Alternativt kunne man jo sett på ansettelsesprosessen av lærere. Med en gang man får en full stilling som lærer, har man den såfremt man ikke tafser på elevene eller gjør noe så moralsk forkastelig at man blir kastet ut. Samtidig er det enormt vanskelig for nyutdannede å få seg jobb.

En jeg kjenner har vært ferdigutdannet lærer med flere spesialiseringer i tre år nå, og har kun hatt et vikariat siden da. Nylig søkte han på et 50% vikariat ved en skole i Trondheim sammen med over 900 andre søkere.

Hva med å heller høre etter når elevene klager på lærerne, og ved gjentatte klager, blir stillingen lyst ut? Når en lærer mottar klager hvert skoleår av nye skoleklasser, må det jo være noe i det elevene sier.

først litt offtopic: er du lærer selv? bare lurte siden jeg fikk den følelsen av en eller annen grunn. :d
ontopic: jeg skjønner hva du mener og syntes det ikke er en alt for dum ide men syntes også at det er litt teit.
jeg har noen venner som ønsker og bli lærer og virker som den typen som kan passe godt som lærer( kan forklare litt tyngere ting på en morsom og informativ måte f.eks), og at disse ikke skulle få bli lærer bare pga en litt for liten karakter syntes jeg blir nesten litt dumt.

dog jeg begynner og bli litt lei lærere som ikke kan faget ditt.

Probleme er at det ikke påvirker rektoren på noen måte, de har fått et litt for personlig forhold. Dessuten betyr det mer jobb for rektoren

Så istedenfor skal man gi lærerne høyere lønn? Hvor tar vi denne lønnen fra?

Nei, jeg ser heller at vi dyrker de sultne, heller enn å gjøre alle elever middelmådige. Og det hadde ikke gjort meg noe om elevene hadde større myndighet over hvem som får lov til å lære dem ting heller.

Er så fullstendig enig med deg. Jeg mener at det burde være terskelgrense for å komme inn, men høyere krav til sosial- og psyk/ped-egenskaper og kunnskap for å jobbe som lærer. Jeg kjenner mange med lavt snitt som kunne blitt mye bedre lærere enn mange med toppsnitt som bare tenker på det faglige og ikke det medmenneskelige. Jeg jobber selv i skolen, og har i tillegg mange års erfaring med mobbing bak meg så jeg snakker ikke uten erfaring.

Enkelte lærere bør også gjøres mer bevist på sitt ansvar for elever sett bort fra det direkte faglige. Mange lærere bryr seg kun om det faglige, og disse fortjener ikke lønnsøkning spør du meg.

La private overta og la markedet avgjøre hvilke skoler som overlever.

I et fritt marked vil læreryrket være et statusyrke, fordi alle ønsker å gi barna sine en god utdanning. Det er når staten blander seg inn og forstyrrer markedskreftene at det oppstår problemer som inkompetanse, dårlig tilpasset undervisning, mangel på lærere og generell inkompetanse.

Fokuset på de som faktisk lærer vekk er en ting. Jeg er enig i at det hadde vært fordelaktig å hatt dyktigere og smartere lærere fordi det ville gitt oss dyktigere og smartere borgere. Men om det er lærernes utdanning, lønn og ansettelsesprosess som har mest å si vet jeg egentlig ikke.

Det jeg første jeg egentlig tenker på når det gjelder å forbedre det norske skolesystemet er å forandre hvordan selve utdanningsløpet er. Med to foreldre som lærere og flere venner og bekjente som underviser eller studerer til det og noe personlig erfaring så er en ting jeg stadig hører at altfor mange rett og slett er dårlige på basiskunnskapene, som f.eks å lese. Hva er vitsen med å bruke masse tid på å lære vekk historie, filosofi, samfunnskunnskap, geometri, økonomi osv når elever sliter med å kunne lese, har null kildrekritikk og ikke engang er i stand til den mest grunnleggende hoderegningen? Hvor mange kan ærlig talt si at de husket mye om det de lærte om antikken fra barneskolen da de fikk eldre historie på videregående?

