Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  40 13220
Hei!

Jeg har lenge sneket rundt på freak, i alle underforum, og bestemte meg i dag for å lage en bruker!
Hovedsakelig fordi jeg er veldig interessert i å høre om andre sine erfaringer med sin egen musikksmak.

Her har dere min "historie":
Når jeg bikket 14 år, var året 2000. På den tiden var trance veldig stort, og jeg ble bitt av basillen. I mange år hørte jeg kun på trance, dance og house. For meg var der ingen annen type musikk som gav meg den tilfredsstillende følelsen som trance gjorde. Jeg begynte til og med å lage slik musikk, og fikk flere tilbud om å gi ut musikken min. Pga jeg var så sjenert, og litt flau over å høre på "syremusikk", valgte jeg å ikke gjøre dette. Var liksom litt redd for hva folk ville tro om meg når jeg produserte slik musikk.

Men når årene gikk begynte jeg å utvide musikksmaken min. Jeg hørte på rock, pop, klassisk, kjærligshetssanger, filmmusikk etc. Nå hører jeg bare på elektronisk musikk i fest-sammenheng, og har gått over til å produsere annen type musikk.

Så hva er det igrunn som har skjedd med meg? Før elsket jeg trance, house og dance over alt. Men nå er det få slike låter som fenger meg. Jeg velger heller å høre på Coldplay, Boyce Avenue, Metallica & Hans Zimmer.
Hvorfor er det slik at musikk jeg ELSKET før, har nå blitt en skygge av seg selv, og jeg har totalt forandret smak?

Har noen av dere opplevd noe lignende? Og hva er isåfall grunnen? Jeg skjønner at vi mennesker utvikler oss, men hva er det som gjør at noe du har elsket før, kan bli så vagt og fjernt i senere tid?
Vi begynte på samme sted gett oppdaget techno og trance osv igjennom Technotronic kassetten som kom en gang på slutten av 80 tallet trur jeg. Ble noen år med dette selv som kristen så ble det masse kristen techno. Så kom 18-25 alderen, da ble det mer og mer Country musikk. Når jeg bikket 30 så begynte jeg å høre på mye hardrock som evanesence, nightwish osv. Nå hører jeg på ett bredere spekter hardrock og tyngre rock, fra ac/dc til Corn og speed metal osv osv. Hva som endret seg tja si det du. Er vel mye venner som har endret seg jeg gikk fra å henge med typisk gladkristne til å nå være med gammel rockere i større skala. Og har vel fått øynene opp for mer av livets spekter på godt og vondt, for å si det mildt.
Sist endret av creavator; 1. mars 2014 kl. 14:15. Grunn: masse stavefeil.
5-13 års alderen var det Michael Jackson som var kongen min. Jeg var storfan og hadde hele rommet tapetsert med Michael effekter. Jeg danset på kulturmønstring og havnet på fylkesturne med MJ dansing. Fikk opplevd konsert i 1997 på Valle Hovin osv....

Så var det storebroren min som fikk meg til å høre på 2 unlimited/Dr.Alban/Metallica/Guns n roses/Nirvana/Offspring så jeg hadde en periode etter 13 års alderen med dance og rock/punk/metal.
Så ble jeg selvstendig i musikkstilen etterhvert som Trance inntok ørene mine.
Yahel - Voyage
Rank 1 - Airwave
Delerium - Silence (Tiesto remix)

Disse 3 låtene fikk meg virkelig inn i electronica verden.
Så fikk jeg etterhvert et forhold til Hardhouse der Lisa Lashes var dronninga.

Da jeg hørte "Artcore" albummet til Astrix ble jeg helt oppslukt i Psyhedelic Trance og dette varte en stund.
Litt dupstep i de senere år falt i smak, men så ble jeg lei.

Nå er jeg blitt glad i eldre musikk.
Noen dager nyter jeg Pink Floyd/Dire Straits musikk.
En annen dag sitter jeg og nyter Blues musikk.

Jeg har de siste årene blitt svært allsidig i musikkstiler.
Det er kun Jazz/Klassisk og Country som ikke er helt mine greier.

Typisk musikk jeg hører på idag:
Michael Jackson, Pendulum, Daft Punk, Wu Tang Clan, Morcheeba, Infected Mushroom, Queen, Ellie Goulding, Astrix, Frank Ocean, Stereophonics, Slighty Stoopid, LIVE, The tallest man on earth, Bob Marley
Sur og sarkastisk
droppboks's Avatar
Begynte som liten shitkid med Hits for Kids og alt det tullet der. Den første sjangeren jeg hørte på var vel metal og Bullet For My Valentine og sånt stuff, fordi bestekompisen min hørte på det, og hey, hvorfor ikke, det var greit nok det. Så begynte jeg å høre på Dancemusikk (Tekno, som vi så fint kalte det) i slutten av mellomtrinnet - begynnelsen av ungdomsskolen.

Som 14 åring oppdaget jeg Eminem, og rap, og rap har fortsatt en spesiell plass i hjertet mitt, selv om jeg hører på "alt mulig" nå (dubstep, "dubstep" for de som sier Skrillex ikke er dubstep, diverse tekno, pop, en og annen sang fra en sjanger jeg "vanligvis" ikke hører på (Country og metal f. eks), og selvfølgelig rap.
Husker at jeg var storfan av Asgeir Borgermoen når jeg var sneip!
Så på barneskolen begynte jeg å høre på rap og hip-hop (oh god why...). Så kom jeg over noe Slipknot på nett og syntes at det var kult. Det var vel da jeg fikk sansen for litt hardere musikk. Nå går jeg på VGS, hører på ordentlig musikk og spiller i band!
Tja si det..

Jeg personlig gikk fra å være prodigy/pendulum gutt som bare hørte på den sjangeren i tenårene, fra 1998-2000 gikk det i trance, i 2000 gikk jeg så over til å være hip-hop hode til rundt 2004 og deretter hadde jeg en periode fra 2005-2008 hvor det gikk i gammelrock som acdc osv, nå er det elektronisk som er tilbake på menyen igjen, og nå har jeg faen runda 30
Begrenset bruker
uaexed's Avatar
Sitat av valentino_942 Vis innlegg
hører på ordentlig musikk
Vis hele sitatet...
Den der er ikke helt bra...
Hva er ordentlig musikk? Det er subjektivt.
Trådstarter
8 3
Sitat av Obster Vis innlegg
Yahel - Voyage
Rank 1 - Airwave
Delerium - Silence (Tiesto remix)
Vis hele sitatet...
Artig du skulle nevne de låtene der, da de er tre av mine absolutte favoritter innen for den sjangeren!

