Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  760 82479
Jesus var sønn av en hore - og hun var historiens staeste og flinkeste løgner!!

Bibelen er skrevet av mennesker, for mennesker, for å kontrollere mennesker. Samme konsept med alle andre religiøse bøker.
Sitat av FREEthjof Vis innlegg
Jesus var sønn av en hore - og hun var historiens staeste og flinkeste løgner!!

Bibelen er skrevet av mennesker, for mennesker, for å kontrollere mennesker. Samme konsept med alle andre religiøse bøker.
Vis hele sitatet...
Enig, jeg så på en dokumentar for en tid tilbake som handlet om hvordan munker på 300 tallet skrev biblen for å konvertere folk til kristendommen bare så de kunne samle inn tiende.

Jeg syntes det virker som en ganske logisk forklaring. Mennesker er grådige, og det er ikke akkurat det eneste tilfelle av en bok som ble skrevet kun for penger.
Godt å se at det går an å diskutere en sak uten å bli moderert hele tiden. På ABC-nyheter ble jeg til stadighet sletta da jeg tok opp vatikanet, den katolske kirken, moskeer etc og alt det de har for seg, og jeg skrev seriøst og skikkelig.

For meg er politikk og religion det samme. Det handler om å få mest mulige til å følge en vilje, akkurat som i politikk. Nå er bibelen egentlig en revidert utgave og er litt modernisert, mens koranen er utrolig gammaldags. Men alle desse bøkene inneholder bare dritt, fordi mennesker kan tenke selv. Religion er for meg hjernevask og skremsel.

Jeg kan anbefale en interessant og morsom dokumentar med Bill Maher, her er en link til en trailer:

http://www.youtube.com/watch?v=DfHDqzXCegs&feature=fvsr
Sist endret av IngFug; 11. mai 2011 kl. 12:21. Grunn: error og surr i databasen
Sånn apropos liv etter døden. Schrödingers Katt på NRK handlet i dag om nettopp det. Programmet kan helt sikkert sees i reprise her i løpet av en dag eller to;

http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/146/

Første casen de tok for seg var et tja, 4-5 år gammelt barn, i USA, som hevdet å ha levd tidligere. Han husket et tidligere etternavn, en annen fødselsdato, et annet sted han levde og at han hadde skrevet filmmanus. Alle faktaene gutten hadde gitt om sitt tidligere liv ble verifisert av moren som klarte å spore opp identiteten til mannen barnet hevdet å ha vært. En forsker som forsket på nettopp disse fenomnene, barn som hevder de har levd før, mente å kunne verifisere at historien ikke var fabrikert av familien, og at gutten ikke led av noen form for psykose. Forskeren som forsket på dette hadde 2500 andre lignende tilfeller samlet inn fra resten av verden. Det ligger forøvrig en lang dokumentar om et lignende tilfelle om en gutt fra Skottland på Youtube. Ofte i lignende tilfeller har den personen barnet hevder å ha blitt reinkarnert som dødd i en form for ulykke, hvor det påståtte reinkarnerte barnet i 70% av tilfellene har blitt født med en fobi som har vært nært knyttet til den tidligere dødes død. Også føflekker og arr fra de tidligere døde har gått igjen på barna som hevder å ha blitt gjenfødt.

Videre tok programmet for seg dødsleievisjoner; et fenomen hvor en døende får besøk av allerede døde slektninger på dødsleiet. Forskeren som hadde forsket på dette fenomenet kunne utelukke at disse visjonene hadde noe som helst med hallusinasjoner knyttet til medisinering å gjøre, ettersom disse hallusinasjonene hadde en helt annerledes karakter. Han mente også å ha belegg for å mene at dette ikke var en slags form for religiøs overtro som kun hendte troende mennesker, han hadde fått flere dødsvisjonsbeskrivelser av mennesker som overhodet ikke var religiøse i utgangspunktet. Han mente derfor at det var lite sannsynelig at dette var noe hjernen produserte som en slags form for trøst.

Nuvel. Dødsvisjonene kan selvsagt være fantasier, lagret et sted i underbevisstheten, som kicker inn når kroppen er i ferd med å dø. De trenger overhodet ikke være noen slags form for bevis på at det finnes noe liv etter døden eller et slags spirituelt sted utenfor vår fysiske verden. Men fenomenet er saktens interessant likevel.

Barna som forteller at de har levd tidligere kan selvsagt også ha livlige fantasier og ha funnet på alt de sier. Det er selvsagt heller ikke utenkelig at foreldrene har fabrikert historien for å oppnå en slags form for status. Dog viste det seg at berømmelse ikke akkurat følger dette fenomenet, og at familiene har svært lite (dvs ingenting) å vinne ved å hjernevaske barnet sitt til å stå inne for en oppdiktet historie. Barna som hevder dette kan selvsagt være unaturlige glupe (de første fortellingene fra det påståtte tidligere livet kommer visst vanligvis i 2-3 års alderen) og ha lest om en eller annen tilfeldig person på internett eller TV og ha "tatt" denne personens identitet, men dette er nok svært usannsynlig. Dette fenomenet er vel forøvrig heller ikke bevis på noe som helst, men det må da kunne hevdes å være enormt interessant. I hvertfall syns jeg det.
Sio
Preussisk Noakitt
Sio's Avatar
Selvfølgelig eksisterer gud, og jeg er ateist.

