jeg vil ikke si at det kan sammenlignes. på hvilken måte vil du si at nynorsk er en avgjørende del av vår kulturhistorie? og det faktum at de allerede snakker et verdensspråk og ikke har det samme behovet for å lære ett som oss. jeg mener at tiden som brukes på nynorsk heller burde brukes på engels av den enkle grunn at nynorsk har rundt 300.000-500.000 brukere mens 400.000.000 har engelsk som førstespråk og 350-1000 millioner har det som andrespråk... Dette sier nok i mine øyne.

Nynorsken er heilt klårt ein del av kulturhistoria — det er mesta sjølvsagt. Eg nemner: folkevisone frå Telemark, songane åt Aasen, våre største forfattarar (Kristofer Uppdal, Olav Duun, Tarjei Vesaas, Aasmund Vinje, Garborg), æveleg mange stedsnamn (Trondheim, Jotunheimen, alt på Svalbard). Noregs mest lika eksport forutan Ibsen er diktaren Olav Hauge, og han skreiv høgnorsk. Det gjorde også vår mest anerkjende komponist, Geirr Tveitt. For å ikkje gløyme dei nynorske folkehøgskulane, som bringte utdanningi til bygdene. I ein lang periode (fram åt etter krigen) var dei fleste avisene i landet au på nynorsk. Bokmålet blir heller fattig, fordi det var landsmålet som fekk fram det som låg kring i det vide landet. Den historiske krafti er openberr nok til at det alt i 1885 vart jamstelling av rigsmaalet og landsmålet.

Med din logikk bør du heller ikkje skrive bokmål, men dansk, som har seks millionar brukarar. Eller kanskje svensk, som har endå fleire. Kva er vitsen med målsmålopplæring, både nynorsken og bokmålet blir så små opp imot verdsspråki? Vel, vi kan jo ynskje å ta vare på det som er vårt. Nett som islendingane eller irlendingane.

Ser den, så her kommer mine håndfaste endringer til åpen diskusjon.

1. Lenger skole. Dette er nok ett av de som sitter lengst inne grunnet alle utgiftene det vil medføre. Spesielt hvis, punkt 2

2. Heve lærer lønn og gjøre lærer et mer attraktivt yrke. Det finnes noen lærere som virkelig brenner for faget sitt. Helt siden 8. Trinn har samfunnsfag læren min gledet seg til 10 når alt det morsomme kom og ting begynte å bli virkelig aktuelt. Det er en enorm forskjell fra han til min forrige naturfag lærer som måtte gå...

3. Mer konkuranse. Alle norske elever vet de er sikret plass i videre utdanning og hvis ikke jobb så har vi alltids nav... For å trekke en ekstrem og overdreven sammenligning se på hvordan sovjet slet etter folkekommunene ble innført. Alle var sikret alt så ingen grunn til å jobbe ræva av seg. Det er slike takter vi ser i norsk skole, vi har for liten konkurranse blandt elevene.

4. Mer disiplin. Vi er for late mye på grunn av punkt 3. Hvis vi fikk inn mer autoritære, bedre lærere som fikk bra kontroll på elevene og lærte oss gode arbeidsvaner ( ikke skippe lekser siden vi har black ops i kjelleren).

Hvorfor ikke? Det er ikke slik at norskkunnskapene synker av å lære enda et språk; hjernen vår har nærmest uendelig med kapasitet. Tvert imot vil det å lære et fremmedspråk kunne bidra til økt refleksjon over ordstilling og grammatikk ved morsmålet vårt, som kan bidra til enda bedre norskkunnskaper. I tillegg gir det selvsagt nordmenn økte muligheter for utenlandsstudier og på det internasjonale arbeidsmarkedet.

Snarere enn å kutte språkfag burde elever snarere lære flere språk allerede fra barneskolen av! Det er forsket masse på barn som snakker flere språk, og ikke bare har yngre barn lettere for å lære mange språk samtidig, mye tyder også på at dette styrker den kognitive utviklingen deres. Nyere studier tyder til og med på at flerspråklighet kan øke kreativitet.

Ser en del barnehager har prøveprosjekter med enkel engelskundervisning og det vil etter all sannsynlighet komme barna til gode på mange flere områder enn bare engelsk.

I Norge skal vi ta vare på alle og alle skal på samme nivået. De som ligger et skritt foran på barneskolen blir dratt igjen fordi det får ikke nok utfordring. Det er først når man kommer på videregående man kan velge noe. F.eks praktisk eller teoretisk matte.

Jeg er for [COLOR="Navy"]Privatisering[/COLOR] med stor P.

Jeg vet ikke om du prater for deg selv nå.. Men jeg har stor respekt for lærerne, og det at de ikke tjener all verden, betyr ikke at de ikke har en bra status. Har aldri hørt noen si at de har en lav status før nå. Har hørt at ikke alle gjør en like god jobb, men noen gjør det og de har selvfølgelig bare gode intensjoner.

Lærerne sammen med mange andre hardt arbeidene mennesker her i samfunnet er nødvendig for at neste generasjon skal vokse og utdanne seg.

Lav status er kanskje ikke helt riktig ord, men lærere har ikke akkurat kjempehøy status i forhold til andre med like lang utdanning.

Du har rett i mye av det du sier. En ting jeg vil legge til er at man blir ikke automatisk bedre hvis man hiver penger etter folk. Man må yte, og så gjøre seg fortjent til de ekstra pengene i sunn konkurranse, ikke omvendt. Hvis man hever lønnen til alle lærerne så vil kanskje fler trekkes til yrket. Når det er sagt så er det jo ikke noe incentiv for å gjøre en ekstra god jobb når man uansett får helt lik og høy lønn uansett innenfor læreryrket i det offentlige.