Denne raporten var først og fremst ment til en kompis, så gadd ikke endre alt, så noen ting er kanskje litt irelevant.
Bakgrunn :
Stoff:
4-Ho-Met
5-Meo-Dipt (foxy)
Dalt
Canabis
Temperatur: 13-15 grader
Vær: Sol med ca. 50 prosent skydekke
Vind: 3-6meter i sekundet
Skytype: Store ”fluffy” skyer
Hvem: (fiktive navn)
Meg
Kucho
Bjarne
Opphavet til denne episoden er jeg ikke helt sikker på, men tror at en russamtale jeg hadde med noen kompisser utløste en liten sult. Eller, jeg var vel ikke akkurat sulten, men mer fysen kanskje.
Men det er først nå i ettertid at jeg kan skrive at jeg faktisk var fysen, for jeg kan ikke se noe annet alternativ enn at det var i underbevistheten det det hele må ha bygd seg opp, da jeg ikke hadde tenkt noe særlig på det på en stund. Du kan sammenligne det med en liten gnist som ulmer under noe brennbart, man ser det ikke, men trenger bare noe til å utløse det hele. Et vindkast for eksempel. Eller Kucho om du vil….
3-4 dager før det hele skjedde var Kucho hos meg og vi kom som alltid innpå temaet. Kucho påpekte at det var lenge siden, og at det var en grunn til at vi hadde fått ”mappa.” (mappa er en kortholder full av godsaker som en kompis hadde gitt til oss fordi han skulle til USA i noen mnd.)
(Jeg har en tendens til å jatte med når det kommer fra Kucho, da han alltid er keen,) så jeg jattet med nå også, og sa monotomt: ”ja det er lenge siden, vi må få til noe snart.” Det samme gjorde jeg noen dager senere, men da kjente jeg at jeg faktisk var litt mer åpen for det. Det endte med at vi planla at det skulle skje i skogen og det måtte være fint vær. Bortsett fra det var det ingen planlegging. (Jeg er vant til å planlegge slike ting, så jeg tolket det dithen at det ikke kom til å bli gjennomført på grunn av at det var såpass mange spørsmål som ikke hadde blitt besvart.(Hva skal vi ta? Hvor skal vi gå? Hvor skal vi være etterpå? Osv.)) Det kan også nevnes at Kucho skulle på fylla med jobben dagen før, noe som forsterket mitt synspunkt om at dette ikke ville bli gjennomført ytterligere.
Men Kucho hadde andre planer….
Kl.07 (!) lørdag morgen ringte Kucho (han hadde våknet opp i Oslo og fyllekjørt til hit fordi, sitat Kucho: ”jeg gledet meg sånn!”. Jeg svarte ikke. To timer senere ringte han igjen. Jeg tok telefonen, ba han drite i å ringe meg midt på natta og fortsatte å sove. (jeg hadde av en eller annen merkelig grunn ikke fått sove før kl4 natten før, så jeg trengte søvn.) Etter et par timer fikk jeg en melding hvor det stod: ”på tide å stå opp snart?” Jeg skrev motvillig at han kunne komme ned.
Jeg var fortsatt trøtt, og ga egentlig faen i alt. (noe jeg for så vidt gjorde hele denne dagen.) etter en stund kom Kucho. Han hadde tatt med seg Bjarne for å kjøre bilen hans. Bjarne var inneforstått med hva vi skulle. Dette gjorde ikke Bjarne noe da han hadde blitt lovet at han kunne røyke.
Jeg var på dette tidspunktet fortsatt ikke riktig keen, men jeg så i øynene til Kucho at det ikke var noen vei tilbake, så jeg ga faen og tok fram mappa.
Det skal sies at ingen av oss hadde noe problem med at Bjarne skulle være med da han hadde en nytteverdi som sjåfør og som tripsitter.