Setningen du nettopp leste virker muligens selvmotsigende, en ateist benekter nettopp gud, og det benekte gud gjør jeg, men gud er så mangt. Først og fremst anerkjenner jeg at den «virkelige» verden er den verdenen jeg beveger meg i, den er fysisk og «virkelig». Jeg anerkjenner også eksistensen av den metafysiske verdenen, den er ikke «hard og virkelig» men heller slik jeg opplever den fysiske verdenen. Jeg tolker sansene mine og skaper ideer og tanker i den metafysiske verdenen.

Dermed kan jeg når som helst også skape gud, så lenge kristne fortsetter å skape en gud i tankene sine kan jo ingen si til dem at gud ikke eksisterer. Så når en kristen kommer til meg med gudesynet sitt er jeg interessert i vite om ideene og tankene til min religiøse venn, til tross for at jeg selv ikke tror på gud. Det jeg merker er en gjenganger blant kristne er at gud er mer en kraft som bare er, enn en guddommelighet med en bevissthet, det var en digresjon. Alt jeg trenger for å bevise guds eksistens er en kristen person, som tror på gud. Problemet kommer når noen vil hevde at gud eksisterer i den «virkelige» verden, noe gud ikke gjør. Men gud påvirker den virkelige verdenen på mange forskjellige måter, og i flere religioner, fordi ideen skaper handlinger blant troende.

Ideen om gud ble nok skapt grunnet behov for en forklaring, og siden utnyttet til å samle folk og nærmest binde befolkningen slik at kontroll ble lettere å ivareta, ihvertfall i Europa. I dagens samfunn har vi kommet så langt at vi ikke behøver religion for å forhindre at mennesker oppfører seg umoralsk mot hverandre, gud er død. La oss, som en sivilisasjon, ta skrittet videre og dele normer og religion i fra hverandre.
Svigermors drøm
colabox's Avatar
Vi kommer uansett ingen vei ut av disse diskusjonstrådene.

Finnes gud? Eller ble verden samlet sammen av masse støv som samlet seg og sprengte opp en klode?

For meg er det mer logisk at det er en skaper, en som ligger bak alt dette. Enn at verden plutselig dukket opp. Alle har sine forskjellige meninger. Noen trenger bevis, andre tror på gud. Skjønner egentlig ikke hva du taper på av å tro.
Hvis himmelen finnes, så taper du egentlig mer av å ikke tro.

Det jeg tenker er: Om man kunne bevise at gud fantes, så var det heller ingen mening med å tro. Da hadde man bevis, det er nok ment at det ikke er noe bevis.

Det er ingen som vet noe mer enn andre om hvordan verden ble til. Ingen per dags dato har opplevd det, så ta deg en bolle og lev livet
Sio
Preussisk Noakitt
Sio's Avatar
Sitat av colabox Vis innlegg
Vi kommer uansett ingen vei ut av disse diskusjonstrådene.
Vis hele sitatet...
Målet jo diskusjonen i seg selv og ikke å finne ett endelig svar.
Sitat av colabox
Det jeg tenker er: Om man kunne bevise at gud fantes, så var det heller ingen mening med å tro. Da hadde man bevis, det er nok ment at det ikke er noe bevis.
Vis hele sitatet...
Det er ingen mening med å tro. Hva skulle meningen være? Hva slags ondskapsfullt vesen er det som skaper verden, gjemmer seg, legger igjen bevis for at vedkommende ikke finnes - og deretter dømmer folk ut i fra hvorvidt de bet på disse bevisene? Tanken er jo helt absurd.

Sitat av colabox
Det er ingen som vet noe mer enn andre om hvordan verden ble til. Ingen per dags dato har opplevd det, så ta deg en bolle og lev livet
Vis hele sitatet...
I den grad det er mulig å vite noe har vi en relativt grei forståelse av hvordan vårt univers ble til. Om du velger å forholde deg til at hva som helst kan være sant siden det rent filosofisk ikke er mulig å vite noe for sikkert, velger jeg å påstå at du har en veldig lite konstruktiv måte å tilnærme deg verden på.
Sist endret av Roolfe; 14. mai 2011 kl. 03:10. Grunn: leif
Sitat av AnaMorph0s|s Vis innlegg
Sånn apropos liv etter døden. Schrödingers Katt på NRK handlet i dag om nettopp det. Programmet kan helt sikkert sees i reprise her i løpet av en dag eller to;

