det er virkelig tortur og borrejern i hjertet og psyken å gå rundt med følelsen av at noe skurrer og bli paranoid og usikker. Man vet at man har rett men godtar å bli løyet til fordi man så gjerne vil ta feil. Det er så jævlig å måtte gå med den klumpen av usikkerhet og å få (nesten alltid godt begrunnede) mistanker så fort det er noe.. Man er virkelig en sjitstøvel å holde ting skjult for kjæresten sin, enda værre å juge om det enn å være åpen å si at Ja jeg ruser meg så mye. Da blir ihvertfall bruddet mye penere og gjør mindre skade på det uskyldige mennesket (partneren til den som ruser seg) enn å holde på å skjule det, la henne leve med konsekvensene av det og finne seg i trakassering og aggressiv urasjonell oppførsel, og å juge om det og knekke henne helt og krangle masse utallige ganger for sannheten kommer frem en dag uansett - alltid- så det ødelegger bare mer for begge parter det å holde ting skjult.

Vær glad du fikk avslørt han nå og ikke kast bort mere tid på den løgnertapern.

Har gått gjennom alle innleggene deres på nytt. Hjelper veldig å lese. Men vondt da. Er nok fortsatt i sjokk, men jeg vet at det er bedre å leve uten ham enn å gå med den tvilen og usikkerheten hele tiden. Som jeg nå vet var helt legitime mistanker og følelser!

Han er blokkert på alle SoMe-kanaler og jeg har ikke tatt noe kontakt. Det er dessverre et barn involvert, vi har en datter på et halvt år. Skal kjempe for å få fullt ansvar der i alle fall. Må ta den samme fighten som min mor måtte ta for meg. Shit - trodde aldri jeg skulle ende opp som min mor ��

Er det noen av dere (kvinner) med tilsvarende erfaring jeg kan snakke litt med her (pm)?

<3

Skjønner godt at du er satt ut, det kommer nok til å vare en stund. Men for hver dag som går uten han vil det bli litt lettere.

Det skal ikke være et stort problem å få fullt ansvar evt samvær under oppsyn for barnet, han må kunne bevise med urinprøver at han ikke bruker for å være en kapabel forelder. Dette er antagelser fra min side, men håper og tror det er slik systemet fungerer.

Har ikke førstehåndserfaring, har bare sett hva flere venner har vært igjennom, men kan gjerne snakke med deg og gi den støtten jeg kan hvis du vil <3

Jeg er ikke ute etter å ta ham, har heller ingen følelser av hevn. Men han har hatt rusproblemer hele livet sitt. Hvis han ikke klarte å skjerpe seg da jeg ble gravid, da vi fikk datteren vår.. Når kommer han da til å slutte? Jeg kan ikke være avhengig av en annen person til å ta avgjørelser som gjelder mitt barn, når jeg ikke kan få tak i han, når han ikke er til å stole på osv.. men klart, vi må jo gå til Familievernkontoret sammen.

Ønsker så klart at datteren vår skal bli kjent med sin far, men bo med ham?? Nå snakker jeg av erfaring faktisk..

V

Du tenkte ikke på det før du fikk barn med han? Er kanskje ikke bare han som har dårlig dømmekraft da. Det er faktisk ikke opp til deg å ta den avgjørelsen heller.

Du sier du har blokkert han fra alle sosiale medier osv. Høres ut som straff for meg. Det er kanskje ikke det lureste å gjøre når man har et barn sammen?

Dette er så typisk. Har sett samme regla utspille seg så mange ganger nå. Du må forberede deg på en helvetes kamp. Det ser ofte ikke så bra ut i retten når man blokkerer den andre parten fra alle sosiale medier og nekter å kommunisere. Slike saker tar også jævlig lang tid. Så når avgjørelser blir tatt er det heller ikke sikkert barnet er avhengig av amming f.eks. Det er dumt for barnet at det i denne lange tiden ikke skal få sett sin far. I slike tilfeller blir det ofte gjort avtaler der den andre parten kan ha samvær med barnet sammen med sin familie f.eks.

