Fant dette her ... morsom sak som sier litt om hva som "skal til" for å bli kaldt fundamentalist nå til dags. Det skal ikke mere til en å reflektere litt og gjøre opp egen meninger som ikke er lik som alle andre...
(teksten sier litt om media også ... så ... 2 fluer i en smæk"
Fundamentalist i Norge
Flyet hadde nettopp landet i København. Vi var tre journalister
som ble stående og vente ved bagasjebåndet, på vei til det
historiske EU-toppmøtet som vedtok den store utvidelsen mot
øst. Ventetida brukte en av mine kolleger fra et annet medium til
å spørre, med vantro i stemmen: Si meg, er du fortsatt imot EU-
medlemskap?
[SIZE=1]
Vi journalister tilhører per definisjon en høytflyvende, nøytral
rase som ikke blander seg i samfunnskampene som pågår, bare
rapporterer om dem på upartisk vis. Jeg tar likevel sjansen på å
avsløre at jeg der og da svarte «ja». Mine kolleger, som med sitt
motsatte standpunkt til EU-medlemskap er mer nøytrale, var slett
ikke uenige i beskrivelsen av EU som et prosjekt med
demokratiske problemer. Men hva betyr vel det nå som så mange
andre kommer inn i varmen?
Da glapp det ut av den ene reporteren: «Men da må jo du
ha fryktelige problemer med å skrive om EU-stoff, du som er så
fundamentalistisk?»
Stunden på Kastrup ble med ett til en aha-opplevelse. Du
verden, så sant ordtaket er, om at de herskendes tanker er de
herskende tanker. Over hele Europa domineres media av
velmenende mennesker som min kollega ved transportbåndet.
Drivende med politikernes ideologiske malstrøm, opparbeider de
en så sterk overbevisning om vedtatte sannheter i viktige
samfunnsspørsmål, at disse til slutt blir objektive sannheter.
Journalister som er for EU-medlemskap, er åpne, analytiske
og reflekterte. Vi andre? Vel, utenom elitenes sannhet om EU,
finnes bare ekstremismen. Men jeg har hørt at det der ute i det
store folkedypet også finnes en og annen fundamentalist. [/SIZE]