Vi endte opp med å dosere 4-Ho-Met, 18 mg til meg og 24 mg til Kucho og la det i kapsler. Det samme gjorde vi med Dalten. Ca 20-30 mg i 4 poser av sølvpapir som vi skulle dele i to lisser og snorte. Vi målte også opp det som var igjen av AMTen og fant ut at det var sturslige 18mg igjen. Vi tok det med for å bare bli kvitt det. Jeg tok også med et boblesverd... (skulle tatt med tre
)
Siden Bjarne allerede hadde røyket i leiligheten så kjørte Kucho. Vi bestemte oss for å parkere ved en stort tjern. Derfra gikk vi opp på en ås ved tjernet .Her la vi ut liggeunderlagene og det hele kunne starte.
Kl 13.00
Vi tok hver vår 4-Ho-Met kapsel og ønsket hverandre god tur. Etter 5 min bestemte vi oss for å snorte AMTen. 9mg hver. Vi la oss ned og ventet mens Bjarne satt på Musikk på mobilen sin. Etter Ca en halvtime begynte Kucho å kjenne det, han sa han begynte å få vissuals og at det var fra AMTen. Jeg nektet å tro det og sa at det måtte være fra 4-Ho-Meten. Tiden gikk og da det hadde gått en snau time var jeg fortsatt temmelig upåvirket bortsett brå litt buzz og litt småkvalm. Jeg innfant meg i at jeg ikke kom til å kjenne noe og var egentlig ganske komfortabel med det. Jeg tenkte at jeg kunne jo alltids røyke hvis det ikke funket, så Jeg ga nok en gang faen.
Men så, en time og 20 min etter inntak, så kjente jeg de karakteristiske 4-Ho-Meth bølgene komme over meg og jeg kjente at jeg gradvis datt ut av samtalen jeg hadde med de andre. Like etter kom også det visuelle, og jeg må si jeg likte det jeg så. Alt det grønne ble virkelig GRØNT og stammer og trær begynte å flyte i kjent 4-Ho-Met-stil. Jeg kjente at kvalmen roet seg ned når bølgene gikk over for så å komme tilbake når de gikk opp. Mao akkurat sånn det skal være. Men alt var ikke sånn som det pleide å være… for når jeg kjente at jeg var oppe og kvalmen slapp samt den vanlige roen hadde satt seg, så ble jeg plutselig kvalm på ny. Kvalm på en verre måte. AMTen ville ha et par ord….
Vi bestemte for å gå lenger inn skogen, så Bjarne ledet vei med en ølboks i hånden som han hadde fått av meg som takk for hjelpen. Det spesielle med denne ølboksen er at den rommet 1liter, så den er ganske stor kan man si. Jeg fant det EKSTREMT morsomt da jeg så han på avstand med denne overdimensjonerte ølboksen i hånden. Han så ut som en liten gnom! (jeg ler bare av å skrive det faktisk.)
Vi fortsatte å følge i Bjarnes fotspor mens alt danset rundt oss på en måte jeg ikke trodde var mulig. Vi gikk over en myr bestående av noen høye siv. Jeg og Kucho ble stående å studere denne da den var helt fantastisk å se på. Mens vi sto der kom det et vinddrag som gjorde at det klikka helt for den myra. Fy faen det var sjukt!
Etter en stund fant vi en ny camp like ved en eldgammel laftet hytte inne i skogen. Vi la oss ned og så oss rundt. På dette tidspunktet var det på tross av sinsykt bra vissuals ett eller annet som manglet. Det var ett eller annet med følelsen i kroppen som ikke stemte. (kan sammenlignes med de gangene man kjenner at man ikke finner roen men samtidig ikke tørr å putte i seg no mer.) Bjarne bestemte seg for å spise nista si, så jeg tenkte at da får vi få i oss nista vår også, så jeg ga faen i signalene fra kroppen og spurte om Bjarne kunne lage to lisser med Dalt da det hadde tatt ekstremt mye lengre tid hvis jeg eller Kucho skulle gjort det. (her viste Bjarne seg å være svært verdifull, jeg og Kucho kom senere fram til at vi kunne ta bort 70% kåling pga hans tilstedeværelse.)