http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/146/

Første casen de tok for seg var et tja, 4-5 år gammelt barn, i USA, som hevdet å ha levd tidligere. Han husket et tidligere etternavn, en annen fødselsdato, et annet sted han levde og at han hadde skrevet filmmanus. Alle faktaene gutten hadde gitt om sitt tidligere liv ble verifisert av moren som klarte å spore opp identiteten til mannen barnet hevdet å ha vært. En forsker som forsket på nettopp disse fenomnene, barn som hevder de har levd før, mente å kunne verifisere at historien ikke var fabrikert av familien, og at gutten ikke led av noen form for psykose. Forskeren som forsket på dette hadde 2500 andre lignende tilfeller samlet inn fra resten av verden. Det ligger forøvrig en lang dokumentar om et lignende tilfelle om en gutt fra Skottland på Youtube. Ofte i lignende tilfeller har den personen barnet hevder å ha blitt reinkarnert som dødd i en form for ulykke, hvor det påståtte reinkarnerte barnet i 70% av tilfellene har blitt født med en fobi som har vært nært knyttet til den tidligere dødes død. Også føflekker og arr fra de tidligere døde har gått igjen på barna som hevder å ha blitt gjenfødt.

Videre tok programmet for seg dødsleievisjoner; et fenomen hvor en døende får besøk av allerede døde slektninger på dødsleiet. Forskeren som hadde forsket på dette fenomenet kunne utelukke at disse visjonene hadde noe som helst med hallusinasjoner knyttet til medisinering å gjøre, ettersom disse hallusinasjonene hadde en helt annerledes karakter. Han mente også å ha belegg for å mene at dette ikke var en slags form for religiøs overtro som kun hendte troende mennesker, han hadde fått flere dødsvisjonsbeskrivelser av mennesker som overhodet ikke var religiøse i utgangspunktet. Han mente derfor at det var lite sannsynelig at dette var noe hjernen produserte som en slags form for trøst.

Nuvel. Dødsvisjonene kan selvsagt være fantasier, lagret et sted i underbevisstheten, som kicker inn når kroppen er i ferd med å dø. De trenger overhodet ikke være noen slags form for bevis på at det finnes noe liv etter døden eller et slags spirituelt sted utenfor vår fysiske verden. Men fenomenet er saktens interessant likevel.

Barna som forteller at de har levd tidligere kan selvsagt også ha livlige fantasier og ha funnet på alt de sier. Det er selvsagt heller ikke utenkelig at foreldrene har fabrikert historien for å oppnå en slags form for status. Dog viste det seg at berømmelse ikke akkurat følger dette fenomenet, og at familiene har svært lite (dvs ingenting) å vinne ved å hjernevaske barnet sitt til å stå inne for en oppdiktet historie. Barna som hevder dette kan selvsagt være unaturlige glupe (de første fortellingene fra det påståtte tidligere livet kommer visst vanligvis i 2-3 års alderen) og ha lest om en eller annen tilfeldig person på internett eller TV og ha "tatt" denne personens identitet, men dette er nok svært usannsynlig. Dette fenomenet er vel forøvrig heller ikke bevis på noe som helst, men det må da kunne hevdes å være enormt interessant. I hvertfall syns jeg det.
Vis hele sitatet...
Så dette programmet. Det med de ungene var veldig spesielt, men det med nær døden opplevelser, at døde kommer til deg når du er på dødsleiet har jeg hørt en del om før. De har faktisk funnet ut at man kan oppleve det samme under stor påvirkning av en "gravitasjonell sentrifuge". I forhold til den dokumentaren mener jeg det ikke var veldig mye vitenskap der, spesielt ikke med de ungene. De hadde samlet mye data, men ikke gjort mange forsøk.
Gud = Er den tryggheten du søker når du er redd eller vil ha hjelp.

Eksisterer gud eller ikke ? Det vet jeg ikke,men han er den tryggheten vi mennesker vender til for å få roen og håpet i oss.
Se for dere følgende scenario. I et dalstrøk over dagens Tønsberg, for minst 1500 år siden. Far og sønn er på jakt i skogen, litt ut på høsten. Det er fint vær, men plutselig samler mørke skyer seg på himmelen. Det begynner å regne, lyne og tordne. Faren blir kanskje minst like redd som sønnen, men han blir enda mer sjokkert når sønnen spør hva lysglimtet og buldringen var noe. Han vil jo ikke skuffe sønnen med å si at han ikke har den fjerneste anelse om hva som skjedde. Så da sier han bare: "øøhøh, det er det magiske vesenet .. Tor .. som er sint der oppe, og han kaster hammeren sin veggimellom når han er sint. Og da kommer det sånne lysglimt, akkurat som når vi sliper sverdene våre". Sønnen godtok dette, og de hadde en vellykket jakt. De returnerte til de andre med deilig villsvin (eller lignende). Hele gjengen hadde et realt herremåltid, og etter at ungene hadde lagt seg, satt de voksne igjen rundt bålet. En av de andre sa fortvilet: "det er så plagsomt med disse lysglimtene, i dag måtte jeg si til min datter at jeg ikke visste hva det var. Jeg er redd hun ikke lengre tror at jeg klarer å beskytte hun" .. MEN! Her kommer faren som var på jakt til unnsetning, og foreslår: "jeg bare sa at det var fordi et magisk vesen, jeg. Et mektig vesen med navn Tor oppe i skyene, som var sint og slengte hammeren sin rundt. Hva om vi alle bare går for den historien, så virker det som om vi alle har peiling?". Og omtrent slik må norrøn mytologi ha blitt unnfanget, for deretter å ha bli utvidet med nye elementer.