Jeg tror f.eks et system der det var fokus på å utforme grunnleggende egenskaper i de tidligste trinnene og detaljkunnskap senere hadde vært en ide. Barneskolen kunne blitt brukt på å lære barn å lese og skrive bra og i tillegg sørge for at de faktisk likte det. I løpet av barneskolen måtte også elevene lære seg hvordan å tilegne seg informasjon samt en viss grad av kildekritikk. Avansert metode og mer detaljkunnskap kunne kommet på ungdomskolepensum.. Mer avansert mattematikk, flere samfunnsfag, religion osv kunne kommett senere i utdanningsløpet. Jeg tror ikke det er vits å stappe altfor mye små detaljer inn i hodene på barn, det glemmes av de fleste uansett. Hvis de fokuset i starten legges på basiskunnskap, metode, kritisk tenkning så vil de ha fler verktøy til å lære mer effektivt senere og ikke like utbrente og leie.

Mindre fokus på skoleflinkhet og mer fokus på å produsere studenter som faktisk kan dra egne konklusjoner og se sammenhenger.

Jeg er en person som har en helt grei kompetanse innenfor evner som interesserer meg - alt annet sliter jeg ekstremt mye med. Videregående skole for meg var ganske tøft. Jeg kan med god samvittighet si at jeg ikke er en smart person, men jeg kan også si at jeg ikke er dum. Videregående for meg var et helvete. Man gikk fra ungdomskolen (som var utrolig enkelt) til videregående, og forskjellen - for min del - var alt for stor. Jeg gikk generell studiekompetanse, og når jeg kom meg til det tredje året, så føltes det ut som om fagene ble altfor spesialisert. De gikk så dypt ned i faget at man skulle tro man hadde videreutdannet seg i akkurat det faget, og det er helt feil.

Når man videreutdanner seg i et fag, så bruker som regel personer å velge fag som de har en viss interesse for, og mesteparten klarer seg helt fint - for det er noe de liker å utdanne seg i, og de får det rett i hodet. Videregående burde ikke gå for dypt i et fag, da vil jo bare resultatene synke, for det er ikke så mange som har interesser for mer enn to fag. For litt siden fikk vi heldagsprøve i biologi, og oppgavene bestod av gamle eksamensprøver som rangerte fra 2004 til 2009, og der kunne man lett se at prøvene fra 2004 var utrolig enkle, helt til man kom til 2009, og da begynte oppgavene å bli mer spesialisert. Videregående går bare dypere ned i et fag for hvert år som kommer, til slutt står man fast - sånn som meg.

Beklager leifer, har dysleksi, og brukte 30 minutter på bare denne posten! ._.
Ny på forumet forresten, hei!

Privatskoler er ikke godt for annet enn å skape klasseforskjeller. Sprøyt heller mer penger inn i offentlig skole. Mer kvalitet i materiell og personell i offentlig skole er den riktige veien å gå.

Jeg ønsker ikke ett samfunn der privatskole-elever skal få utdelt jobb på sølvfat bare fordi de har riktig skole på papiret.

Kall meg gjerne sosiallist, men jeg mener at alle skal ha like muligheter til å komme seg frem uten å være begrenset av økonomi eller "sosial rang".

Privatskoler tviler jeg på er veien å gå. Det vi trenger er kvalitetslærere.

Siden eterspørselen etter dyktige lærere er så stor, ville læreryrket i et fritt marked vært svært ettertraktet og anerkjent. Mange flere av de dyktigste hodene ville valgt å bli lærer.

Jeg utfordrer deg til å bevise at kapitalisme skaper klasseforskjeller. På alle andre områder fungerer kapitalismen utjevnende. Kapitalismen hever levestandarden og fungerer sosialt utjevnende på skomarkedet, bilmarkedet, matmarkedet, transportmarkedet, feriemarkedet og elektronikkmarkedet. Hvorfor skal den plutselig oppføre seg helt annerledes på skolemarkedet?