Kl. 15.45
Etter at Dalten var tatt kjente jeg med en eneste gang at dette kom til å bli bra. Det det skulle vise seg å være var at oppturen på AMTen endelig hadde sluppet taket. Da dalten da i tillegg begynte å komme var alt perfekt! Ja det kunne selvfølgelig vært bedre om vi bare hadde hatt E ,men det hadde vi ikke så etter forholdene så var det perfekt.
Vi var begge overrasket over hvor stor virkning vi fikk av AMTen da vi vanligvis dropper doser på 70-90mg. Denne gangen tok vi 9mg(!) nasalt. (hvorfor har vi ikke gjort det før?)
Nå lå vi bare helt stille å stirret inn i en slags allé av trær som beveget seg med vinden, som nå hadde økt i kraftighet. Jeg sliter med å beskrive det jeg så med ord, men det er det mest visuelle jeg har sett uten å ha det ubehagelig. Alt bevegde seg i harmoni med vinden og ”laggen” (spor etter en bevegelse) var så kraftig at når det blåste på trærne så så man tre trær et et tre!
Bjarne begynte å fekte med boblesverdet til vår store begeistring! Stakkars Bjarne, vi komanderte han til å fekte helt til han var utslitt vi fanget en boble og da jeg kikket i den så jeg hele verden. Insane!
Etter hvert begynte vi å spise noen jordbær (en sikker vinner fra nå av). Det er de rødeste jordbærene jeg noensinne har sett. Jeg begynte å kaste et bær opp i luften foran Kucho for at han skulle se hvor mye ”lagg” den hadde, men han klarte ikke å feste blikket på den, så jeg kastet det i stedet mot han. I det bæret var i luften dannet det seg en rød hale akkurat som en komet. Bæret svevde i en fin bue i slowmotion mot Kucho, det var så mye som skjedde med det bæret i luften, at det var akkurat som om det var liv i det. Da det traff bakken rett foran han ga det fra seg lyden ”SPLÆTT”, og alt stoppet opp. ”Det døde rett foran meg!” utbrøt Kucho overrasket. Han hadde rett, det døde faktisk.
Bjarne beordret oss til å pakke å dra videre, så vi gjorde det. Ferden gikk vider inn i ett hogstfelt hvor det hadde vokst opp grantrær på ca en meter. Disse hadde fått nye knopper på tuppen av greinene som var lysegrønne. Jeg tok et tre og bøyde det ned til bakken for så å slippe det igjen. Det så helt sykt ut. Treet dirret så kraftig at det helt sikker står å dirrer fortsatt.
17.15
På toppen av dette hogstfeltet kom vi til en utkikspost. Her så vi åser så langt øyet rakk, vi så himmelen med store fluffy skyer og vi så biler nede på veien som kjørte. Jeg utbrøt at dette var det vakreste jeg hadde sett i hele mitt liv. Det står jeg fortsatt for. Det var så vakkert! 4-Ho-Meten har som kjent sine vertikale bølger, mens AMTen har horisontale.
Her er en liten illustrasjon:
4-Ho-Met: AMT:
( ( ( ( _ - _ - _ - _ - _ - _ - _
) ) ) ) _ - _ - _ - _ - _ - _ - _
( ( ( ( _ - _ - _ - _ - _ - _ - _
) ) ) ) _ - _ - _ - _ - _ - _ - _
( ( ( (
Det er når du legger disse oppå hverandre at det magiske skjer. Der hvor bølgene krysser hverandre begynner mønsteret å ”morphe” i spiraler. Når jeg da så på skyene så det ut som de bevegde seg 15 ganger raskere enn vanlig. Ikke i hastighet som at de gikk raskt over himmelen, men bevegelsen inne i skyen. Det var akkurat som de levde. Bilene så ut som store badeballer samtidig som lyden de ga fra seg ble repetert tre ganger. Wroom-wrom-wrom!
Bjarne ble utålmodig og ville dra videre. Han hadde funnet en fin spot han viste om på gpsen og vi begynte å gå. Kucho satt på en syk mix på mobilen så vi gikk ved siden av hverandre og digget til musikken og skulle egentlig ønske at vi kunne blitt der vi var.