Du har nok alle på ditt lag her inne. Men de som jobber med dette har sett dette hundrevis av ganger før. Det er ikke slik i dag at man mister barna sine om man har hatt problemer med rus. Mange klarer også å skjerpe seg. Da er det synd at den parten skal bli nektet samvær med barnet i all fremtid slik du sier du ønsker. Du tjener på å være samarbeidsvillig her. Så lenge han beviser at han klarer å skjerpe seg kommer du til å tape i retten. Så lenge han er villig til å ta kampen selvfølgelig. Det må være ekstreme tilfeller hvis den ene parten skal få all omsorg. Da ofte vold/mishandling. Det er ikke sikkert det er nok engang. Her snakker vi EKSTREMT. Dette systemet er ganske bestemt på at barn skal ha rett til å være med begge foreldre. Det burde også være et mål for deg. Det er i hvert fall min menig.

Hun sier jo at hun vil at barnet skal ha samvær og at hun skal jobbe med han via familievernkontoret. Og her er det ikke snakk om en som "har hatt" problemer med rus, men som _har_. Jeg antar at hvis han klarer å bevise nykterhet vil hun ikke ha noe problem med å dele foreldreansvar.

At hun ikke ønsker kontakt med han akkurat nå rett etter hun har gjort det slutt må da være helt fair, det er tross alt snakk om ett par dager.

Er du her kun for å kverulere ?

Drift.
Så lenge hun sier at hun skal samarbeide med han og familievernkontoret, gjør hun det rette. Med å si det vedkjenner hun også at huin ikke kommer til å kutte all kontakt med han fremover.

Nei, hun sa ikke det, det er derfor jeg startet setningen med "Jeg antar".
At hun vil kjempe for at barnet hennes ikke skal ha samme oppvekst hun ble utsatt for selv er da virkelig bare en positiv ting.

Jeg tar feil i at jeg tror det tar ett par dager før hun klarer å ha kontakt igjen?
Jeg sa ikke at hele saken ville ta ett par dager, men at hun ikke vil prate med han de nærmeste dagene mens hun fortsatt er i sjokk. Det kan være mange grunner til det, som at hun ikke vil at han skal tigge om å få komme tilbake, true henner ELLER også at hun ikke vil si noe hun kan angre på, siden hun forståelig nok er forbanna på fyren nå.
Selv om han er blokkert på face/snap kan han da fortsatt ta kontakt på andre måter, som telefon. Når barnet er 6 mnd vil jeg ikke si at det at mamma og pappa ikke chatter på messenger er ett stort tap.

Man blir ikke sånn av en valium, og er du glad i piller spiser du det gjerne flere ganger i uka. Jeg har to guttekompiser som begge lyver for damene sine på hver sin måte. Fester hver helg på byen og tar piller og sier de bare var med venner røyka og sovna. Så ringer dama på morgenen når vi har nash og er bekymra og jeg hører bare de sykeste unnskyldningene....og de godtar det. Kommer hjem med blomster og lager middag senere. Selv er jeg så glad for at kjæresten min sier alt og ikke forteller meg hva han tror jeg vil høre. Ærlighet betyr alt, og da kan man godta mye. Synes bare det er trist at han lyver for deg...men hadde du godtatt at han fortalte deg sannheten?

Hvordan går det nå?

Forholdet er slutt, og godt er det. Såklart skal man ikke godta sannheten heller når det er at kjæresten og faren til ungen er en annen enn han har sagt han er, dvs egentlig er en manipulerende rusmisbruker. Han skulle aldri gått inn i et forhold med en falsk personlighet og aldri fått barn når han har et rusproblem. Han burde klippa strengen for lengst.

Vær glad du er kvitt den tunge byrden han der er for livet ditt og nå kan du endelig leve uten å kontinuerlig bli løyet til og barnet ditt slipper en dårlig far

På grunn av barnet vårt har vi et team rundt oss nå. Allerede i forrige uke var vi inne til samtaler hver for oss. Det fortsetter vi med, pluss at vi møtes sammen med behandlerne våre. Min psykolog tok det hele veldig alvorlig, akkurat som de fleste av dere, og mener at det er bare toppen av isfjellet jeg har sett. Jeg er litt mer rolig nå, det har gjort godt å være alene. :-) så får jeg ta en dag av gangen.

Du har gjort det riktige valget. Både for deg og ditt barn. Nå skal jeg være ganske krass, men far burde ikke ha noen omgang med barnet før han har et avklart forhold til rus. Få ham til å betale barnebidrag, men han burde ikke ha omgang med ungen. Du burde ha full omsorgsrett. Har vokst opp med en rusa far, mor gjorde det rette og flyttet, men hver gang vi var på besøk hos ham under oppveksten var han ruset. Slike erfaringer setter spor i et barn. Kanskje kommer dagen han setter barnet før rusen, men inntil da.. Stå på og lykke til med fremtiden.