Hei,
Først og fremst vil jeg bare si at jeg skjønner at mange av dere sikkert bare ser på dette som en tråd hvor jeg klager over noe som uten tvil er selvpåført.. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til og forventer heller ikke at noen av dere skal gi meg skikkelige svar.
Jeg er 20 år og har nå de siste 4-5 årene slitt med depresjon, angst og tvangstanker av forskjellige grunner . Jeg skal ikke fordype meg så mye i dette akkurat nå men heller hoppe rett til saken.
Poenget er at jeg i flere år fikk i meg store mengder sukker daglig,som oftest gjennom energidrikker osv. Jeg gjorde dette for å ha energi til å balansere skole +jobb (har jobbet ved siden av skole siden jeg var 15år) fordi jeg har brukt opp all den andre energien min hver dag på å være lei meg og sur på meg selv. Sukker ble som en avhengighet og en nødvendighet for å komme seg gjennom dagen.
Jeg har de siste 7-8 månedene klart å sluttet nesten helt med brus/energidrikker og generelt kullsyreholdige drikker. Har også kuttet ut snus og spiser generelt sett mye mindre søtsaker enn før.
Problemet er at skaden allerede er gjort på tennene mine.. Tennene mine er fortsatt ganske rette (grunnet flere år med regulering) men alle har en dyp brunfarge som er veldig stygg og alle tennene er dekket med store syreskader og man ser at det ytterste laget på tennene mine er helt skrapet av. De får meg til å føle meg utrolig stygg og ekkel, de får meg til å hate meg selv og jeg blir kvalm når jeg tenker over hvor mye jeg har utsatt tennene mine for..
Jeg tenker mer på hvor stygge tenner jeg har enn noe annet. Dere tenker sikkert nå at jeg bare overdriver men jeg tror ingen skjønner akkurat hvor stor innvirkning dette har på meg. Jeg er helt opphengt i det, de siste 7-8 månedene har jeg tatt omtrent 6000-7000 bilder på telefonen min av tennene mine i forskjellige lys slik at jeg kan studere den ekle gul/brun fargen og alle de forskjellige hakkene og syreskadene i hver tann. Jeg sitter å ser på disse bildene hver dag til jeg får mentale sammenbrudd og det til det kjennes ut som om hodet mitt holder på å sprenge. Det verste med det er at i noen bilder ser tennene mine relativt fine og hvite ut, mens i mange av de ser det ut som om jeg nettop har drukket hundtiss.. Det er heller ikke noen som har kommentert på at tennene mine er så stygge, men dette er vel sikkert fordi folk synes det er uhøflig å påpeke sånt?
Jeg blir rett og slett syk av hvor opphengt jeg er i tennene mine og det trigger både angsten og depresjonen min veldig. Jeg unngår å dra på sosiale sammenkomster, unngår å smile til kunder og kollegaer, unngår å møte jenter osv fordi jeg skammer meg så mye over hvor stygg jeg er.. Ser ikke ut som om jeg kan få det fikset heller uten å havne 300 tusen kroner i gjeld til min lokale tannlegeklinikk.
Jeg skjønner at jeg ikke kan klandre noen andre enn meg selv for dette, men jeg vil helt ærlig bare føle meg glad igjen. Selvtilliten min er helt på null.. Dette er bare en av tingene som gjør at jeg neppe kommer til å komme meg ut den evigvarende depresjonen jeg sliter med..
Først og fremst vil jeg bare si at jeg skjønner at mange av dere sikkert bare ser på dette som en tråd hvor jeg klager over noe som uten tvil er selvpåført.. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til og forventer heller ikke at noen av dere skal gi meg skikkelige svar.
Jeg er 20 år og har nå de siste 4-5 årene slitt med depresjon, angst og tvangstanker av forskjellige grunner . Jeg skal ikke fordype meg så mye i dette akkurat nå men heller hoppe rett til saken.
Poenget er at jeg i flere år fikk i meg store mengder sukker daglig,som oftest gjennom energidrikker osv. Jeg gjorde dette for å ha energi til å balansere skole +jobb (har jobbet ved siden av skole siden jeg var 15år) fordi jeg har brukt opp all den andre energien min hver dag på å være lei meg og sur på meg selv. Sukker ble som en avhengighet og en nødvendighet for å komme seg gjennom dagen.
Jeg har de siste 7-8 månedene klart å sluttet nesten helt med brus/energidrikker og generelt kullsyreholdige drikker. Har også kuttet ut snus og spiser generelt sett mye mindre søtsaker enn før.
Problemet er at skaden allerede er gjort på tennene mine.. Tennene mine er fortsatt ganske rette (grunnet flere år med regulering) men alle har en dyp brunfarge som er veldig stygg og alle tennene er dekket med store syreskader og man ser at det ytterste laget på tennene mine er helt skrapet av. De får meg til å føle meg utrolig stygg og ekkel, de får meg til å hate meg selv og jeg blir kvalm når jeg tenker over hvor mye jeg har utsatt tennene mine for..
Jeg tenker mer på hvor stygge tenner jeg har enn noe annet. Dere tenker sikkert nå at jeg bare overdriver men jeg tror ingen skjønner akkurat hvor stor innvirkning dette har på meg. Jeg er helt opphengt i det, de siste 7-8 månedene har jeg tatt omtrent 6000-7000 bilder på telefonen min av tennene mine i forskjellige lys slik at jeg kan studere den ekle gul/brun fargen og alle de forskjellige hakkene og syreskadene i hver tann. Jeg sitter å ser på disse bildene hver dag til jeg får mentale sammenbrudd og det til det kjennes ut som om hodet mitt holder på å sprenge. Det verste med det er at i noen bilder ser tennene mine relativt fine og hvite ut, mens i mange av de ser det ut som om jeg nettop har drukket hundtiss.. Det er heller ikke noen som har kommentert på at tennene mine er så stygge, men dette er vel sikkert fordi folk synes det er uhøflig å påpeke sånt?
Jeg blir rett og slett syk av hvor opphengt jeg er i tennene mine og det trigger både angsten og depresjonen min veldig. Jeg unngår å dra på sosiale sammenkomster, unngår å smile til kunder og kollegaer, unngår å møte jenter osv fordi jeg skammer meg så mye over hvor stygg jeg er.. Ser ikke ut som om jeg kan få det fikset heller uten å havne 300 tusen kroner i gjeld til min lokale tannlegeklinikk.
Jeg skjønner at jeg ikke kan klandre noen andre enn meg selv for dette, men jeg vil helt ærlig bare føle meg glad igjen. Selvtilliten min er helt på null.. Dette er bare en av tingene som gjør at jeg neppe kommer til å komme meg ut den evigvarende depresjonen jeg sliter med..