Tempoet til Bjarne var til tider litt høyt så vi fikk ikke nytt ting slik vi ville. Vi ble også slitne og ville ta pauser. Bjarne sa at vi snart var framme på den sjuke spoten, så vi kunne hvile der. Etter hvert ble vi ubehagelig slitne og spotten viste seg å være en bekk jeg har sett mange ganger før. (både edru og ikke edru) Dette var litt skuffende da utsikt var det vi egentlig ville ha. Vi bestemte oss for å hvile nede ved vannet.
18.00
Effekten hadde her gitt seg litt. Vi tok litt mer dalt og fektet med boblesverdet. Den ene boblen spratt bortover vannet uten å knuse noe som var til stor begeistring for oss alle.
Vi bestemte at det var på tide for meg å Kucho å røyke, så vi gjorde det.
Etter en stund ble vi sultne, så vi kjørte å kjøpte oss mat og dro hjem til meg.
Der ble det mye røyking. Bjarne dro hjem Og jeg og Kucho bestemte oss for å dusje etter tur, med musikk på anlegget inne på badet med alt jeg har av lysende gjenstander plasert der inne slik at det så ut som et diskotek.
01.00
Kucho sovnet i det vi skulle se en film han hadde lastet ned. Den heter Project X og den gjorde hele dagen komplett. (se den!)
Jeg sovnet ikke for 3-4 timer senere med et stort smil om munnen.
Vi var begge overrasket over hvor stor virkning vi fikk av AMTen da vi vanligvis dropper doser på 70-90mg. Denne gangen tok vi 9mg(!) nasalt. (hvorfor har vi ikke gjort det før?)
I ettertid har jeg og Kucho kommet fra til at Bjarne gikk i pluss med sine bidrag da det gjaldt fysiske gjøremål, men samtidig i minus pga sin dårlige innsikt i hvordan forfatning vi var i til tider. Han endte dermed i null.
Bortsett fra dette var dette en stor positiv overraskelse, og jeg skal definitivt gi mer faen fremover!
Bakgrunn :
Stoff:
4-Ho-Met
5-Meo-Dipt (foxy)
Dalt
Canabis
Temperatur: 13-15 grader
Vær: Sol med ca. 50 prosent skydekke
Vind: 3-6meter i sekundet
Skytype: Store ”fluffy” skyer
Hvem: (fiktive navn)
Meg
Kucho
Bjarne
Opphavet til denne episoden er jeg ikke helt sikker på, men tror at en russamtale jeg hadde med noen kompisser utløste en liten sult. Eller, jeg var vel ikke akkurat sulten, men mer fysen kanskje.
Men det er først nå i ettertid at jeg kan skrive at jeg faktisk var fysen, for jeg kan ikke se noe annet alternativ enn at det var i underbevistheten det det hele må ha bygd seg opp, da jeg ikke hadde tenkt noe særlig på det på en stund. Du kan sammenligne det med en liten gnist som ulmer under noe brennbart, man ser det ikke, men trenger bare noe til å utløse det hele. Et vindkast for eksempel. Eller Kucho om du vil….
3-4 dager før det hele skjedde var Kucho hos meg og vi kom som alltid innpå temaet. Kucho påpekte at det var lenge siden, og at det var en grunn til at vi hadde fått ”mappa.” (mappa er en kortholder full av godsaker som en kompis hadde gitt til oss fordi han skulle til USA i noen mnd.)
(Jeg har en tendens til å jatte med når det kommer fra Kucho, da han alltid er keen,) så jeg jattet med nå også, og sa monotomt: ”ja det er lenge siden, vi må få til noe snart.” Det samme gjorde jeg noen dager senere, men da kjente jeg at jeg faktisk var litt mer åpen for det. Det endte med at vi planla at det skulle skje i skogen og det måtte være fint vær. Bortsett fra det var det ingen planlegging. (Jeg er vant til å planlegge slike ting, så jeg tolket det dithen at det ikke kom til å bli gjennomført på grunn av at det var såpass mange spørsmål som ikke hadde blitt besvart.(Hva skal vi ta? Hvor skal vi gå? Hvor skal vi være etterpå? Osv.)) Det kan også nevnes at Kucho skulle på fylla med jobben dagen før, noe som forsterket mitt synspunkt om at dette ikke ville bli gjennomført ytterligere.