Uansett, veldig gøy å lese dere andre sine erfaringer.
Som kid hørte jeg på hits for kids, mcmusic osv. men fikk låne en metallica cd av onkelen min, da han anbefalte det på det sterkeste! Jeg gikk i 3-klasse da. Ble umiddelbart hektet på rock, og allerede før utgangen av barneskolen hadde jeg hørt gjennom det aller meste av metallica, greenday, iron maiden osv.
På ungdomskolen kom jeg over Dream Theater, Yngwie Malmsteen, Symphony X, Nightwish og ymse black metal band. MP3-spilleren kjørte en blanding av sanger fra de bandene til jeg kom godt ute i VGS. På den tiden der hørte jeg mye på Pink Floyd, Shining (black metal), fremdeles Dream Theater, Jason Becker, Marillion osv.
Etter som skolegangen gikk ble jeg kjent med flere, og ble introdusert til Shpongle, Pendulum, Younger Brother og slike ting.

Spotify spillelisten min inneholder alt fra Mozart, Bach og hele veien til svarteste black metal og litt ned på Britney Spears
ED: Digger også Wu Tang clan, Westside Connection, Mr.Green osv ;P
Sist endret av stianue; 1. mars 2014 kl. 14:56.
Trådstarter
8 3
Sitat av stianue Vis innlegg
Spotify spillelisten min inneholder alt fra Mozart, Bach og hele veien til svarteste black metal og litt ned på Britney Spears
ED: Digger også Wu Tang clan, Westside Connection, Mr.Green osv ;P
Vis hele sitatet...
Synes det er fantastisk med en slik variert musikksmak. Personlig kan jeg være på fest med nesten hvem som helst, og like musikken som blir spilt! Det verste jeg vet er når folk begynner å rakke ned på andre, fordi de hører på en annen type musikk enn de selv liker.
Sitat av valentino_942 Vis innlegg
hører på ordentlig musikk
Vis hele sitatet...
Husker jeg var 15 og så ned på alle de som hadde annerledes musikksmak enn meg..

Selv hadde jeg en Westlife cd jeg hørte på da jeg var kid i dag hører jeg mest på hip hop (golden era, undergrunn, kommers), country, sludge metal, grunge, hardcore punk, 80-90-talls house, deep house, reggae, dancehall, gammel r&b, soul etc.
Sitat av slmusic Vis innlegg
Synes det er fantastisk med en slik variert musikksmak. Personlig kan jeg være på fest med nesten hvem som helst, og like musikken som blir spilt! Det verste jeg vet er når folk begynner å rakke ned på andre, fordi de hører på en annen type musikk enn de selv liker.
Vis hele sitatet...
Helt enig! Så lenge noe fenger meg, gir jeg lang faen i om det er største popdronninga eller noe okkulte greier
Sitat av slmusic Vis innlegg
Personlig kan jeg være på fest med nesten hvem som helst, og like musikken som blir spilt! Det verste jeg vet er når folk begynner å rakke ned på andre, fordi de hører på en annen type musikk enn de selv liker.
Vis hele sitatet...
Noe som er enda verre er når verten sitter ved spotifyen igjennom hele festen, og kun spiller sin type musikk. Om det nå skulle være Cradle Of Filth eller Untz Untz untz musikk hele tida.
En god fest er når man varierer alt fra norsk allsang til partylåter til kline/knullemusikk på nach Kommer selvsagt an på vennekretsen. En god vert spiller det folk ønsker, og ikke bare det verten selv liker.
Trådstarter
8 3
Sitat av Obster Vis innlegg
Noe som er enda verre er når verten sitter ved spotifyen igjennom hele festen, og kun spiller sin type musikk. Om det nå skulle være Cradle Of Filth eller Untz Untz untz musikk hele tida.
En god fest er når man varierer alt fra norsk allsang til partylåter til kline/knullemusikk på nach Kommer selvsagt an på vennekretsen. En god vert spiller det folk ønsker, og ikke bare det verten selv liker.
Vis hele sitatet...
Det er jeg helt enig i! Har selv vært DJ, så vet viktigheten med å gjøre "publikum" glade.
Kjenner selv folk som ikke takler at andre styrer musikken når de har fest. Utrolig travelt for alle andre! :/
Får hørt ofte att folk meina min musikksmak er kjedelig. Det er vel fordi eg aldri høyre på musikk offentlig (har ikkje engang eit headset eller slikt som folk bruka å ha i øyrene mens dei f.eks venta på bussen.)

Men når eg først sett meg ned med musikk så går det i det eg vaks opp med. Altså, den type musikk som eg fikk via min mor sin simple musikksmak, og det har bare ballet på seg til slutt.

Men for å komme til svaret - Thin Lizzy, Stevie Ray Vaughan, Joe Bonamassa (f.eks i ein kombinasjon med Eric Clapton), John Hiatt, Ry Cooder, Jackson Browne, Eric Johnson, Boston, etc.

Så for min del har det ikkje vært møkje utvikling i musikksmaken min i det heile tatt. Og hvis eg først går lei av en sang så går eg bare til neste artist som står i kø.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Når jeg var i mine yngre dager gikk det i rap/hip hop og listepop. Eminem, 50 cent og alt som gikk på The Voice. Kunne høre på techno og trance også, men jeg var så ung at det var "vanskelig å få tak i". Dette var typ barneskolen.

Når jeg begynte på ungdomsskolen begynte jeg å høre på Slipknot. Etter det var jeg frelst, det var metal jeg likte, og det skulle gjerne være hardt. Cradle of Filth, Children of Bodom, Bullet for my valentine, Atreyu. Jeg hørte på musikk hele tiden og det ble en stor del av hverdagen min.

Når jeg startet på VGS ble jeg mer interessert i progmetal og eksperimentell musikk, og jeg sluttet å høre på bandene jeg ramset opp tidligere. De ble derimot erstattet med mer "voksne" band som Opeth, Meshuggah, Dream Theater, Planet X og mange mer. Jeg ble forsåvidt også den idioten som mente at min musikksmak var den eneste riktige, og hvis man ikke hørte på progmetal så hadde man dårlig musikksmak.

Et par år til gikk, og selv om jeg enda elsket bandene mine så hadde jeg hørt gjennom alt de hadde utallige ganger. Da fant jeg ut om progrock, psykedelisk rock og lignende. Pink Floyd, Yes, The Mars Volta og mange flere. Hørte på dette et år eller to og mente enda at min musikksmak var den riktige. Jeg rakket ned på listepop osv. Dette var rundt to år siden.