Norge bruker enorme summer på skole, mye mer enn de fleste land i verden, likevel er resultatene dårlige. Problemene skyldes ikke mangel på penger, men mangelen på kompetanse som følger av å ha et fascistisk skolesystem hvor alle skal med, ingen slipper unna.

Ja, men kvalitet kan ikke vedtas, kvalitet må produseres. All erfaring tilsier at markedet er langt dyktigere til å produsere kvalitet enn hva staten er.

Folk er født med forskjellige muligheter fordi vi er født med forskjellig intelligens og fysiske egenskaper. Kapitalismen utjevner noen av disse forskjellene, men den klarer ikke å utjevne alle. Hater du virkelig avvikere så intenst at du er villig til å vingeklippe og holde de flinkeste og dyktigste hjelperne i samfunnet nede for å dempe misunnelsen din?

(eks vgs-lærer med erfaring fra det offentlige og private skoler)
.. og lærerene ville blitt utsatt for enda mer karakter- og konformitetspress fra rektor, og enda større grad prisgitt elevenes gunst.

Bullshit. Se på absolutt alle land hvor kapitalismen har blitt innført nylig, forskjellene har økt abnormt. Du er en idiot

..simplistisk, men iallefall ikke feil. Jeg ville heller pekt på manglende frihet til å gjøre en god jobb, større dokumentasjonskrav og tidsbruk til unødig skit, et rigid ansettelses-system hvor rektor og administrasjonen alltid må vektlegge melle utdannelseskriterier over personlig velegnethet og et ekstremt stivt og idiotisk regelverk man absolutt må forholde seg til.


Sett på de private veiene i USA? Sett på telecom-systemet der? makan til bak-evje skit skal du lete lenge etter. Staten gjør noen ting jævla mye bedre enn private (og andre ting jævla dårligere).


Jeg tror forøvrig vi er inne på rett vei med de offentlig godkjente privatskolene vi har i Norge. Drop kravet om at de absolutt må være pedagogisk alternative og utvid eksamensordninga til å inkludere alle fag, men kun 40% av karakteren, så har vi et mye bedre skolesystem med en gang.

Helt patetisk hvor lite annerkjennelse lærere får i forhold til ansvaret som hviler på deres skuldre.

når det kommer til hva man kunne forandret i norsk skole er det meget, etter min mening.

Tatt ut RLE faget og heller et litt mer filosofisk fag der en lærer å akseptere andres menninger/ytringer og lære seg å se relgion og annet livsyn fra andres perspektiv enn sitt eget.

Fjernet ny norsk faget ettersom det rett og slett ikke finnes noe godt argument for og ha det der (etter min mening)
Hadde vært mye bedre for Norske elever å fordypet seg litt mer i Engelsk eller om mann ønsker, et annet fremmedspråk som faktisk kan brukes praktisk.

Latt elever som i tidlig alder gir utrykk for at de ønsker jobbe som håndverkere sjansen til å begynne med spesiallisering. Ettersom disse elevene ofte bare gjennomfører ungdomskolen uten noe særlig karakterkort og ender opp med å havne på en skole med voksne likesinnede som i 9/10 tilfeller (nå aner ikke jeg hvordan det er utenfor oslo området) har et liberalt forhold til div rusmidler.