Men Kucho hadde andre planer….
Kl.07 (!) lørdag morgen ringte Kucho (han hadde våknet opp i Oslo og fyllekjørt til hit fordi, sitat Kucho: ”jeg gledet meg sånn!”. Jeg svarte ikke. To timer senere ringte han igjen. Jeg tok telefonen, ba han drite i å ringe meg midt på natta og fortsatte å sove. (jeg hadde av en eller annen merkelig grunn ikke fått sove før kl4 natten før, så jeg trengte søvn.) Etter et par timer fikk jeg en melding hvor det stod: ”på tide å stå opp snart?” Jeg skrev motvillig at han kunne komme ned.
Jeg var fortsatt trøtt, og ga egentlig faen i alt. (noe jeg for så vidt gjorde hele denne dagen.) etter en stund kom Kucho. Han hadde tatt med seg Bjarne for å kjøre bilen hans. Bjarne var inneforstått med hva vi skulle. Dette gjorde ikke Bjarne noe da han hadde blitt lovet at han kunne røyke.
Jeg var på dette tidspunktet fortsatt ikke riktig keen, men jeg så i øynene til Kucho at det ikke var noen vei tilbake, så jeg ga faen og tok fram mappa.
Det skal sies at ingen av oss hadde noe problem med at Bjarne skulle være med da han hadde en nytteverdi som sjåfør og som tripsitter.
Vi endte opp med å dosere 4-Ho-Met, 18 mg til meg og 24 mg til Kucho og la det i kapsler. Det samme gjorde vi med Dalten. Ca 20-30 mg i 4 poser av sølvpapir som vi skulle dele i to lisser og snorte. Vi målte også opp det som var igjen av AMTen og fant ut at det var sturslige 18mg igjen. Vi tok det med for å bare bli kvitt det. Jeg tok også med et boblesverd... (skulle tatt med tre
)Siden Bjarne allerede hadde røyket i leiligheten så kjørte Kucho. Vi bestemte oss for å parkere ved en stort tjern. Derfra gikk vi opp på en ås ved tjernet .Her la vi ut liggeunderlagene og det hele kunne starte.
Kl 13.00
Vi tok hver vår 4-Ho-Met kapsel og ønsket hverandre god tur. Etter 5 min bestemte vi oss for å snorte AMTen. 9mg hver. Vi la oss ned og ventet mens Bjarne satt på Musikk på mobilen sin. Etter Ca en halvtime begynte Kucho å kjenne det, han sa han begynte å få vissuals og at det var fra AMTen. Jeg nektet å tro det og sa at det måtte være fra 4-Ho-Meten. Tiden gikk og da det hadde gått en snau time var jeg fortsatt temmelig upåvirket bortsett brå litt buzz og litt småkvalm. Jeg innfant meg i at jeg ikke kom til å kjenne noe og var egentlig ganske komfortabel med det. Jeg tenkte at jeg kunne jo alltids røyke hvis det ikke funket, så Jeg ga nok en gang faen.
Men så, en time og 20 min etter inntak, så kjente jeg de karakteristiske 4-Ho-Meth bølgene komme over meg og jeg kjente at jeg gradvis datt ut av samtalen jeg hadde med de andre. Like etter kom også det visuelle, og jeg må si jeg likte det jeg så. Alt det grønne ble virkelig GRØNT og stammer og trær begynte å flyte i kjent 4-Ho-Met-stil. Jeg kjente at kvalmen roet seg ned når bølgene gikk over for så å komme tilbake når de gikk opp. Mao akkurat sånn det skal være. Men alt var ikke sånn som det pleide å være… for når jeg kjente at jeg var oppe og kvalmen slapp samt den vanlige roen hadde satt seg, så ble jeg plutselig kvalm på ny. Kvalm på en verre måte. AMTen ville ha et par ord….
