Jeg har altfor god peiling på bruk, og da spesielt langtidsbruk av Buprenorfin (Subutex, Suboxone, Temgesic, Norspan osv. )
Er idag på 1 x 1 mg (holder på å gå av&ned) rett&slett fordi jeg er dritlei av det evige jaget etter å ha, og få ordnet - og tja....
For meg har Subutex vært både en bestevenn, en hestkuk, en jævel og en engel...
Har vært igjennom 2 legenedtrappinger, der jeg fikk Temgesic levert på døren ilag med urinprøve-kotroller. Funket fint - helt til jeg røyk utpå igjen.
Har vært både opp, og ned, og opp igjen på dosering - og følte også at Subutexen ga meg utrolig mye positivt. Har alltid foretrekt den, og da nasalt - av en eller annen merkelig grunn. Føler ikke at jeg får like mye eufori av Suboxonen, og spesielt ikke disse filmene, der kan jeg ta 3 x vanlig dosering, og ikke føle NOE.
Leverandøren min forteller meg at dette er psykisk, kan godt hende - og samtidig syns jeg å ha sett et klart flertall som foretrekker Texen framfor Sonen.
Når jeg tar det i munnen, så føler jeg at jeg svelger så mye, så da blir nesen den mest optimale inntaksmåten - for meg. Den er jeg enig i kan være psykisk, føler bare at det "ligger lengre" i nesen, enkelt sagt.
Hvis man skal ta opp bivirkninger over tid, så må det være at jeg ihvertfall, må øke dosene ganske konsekvent for å føle samme mengde eufori, daglig glede - var oppe i 8mg på en dag uten å kjenne så altfor mye, og da tok jeg meg kraftig sammen. Øvrige bakdeler, for mitt vedkommende ; mindre "meg selv", mindre kontakt med følelsene, føler at jeg "må" ha den, ellers blir det meste negativt. Har mindre lyst på sex, og evner betydelig mindre - da spesielt å oppnå orgasme (TS spurte om langtidserfaringer
)
Har i lengre tid vært ambivalent til Lar, og om det evt. hadde vært et alternativ, men ALLE Lar-klienter jeg har spurt har sagt det samme ; Hvis du ikke injiserer heroin eller er 70 år gammel, så klarer du deg uten...
Så ja, jeg skal, og vil av - det er bare om jeg skal fortsette med miligramsvekta mi, og gå ned på Temgesic-doser, eller om jeg skal ta nok en lege-runde.
Eneste oppfordringen jeg har, er å ikke ta en cold turkey på det, særdeles ikke om du har stått på det over lengre tid, sist jeg gjorde det var alt fint&flott, til dag 4, da våknet jeg opp spyende, og ble liggende over dasset å spy, jeg kunne spy og drite samtidig, og slik var det en uke. For ikke å snakke om skjelvingene og influensa-fra-helvette-følelsen. (Buprenorfin har langt halvveringstid, så man blir ikke "sjuk" før 3./4. dagen) og den _ene_ gangen jeg gikk cold turkey, så ble jeg såpass alkoholiker at jeg måtte legge meg inn....
Universet har tydeligvis en viss sans for ironi
Derfor er jeg enda på Buprenorfin, og vil lande så mykt som jeg bare kan, jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg vet jeg ikke kommer til å klare en cold turkey - så da får det bli rolig. *ærlig sak*
Skal ihvertfall ikke inn i Lar, siden jeg foretrekker den naturlige utgaven av meg, når jeg bare blir vant til å være meg
Vet ikke om jeg har noen råd, det var egentlig bare min erfaring. Skal ihvertfall ikke fortelle deg noe hva du bør gjøre eller ei - det får være opp til deg.
Lykke til, og bare kjenn etter ha som føles rett for deg. Suben kan være både en venn og en fiende, alt etter hva du gjør det til selv. Og tja - det finnes en haug av lignende poster her inne om Sub, så om du lurer - søk mer, og gjerne send meg en pm hvis det er konkrete spørsmål, eller bare moralsk støtte, så svarer jeg når jeg kan.
Enjoy, men ikke for mye - for fort...
Edit ; Jeg har nå holdt på relativt kronisk med Subutex/sone i nesten 2 år - det var en ting jeg ikke fikk med. Og ellers har jeg og Suben hatt kjennskap til hverandre i 5-6 år. Så ja, på tide for min del å gå av.
Sist endret av Attica83; 17. april 2016 kl. 16:11.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.