Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 4068
Hei!

Jeg vil fortelle litt om min første ordentlige erfaring med cannabis.
La meg informere dere om at jeg kun har vært borti dette stoffet tre ganger tidligere. Den første gangen røkte jeg et trekk fra en joint, ble fnisete i et minutt, så gikk effekten over. Jeg røyker ikke tobakk, så derfor har dette heller ikke vært et alternativ de andre gangene.

Andre gangen lagde min daværende kjæreste dipp av hasj. Brunt som han smelta og mikset det inn med litt rømme. Det var kun jeg som spiste av den og den funket ikke før 4 timer senere. Da hadde vi begge lagt oss. Jeg sov mesteparten med rusen og da jeg våknet opp, følte jeg meg utrolig syk. Skulle gå på badet og klarte såvidt å stå på beina mine. Føltes ut som jeg hadde feber til hundre og helvete.

Tredje gangen var jeg i Christiania og fikk en liten muffins av de jeg var sammen med. Denne gangen også med min daværende kjæreste som ba meg om å ikke spise så mye av muffinsen, men jeg fikk ikke særlig effekt av den. (Dessuten har jeg vært litt skeptisk til hvordan effekten blir når man spiser den, ettersom jeg kun har hatt erfaring med alkohol)

Forrige gang jeg var borti cannabis var i forrige måned og da bestemte jeg og min nåværende kjæreste oss for å lage spacecakes! Jeg har egentlig alltid vært nysgjerrig på dop og de forskjellige effektene det kan ha på både psyken og den fysiske delen. Jeg må nevne at jeg ikke var 100% sikker på han med narkotiske stoffer fra før av, men jeg hiver meg som regel ut i ting jeg ikke vet hva jeg begir meg utpå av og til for å føle på spenningen av det å faktisk være i live.

Han skaffet utstyr til 600kr og vi måtte lage spacecakes selv ettersom dealeren ikke hadde mulighet til å gjøre det for oss på forhånd. Vi fikk detaljert beskrivelse på hvordan vi skulle lage det og hva vi skulle gjøre slik at vi ikke fucket det opp og ødela hele dritten med en gang. Det hadde vært jævlig kjipt å kaste bort 600kr på den måten...

Kjæresten min har hatt en del erfaring med cannabis enn meg. Han har blant annet spist spacecakes av dealeren sin før, men dette skulle bli en helt annen opplevelse for oss begge. Han har også røkt en del cannabis, så vi var ikke totalt uerfarne før vi begynte med dette.

Tidligere denne dagen hadde vi kjøpt inn litt snacks og diverse ting å tygge på. Vi begge trodde vi skulle få det skikkelig chill og bare bli steine som faen. Vi gjorde det om kvelden og fikk 12 muffins ut av røra.

Vi tar begge hver vår muffins og siden ingen av oss egentlig hadde trua på at det skulle bli en skikkelig effekt av dette, så bare åt vi hver vår muffins og ventet spent på at noe skulle skje. Muffinsene hadde smak av cannabis, så det var ikke slik at vi ikke trodde at det var noe i de, men som de fleste andre gjør, så undervurderte vi edibles som faen. Hva enn du gjør, ikke undervurder edibles. Ta litt og vent det ut, ikke hiv innpå, for det gjorde jeg og det jeg skal fortelle nå er faen meg ikke noe jeg har lyst til å oppleve igjen.

Vi tok en muffins hver og ventet. Han sa at han begynte å føle det og det var lenge før det kicket inn hos meg. Han begynte å føle det mildt, men det var som å røyke det. Han ble bare jævlig chill den første tiden. Han spiste en og jeg spiste en og en halv. Vi hadde ventet i ca 40. min før vi trodde at det ikke skulle gi noen som helst effekt. Så hentet han to til fra kjøkkenet, og jeg spiser min andre sakte. Han rører ikke sin andre. Vi sitter begge i sofaen på stua og det er kun oss to hjemme og hunden min.