Norrøn mytologi har jo egentlig bare prøvd å forklare det uforklarlige, antageligvis for å få ungene til å holde kjeft. Og det hele har nok vært sammenlignbart med et eventyr som ble fortalt fra generasjon til generasjon, pluss et par ritualer som ble påbegynt noen generasjoner etter at eventyret ble oppfunnet..

Så hva har vi i bibelen? Jo, tatt i betraktning at den prøver å begrense drap, utroskap og innavl, så må det ha vært mye av dette i Midtøsten på den tiden. Derfor diktet man opp et eventyr for å få folk til å oppføre seg. Og man introduserte lokkemat om liv etter døden for å gjøre det hele mer fristende..
Sitat av Sio Vis innlegg
Selvfølgelig eksisterer gud, og jeg er ateist.

Setningen du nettopp leste virker muligens selvmotsigende, en ateist benekter nettopp gud, og det benekte gud gjør jeg, men gud er så mangt. Først og fremst anerkjenner jeg at den «virkelige» verden er den verdenen jeg beveger meg i, den er fysisk og «virkelig». Jeg anerkjenner også eksistensen av den metafysiske verdenen, den er ikke «hard og virkelig» men heller slik jeg opplever den fysiske verdenen. Jeg tolker sansene mine og skaper ideer og tanker i den metafysiske verdenen.

Dermed kan jeg når som helst også skape gud, så lenge kristne fortsetter å skape en gud i tankene sine kan jo ingen si til dem at gud ikke eksisterer. Så når en kristen kommer til meg med gudesynet sitt er jeg interessert i vite om ideene og tankene til min religiøse venn, til tross for at jeg selv ikke tror på gud. Det jeg merker er en gjenganger blant kristne er at gud er mer en kraft som bare er, enn en guddommelighet med en bevissthet, det var en digresjon. Alt jeg trenger for å bevise guds eksistens er en kristen person, som tror på gud. Problemet kommer når noen vil hevde at gud eksisterer i den «virkelige» verden, noe gud ikke gjør. Men gud påvirker den virkelige verdenen på mange forskjellige måter, og i flere religioner, fordi ideen skaper handlinger blant troende.

Ideen om gud ble nok skapt grunnet behov for en forklaring, og siden utnyttet til å samle folk og nærmest binde befolkningen slik at kontroll ble lettere å ivareta, ihvertfall i Europa. I dagens samfunn har vi kommet så langt at vi ikke behøver religion for å forhindre at mennesker oppfører seg umoralsk mot hverandre, gud er død. La oss, som en sivilisasjon, ta skrittet videre og dele normer og religion i fra hverandre.
Vis hele sitatet...
Jeg tror du er inne på noe veldig viktig her. Jeg var lenge veldig irritert på dette gudebegrepet selv, ettersom denne karakteren Gud, som beskrevet i f.eks. Bibelen, har så mange egenskaper og karaktertrekk som ikke lar seg forene med et noe som helst rasjonelt moderne syn på verden. Det at "han" liksom skapte verden for bare 10.000 år siden er f.eks. grunn nok til å totalt kunne motbevise den kristne Gud, fordi man i dag vet at jordkloden er så veldig mye eldre. Og det er nettopp her religionene sliter. Om det skal tviholdes på eldgamle forestillinger om Gud, så forblir dette noe fremmed for det moderne mennesket.

Begrepet 'Gud' kan nok med hell moderniseres, men det krever selvsagt at man er enige om hva det er man snakker om, og det er man helt åpenbart ikke.
Sitat av AnaMorph0s|s Vis innlegg

Begrepet 'Gud' kan nok med hell moderniseres, men det krever selvsagt at man er enige om hva det er man snakker om, og det er man helt åpenbart ikke.
Vis hele sitatet...
Gud er den almektige, uansett relegion. Det er hvertfall det jeg har fått intrykk av.
Hvis jeg skule hatt en tro med en tilhørende gud hadde jeg ikke giddet å finne på et fancy gammel-latinsk/gresknavn. Det er allerede gjort, jeg går nesten utifra at det var det prestene på 300tallet gjorde.
Jeg tviler på Guds eksistens, men jeg har aldri påstått at han ikke finnes. Det som gjør at jeg tviler er at det er vanskelig å tro på ting som ikke virker helt sannsynlig og fordi jeg aldri selv har opplevd noe som kan tyde på eksistensen til noe som da kunne ha vært Gud, men jeg vet ikke.