De fleste av mine venner fra allmenn linja hadde ikke reflektert så mye over at karakterene de faktisk jobbet så freidig for faktisk kom til å ha en stor innvirkning på både hvaslags valg man tar og hvaslags valg men faktisk KAN ta.. kanskje minne om dette litt oftere på en pedagogisk riktig måte

og ja som du sa, satt høyere krav til Norske lærer og gitt dem lønn deretter. fek's ser ikke jeg problemet ved å gi en lærer bonus/provisjon hvis læreren klarer å øke karakteren til en elev som hadde en annen lærer før. mulig dette kan skape problemer jeg ikke har sett for meg, men ser ikke noe negativt ved at også lærerne skal ha en liten kakebit for og gi litt ekstra av seg selv i undervisningen

dette var forslag

Tja... noen forslag til hvordan vi kan gjøre skolene bedre:

La elever velge vekk fag og heller velge andre fag i ungdomskolen, kan virkelig ikke skjønne hva jeg skal med historie, RLE eller geografi.

Dårlige lærere må skiftes ut! Selvom dette aldri skjer så lenge lærern ikke har sex med en av elevene.

Nå som jeg går vg2 har jeg nesten bare gode lærere

At du ikkje forstår det er vel særs godt argument for at ein ikkje bør kunne velje vekk fag. Eg meiner ei viss grad av almennkunnskap om verda, herunder grunnleggande historie og geografi, er viktig for å kunne ta informerte val om samfunnet vi lev i. Europa i dag er t.d. eit produkt av to verdskriger og grenser som har flytta seg - og relativt unge nasjonalstater. Det er informasjon som er nyttig om du skal ta standpunkt til t.d. EU.

Tvert imot vil eg hevde at eit av problema med norsk skule er for liten grad av almenndanning. For lite kunnskap om samfunnet, for lite kunnskap om korleis verda fungerer.

Selvfølgelig må du ha alle fagene, men det er unødvendig å ha fag som du selv er rimelig lei og har veldig liten interesse av å lære mer i.

Då hjelper det lite å bli tvunget til å lære noe som er vekke iløpet av sommerferien.

Personlig mener jeg at Norge har en kultur der en relativt stor del av befolkningen rett og slett ikke verdsetter verdien av å gjøre det godt i utdanningssystemet, og at dette har mye å si på hvor godt elevene gjør det. Når foreldre og andre rollemodeller ikke gjør en god nok jobb å pushe unge til å gjøre det bra på skolen er det lite som vil motivere unge til å gjøre det bra.

Jeg er usikker på hvordan England plasserer seg på rankingen sammenlignet med Norge, men forrige gang jeg gikk på skole der følte jeg at både lærere og foreldre faktisk brydde seg om at ungdommen deltok og gjorde det bra på skolen. Der fikk faktisk ungdommen beskjed av både foreldre og lærere om å være igjen på skolen etter skoletid for å gjøre ferdig større prosjekter. Har aldri sett noe lignende i Norge.

Hadde man fjernet geografien helt, lurer jeg på hvor finnmark ville blitt plassert av enkelte på kartet...

Når ekstremt mange søringer tror at det vandrer isbjørner og at folk bor i lavvo her nord, så er det en selvfølge at geografi ikke burde fjernes, heller forsterkes.
Samme gjelder igrunn alle andre fag.

http://www.youtube.com/watch?v=tTufH...eature=related

Godt bevis på hva som skjer når geografien svikter.

Selfølgelig, jeg mener at alle bør få grunleggende undervisning i ALLE fag!

Men sier igjen at det er rimelig lite vits i å prøve å lære noe til elevene hvis de ikke vi lære...

så utifra det mener du at vi burde la elevene velge bort å lære ting som er "litt kjipt" - Istedenfor å gjøre noe med undervisningen, for å få eleven/e til å få LYST til å lære?

Kan du nevne noen ?

Går siste året av VGS studiespesialiserende i år. Vil si meg enig med stetus. "Problemet med den norske skolen i dag er uro og dårlig disiplin" Spiller ingen rolle hvor intelligent læreren er når han eller hun ikke evner å engasjere elevene.
For øyeblikket har vi tre flinke lærere. Den ene kan alt stoffet sitt utenat og klarer å engasjere ved å faktisk være fryktelig sosial og åpen om alt. Han er samtidig en menneskekjenner og vet hvor han har alle av oss. Den andre er veldig morsom og klarer å holde oppmerksomheten rettet mot ham, er fotballfan så slår ann hos guttene og kan småprate litt om ting som interesserer oss.