Vi sitter begge i sofaen, så bestemmer han seg for å sette seg ved pcen og lese litt nyheter fra nrk.no. Pcen er kobla i tven så jeg leser nyhetene med han. Jeg blir kald, så jeg får han til å skru på ovnen og sette den ved siden av meg. På dette tidspunktet halvligger jeg i sofaen og han sitter i en stol ved pcen og vi venter på at noe skal kicke inn. For meg slår det meg som et tog. Jeg leser en nyhet om noe som har skjedd ute i verden et eller annet sted. En eller annen ulykke. Jeg legger merke til at jeg plutselig ikke klarer å lese igjen, fordi jeg leser den samme setningen om og om igjen. Plutselig blir det bare masse tekst på tven og jeg ser bort på kjæresten min. Jeg freaker litt ut fordi jeg føler meg faktisk som en stein, og jeg hadde ingen anelse om at det skulle treffe meg så hardt som det gjorde. Jeg sier til han at han skal sette seg ved siden av meg, fordi dette er kun starten av et rent helvete og jeg aner ikke hva som ligger i vente for kvelden.

Jeg får han til å sitte ved siden av meg. Jeg stoler på han fordi han har erfaring med dette og jeg tror han vet hva han kan gjøre for å guide meg ut av en potensielt jævlig dårlig trip. Minnet mitt er litt blurry noen steder, så jeg beklager hvis jeg surrer litt med tiden osv. Jeg husker at han står foran meg på stua, jeg sitter fremdeles i sofaen og prøver å fokusere så godt jeg kan på synet mitt og på hjernen min. Jeg får vanskeligheter med å skille mellom det som skjer er virkelig eller ikke. Om jeg kun drømmer eller om det faktisk skjer. Jeg er helt utrolig borte på dette stadiet. Jeg må forsikre meg om at jeg faktisk er til stedet og at han faktisk er tilstedet med meg ved å klemme han og presse på huden hans slik at jeg vet at han ikke bare er en skikkelse eller en død person jeg holder i hånden. Jeg ber han hele tiden om å presse på hånden min slik at jeg vet at han er der. Akkurat nå er det som at kroppen min er i en helt annen dimensjon ettersom jeg ikke klarer å føle at han er der, tiltross for at jeg ser at han holder meg i hånden og at han står ved siden av meg og snakker til meg.

I starten er det dette med kommunikasjonen. Jeg snakker til han, men han bruker 5 minutter på å svare. Tiden eksisterer ikke lengre, alt varer for evig. Jeg har ikke oversikt over tidsperspektiv i det hele tatt og jeg blir bare mer og mer redd for å miste meg selv. Jeg legger merke til at jeg må på do, så jeg forteller det til han og går mot badet. Jeg steller meg utenfor badet, lener meg mot veggen og stirrer inn i den mens jeg tviholder på et pledd. Jeg tenker så hardt og grundig på ingenting her. Det er som at hele meg har sluttet å funke, at noen andre tar over kroppen min og jeg er ute av stand til å tenke og føle som et eget individ. Jeg kommer på at det ikke er så lurt å gå på do nå, fordi er jeg på do, så er jeg alene og jeg vet ikke hva som kan skje mens jeg er der. Det skjer ikke noe spesielt med synet mitt. Jeg begynner ikke å hallusinere eller noen ting, men jeg er redd for at det er noe skummelt som kommer til å skje, fordi jeg har ikke kontroll over denne trippen i det hele tatt.