Den dag i dag går det så og si kun i house og elektronika. Jeg kan enda høre på progrock/metal, men jeg får ikke like mye ut av det som tidligere. Jeg har også blitt såpass voksen at jeg kan se at rock og musikk med instrumenter ikke er det eneste som er "ordentlig" musikk. ALT kan være "ordentlig" musikk. Musikk er helt individuelt, og selv om jeg ikke liker noe betyr det ikke at det er dårlig, det betyr bare at det er jeg som ikke liker det.

Ser jo tilogmed her i tråden at mange mener at de hører på "ordentlig" musikk, men de har nok ikke vokst nok opp.
Det har alltid variert med hvilken musikk jeg har hørt på. Det er en sinstemning liker jeg å tro. Alt etter hvilket humør man er i, og alt etter hvilken tid det er på året.

På barneskolen var jeg stor fan av Beatles, Elvis, Bob Dylan, Stevie Ray, Rolling Stones, Jimi Hendrix, Cash og Pink Floyd. Mye takket være min far som har en stor lidenskap for den musikken og knapt nok lot høytalerne hvile da jeg var yngre.

Likevel, jeg som mange andre kom i den perioden at Spice Girls pluttselig ble det helt store, girl power og moderne feminisme for den yngre garde. Britney slukte jeg første albumet til, men nummer 2; Lucky ble litt for tårevått for min del.

Jeg ble gangster av meg. 2Pac var tøff. Destinys Child og TLC var de kulere jentebandene. De fikk det til å svinge. Negerene regjerte listene. Endelig på tide. Moby og Eminem kunne ha så mange interne sanger om hverandre uten at det fikk meg til å kjøpe platene deres. Videre sugde jeg til meg Avril og Pink sin fuck it all holdning i stedet. Da begynte jeg å høre på Blink 182, Sum 41, Good Charlotte, Ash, Linkin Park, NoFX o.l. Simple Plan ble likevel for enkelt for meg å takle. Det ble litt eksperimentering med band som The Cure, Red Hot Chili Peppers, The Misfits, Nirvana, Radiohead, Cranberries og Foo Fighters, men det er vel kanskje de eneste bandene jeg har klart å holde på videre. Dette var på ungdomsskolen.

Overgangen mellom ungdomsskolen og videregående oppgraderte seg snart. I slutten av 10ende var alt av det jeg tidligere puttet i ørene boikottet og lagt på en hylle. Rancid var det nye favorittbandet, sammen med Sex Pistols, Greenday, Bad Religion, Dead Kennedys, Exploited, Ramones, Dropkick Murpheys, Vines, Hives, Libertines og Stooges. Iggy var helten.

I slutten av 2005 begynte jeg å falle mer for metal-sjangeren. Ikke det fryktelig harde, jeg var bare utrolig fascinert av System of a Down, Korn, Disturbed, Satyricon og Static-X. Det var noe med energien, jeg ble giret av å høre på det. Metallica derimot ble for suppete og country.

Jeg hadde min electrosjokk periode også, sant skal sies. Røyksopp, Polysics, The Postal Service, The Chemical Brothers, Infected Mushroom, Massive Attack og diverse ennet nips suste gjennom høytalerne i overgangen 05/06. Ved siden rotet jeg så smått gjennom musikk på myspace og urørt og kom over Arctic Monkeys, som raskt ble en favoritt. Tarmer, Beinkjør, Kaizers, Dum Dum, Seigmen, Madrugada og Terroristene var koselig musikk på den norske fronten.

Når 2006 begynte å nærme seg sommer, hadde det seg slik at jeg fortsatt hørte på det samme gamle fra ungdomsskoletiden; Clash, AC/DC, NoFX, Rancid, Oasis sammen med The Used, White Stripes ol. Ved siden hadde det poppet inn musikk av Fall out Boy, All American Rejects og The Kooks. Den sommeren så jeg alle tre bandene live, og et uhyre dårlig My Chemical Romance. Det holdt lenge. De var ikke lengre å finne i mine ører. Sommeren 2006 ble konkludert med at favorittbandene mine var Arctic Monkeys, The Hives, Tool, Disturbed og System of a Down.

Høsten 2006 skulle jeg ta mitt siste år på videregående. Jeg flyttet, i kollektiv sammen med en venninne. Vi hadde fester ca. hver helg. På våre legendariske fester gikk det stort sett bare i musikk du finner under kategorien “punk”. Lokale punkband spilte live, om ikke suste vi gjerne stereoen med japansk trash punk, gode gamle Rancid, klassikeren Clash, legendariske Stooges, litt nyere Distillers, mer popete Horrorpops, norske Kjøtt og fantastiske Against Me! Slik fortsatte det og mitt spekter innenfor punken ble stadig større. L7, Lunachicks, Virus, Strung Out, Project 86, Minor Threat, Cheap Sex, Necromantix, Mindless Self Indulgence, Gogol Bordello, Faction, Bad Brains, Adicts, Discharge….

Etter videregående vil jeg si at jeg ikke fult er så glad i denne musikken lengre. Jeg elsker fortsatt mange av bandene, men jeg hører nesten aldri på det lengre. Det er vanskelig å si hvorfor det har blitt slik, men for tiden går det mye i undergrunnds hipster musikk som "ingen har hørt om". Så har jeg kommet tilbake til fantastiske The Cure. Jeg tror jeg aldri får nok av de. The Love Cramps, John Mayer, Dave Matthews Band, Sigur Ròs, Lars Fredriksen and the Bastards og Tim Armstrong er også fine ting å putte i ørene for tiden. Tool kommer også alltid tilbake, sammen med Beatles, Bob Dylan og Radiohead. Nå er det faktisk lenge siden jeg tok meg tid til å høre på Red Hot, er sikkert bare noe sykt lei de de for tiden vil jeg tro.