Den siste er en eldre mann som snart blir seksti, har drøssevis med livserfaring, er en god del tørrere, men hver gang han ser at noen begynner å miste interessen kommer han med en morsom kommentar, eller forteller en liten historie som spriter opp faget som normalt hadde vært fryktelig kjedelig.

Et motsatt eksempel er en britisk lærer vi har. Sliter tungt med å skjønne hva han sier ( han har historie og filosofi)
boken er samtidig fryktelig tung. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd det var om å gjøre å dytte inn så mange tunge og kronglete ord som mulig. Vi satt oss ned et friminutt og analyserte en av sidene. Konklusjonen var at all informasjonen som sto på en side kunne ha blitt oppsummert på tre linjer. Herlige saker. Samtidig som denne læreren ikke evner å undervise, setter han oss bare til å jobbe med oppgaver i to timer. Det er en grunn til at fraværet i timene hans er opp mot 50%, uansett hvor mange ganger vi klager på ham blir det ingen resultater. Vi snakket med kontaktlæreren vår som er en av de "kule" lærerne om vi bare kunne ta faget hans som privatist, men det kunne vi ikke siden han ville miste alle elevene om det var mulig, og han trodde ikke vi ville jobbe med faget uansett.

Det må vitterlig være mulig å få en lærer sparket om han gjør en dårlig jobb eller begrense ham til bare engelskundervisning. Når det går utover framværet og prestasjonene er det noe som ikke stemmer, det er flere slike lærerne på alle trinnene av undervisningsystemet, horribelt. Spør du meg burde det være en sosial test, er ikke personen karismatisk og humoristisk og klarer å gjøre det meste ut av hva som blir gitt han eller henne, nei da bør vedkommende se seg om etter en annen jobb, slike har bare negativ innvirkning.

Jeg har ikke lest gjennom hele tråden, men som et innspill i diskusjonen om hvordan man skal få flinkere elever mener jeg at den viktigste egenskapen til en lærer, og er det som skal til for å engasjere elevene til å lære mer og bedre er at læreren selv liker faget, er engasjert og virkelig kan stoffet sitt. Har selv merket dette. Når jeg får en lærer som er glad i og engasjerer seg i stoffet er det lettere å få utbytte, og enklere å spørre. Læreren kan lettere gi et svar, og gi en mer spennende utfordring og vinkling på stoffet. I tillegg er det viktig at læreren vet hva man kan bruke fagkunnskapen til, og gi en otivasjon gjennom dette!

Displin er vel det som vil funke best. Fjern rettighetene til eleven, klasserommet skal ikke være et demokrati. Det skal være et facistisk diktatur. Hvis vi hadde fått inn et skikkelig gammeldags skolesystem, hvor læreren faktisk var enehersker i klasserommet tror jeg vi ville sett forbedringer. Det er altfor mye klaging, bråkin, pcer osv som forstyrrer. Bare min mening. For min del så kan det godt være som det er nå, jeg gjør det bra og lærer det jeg skal. Men for mange blir det for mye frihet.

Bedre Lærere!

Man kan ikke sette opp snittet. Snittet er et resultat av etterspørsel og tilbud.

Sett opp lærerlønnen = Flere interesserte i lærerutdanning = Kamp om plassene = Flere flinke lærere.

Jeg er en av de som gjerne ville bli lærer, men valgte det vekk av økonomiske grunner. Helt menneskelig.