Imotsetning til deg mener jeg ikke det er bortkasta å skrive en bok om noe som ikke finnes. Det er jo ikke bare en forfatter av bibelen heller fordi det er en boksamling på 66 bøker. Folk før som nå hadde vel sine fantasier om ting, og trodde på ting de fikk høre, og jeg er sikker på at folk på den tida også kunne finne opp skrøner som da blir fortalt videre.
Sio
Preussisk Noakitt
Sio's Avatar
Sitat av olaPola Vis innlegg
Gud er den almektige, uansett relegion. Det er hvertfall det jeg har fått intrykk av.
Hvis jeg skule hatt en tro med en tilhørende gud hadde jeg ikke giddet å finne på et fancy gammel-latinsk/gresknavn. Det er allerede gjort, jeg går nesten utifra at det var det prestene på 300tallet gjorde.
Vis hele sitatet...
Ikke helt det som er kjernen i akkurat det jeg og AnaMorph0s|s snakker om her. Det handler om at gud eksisterer, men ikke i den "virkelige" verdenen. Om vi er enige i at alt metafysisk eksisterer, da kan man også være enige i at gud eksisterer. Dermed har vi bevist (kinda) guds eksistens på bekostning av gude-begrepet, og at folk må anerkjenne den metafysiske verdenens eksistens. Jeg har selv en venn som nekter for at tanker og ideer er metafysiske. Han mener tanker er bølgelengder eller noe slikt, og at i fremtiden vil vi kunne lese tankene fordi bølgelengdene er så komplekse at alle opplevelser man forestiller seg har en fysisk form. Selv mener jeg at tanker og.l ikke har en fysisk form, at de er metafysiske.

Jeg mener at det er åpenbart at gud eksisterer, fordi han påvirker. Noen oppdager gud rent metafysisk, det lager ideer om gud, og tanker om gud. De ber til gud og får "styrke", ideene påvirker handlingene til religiøse som igjen påvirker den virkelige verden. Om det var ideen om gud som påvirket folks handlinger, er det da åpenbart at en gud må ha eksistert. Men kun i menneskets innerste vesen, så og si. I det hele tatt at jeg diskuterer gud her betyr at gud eksisterer, hvordan kan du diskutere noe som ikke eksisterer? Da må du finne det opp.

Gha, jeg er elendig til å forklare ting, føler jeg forklarte det bedre i #105, er trøtt, beklager.
Sitat av Sio Vis innlegg
Det handler om at gud eksisterer, men ikke i den "virkelige" verdenen.
Vis hele sitatet...
Dette er en definisjon av begrepet "eksisterer" som jeg ikke forstår hensikten med. Hvis noe eksisterer, så vil det si at det eksisterer i den "virkelige" verden, og at det ikke er innbilning. Hvis man i tillegg inkluderer alt som kan tenkes på så mister jo begrepet hele sin betydning, da man raskt kan konkludere med at ingenting har potensialet til å ikke eksistere, og et beskrivende ord som ikke skiller en mengde fra en annen ikke har noen verdi overhode. Jeg ser heller ingen hensikt med å klassifisere det som er ren innbilning som eksisterende, annet enn som et aktivt forsøk på å legitimere vrangforestillinger og absurde virkelighetsoppfatninger som "like riktig" som en rasjonell og observasjonsbasert forståelse av verden rundt oss. Og igjen, jeg ser ikke hensikten med det, og mener tvert i mot at det kan være svært skadelig. La oss heller kalle en spade for en spade, og slå oss til ro med at det som er innbilning og vrangforestillinger ikke er hverken virkelig eller eksisterende på noe annet vis enn som nettopp innbilning og vrangforestillinger. En innbilning av at Russels tekanne går i bane rundt sola medfører ikke at Russels tekanne faktisk eksisterer.
Som regel lovlydig
Dr. fungitumb's Avatar
Mennesket som rase har alltid hatt behov for å støtte seg til noe. Jeg personlig er ateist, men på svært tunge dager har jeg også vendt blikket oppover og bedt om et realt spark i ræva for å komme ut av gropa. Det er ikke det samme som at jeg ber til gud, med at jeg ber noen der ute i kosmos om å sende en liten lysstripe min vei.