Kjæresten min kommer og lurer på om jeg har vært på dass. Jeg snur meg og klarer ikke å snakke et lite sekund. Jeg rister på hodet for å indikere at jeg ikke har vært der. Jeg begynner å tvile veldig sterkt på hva vi har inntatt. Han spør meg om jeg har lyst til å gjøre noe, hva jeg har lyst til å gjøre, hvordan jeg føler meg osv. Han spør meg om jeg vil bli med på rommet og se på noe. Om vi kan se på en film eller noe. Jeg blir enda mer skeptisk og presterer med å spørre han om hva faen han har gitt meg. Dette får han til å freake ut. Etterhvert klarer vi å roe oss litt ned, og vi skal til å gå mot soverommet hans. Et sekund blir jeg mer skeptisk. Jeg får en litt morsom, litt ironisk tanke om noe når han snur seg mot meg og tar armene bak ryggen. Jeg var redd for mitt eget liv på dette tidspunktet fordi jeg trodde jeg ikke kunne stole på han. Han ga meg dop som gjorde meg paranoid og uten kontroll til å styre min egen trip, han kunne gjøre hva som helst mot meg på dette tidspunktet. Så han tar begge armene bak ryggen for å virke mindre truende, så popper en ironisk tanke i hodet mitt "tenk om han har en kniv bak ryggen sin nå haha det ser ut som at han skal til å drepe meg". Dette var kun en tanke jeg bevisst hadde som bevisst var ironisk, men tankemønsteret mitt fikk meg til å faktisk tro at han skulle til å drepe meg, så nå har jeg nådd det verste av det verste igjennom hele turen. Han kommer nærmere og jeg begynner å rygge og faller nesten ned en trapp på 3 steg. Han lurer på hva faen som skjer, klarer på et vis å få meg med inn på rommet. Han begynner å freake ut, setter seg ned på huk og begynner å miste seg selv han også. Jeg lurer på hva faen som skjer ettersom han selv ikke var sikker på noen ting, som gjorde meg mer usikker på alt. Han lurer på om jeg vil se på noe, om vi skal sette på en film. Hele hodet mitt spinner på dette tidspunktet, så jeg klarer ikke å tenke helt klart. Jeg nevner en film som pleier å få meg i godt humør; Monsterbedriften. Han blir skeptisk et sekund, men prøver å finne filmen på internett. Jeg sier at jeg ikke vil se den på engelsk, men på norsk. Vi finner den ikke og driter i å se på film. Skrur av alle lysene og legger oss i senga. Jeg kler av meg så fort som faen og klamrer meg rundt han. Det er nå det mest rare skjer. Tiden går så sinnssykt fort, han snakker til meg sinnssykt fort så jeg begynner å tro at alt er speeda opp. Derfor får jeg ikke med meg alt som skjer heller. Øynene mine er lukket gjennom hele denne delen. Jeg begynner å høre masse stemmer og tror at det er mange folk i rommet sammen med oss. Jeg kjenner på kjæresten min og kjenner at det ikke er han jeg ligger ved siden av meg. Kroppen hans blir byttet ut med to andre folk, og de bytter på hverandre. Hodet mitt begynner å spille av ting som har skjedd før med disse folka og samtaler jeg har hatt med dem tidligere. Det er som om hjernen min prøver å teste meg. Jeg kjenner på han og jeg klarer å kjenne at det ikke er han, men kanskje en av de andre personene som ligger ved siden av meg. Svarer jeg riktig, får jeg den andre personen. Svarer jeg feil, så starter jeg på nytt. Hele hodet mitt spinner og alt går drit fort. Jeg klarte til slutt å tenke meg til det mest logiske og det var at det gikk bra om jeg ikke svarte riktig. Jeg døde ikke, jeg fikk bare det samme spørsmålet på nytt. Jeg sier navnet til kjæresten min for å forsikre meg om at jeg ikke mister han mens jeg går gjennom de to andre som også ligger på eksakt samme sted som han ligger. Han forteller meg at alt er midlertidig og at vi heller burde sove. Jeg prøver, men jeg får en følelse i halsen. Jeg blir redd for at jeg må kaste opp. Jeg ligger i mørket med kjæresten min, vi er begge fucka som faen og det aller siste jeg vil gjøre er å bli enda dårligere nå. Jeg tørr ikke å skru på lyset, i frykt om at synet mitt skal fucke med meg og jeg ser en skikkelse som ikke er der. Jeg vil ikke starte kvelden på nytt, så jeg tenker til meg selv at jeg ikke skal tenke på at jeg må spy, for hvis jeg tenker på at jeg må det, så kommer det mest sannsynlig til å skje. Etterhvert klarer vi begge å sovne, og det føles ut som vi sov i minst 12 timer. Det var en utrolig stressende og skremmende opplevelse, og jeg kunne ikke forutse noe som skjedde iløpet av hele kvelden. Når vi lå i senga svetta jeg som faen og følte at hjertet mitt skulle banke sin vei ut av kroppen min. Så alvorlig var det fysiske.

Noe jeg glemte å legge til litt inni der var at jeg satt ved siden av ovnen på starten av trippen, og at jeg begynte å føle hard prikking i pannen og varmen av ovnen på venstre side av kroppen min for det var den som var nærmest. Jeg følte fremdeles varmen fra ovnen 10 minutter etter at jeg hadde flyttet meg fra ovnen og stod på gangen, så jeg trodde fremdeles at jeg satt ved siden av ovnen på stua og brant meg. Jeg trodde ikke at jeg hadde rørt meg av flekken. Starten av kvelden gikk unormalt treigt, men den andre delen av trippen var speeda opp. En veldig bisarr opplevelse.
Jeg begynte nesten å grine fordi jeg måtte ha bikkja mi inne på rommet, ellers kunne det likeså godt vært over og ut med meg.