Skambankt har hatt meg som gjest et par ganger for mange allerede i år. Det er deilig og koble av med Jazz, Santana, John Legend, Lou Reed, Tom Waits, Tori Amos og Bernhoft når tiden er inne for vin. Det passer jo helt fantastisk godt sammen. Nå og da hender det jeg slår på Blitzkrieg Bop og lar lista gå random på det mest punkete jeg har. Men akkurat nå føler jeg for å slappe av, ta et glass vin og la sjela hvile til hipster dipster musikk. Nå er det også By:Larm i Oslo, så jager fortsatt etter ny kul musikk. Jeg er forøvrig veldig glad i chill electronica, shoe gaze og postpunk. Trentemøller og Infected Mushroom er noe jeg simpelten elsker.
Sist endret av kn^tte; 1. mars 2014 kl. 16:59.
Trådstarter
8 3
Sitat av Skeetonez Vis innlegg
Ser jo tilogmed her i tråden at mange mener at de hører på "ordentlig" musikk, men de har nok ikke vokst nok opp.
Vis hele sitatet...
Er enig med deg her. Mange mennesker er dessverre trangsynte når det kommer til musikk. Jeg kan forstå at de føler at EDM (electronic dance music) ikke er "ordentlig" musikk, siden det er svært sjelden dette blir fremført live med håndfaste instrumenter. Men det de ikke vet, er hvor mye hardt arbeid som ligger bak elektronisk musikk. Selv om det sjeldent spilles live, er det ufattelig mye tweaking og teori som ligger bak en god elektronisk låt. Det som plager mange er vel den enkle rytmen de fleste slike låter har. "Untz untz untz" er jo et begrep vi fleste kjenner til. :P
Jeg har som sagt produsert mange typer musikk, og jeg synes det er mye vanskeligere å lage en god EDM-låt, enn en rock/pop-låt.
Den første låten jeg produserte som ikke var EDM har allerede fått 100 ganger mer oppmerksomhet enn alle EDM-låtene jeg har laget til sammen, og da har jeg brukt 100 ganger så mye tid på EDM enn andre sjangere.
Nå prøver jeg ikke å si at EDM er det vanskeligste å produsere, men at veldig mange mener at slik musikk blir produsert ved å trykke på en knapp. Det irriterer meg.

Men nå gikk jeg litt opp-topic her. Er uansett veldig gøy å lese deres egne erfaringer. Utrolig gøy å se hvordan folk forandrer seg når det kommer til musikksmak!
Barndommen min gikk for det meste i radiolåter. Spice Girls, Britney Spears og mye annet som var typisk jentete. Storebroren min var kjempestor fan av hardstyle, så rommet hans var fylt med Scooter. Var ikke før i 8 klasse, da jeg fikk min første MP3 spiller jeg endelig kunne velge litt fritt rundt.

Endte med at jeg begynte å høre på rock og heavy metal. Denne perioden var så sykt varierende. Gikk fra Pantera, Metallica, Iron Maiden til Breaking Benjamin, Nine Inch Nails, Tool og andre fantastiske band

På Videregående ble jeg introdusert til alternative rock - pop osv og fant favorittbandet mitt, Paramore. Gikk mye i Arctic Monkeys, The Kooks, The Thing Things og det man kan kalle hipstermusikk

Til dags dato er jeg blodfan av EDM.. tech house, big room, trance (Røyksopp!!) men hører ofte på det jeg hørte på før og syns ikke det er så ille og slå på gamle klassikere som Britney Spears eller Spice Girls.

Min reise har vært variende. Men nå kan jeg absolutt gå fra filmmusikk, indie, pop til heavy metal eller EDM musikk er fantastisk og alt er verdt å lytte på!

Sitat av valentino_942 Vis innlegg
hører på ordentlig musikk og spiller i band!
Vis hele sitatet...
Ordentlig musikk?
Sist endret av emmma; 1. mars 2014 kl. 18:44. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Interessant tråd, morsom å lese

Når jeg var liten hørte jeg helst på pop, visste ikke hva noen av artistene het eller hva noen av sangene het, jeg bare skrudde på MTV og hørte på det jeg likte.
Etter noen år på barneskolen begynte jeg å hørre en del på hiphop og rap, Eminem var den store favoritten her.
På slutten av barneskolen gjor jeg som mange andre i denne tråden, kom over Slipknot på nettet, å dette var noe jeg virkelig likte. Jeg sluttet å høre på pop, og det gikk nesten bare i Slipknot. Etter en stund begynte jeg å høre på andre metallband.
Nå hører jeg på all slags type metal, og favoritten er fremdeles Slipknot
Hører også fremdeles på litt old-school Eminem om jeg er i humør.
Jeg var vell 12-13 år når The osbournes begynte på tv. Da ble jeg hektet på rock og det utviklet seg iløpet av ungdomstiden til å bli stadig mer heavy (Satyricon etc)

Fra 16 åras alderen og videre utviklet det seg til at jeg gradvis utviklet smaken mot andre sjangere.
Det gikk fra Satyricon til roligere og eldre rock til idag hvor det hovedsaklig går i blues, 60-70 talls pop og rock. Med noen innslag av jazz.
Husker jeg hørte på Hits for kids og den type CD'er når jeg var yngre. (Er bare 16 nå da, men )
Uansett, så gikk det i "Daddy DJ", "Barbie Girl" og ofte musikk fra MGP og MGPjr.
Etterhvert begynte jeg å høre på Metallica. Er veldig usikker på hvorfor jeg gjorde det, men regner med det er en person jeg så veldig opp til som viste meg det eller noe. Nå i de siste 4-5 år har jeg vel hørt på alt fra Metallica til det tyngste av det tyngste metallen. (Black-metal, folk-metal. Gjerne melodic metal som Trivium, LoG, osv)

Jeg hører også mye på "typisk" house musikk, dubstep osv.

Nå i det siste har jeg faktisk begynt å høre på 60-tallsmusikk! Utrolig tøff musikk. Har en veldig variert musikksmak.
Jeg har vel aldri hatt noen definert musikksmak.
Hadde en Trance fase fra 2004 til 2007, og en Dubstep fase fra 2009-2011.

Nå endrer jeg musikksmak bortimot hver måned. Kommer også veldig an på årstiden.
Nå som det har vært veldig kaldt ute, og mye stress i hverdagen, har jeg benyttet sjangsen til å høre på veldig hurtig, industriel og til tider eksperimentel elektronisk musikk. Samt også diverse metal musikk ("kald musikk", hvilket står i stil med årstiden).

I sommer var det mye "indie-rock", en del kasse gitar musikk (folk) og Hip Hop. Som det ser ut fremover kommer jeg til å høre en del på progressiv rock og en del sær synth-musikk (fått veldig sansen for begge deler nylig).

Kunne tenkt meg å prøve på jazz-musikk mot sommeren i år. Har alltid hørt på musikk som har inneholdt jazz-elementer, men aldri ren Jazz. Så det ser jeg frem til.
Har som sikkert flere hørt på hits for kids, kaptein sabeltann og smurfene når man er yngre. Var vel 9-10 år da jeg fikk øyne opp for Iron Maiden.