Vi mennesker kommer alltid til å ha religion. Nå som de gamle religionene har begynt å miste tilhengere, har en eller annen luring kommet med en mordernisert religion (SE: scientologi ) Der gud er borte men (hold på hatten) Ailiens er våre skapere. Dette er et utmerket bevis på at tilogmed det moderne mennesket velger åpenbar oppspinn for å besvare det store spørsmålet; Hvor kommer vi i fra

Det var vel mine 5 cent
Sist endret av Dr. fungitumb; 17. mai 2011 kl. 11:06. Grunn: Skriveleif :)
Sio
Preussisk Noakitt
Sio's Avatar
Sitat av Provo Vis innlegg
Dette er en definisjon av begrepet "eksisterer" som jeg ikke forstår hensikten med. Hvis noe eksisterer, så vil det si at det eksisterer i den "virkelige" verden, og at det ikke er innbilning. Hvis man i tillegg inkluderer alt som kan tenkes på så mister jo begrepet hele sin betydning, da man raskt kan konkludere med at ingenting har potensialet til å ikke eksistere, og et beskrivende ord som ikke skiller en mengde fra en annen ikke har noen verdi overhode. Jeg ser heller ingen hensikt med å klassifisere det som er ren innbilning som eksisterende, annet enn som et aktivt forsøk på å legitimere vrangforestillinger og absurde virkelighetsoppfatninger som "like riktig" som en rasjonell og observasjonsbasert forståelse av verden rundt oss. Og igjen, jeg ser ikke hensikten med det, og mener tvert i mot at det kan være svært skadelig. La oss heller kalle en spade for en spade, og slå oss til ro med at det som er innbilning og vrangforestillinger ikke er hverken virkelig eller eksisterende på noe annet vis enn som nettopp innbilning og vrangforestillinger. En innbilning av at Russels tekanne går i bane rundt sola medfører ikke at Russels tekanne faktisk eksisterer.
Vis hele sitatet...
Russels tekanne eksisterer i form av en metafysisk ide, en tanke, men den har ingen fysisk eksistens med mindre noen kan bevise den. Jeg ser ikke hvorfor du drar frem vrangforestillinger og Russels teapot, begge deler har en metafysisk tilstedeværelse og er legitime. Eller benekter du at der finnes en metafysisk ide om Russels Teapot og vrangforestilligner?

Uansett: Definisjonen av det å eksistere blir at "å være tilstede", og at ideer har en tilstedeværelse burde være opplagt, siden dem kan påvirke. Hvordan kan noe påvirke den virkelige verden uten å ha en eksistens? For at noe skal kunne være til stede uten å være til stede må vi bli enige om der er to måter noe kan være til stede på, dette har blitt den fysiske verdenen og den metafysiske verdenen. Dermed er alt lagt til rette for at ideer kan ha en eksistens, selv om vi ikke kan oppleve dem. Dessuten kan vi forstå hvordan vi kan ha forskjellige opplevelser av de samme inntrykkene.

Videre er ikke en anerkjennelse av en metafysisk verden noe forsøk på å legitimere vrangforestillinger som "like riktig" som en rasjonell observasjon av den fysiske verdenen som vi faktisk puster og lever i, vitenskap vil alltid være viktig og metafysikk er forenlig med denne holdningen.

Det virker litt på meg som at du syntes metafysikk er noe håpløs spekulasjon som vi klarer oss godt foruten, men jeg syntes at metafysikk heller skal være ett enkelt grunnlag for vitenskap enn "noe svevende" om jeg gjør meg forstått, men da skal vi også bygge metafysikken på vitenskaplige grunnlag. Med andre ord, metafysiske spørsmål må man kunne stile beviser for, og finne frem svar på en vitenskapelige måte. Dette har dog blitt gjort, og jeg har i grunnen funnet meget lite kritikk rundt Metafysikk.

Så hvordan kan metafysikk være grunnlag på noe vitenskaplig? Vel for eksempel er tid og matematikk begge utelukkende Metafysiske ideer som vi kun forestiller oss, men som vi ikke hadde klart oss like bra foruten. En ide om gud, og ett (falskt riktignok) håp om ett nytt liv, er også muligens ideer som noen mennesker ikke hadde klart seg like bra uten. Dette til trass for at gud er en vrangforestilling for gjøre ett ydmykt forsøk på å bruke dine ord. Mitt skille mellom vrangforestilling og fantasi/tanke/ide/og.l går der du ikke ser grensen mellom Metafysiske objekter og fysiske. Eksempel er at om du tror gud eksisterer fysisk er tanken en vrangforestilling, mens vi er alle enige om at Tid og Matte kun er ideer som vi bruker fordi vi ser en nytte i den.
Sitat av Sio Vis innlegg
Ikke helt det som er kjernen i akkurat det jeg og AnaMorph0s|s snakker om her. Det handler om at gud eksisterer, men ikke i den "virkelige" verdenen. Om vi er enige i at alt metafysisk eksisterer, da kan man også være enige i at gud eksisterer. Dermed har vi bevist (kinda) guds eksistens på bekostning av gude-begrepet, og at folk må anerkjenne den metafysiske verdenens eksistens. Jeg har selv en venn som nekter for at tanker og ideer er metafysiske. Han mener tanker er bølgelengder eller noe slikt, og at i fremtiden vil vi kunne lese tankene fordi bølgelengdene er så komplekse at alle opplevelser man forestiller seg har en fysisk form. Selv mener jeg at tanker og.l ikke har en fysisk form, at de er metafysiske.
Vis hele sitatet...
Jeg synes du bruker ordet "metafysikk" litt rart, men det får være så. Jeg tror jeg forstår hva du prøver å si. Tankene er altså for deg noe abstrakt, uten masse og form, som eksisterer i en "annen" virkelighet, men allikevel er direkte knyttet til den høyt fysiske kroppen. Det du argumenterer for er en dualisme.