Vi bestemte for å gå lenger inn skogen, så Bjarne ledet vei med en ølboks i hånden som han hadde fått av meg som takk for hjelpen. Det spesielle med denne ølboksen er at den rommet 1liter, så den er ganske stor kan man si. Jeg fant det EKSTREMT morsomt da jeg så han på avstand med denne overdimensjonerte ølboksen i hånden. Han så ut som en liten gnom! (jeg ler bare av å skrive det faktisk.)
Vi fortsatte å følge i Bjarnes fotspor mens alt danset rundt oss på en måte jeg ikke trodde var mulig. Vi gikk over en myr bestående av noen høye siv. Jeg og Kucho ble stående å studere denne da den var helt fantastisk å se på. Mens vi sto der kom det et vinddrag som gjorde at det klikka helt for den myra. Fy faen det var sjukt!
Etter en stund fant vi en ny camp like ved en eldgammel laftet hytte inne i skogen. Vi la oss ned og så oss rundt. På dette tidspunktet var det på tross av sinsykt bra vissuals ett eller annet som manglet. Det var ett eller annet med følelsen i kroppen som ikke stemte. (kan sammenlignes med de gangene man kjenner at man ikke finner roen men samtidig ikke tørr å putte i seg no mer.) Bjarne bestemte seg for å spise nista si, så jeg tenkte at da får vi få i oss nista vår også, så jeg ga faen i signalene fra kroppen og spurte om Bjarne kunne lage to lisser med Dalt da det hadde tatt ekstremt mye lengre tid hvis jeg eller Kucho skulle gjort det. (her viste Bjarne seg å være svært verdifull, jeg og Kucho kom senere fram til at vi kunne ta bort 70% kåling pga hans tilstedeværelse.)
Kl. 15.45
Etter at Dalten var tatt kjente jeg med en eneste gang at dette kom til å bli bra. Det det skulle vise seg å være var at oppturen på AMTen endelig hadde sluppet taket. Da dalten da i tillegg begynte å komme var alt perfekt! Ja det kunne selvfølgelig vært bedre om vi bare hadde hatt E ,men det hadde vi ikke så etter forholdene så var det perfekt.
Vi var begge overrasket over hvor stor virkning vi fikk av AMTen da vi vanligvis dropper doser på 70-90mg. Denne gangen tok vi 9mg(!) nasalt. (hvorfor har vi ikke gjort det før?)
Nå lå vi bare helt stille å stirret inn i en slags allé av trær som beveget seg med vinden, som nå hadde økt i kraftighet. Jeg sliter med å beskrive det jeg så med ord, men det er det mest visuelle jeg har sett uten å ha det ubehagelig. Alt bevegde seg i harmoni med vinden og ”laggen” (spor etter en bevegelse) var så kraftig at når det blåste på trærne så så man tre trær et et tre!
Bjarne begynte å fekte med boblesverdet til vår store begeistring! Stakkars Bjarne, vi komanderte han til å fekte helt til han var utslitt
vi fanget en boble og da jeg kikket i den så jeg hele verden. Insane!Etter hvert begynte vi å spise noen jordbær (en sikker vinner fra nå av). Det er de rødeste jordbærene jeg noensinne har sett. Jeg begynte å kaste et bær opp i luften foran Kucho for at han skulle se hvor mye ”lagg” den hadde, men han klarte ikke å feste blikket på den, så jeg kastet det i stedet mot han. I det bæret var i luften dannet det seg en rød hale akkurat som en komet. Bæret svevde i en fin bue i slowmotion mot Kucho, det var så mye som skjedde med det bæret i luften, at det var akkurat som om det var liv i det. Da det traff bakken rett foran han ga det fra seg lyden ”SPLÆTT”, og alt stoppet opp. ”Det døde rett foran meg!” utbrøt Kucho overrasket. Han hadde rett, det døde faktisk.
