Den siste uken av sitt rike liv fikk Gerhard knapt tilført hverken vått eller tørt.
Hans elskede kone Inger Bibow Lund og sønnen Arnt Erik Lund undret seg i flere måneder over hvorfor ikke den stadig magrere mannen fikk tilført næring intravenøst eller gjennom sonde.
Men det skjedde aldri på Langhus Bo- og Servicesenter.
Tilsynslegen vurderte Lund som døende og ikke aktuell for tilførsel av næring hverken intravenøst eller med sonde, som brukes flere steder på sykehjemspasienter.
Dette gjorde Gerhards møte med døden spesielt tungt for hans kone og sønn.
De mener sykehjemmet i det minste kunne ha gitt den beskjedne mannen en verdigere avslutning gjennom en mer aktiv tilførsel av næring.
Klager
Nå klager de sykehjemmets manglende tilførsel av næring til Gerhard inn for Fylkeslegen i Oslo og Akershus.
Inger Bibow Lund husker godt tilbake til tiden da mannen kom inn på sykehjemmet. Han var pleietrengende etter hjerneslag.
Spiseevnen var allerede svekket, men uselviske Gerhard var typen som aldri klaget.
- Han hadde svært vanskelig for å spise. Gerhard hadde lammelser i svelg og spiserør etter hjerneslag. Han hostet veldig. Mye av maten kom opp igjen, beskriver den etterlatte enken, Inger Bibow Lund, overfor VG.
Pleierne på sykehjemmet gikk mer og mer over til å mate Gerhard kun med små brødbiter og væske. Men Inger var bekymret.
- Han ble tynnere og tynnere. Væskebalansen i kroppen ble helt feil. Han ble ofte bare sittende i en stol og sove. Hans normalvekt på 85 kilo gikk ned mot en vekt på 40 kilo, sier Inger Bibow Lund.
Hun understreker at de var svært fornøyd med den generelle pleien Gerhard fikk på sykehjemmet. Men synet av en avmagret Gerhard syntes hun og sønnen Arnt Erik var skremmende.
Gerhard var ikke dement, og han hadde kontakt med sine omgivelser, selv om han var svekket av to hjerneslag for noen år siden.
- Han klarte å gjøre seg forstått helt til det siste, sier Inger Bibow Lund til VG.
Selv gjennom den siste uken, hvor han var tydelig preget av en kraftig sult og tørst, presset han frem et smil til sønnen. Men den fortvilede gråten gjorde sterkest inntrykk på de nærmeste.
I løpet av sine siste år ble Gerhard Lund lagt inn på Sentralsykehuset i Akershus to ganger. Begge gangene ble han beskrevet som sterkt dehydrert, ifølge de pårørende.
Men sykehuslegene fikk ordnet næring intravenøst.
En annen
- Etter to dager var Gerhard en helt annen igjen. Han kviknet til, fulgte bedre med og ville ha mat, forteller Arnt Erik Lund til VG.
Lund er sikker på at hans kjære far, den erfarne pianostemmeren, rett og slett sultet i hjel.
I sin fortvilelse sørget sønnen Arnt Erik personlig for å hente utstyr til intravenøs næringstilførsel til sykehjemmet. Det ble aldri tatt i bruk.
Tilsynslege ved Langhus Bo- og Servicesenter, Tore Flatla, bestrider overfor VG at Gerhard Lund sultet i hjel.
- Det gikk nedover med Gerhard. Han var døende. Vi vurderte om vi skulle legge ham inn på sykehus for intravenøs næringstilførsel. Men vi vurderte det slik at vi ikke ville legge ham inn, sier Flatla til VG.
- Vurderte dere om Gerhard burde få lagt inn sonde for å få tilførsel av næring?
- Vi hadde jevnlig kontakt med sykehuset. Vi vurderte innleggelse nærmest hver dag. Men mannen var døende. Vi ville ikke plage ham med å innoperere sonde eller næring intravenøst. Det ville bare gjøre situasjonen enda vondere for ham, svarer Flatla.
Ble vurdert
- Men i tiden før Gerhard Lund var døende: Hvordan vurderte dere dette spørsmålet da?
- Vi vurderte det løpende hele tiden. Tro meg, vi hadde lagt ham inn på Ski sykehus dersom vi hadde vurdert behovet for sonde for å være til stede, fortsetter Flatla.
Han vil ikke svare på hva som var den medisinske årsaken til at Gerhard Lund døde 27. februar i år.
- Han svant bare hen. Det er slett ikke uvanlig at døende eldre forlater livet på denne måten. Det virker faktisk helt meningsløst å påstå at Gerhard Lund døde av underernæring, sier Tore Flatla.
Fylkeslegen får en av de første dagene en klage på næringstilførselen som Gerhard Lund fikk på Langhus Bo- og Servicesenter.