Etter å ha blitt bitt av iron Maiden basilla så fikk jeg øyne opp mer og mer for Trash/heavy Metal som Hammerfall, Manowar, Megadeth. På denne tiden hatet jeg også Guns N Roses (som nå har vært mitt absolutte favorittband nå i 6-7 år)

Ettervert som jeg ble 14-15 år beveget jeg meg mer og mer inn mot Hard rock som Guns N Roses, Led Zeppelin, Aerosmith.

Har alltid vært en liten rebel person, og kan vel kalles en "Rocker", da jeg kun har hørt på Metal/Rock fra jeg var 8 år til ca 18-19

De siste 2-3 årene har jeg begynt å høre mye på Rap, House og litt Electronic

Kort oppsummert, så har jeg de siste årene utvidet musikk smaken min betraktelig mye med musikk jeg aldri trodde jeg kom til å like.

Edit:
Kan vel også slenge inn at jeg elsker rock/hard rock som er blues inspirert. Hører også bittelitt på jazz og Country
Sist endret av Hsadiv; 2. mars 2014 kl. 01:54.
Det har mye å si med kultur, og hvilke mennesker du er rundt. Man liker ofte musikk som passer til personligheten sin, og personligheten din forandres ettersom man flytter, får nye venner, erfarer mer, og denslags. Jeg tenkte faktisk nylig på samme tingen, da jeg så tilbake på spotifylista min mens den sakte men sikkert byttet sjangere.
Har hørt på det samme hele livet egentelig er nå i slutten av 20 årene. Hører på 60, 70 og 80 talls musikk, Trance å house mixer, metall, reggea, drum'n bass, rock. Hører ikke på noe liste musikk annet enn Coldplay. Alt dette har jeg hørt på helt ifra jeg var liten å gikk i barnehagen

Skjønner meg ikke på mennesker som hele tiden bytter musikkstil, byr meg litt imot. Føler det er mennesker som ikke kjenner seg selv å bare følger andre så hvordan kan JEG da kjenne å dele tanker å ting med dem om de ikke en gang vet hvem de selv er?

Jeg har vell rundt 700-800 cd plater sammen med min bror og alle blir spillt
Sist endret av Litago1; 2. mars 2014 kl. 06:08.
Gjennom syvende og åttende klasse gikk det veldig mye i blink 182, good charlotte, simple plan, the goo goo dolls, creed osv. Var enorm american pie fan (er det fortsatt). Gikk så videre til mye usmakelig piss da jeg ble 15-16 og begynte å feste. Da snakker vi David Guetta, taio cruz, R.I.O, hehe ja dere skjønner tegninga. Musikk som ikke ga meg noe, der hele sangen er et stort refreng og melodien bare looper og looper.

I begynnelsen av 2012 begynte jeg smått å blande inn litt hip hop i listene mine. Snowgoonz, classified og yelawolf(!!!!!).
Spotifylistene mine ble sakte men sikkert erstattet av hip hop.

Jeg var nå midt i 2012, og ble introdusert for røykinga. Jeg fikk skikkelig funk for første gang, og satte på headsettet med noe Kid Cudi. MIND BLOWN. Jeg skjønte ingenting, hvordan kunne musikk være så bra? Jeg bladde igjennom listene mine i lykke(og cannabis)rus og hørte de dype tekstene til alle sangene, ooog verden har aldri vært den samme siden.

Jeg hadde funnet et nytt aspekt ved musikk, og dette gjorde meg veldig ivrig. Har siden da lagt inn en og en sang i spotifylista mi, og ligger på rundt 2500 hip hop sanger. Wu-Tang, outkast, LL cool J, Kendrick Lamar, Yelawolf, Evidence, B.I.G, swollen members og Jay Z går det mest i. Jeg er faktisk avhengig av hip hop. Blir superdeppa om jeg går 1 dag uten musikk, og får angst om jeg mister øreproppene
Sist endret av nattenssønner; 2. mars 2014 kl. 06:11.
Har blitt mer og mer variert med tiden, men det startet vel med Hip-Hop o.l. Det første halvåret på barneskolen gikk det veldig mye i Coolio - Gangsters Paradice, som var den første singelen jeg fikk.
Gikk også mye i Eminem, og Dr.Dre, var vel også delvis glad i Pop-musikk på den tiden, gjerne det som stormet VG-Lista top 20 og MTV.

Når jeg ble litt eldre, begynte jeg å høre på mere eldre Metall, som Deep Purple, AC/DC, Led Zeppelin, Black Sabbath osv. Gikk også litt mere innen Hip-Hop, sjangeren og fikk hekta på 50 Cent, og G-unit, og mye annet Gangster Rap, som var populært rundt 2003.

Når jeg begynte på ungdomskolen, begynte jeg å høre på mere elektronika, startet med fjortistrance, og house osv.
Hørte fortsatt på Hip-Hop da, men det gikk vel mere i Dirtysouth/Trap/Crunk Rap på denne tiden. Mye Three Six Mafia, Lil Jon, Young Buck osv.

Så startet jeg på VGS, det var da jeg begynte og åpne ørene mere for House sjangeren, gjerne Elektro House, som var populært, var vel på den tiden Infinty toppet listene, jeg var skikkelig hektet på det. Gikk også lengre inn i Hip-Hop sjangeren da, begynte og høre på mere skitten Hip-Hop, eller de fleste kaller det jo Underground Hip-Hop.
Men tenker da på artister som Ill Bill, Necro, La Coka Nosa, AOTP, etc.

Så litt senere, stormet jo Dubstep opp over hele verden, skal ikke si at jeg ikke hadd blitt truffet av basillen, og det var vel her jeg begynte å elske musikk skikkelig, for nå går har musikksmaken min blitt så variert som mulig.
Hører fortsatt på Hip-Hop, men går for det meste i Alternativ Hip-Hop/Oldschool, det meste av Elektronika (Downtempo, Uptempo, og Midtempo), bare for å unngå og skrive alle sjangerene. Hører også mye på funk for tiden, Soul og RnB.