Personlig er jeg svært skeptisk til denne oppfattelsen; jeg tror virkeligheten kun kan være én. Hvordan kan dine tanker være knyttet til din kropp, hvis de eksisterer under helt forskjellige virkeligheter? Hvordan har bevissthet utviklet seg på det "spirituelle" plan til å bli det den er i dag? Kan evolusjon eksistere innenfor denne alternative virkeligheten? Er det snakk om en slags virkelighets-symbiose, hvor den fysiske/biologiske virkeligheten har utviklet seg synonymt med den spirituelle? Jeg tror disse spørsmålene er veldig vanskelige å svare, selv for en hardbarka dualist.

Nei, jeg tror det er mer sannsynlig at våre tanker, vår bevissthet, er direkte knyttet til vår fysiske eksistens. Vår virkelighet er virkeligheten. Vi er allikevel ikke kapable til å oppfatte hele virkeligheten, det uendelige, så abstraksjoner ble nødvendige. Dette handler om alle våre sanser. Dette, i kombinasjon med kreativitet, la grunnlaget for abstrakt fantasi. Man kalle det en alternativ virkelighet, men dette er bare alternativt fordi vi alle lever i en subjektiv virkelighet. Derfor kan man si at det er uendelig med virkeligheter, men alle er en del av en.

Sitat av Sio Vis innlegg
Jeg mener at det er åpenbart at gud eksisterer, fordi han påvirker. Noen oppdager gud rent metafysisk, det lager ideer om gud, og tanker om gud. De ber til gud og får "styrke", ideene påvirker handlingene til religiøse som igjen påvirker den virkelige verden. Om det var ideen om gud som påvirket folks handlinger, er det da åpenbart at en gud må ha eksistert. Men kun i menneskets innerste vesen, så og si. I det hele tatt at jeg diskuterer gud her betyr at gud eksisterer, hvordan kan du diskutere noe som ikke eksisterer? Da må du finne det opp.

Gha, jeg er elendig til å forklare ting, føler jeg forklarte det bedre i #105, er trøtt, beklager.
Vis hele sitatet...
Dette blir et definisjonsspørsmål. Eksisterer alt som det noensinne har eksistert en idé om?
han mener vel at det eksisterer nettopp som en idè. ikke at det nødvendigvis eksisterer i den virkelige verden.
og at ideèr kan ha en påvirkning på den virkelige verden ved handlingene mennesker utfører basert på denne idè'en.

slik jeg leser han så prøver han ikke å argumentere for at gud eksisterer på noen annen måte enn som en idè i menneskers bevisthet.
Sist endret av technot; 17. mai 2011 kl. 14:05.
Sitat av technot Vis innlegg
han mener vel at det eksisterer nettopp som en idè. ikke at det nødvendigvis eksisterer i den virkelige verden.
og at ideèr kan ha en påvirkning på den virkelige verden ved handlingene mennesker utfører basert på denne idè'en.

slik jeg leser han så prøver han ikke å argumentere for at gud eksisterer på noen annen måte enn som en idè i menneskers bevisthet.
Vis hele sitatet...
Poenget er at han påstår at vår bevissthet eksisterer i en annen virkelighet, og ikke har form eller masse, noe jeg tror den har.
Sitat av Sio Vis innlegg
Russels tekanne eksisterer i form av en metafysisk ide, en tanke, men den har ingen fysisk eksistens med mindre noen kan bevise den. Jeg ser ikke hvorfor du drar frem vrangforestillinger og Russels teapot, begge deler har en metafysisk tilstedeværelse og er legitime. Eller benekter du at der finnes en metafysisk ide om Russels Teapot og vrangforestilligner?
Vis hele sitatet...
Jeg benekter at ideen om Russels tekanne medfører at Russels tekanne i seg selv eksisterer. Og jeg benekter at ideen om en gud medfører at guden i seg selv eksisterer. Når noe eksisterer vil det si at det er virkelig. Det vil si at ideen kan eksistere og tanken kan eksistere, og de kan påvirke sine omgivelser, men det er ikke slik at det ideen eller tanken omhandler dermed også må eksistere. Jeg mener at en anerkjennelse av noes eksistens som et direkte resultat av at tanken om det eksisterer ikke er hverken riktig eller nyttig, og tvert i mot er potensielt svært uheldig.