(VG_14.03.03 kl. 06:27)
Hans elskede kone Inger Bibow Lund og sønnen Arnt Erik Lund undret seg i flere måneder over hvorfor ikke den stadig magrere mannen fikk tilført næring intravenøst eller gjennom sonde.
Men det skjedde aldri på Langhus Bo- og Servicesenter.
Tilsynslegen vurderte Lund som døende og ikke aktuell for tilførsel av næring hverken intravenøst eller med sonde, som brukes flere steder på sykehjemspasienter.
Dette gjorde Gerhards møte med døden spesielt tungt for hans kone og sønn.
De mener sykehjemmet i det minste kunne ha gitt den beskjedne mannen en verdigere avslutning gjennom en mer aktiv tilførsel av næring.
Klager
Nå klager de sykehjemmets manglende tilførsel av næring til Gerhard inn for Fylkeslegen i Oslo og Akershus.
Inger Bibow Lund husker godt tilbake til tiden da mannen kom inn på sykehjemmet. Han var pleietrengende etter hjerneslag.
Spiseevnen var allerede svekket, men uselviske Gerhard var typen som aldri klaget.
- Han hadde svært vanskelig for å spise. Gerhard hadde lammelser i svelg og spiserør etter hjerneslag. Han hostet veldig. Mye av maten kom opp igjen, beskriver den etterlatte enken, Inger Bibow Lund, overfor VG.
Pleierne på sykehjemmet gikk mer og mer over til å mate Gerhard kun med små brødbiter og væske. Men Inger var bekymret.
- Han ble tynnere og tynnere. Væskebalansen i kroppen ble helt feil. Han ble ofte bare sittende i en stol og sove. Hans normalvekt på 85 kilo gikk ned mot en vekt på 40 kilo, sier Inger Bibow Lund.
Hun understreker at de var svært fornøyd med den generelle pleien Gerhard fikk på sykehjemmet. Men synet av en avmagret Gerhard syntes hun og sønnen Arnt Erik var skremmende.
Gerhard var ikke dement, og han hadde kontakt med sine omgivelser, selv om han var svekket av to hjerneslag for noen år siden.
- Han klarte å gjøre seg forstått helt til det siste, sier Inger Bibow Lund til VG.
Selv gjennom den siste uken, hvor han var tydelig preget av en kraftig sult og tørst, presset han frem et smil til sønnen. Men den fortvilede gråten gjorde sterkest inntrykk på de nærmeste.
I løpet av sine siste år ble Gerhard Lund lagt inn på Sentralsykehuset i Akershus to ganger. Begge gangene ble han beskrevet som sterkt dehydrert, ifølge de pårørende.
Men sykehuslegene fikk ordnet næring intravenøst.
En annen
- Etter to dager var Gerhard en helt annen igjen. Han kviknet til, fulgte bedre med og ville ha mat, forteller Arnt Erik Lund til VG.
Lund er sikker på at hans kjære far, den erfarne pianostemmeren, rett og slett sultet i hjel.
I sin fortvilelse sørget sønnen Arnt Erik personlig for å hente utstyr til intravenøs næringstilførsel til sykehjemmet. Det ble aldri tatt i bruk.
Tilsynslege ved Langhus Bo- og Servicesenter, Tore Flatla, bestrider overfor VG at Gerhard Lund sultet i hjel.
- Det gikk nedover med Gerhard. Han var døende. Vi vurderte om vi skulle legge ham inn på sykehus for intravenøs næringstilførsel. Men vi vurderte det slik at vi ikke ville legge ham inn, sier Flatla til VG.
- Vurderte dere om Gerhard burde få lagt inn sonde for å få tilførsel av næring?
- Vi hadde jevnlig kontakt med sykehuset. Vi vurderte innleggelse nærmest hver dag. Men mannen var døende. Vi ville ikke plage ham med å innoperere sonde eller næring intravenøst. Det ville bare gjøre situasjonen enda vondere for ham, svarer Flatla.
Ble vurdert
- Men i tiden før Gerhard Lund var døende: Hvordan vurderte dere dette spørsmålet da?
- Vi vurderte det løpende hele tiden. Tro meg, vi hadde lagt ham inn på Ski sykehus dersom vi hadde vurdert behovet for sonde for å være til stede, fortsetter Flatla.
Han vil ikke svare på hva som var den medisinske årsaken til at Gerhard Lund døde 27. februar i år.
- Han svant bare hen. Det er slett ikke uvanlig at døende eldre forlater livet på denne måten. Det virker faktisk helt meningsløst å påstå at Gerhard Lund døde av underernæring, sier Tore Flatla.
Fylkeslegen får en av de første dagene en klage på næringstilførselen som Gerhard Lund fikk på Langhus Bo- og Servicesenter.
(VG_14.03.03 kl. 06:27)
Vis hele sitatet...