Prøver å ikke ha en spesifikk musikksmak, er vel vanskeligere sagt en gjort, men jeg tenker mere på kvalitet, i stedet for å tenke på hvilken sjanger, jeg hører på.
Sist endret av kimmy9gga; 2. mars 2014 kl. 17:56.
For meg så starta det med metall og rock i 10 årsalderen kanskje. Utvikla seg til hardere og hardere metall, så mykere og mykere, over til elektronisk musikk, og tilbake til metall, videre til hardcore og undersjangre. Nå så går det i mange forskjellige sjangre, men hovedsaklig; post hardcore, metalcore, heavy/thrash, dubstep, trap.
Ordinær Freak
Hitiz's Avatar
Som liten hørte jeg ikke så mye på musikk. I 8-9 års alderen oppdaget jeg metallica og hørte overdrevent mye på metall og mente at alt annet var dårlig (hehe). Nå er jeg i slutten av tenårene og har fått en veldig mye mer variert musikksmak. Favorittene er MF DOOM, Leningrad og Tom Waits.
▼ ... over et år senere ... ▼
Mykje musikk for meg er forbruksvare. ALtså at eg kan høyre ei låt lei. Eg har ikkje opplevd det med ein sjanger endå. Men smaken har forandra seg etter kva eg har spelt ettersom eg er klassisk gitarist og gjekk musikklinja på vidaregåande. Der hadde me eit fag som heitte "lytting" som gjekk ut på å høyre på musikk frå opp igjennom tidene. SOm barokk, wienerklassisisme, renesansemen også jazz og folkemusikk. Dette var veldig med på å opne opp "øyrene" mine for for kva som er der ute.
Som liten heime høyrde foreldra mine på artistar som:Bob Dylon, Herborg Kråkevik, Odd Børetzen og Odd Nordstoga. Storebroren min introduserte meg for hardare musikksjangrar, som Nirvana, System of a Down, Pantera, Green Day, R.E.M. I tillegg hadde eg ei storesyster som gjorde meg glad i "kvinnelege artistar" som Maria Mena og andre. All denne musikken gjev meg gåsehud endå sjølv om eg ikkje høyrer på det på ein dagleg basis.
I heile ungdomskulen så vart maken "svartare og svartare". Men dette slutta på vidaregåande, eg har gjort meg mine eigne tankar kring denne smaksforandringa. Og har kome fram til at det var fordi eg hadde klassisk gitarundervisning. Og då vart eg "tvungen" til å spela mykje klassisk, og til slutt så dempa smaken på metall mellom anna. Plutseleg digga eg enkeltlåter av "Jason Marz" sjølv om eg ikkje ville innrømme det ovanfor meg sjølv.
Kva band eg har pløyd igjennom har variert heilt enormt. Men eg skal ikkje gå inn på alle overgangar.
Men etter at spotify har kome på bana og eg har systematisert favorittmusikken min, har no kome dit hen at eg går leitt tåler eg før elska over alt på jord....
Kjempe interessant tema og å lesa alt. SÅ takk til alle som har delt si historie så langt
Så berre ein siste ting om meg som forbrukar av musikk, eg er av den typen som eigenleg spelar musikk meir enn eg lyttar. Er det fleire som har det slik? blant musikarar?
Vokste opp i en veldig musikalsk familie, mamma var sangerinne ifra 80 tallet og til rundt 1994 da jeg ble født og hun tok en liten pause fra musikken, da søsteren min kom i 1997 så ga hun opp musikk karrieren og tok en ny utdanning.
Var vel mest pop, gamle norske visesanger og disney jeg hørte på når jeg var liten.

I 2003 var jeg 8år gammel og startet å laste ned musikk med Limewire for å ha på den nye stasjonære pcen vi hadde fått.
Kom da over artister som: Dirty Oppland, Eminem, Karpe Diem, 9&P, 50 Cent, Snoop, Torgeir og Kjendisene, Klovner i kamp For å ta de jeg husker best.
Samtidig som alle disse norske som De lillos, DDE, Postgirobygget, CC Cowboys osv som jeg fikk kjennskap til igjennom radio eller som mamma hadde lastet ned.

Ble helt forelsket i hiphop og i 2004 sto jeg på platekompaniet drit happy med den første cden jeg hadde kjøpt for egne tjente penger. Denne cden var da R&G (Rhythm & Gangsta) med Snoop Dogg. Absolutt ikke en cd en 9 åring bør eie egentlig xD
Men jeg var hekta og syntes hiphop var det kuleste i hele verden, skulle til og med bli rapper når jeg ble stor.

Når jeg var mellom 11-14 begynte jeg vel å digge trance etter jeg hadde vært hos fettern min og hørt masse av de eldste Nightcore sangene, Basshunters, Darude Sandstorm osv.
Jeg begynte da også og skrive ned teksten på mye av rappen jeg hørte for å prøve å lære sangene utenatt og hvordan man setter opp linjer og rim. Før jeg senere begynte å skrive egne sanger til beats på youtube.

Så kom en liten periode der jeg startet å høre på musikk som Escape the Fate, Alesana, Korn, Avenged Sevenfold, Slipknot, Metallica, AC/DC og mye andre artister innenfor de sjangrene.
Hiphopen var også svakt tilstede på den tiden.

Nå er jeg 21 og har vært igjennom så og si alle sjangere og undersjangere som har med musikk og gjøre.
Det jeg legger merke til er at når alt kommer til alt er det hiphop som som hele tiden har vært favoritten.
Det er en av de sjangrene jeg har hørt mest på opp igjennom og har mye jeg kan relatere til.
Jeg har også fulgt flere artister ifra de var bittesmå til de ble store og kjente, ikke bare innenfor hiphop.
Liker så og si alle sjangere men det er selvfølgelig noen få unntak.


Ser det ble litt mye xD
Beklager for eventuelle skrivefeil.
Vokste opp med Britney Spears, Backstreet boys, Aqua, Scooter, Nsync, 50 cent, Eminem, Pink floyd, Queen m.m. Hits for kids ofc.
Da jeg begynte på ungdomsskolen begynte jeg å høre på ''EMO'' musikk som HIM, Bullet for my valentine, KMFDM, Children of bodom og mye mer jeg ikke gidder å ramse opp. I tillegg til hardstyle da jeg ble litt eldre.