Bjarne beordret oss til å pakke å dra videre, så vi gjorde det. Ferden gikk vider inn i ett hogstfelt hvor det hadde vokst opp grantrær på ca en meter. Disse hadde fått nye knopper på tuppen av greinene som var lysegrønne. Jeg tok et tre og bøyde det ned til bakken for så å slippe det igjen. Det så helt sykt ut. Treet dirret så kraftig at det helt sikker står å dirrer fortsatt.
17.15
På toppen av dette hogstfeltet kom vi til en utkikspost. Her så vi åser så langt øyet rakk, vi så himmelen med store fluffy skyer og vi så biler nede på veien som kjørte. Jeg utbrøt at dette var det vakreste jeg hadde sett i hele mitt liv. Det står jeg fortsatt for. Det var så vakkert! 4-Ho-Meten har som kjent sine vertikale bølger, mens AMTen har horisontale.
Her er en liten illustrasjon:
4-Ho-Met: AMT:
( ( ( ( _ - _ - _ - _ - _ - _ - _
) ) ) ) _ - _ - _ - _ - _ - _ - _
( ( ( ( _ - _ - _ - _ - _ - _ - _
) ) ) ) _ - _ - _ - _ - _ - _ - _
( ( ( (
Det er når du legger disse oppå hverandre at det magiske skjer. Der hvor bølgene krysser hverandre begynner mønsteret å ”morphe” i spiraler. Når jeg da så på skyene så det ut som de bevegde seg 15 ganger raskere enn vanlig. Ikke i hastighet som at de gikk raskt over himmelen, men bevegelsen inne i skyen. Det var akkurat som de levde. Bilene så ut som store badeballer samtidig som lyden de ga fra seg ble repetert tre ganger. Wroom-wrom-wrom!
Bjarne ble utålmodig og ville dra videre. Han hadde funnet en fin spot han viste om på gpsen og vi begynte å gå. Kucho satt på en syk mix på mobilen så vi gikk ved siden av hverandre og digget til musikken og skulle egentlig ønske at vi kunne blitt der vi var.
Tempoet til Bjarne var til tider litt høyt så vi fikk ikke nytt ting slik vi ville. Vi ble også slitne og ville ta pauser. Bjarne sa at vi snart var framme på den sjuke spoten, så vi kunne hvile der. Etter hvert ble vi ubehagelig slitne og spotten viste seg å være en bekk jeg har sett mange ganger før. (både edru og ikke edru) Dette var litt skuffende da utsikt var det vi egentlig ville ha. Vi bestemte oss for å hvile nede ved vannet.
18.00
Effekten hadde her gitt seg litt. Vi tok litt mer dalt og fektet med boblesverdet. Den ene boblen spratt bortover vannet uten å knuse noe som var til stor begeistring for oss alle.
Vi bestemte at det var på tide for meg å Kucho å røyke, så vi gjorde det.
Etter en stund ble vi sultne, så vi kjørte å kjøpte oss mat og dro hjem til meg.
Der ble det mye røyking. Bjarne dro hjem Og jeg og Kucho bestemte oss for å dusje etter tur, med musikk på anlegget inne på badet med alt jeg har av lysende gjenstander plasert der inne slik at det så ut som et diskotek.
01.00
Kucho sovnet i det vi skulle se en film han hadde lastet ned. Den heter Project X og den gjorde hele dagen komplett. (se den!)
Jeg sovnet ikke for 3-4 timer senere med et stort smil om munnen.
Vi var begge overrasket over hvor stor virkning vi fikk av AMTen da vi vanligvis dropper doser på 70-90mg. Denne gangen tok vi 9mg(!) nasalt. (hvorfor har vi ikke gjort det før?)
I ettertid har jeg og Kucho kommet fra til at Bjarne gikk i pluss med sine bidrag da det gjaldt fysiske gjøremål, men samtidig i minus pga sin dårlige innsikt i hvordan forfatning vi var i til tider. Han endte dermed i null.
Bortsett fra dette var dette en stor positiv overraskelse, og jeg skal definitivt gi mer faen fremover!