Kjæresten min syns det bare var morsomt og har fortalt flere om den dårlige trippen. Vi undervurderte stoffet til det maksimale, og skulle for all del tatt MYE mindre enn det vi gjorde. Interessant opplevelse, men ikke noe jeg har lyst til å oppleve igjen med det første. Kommer nok til å ta en stund til neste gang jeg vurderer å spise en spacecake.
Hvor mye brukte dere, og hvor mye spiste dere av det dere lagde? Har lyst til å prøve selv, uten å få samme opplevelse som deg. Det hørtes helt jævlig ut.
Jeg tror det meste av det du opplevde skyldes dine egne tanker samt usikkerhet rundt hvordan stoffet faktisk påvirker deg. Jeg vil anbefale deg å røyke til du faktisk føler en skikkelig rus, om du absolutt ikke kan fordra tobakk så røyk reint i pipe/ bong og ta flere små trekk fremfor færre store. 1 minutts fnising etter joint kan overhode ikke på noen som helst måte være annet enn placebo/inbilling fordi det er fysisk umulig at "rusen"(om du i det hele tatt oppnådde rus) går over så fort. Jeg tror du røykte alt for lite av jointen. Grunnen til at jeg vil anbefale deg å røyke mer er at det gjør det lettere for deg å bli kjent med hvordan rusen skal være og hvilke effekter som kommer av cannabisen og hvilke som kommer fra dine egne tanker. Når man røyker seg skikkelig fjern på feks pipe er det i løpet av 5-10 minutter absolutt ingen tvil om rusen er der eller ikke. Hvis du tror du har oppnåd rus, men ikke er sikker da har du mest sannsynlig ikke oppnådd rus, og bør røyke litt mer. Dette gjelder KUN for røyking. Ved spising går det så sakte at selv erfarne hasjhuer kan tro de har tatt for lite og ende med å spise mer, for så å få en skikkelig hard bekreftelse på at der tok de feil, og at de bare var for utålmodig. Før du røyker bør man instille hodet på at "nå skal det skje noe godt, avslappene, behagelig og positivt" fremfor å tenke "hvordan blir dette tro? kan jeg overdosere? vil det skje noe galt med huet mitt? vil andre folk merke om det er noe galt?" Dette fordi cannabis går veldig på hode og tankegang og ofte "bygger på" tankene man hadde før rusen intraff. Om du har positive tanker som at livet er flott, dagen er fantastisk og lignende, så vil rusen forsterke disse følelsene. Om du for eksempel har bekymra/negative tanker som "vil jeg klare å komme meg opp av sofan om jeg røyker", eller "den tikkelyden fra klokka går meg på nervene", "det frister lite med mat nå" så vil rusen forsterke disse tankene på samme måte, om du forstår. Ved å gjøre seg kjent med rusen og dens egenskaper gjennom røyking og klarer å takle den psykisk, blir det mye lettere å takle rusen man får av å spise det. For om man gjør det rett, så ER rusen fra "spacecakes" mer intens enn røyking, men det er fortsatt hasjrus og om man vet og takler hvordan den påvirker deg ved røyking og vet at veldig mye skyldes ditt eget hode så er det mye lettere å takle evt rare ting som skulle skje ved spising. Det kan på en måte sammenlignes med å lære å kjøre bil, om man har kjørt moped/sykkel i noen år først. Bilkjøring er noe helt annet en mopedkjøring men har man lært mopeden først så forstår man de grunnleggene prinsippene man trenger for å takle bilkjøringen og dermed blir det lettere.

Selvfølgelig er det en grense for hvor mye man kan ta og fremdeles takle det, men jeg tror den grensen ligger mye lavere hos noen som aldri helt har oppnådd og forstått full hasjrus. Jeg skal ikke påstå at jeg har noen fasit på hvordan folk opplever cannabis rus men dette er skrevet ut i fra min egen erfaring etter 4 år med bruk av cannabis.