I dag hører jeg på Marilyn Manson, Tool, The Doors, Jimi Hendrix, Lindsey Stirling, Gaia, Tiesto, Armin van Buuren, Pink Floyd, Jaa9&OnklP, Slipknot, Buckethead, Jokke, Onra, Infected mushroom, Wiz Khalifa, Madrugada. Osv.
Og selvfølgelig mener jeg har den beste musikksmaken ever hehe. Utviklet meg gjennom følelser, stemning, inspirasjon fra andre folk og lært mer om hva de faktisk synger om.
Peace out yoyo.
Enkelt og greit, jo eldre jeg har blitt (fra min ungdomstid), så har musikksmaken helt mer og mer mot eldre musikk, feks musikk som jeg fra både før jeg ble født og når jeg var veldig liten, ting jeg aldri hadde hørt på på ungdomskolen.
Dette gjelder vel så og si alle sjangere jeg hører på.
Jeg hører selvfølgelig ikke bare på gammel musikk men fått veldig smaken på det, spessielt rock og blues, som The Doors feks.
Er heldigvis glad jeg liker de fleste sjangere å ikke bare er opptatt av feks. HipHop, selvom alle tror jeg gjør det, vet ikke hvorfor for ser langt i fra ut som noe hip hopper,noe som ikke hadde saken å gjøre :P. Jeg hører på alt bare låta er bra!
Så i bunn og grunn så føler jeg ikke at jeg har utviklet musikksmaken min, utenom at jeg kanskje har funnet et par "nye" sjangere å høre på, så heller at jeg har gått bak i tid når det kommer til smaken, eller at jeg er stuck et par tiår tilbake i tid, hehe...
"Starten": 90-talls trance, Abba, Michael Jackson, Finn Kalvik, Offspring, Iron Maiden, Return, Metallica og noe power metal. Og for de som lurer, Finn Kalvik skyldtes at fattern lærte meg å spille gitar. Han kunne myyyye fingerspill av Finn.

Nå høres det mest på:
Mew, Highasakite, Sigurd Ros og et mylder av metal og prog-rock band.

Jeg har blitt så ekstremt kresen de siste 5-10 årene. Det gjelder ikke bare mainstream musikk, men innen alle sjangere. Det skal mer og mer til for at jeg "fenges" av en låt nå. Tror det har mye med at jeg lager og produserer en del musikk selv og gjenkjenner en del "triks" for å treffe flest mulig lyttere. Derfor forventer jeg mye av både melodi, akkorder, tekst, stemning, dynamikk og så videre..

Et spørsmål liten utenom tråden: Er det noen som har tips til noen Djent band som bør sjekkes ut? Det er en sjanger jeg vil grave litt i da lydbildet er litt kult, men har foreløpig ikke klart å finne noe "gull". Gjerne av den litt hardere sorten som ikke har så "poppa" vers/refreng.
Sitat av slmusic Vis innlegg
Har noen av dere opplevd noe lignende? Og hva er isåfall grunnen? Jeg skjønner at vi mennesker utvikler oss, men hva er det som gjør at noe du har elsket før, kan bli så vagt og fjernt i senere tid?
Vis hele sitatet...
Jeg har allerede skrevet min "historie", men ønsker å komme med et par innspill som svarer på dine spørsmål.

Musikksmaken min har helt klart forandret og utviklet seg de siste 5 årene (siden innlegget mitt originalt ble skrevet), og ikke minst siden i fjor (når det ble postet her). Hvilken musikksmak folk har tror jeg kan si veldig mye om hvilken type person de er. Selv kjenner jeg at jeg fort kan bli "flau" over hvilken type musikk jeg tidvis har hørt på. Hva gikk jeg egentlig igjennom for å høre på akkurat det? Av og til dukker det opp en og annen sang i mine spillelister som virkelig får meg til å stusse. Hvem var jeg egentlig?

Hvorfor noe vi har elsket før kan bli fjernt senere tror jeg kan ligge i hvor mye oppmerksomhet og tid vi investerer i det. Kanskje litt som andre typer mennesker og hvem man omgås. Jeg personlig ELSKER å unngå mennesker som er gørgende kjedelige. (George Carlin forklarer kjedelige mennesker ganske greit: https://www.youtube.com/watch?v=eyWsFfd9pqE).

Litt sånn er det kanskje også med musikk. Dersom jeg hører en fengende låt blir jeg kanskje hekta nok til å spille den flere ganger og teste den ut. Er låten noe som "avslører alt" i første spill, er jeg ikke så veldig fascinert lengre. Dette er nok musikken som jeg bare hører over en liten periode i livet mitt, eller ufrivillig må lytte til via radio, tv, venner, filmer etc. Det var sikkert greit og morsomt der og da, men sannsynligvis ikke musikk jeg vil spille 1 år senere. Den beste musikken er den musikken du kan spille gang på gang og stadig vekk høre noe nytt. For meg er den beste musikken ofte vokal-fri, og lar meg putte inn konteksten selv uten å la meg styre av ord. Når det ligger lag på lag av interessante musikalske sammensetninger i en sang blir jeg veldig lett pirret til å utforske mer. Litt som med mennesker, jo mer komplekse de er, jo mer nysgjerrig er jeg. I den senere tid har jeg blitt mer opptatt av å finne visuell stimuli som kan kombineres med fantastisk musikk slik at inntrykkene forsterkes.

Sitat av Slæsken Vis innlegg
Nå er jeg 21 og har vært igjennom så og si alle sjangere og undersjangere som har med musikk og gjøre.
Det jeg legger merke til er at når alt kommer til alt er det hiphop som som hele tiden har vært favoritten.
Det er en av de sjangrene jeg har hørt mest på opp igjennom og har mye jeg kan relatere til.
Jeg har også fulgt flere artister ifra de var bittesmå til de ble store og kjente, ikke bare innenfor hiphop.
Liker så og si alle sjangere men det er selvfølgelig noen få unntak.
Vis hele sitatet...
Du har vært igjennom så og si alle sjangere i en alder av 21?
Det finner jeg svært lite sannsynlig, også ettersom du stort sett nevner musikk som er veldig kjente og standard. Dersom det er musikk du hører på har du såvidt begynt å skrape på overflaten. Tro meg det er mye fantastisk musikk der ute som du enda ikke har oppdaget. Fortsett å ekspandere din musikalske horisont!

Sitat av Litago1 Vis innlegg
Skjønner meg ikke på mennesker som hele tiden bytter musikkstil, byr meg litt imot. Føler det er mennesker som ikke kjenner seg selv å bare følger andre så hvordan kan JEG da kjenne å dele tanker å ting med dem om de ikke en gang vet hvem de selv er?
Vis hele sitatet...
...også sier du dette?:
Sitat av Litago1 Vis innlegg
Har hørt på det samme hele livet egentelig er nå i slutten av 20 årene.
Vis hele sitatet...
Beklager, men jeg synes din er musikalske atferd er mer usunn enn en som skifter musikkstil fra tid til annen. Hvordan vet du hvem du selv er om du alltid kjører samme stil? Hvorfor skal musikk være ensporet, hvorfor skal man låse seg til en spesifikk sjanger? Høres veldig pussig ut spør du meg.