Veldig mange gode poeng du drar fram og jeg tar metaforen! og jeg ser ikke noe galt i at man kan ha private skoler med egne livsyn. På den måten blir det foreldre/barna som velger hva de skal tro av sin egen frie vilje!
Derimot når det kommer til det statlige tilbudet som eksisterer idag så mener jeg at det går for mye ut på og lære at sånn var det.
De fleste relgioner strider mot hverandre på en eller annen måte, og det er det jeg vil at folk skal lære på skolen og ikke av seg selv!
Jeg sier ikke at man skal overse relgion og livsyn, men man skal lære elevene kunsten å respektere folk som ikke har den samme troen som en selv!
så man trenger ikke fjerne faget, heller omformulere pensum.
men jeg har på ingen måte sagt at det jeg mener MÅ være det riktige valget! bare så det er sagt

Sant nokk... men må nok desverre si at jeg aldri har fattet interessen for Historie eller RLE.

Har aldri merket i seinere tid at jeg kansje burde ha fulgt med på det.

Jeg vet ikke hva som er løsningen. Men en ide kan jo være å se på de landene med elever som scorer høyst på de internasjonale testene. Og se hva slags skolesystem de brukte. Hadde ikke overrasket meg om et slikt skolesystem jeg skisserte ble brukt..

Da har jeg søkt litt. Ifølge : http://en.wikipedia.org/wiki/Program...ent_Assessment

Så er Kina landet med de beste 15år gamle studentene i Matte, naturfag og lesing.

http://factsanddetails.com/china.php...13&subcatid=82

Her står det, som forventet, at i de kinesiske skolene var det streng disiplin, mye lekser, og mye lesing.

om det er de metodene som skal til for og skape gode elever(da deffenisjon på en god elev er gode karakterer), så er ikke det nødvendigvis gode elever jeg vil ha i samfunnet.
jeg tror ikke at et system basert på å skremme elevene til å gjøre det bra vil være noe bra for samfunnet! da er det heller greit for meg at vi har noen som faller fra og blir plukket opp av Nav, så kan jeg heller betale 1000 kroner mer i skatt til stakarene

Hvor gammel er du btw? Og med "A-town" mener du da...asker?

For å kunne reflektere og forstå tema må ein ha basiskunnskapen inne. Basiskunnskapen må puggast. Og det er vel delar av problemet i skulen - det er for mykje fokus på refleksjon, noko som ikkje kan fungere for dei som ikkje kan basiskunnskapen.

Ein av dei danskane som har vore grunnlaget for den modellen har jo gått ut og sagt at det var problemet dei oversåg...

[quote=slashdot;1949491]For å kunne reflektere og forstå tema må ein ha basiskunnskapen inne. Basiskunnskapen må puggast.

Helt enig. men bare pugging og ingen refleksjon var alternativet jeg debatterte mot!

I fare for å bli slaktet: Kutt ut sidemål.

Det er rett nok ordskifta om i andre tråder. Det finst ikkje eit serleg godt grunnlag for å fjerne sidemålet, alt etter det eg veit.

Eg tykkjer argumentet mot sidemål — og i praksis: nynorsk — er litt merkeleg. Den gjengse argumentasjonsrekkja er omlag såleis: Vi forstend kvarandre heilt fint, og det er ikkje så viktig kva målformi til folk er. Derfor er det ikkje naudsynt å bruke mykji tid på å bevare jamstellingsvedtaket. Men, det er lett nok å snu på det: Sidan målform visseleg ikkje er vektig for bokmålsfolket, kan jo alle —*dei med — skrive nynorsk. Men her vil ingen vike.

Eg trur nok skulen har meir grunnleggjande problem enn sidemålsordningi, til dømes skort (mangel) på menner i dei tidlege årsklassane i grunnskulen. Dermed fær ikkje unggutane nokre førebilete å sjå opp til. Dessutan er det ein uvettes stor fokus på «integrering» av ei og onnor gruppe, same kva for behov dei har i undervisingi. Vi hadde eit utal med funksjonshemma på skulen min, utan at dei fekk det så betre av å sitje i klasserom og ha ein assistent som kom opp til dei nokre gonger i timen.