Sitat av Litago1 Vis innlegg
Skjønner meg ikke på mennesker som hele tiden bytter musikkstil, byr meg litt imot. Føler det er mennesker som ikke kjenner seg selv å bare følger andre så hvordan kan JEG da kjenne å dele tanker å ting med dem om de ikke en gang vet hvem de selv er?
Vis hele sitatet...
...også sier du dette?:
Sitat av Litago1 Vis innlegg
Har hørt på det samme hele livet egentelig er nå i slutten av 20 årene.
Vis hele sitatet...
Beklager, men jeg synes din er musikalske atferd er mer usunn enn en som skifter musikkstil fra tid til annen. Hvordan vet du hvem du selv er om du alltid kjører samme stil? Hvorfor skal musikk være ensporet, hvorfor skal man låse seg til en spesifikk sjanger? Høres veldig pussig spør du meg. Høres mer ut som du bare har puttet en merkelapp på deg selv for å definere hva du er i stedet for å faktisk finne ut sannheten.
Sist endret av kn^tte; 14. januar 2016 kl. 02:50. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Kun trance fra jeg var 7år og opp til 18, når jeg var 18 så var jeg på vinnie paz konsert i philadelphia, etter det har jeg vært hardcore vinnepaz fæn, men for ett par år siden kjøpte jeg ett skikkelig god anlegg og nå har jeg forandra musikk stil igjen, nå er det mye lindsey stirling og bakermat i tilegg til vinnie paz, onkl p, juicy jay, snoop, kygo.
▼ ... over et år senere ... ▼
Profesjonell amatør
Buvard's Avatar
42 7
Husker jeg rektig ble jeg vel introdusert for Hits for Kids når jeg var riktig liten. Var når jeg først ble 8 år, altså i fjerde klasse at jeg begynte å få interesse for annen musikk. Det første bandet jeg startet å høre på var Bullet for my Valentine, før jeg senere ble introdusert for Asking Alexandria som kom til å bli mitt favorittband de neste årene. I den perioden, fram til førsteklasse på videregående så hørte jeg også mye på band som Black Veil Brides, Suicide Silence og andre typiske metalcore og deathcore band.

Men når jeg startet i førsteklasse så traff jeg en fyr, som kanskje var litt mer moden i musikksmaken enn det jeg var. Han introduserte meg for band og artister som Jimi Hendrix, Metallica, Megadeth, Iron Maiden og de typiske gode gamle pionerene innenfor de forskjellige metal-sjangrene. Jeg ble selvfølgelig hooked, og fram til den dag i dag så er det stort sett det eneste jeg hører på. Har i løpet av denne perioden klart å høste inn ekstremt store mengder informasjon om musikk, egentlig i de aller fleste sjangre. Holdt lenge på med å skrive musikkanmeldelser og.

Nå er jeg 18 år, skulle egentlig gått i tredje klasse på VGS men jeg droppet ut til fordel for lærlingplass. Metal har, og kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt. Men har også hatt perioder hvor jeg har hørt på mye country, noe rap og til og med russemusikk. Men jeg kommer alltid tilbake til metallen uansett virker det som, og det er jeg glad for. (Forresten når jeg sier metal, så snakker jeg om metal, hard rock, psykedelisk rock og all den litt mer ''voksne'' musikken om det gir noe mening).

Vil også nevne det at jeg har til og med hatt en periode hvor jeg var totaly obsessed med Taylor Swift, og det samme gjaldt country og russemusikk i perioder. Er glad for at jeg har vært igjennom mye rar musikk, er tross alt slik man finner ut hva man virkelig liker og hva slags person man er musikkmessig.

Også litt morsomt at når jeg ser tilbake på ''emo-fasen'' min hvor jeg kun hørt på metalcore, så er det egentlig noe som jeg syns er litt flaut. Mye fordi det er utrolig simpel musikk, og siden jeg nå anser meg selv som en som kan litt om musikk så er vel ikke det mine stolteste år. Men sånn er det jo bare, man starter et sted for så å utvikle seg og kanskje begynne å høre på noe annet. Mye av grunnen til at jeg ikke er så stolt over musikksmaken min på den tida, er fordi den gjenspeilte veldig godt hvem jeg var. Ikke noe annet enn en utrolig sint tenåring som var sur på alt og alle :P
Sist endret av Buvard; 23. desember 2017 kl. 16:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Begynte med kassetter jeg fikk låne av foreldre, bl.a. Michael Jackson, Sigvart Dahsland og Queen.
Deretter fulgte McMusic og Absolutte music på CD i barneskole alderen. Hits 4 kids tok også sitt inntog i denne perioden.

I tenårene var det så og si bare punk og pop-punk ala NOFX, Blink 182, Sum 41 og euendelige mange andre slike band.

Hiphop og rap kom så sent som i tiende klasse, men hadde aldri spesielt sansen for skryte rap, så i starten var der mye instrumentaler fra RJD2 og MF Doom. Hiphop var også dominerende på vgs, men da var det mer Snoop Dogg og generelt hiphop fra g-funk eraen. På denne tiden lagde jeg også beats hvor jeg prøvde å lage lignende beats som på Dr Dre sitt Chronic album og Snoops Doggystyle.

Etter dette ble jeg mer og mer fascinert av låtene hiphop produsentene hadde samplet, så jeg hørte mye på soul, funk og jazz. Egentlig alt som kunne være brukt som sample i en old school hiphop beat. Jeg samplet også mye i egen musikkproduksjon på denne tiden.

Electronica fikk jeg sansen for når jeg begynte å eksperimentere i egen musikk utenfor hiphop sjangeren. Røyksopp ble raskt en gjenganger.

Idag har jeg spillelister dedikert til spesifikke sjangre og språk, mitt lille personlige musikkbibliotek kan du si. Går ofte gjennom hundrevis av album fra obskure/ukjente artister hvor jeg kanskje finner én eller flere sanger jeg liker. Tror jeg aldri kommer til å gå lei av å oppdage ny musikk og i tillegg til musikkproduksjon har det blitt en av mine mest givende hobbier og interesser.
Min musikksmak har blitt fulgt av mitt valg av dop. Trance til speed, hiphop til bønne og heavy metal til alko. Tidy, 90's rap og cumshots
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Siden du liker Hans Zimmer, hva med en digg trance-remix?
https://www.youtube.com/watch?v=JKUlVwgeosg