Jeg har møtt en god del lærere i løpet av mitt liv, men aldri en som var helt gjennomført dårlig til å undervise. Problemet jeg først og fremst ser er forsmådde elever (og foreldre) som krever at læreren gir dem toppkarakterer i nesten alle fag, hvis ikke er læreren dårlig(!), men hør - det ikke en menneskerettighet å få sekser!

Etter at skole-pc-ene ble innført har jeg lagt merke til en nærmest anarkistisk tilstand i klasserommene der elever bruker mer tid på musikk, film og facebook enn å faktisk følge med i undervisningen. Dersom læreren ber elevene lukke pc-en ja, så er pc-en oppe igjen så fort læreren snur ryggen til. Enkelte lærere har også lært seg å slå av nettet, men vips så ser elevene på film, spiller eller hører musikk i stedet. Til slutt sitter man igjen med bare et alternativ, nemlig å utvise eleven fra undervsiningen den timen og hva skjer da? Jo, ramaskrik over hvor dårlig læreren er. Jeg sier som Sneipen92: Gjenninnfør klasseromsdiktaturet, det vil lønne seg på sikt!

Problemet er ikke nødvendigvis at folk ikke er interessert i å lære eller å følge med, problemet er at det går utover de som faktisk vil lære, samt at det er pokker meg irriterende når man ser at det er de samme bråkakerne (og deres foreldre) som klager over karakteren.

Jeg synes også flere fylkeskommuner burde innføre sommerskoler slik som Oslo kommune har gjort. Frivillig sommerskole for de som vil og obligatorisk for de som risikerer å ikke stå i et fag. Det burde også være mulighet for å sile ut de elevene som ikke mestrer pensum på barne- og ungdomsskolenivå med en eller flere prøver, slik at disse heller fikk en sjanse til å gå om igjen og forhindre at man skaper "tapere" i klassen. Med "tapere" mener jeg både de som har vanskeligheter med å følge med i undervisningen av pga sykdom (ADHD, dysleksi etc.) og de som rett og slett har mark i rompa. Det å måtte gå f.eks 8.klasse om gijen burde ikke være noen skam, heller en form for kvalitetssikring.

Og kjære foreldre, engasjer dere i hva ungene deres gjør på skolen! Det kjære englebarnet deres er nok ikke så uskyldig som dere tror. Det er neimen ikke lærerens ansvar at ungen deres ikke vet å oppføre seg mot andre folk, eller ikke eier folkeskikk!

Til slutt ønsker jeg å utbasunere min mening om samtlige skoleledelser og rektorer jeg har møtt; Slutt å skryte uhemmet av skolen og dere selv, se til å gjøre jobben deres skikkelig!

Jeg vil at mine barn skal slippe å bruke tid på å terpe nynorsk rettskriving og grammatikk, men heller bli dyktige å skrive på sin egen målform. Når de skal lære mer, foretrekker jeg da at det blir et B -og C-språk, og ikke en målform i lille Norge.

Hva er problemet om en som skriver nynorsk får svar på bokmål? Tror vi faktisk at de som skriver nynorsk ikke forstår bokmål, når de lever i et land der de fleste bøker er bokmål, filmer er undertekstet på bokmål og aviser flest er bokmål? Jeg ønsker ikke å be folk slutte med nynorsk, men jeg er faktisk i stand til å forstå hva de sier uten å kunne reprodusere det på noen god måte.

Et vanlig argument er at i det offentlige må man svare på samme målform man får henvendelser, og derfor må vi undervise hele landet i begge målformer. Jeg mener at dette også kan utfordres, og er derfor ikke et argrument for at 2 målformer er pensum.

Nynorsk brukes av 10-15% av befolkningen. Dette er et skriftspråk, også så likt at resten av befolkningen kommuniserer veldig godt med disse. Hvor stor må denne prosenten være før det skal være viktig at alle lærer seg dette..? Eller.. Hvor liten kan den være før det blir nedprioritert? Hva med samisk? Det er kanskje 1%, og det har vi valgt å holde unna pensum for alle. Vi har 1-2% samiske.

På den andre siden er jeg ikke fullstendig negativ til denne målformen. Det er mer at vi faktisk tvinges til å lære dette så godt, og testes i det både gjennom standpunktskarakter og eksamen. Mye av Norsk litteratur og lyrikk er båret frem på nynorsk, og det er noe man mister innsikt i om folk slutter å forstå nynorsk. Jeg ønsker ikke at den forståelsen skal forsvinne, så jeg kan være positiv til at det fortsatt undervises en del om nynorsk, leses og brukes litt tid på. Kanskje det er omfanget jeg vil dempe.

Videre har vi mange forskjellige mennesker i dette landet, vi har kunstnere, forfattere, filmelskere, ingeniører, samfunnsvitere, leger, musikere.. Er det riktig at alle skal skvises gjennom den samme pakken? Hvorfor er noen fag valgfag? Hvordan har vi valgt ut hva som er "spesialisering" og hva som er "almenn kunnskap"? Jeg foreslår at sidemål blir valgfritt. Mange vil ønske denne kunnskapen, og kanskje se det nødvendig for videre utdanning, f.eks litteraturutdanning, lærerutdanning, historie o.l. Jeg får mer problemer med at alle skal måtte mestre dette, på samme måte som de som vil bli sykepleiere blir frustrerte om fysikk innføres som obligatorisk for alle.

Eg skjønar godt poenget ditt, men det viser seg å ikkje stemme med praktisk erfaring. Språk er ikkje eit nullsumspel – du blir ikkje dårlegare i eit språk av å læra eit anna. Det store Oslo-eksperimentet viser nett at elevar med sidemål blir betre i hovudmålet sitt. Faktisk vart elevane utan sidemål litt dårlegare i hovudmålet sitt.

Det er stor skilnad på nynorsk og fysikk. Nynorsk er for ålmennkunnskap å rekne, med akselerasjonslikningane er ganske spesialisert. Dessutan blir det fort slik at fleire "ikkje skjønar bæra", når kravi om meistring av språket i praksis fell bort med valfritt sidemål. Men som sagt: Dei freista seg med valfritt sidemål i Oslo, utan at det gjorde noko godt, korkje for hovudmålet eller haldningane til sidemålet. Derfor kan eg ikkje heilt sjå korfor du held fram med å skulde på sidemålet, når det tross alt i beste fall er ei flis opp mot dei store problemi i dagsens skule.

Problemet til sidemålet kjem fyrst og fremst frå legitimert latskap. Om vi ikkje kan eit ord på engelsk, slær vi det opp og tykkjer språket er rikt. Om det same skjer med nynorsken, er det brått grautmål. I eine stundi er nynorsken så lik bokmålet at vi ikkje treng to språk. I neste stundi er språket for vanskeleg eller ulikt bokmål. I andre land, til dømes Tyskland eller Russland, ville dei sett heller merkeleg på folki som kranglar fordi ordtilfanget til eit språk er for breitt.

Elles vil eg nemne at nynorsk er eit langt større språk enn til dømes islandsk, walisisk eller irsk, utan at eg ser større kravi om at dei skal gje opp språki sine. Serleg Irland er interessant, av di landet er omlag like stort som Noreg og fordi dei fleste snakkar engelsk. Her er det lell ingen tvil om at dei skal læra litt gælisk, fordi det er kulturberande.

Personlig syntes jeg en barne/ungdomskole-lærers viktigste egenskap er at han kan lære bort på en pedagogisk måte.

Det med nynorsk - i Polen så er det en haug med dialekter, jeg forstår ikke hva folka i Sakopane sier, men vi lærer ikke sidemål på de Polske skolene heller

Lesker: ok

Synes det er helt unødvendig med nynorsk. Bortkastet tid rett og slett.

Det er ganske mange dialekter i Norge også, og det er vel heller minimalt det undervises i disse.