Sitat av Sio
Eksempel er at om du tror gud eksisterer fysisk er tanken en vrangforestilling, mens vi er alle enige om at Tid og Matte kun er ideer som vi bruker fordi vi ser en nytte i den.
Vis hele sitatet...
Jeg er usikker på hvordan du definerer metafysikk. Tid er et høyst reelt fysisk fenomen på samme måte som rom, og matematikk kan sies å være et eksisterende system – et omfattende sett med regler – som gjør at vi kan beskrive og forutsi antall, strukturer, endringer osv. Du må gjerne si at enkelte matematiske objekter, slik som en perfekt sirkel, kun eksisterer som en idé, men det motsier ikke poenget jeg har nevnt over.
Sist endret av Provo; 17. mai 2011 kl. 14:50.
Hva er Gud?

Bevisthet eksisterer. Moral eksisterer. Renhet eksisterer. Tilgivelse eksisterer. Kjærlighet eksisterer. Uendelighet eksisterer. Evighet eksisterer. Skapelse ut av ingenting mener man eksisterer.

Om alt dette eksisterer så betyr det jo at Gud eksisterer
Som regel lovlydig
Dr. fungitumb's Avatar
Hvordan beviser det at gud eksisterer??
Sitat av Bearass Vis innlegg
Hva er Gud?
Vis hele sitatet...
Ingen, ingenting, eksisterer ikke. Prove me wrong.
Som regel lovlydig
Dr. fungitumb's Avatar
Det menigmann anser som gud er jo i utgangspunktet en "mann" som har sittet oppe i skyene og zappet frem all eksistens.. kort fortalt. Det er vel ganske åpenlyst at det ikke er tilfelle.. eller?
Sitat av Dr. fungitumb Vis innlegg
Det menigmann anser som gud er jo i utgangspunktet en "mann" som har sittet oppe i skyene og zappet frem all eksistens.. kort fortalt. Det er vel ganske åpenlyst at det ikke er tilfelle.. eller?
Vis hele sitatet...
Dette er den barnslige definisjon av Gud, et dominerende gudsbilde blant treåringer og ateister
Sitat av Bearass Vis innlegg
Hva er Gud?
Vis hele sitatet...
Det må jo den som påstår at Gud finnes svare på.
Sitat av Bearass Vis innlegg
Dette er den barnslige definisjon av Gud, et dominerende gudsbilde blant treåringer og ateister
Vis hele sitatet...
Det er fint du liker å diskutere emnet, men hvorfor kommer du ikke med mer konkret? Beskriv hva du mener Gud er, hvordan du opplever det, og hvordan du kan bevise dets eksistens.

Vi kommer ikke lengre med tomme argumenter.
Som regel lovlydig
Dr. fungitumb's Avatar
Hva definerer du gud som da? Følelser, normer og antagelser.. som du så fint beskriver et par innlegg over?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Bearass Vis innlegg
Dette er den barnslige definisjon av Gud, et dominerende gudsbilde blant treåringer og ateister
Vis hele sitatet...
Er det relevant å diskutere? Er ikkje det meir eller mindre underforstått at gud blir tenkt å vere ein overnaturleg skapning, med større eller mindre grad av overnaturlege eigenskaper? Er det viktig kva billedgjering av det forskjellige personer har?
Sitat av Bearass Vis innlegg
Bevisthet eksisterer. Moral eksisterer. Renhet eksisterer. Tilgivelse eksisterer. Kjærlighet eksisterer. Uendelighet eksisterer. Evighet eksisterer. Skapelse ut av ingenting mener man eksisterer.

Om alt dette eksisterer så betyr det jo at Gud eksisterer
Vis hele sitatet...
På hvilken måte? Utled det resonnementet.

Sitat av Bearass Vis innlegg
Hva er Gud?
Vis hele sitatet...
I følge Oxford Dictionary:
God

1 (in Christianity and other monotheistic religions) the creator and ruler of the universe and source of all moral authority; the supreme being.
2 (god) (in certain other religions) a superhuman being or spirit worshipped as having power over nature or human fortunes
Vis hele sitatet...
True phreak.
Vi vet universet finnes, men vi vet ikke nøyaktig hvordan det oppsto. Å introdusere en skaper i dette systemet gjør bare situasjonen mer komplisert, for da må man spørre seg om hvor denne guden kom fra. "Gud har alltid eksistert" er et vanlig svar, men det er et meget dårlig svar, synes nå jeg. Spesielt når vi ikke har noen som helst indikasjoner på at en gud eksisterer i det hele tatt.

Dessuten, hvis det finnes EN gud, hvorfor har vi da hatt så mange forskjellige religioner opp gjennom årene ? Den eldste av de nålevende er vel bare 3500år gammel (eller noe slikt, gidder ikke lete frem noe mer info om det for å verifisere), mens menneskene har eksistert i noe slik som 250 000år (eller lengre, igjen, orker ikke lete det frem nå)...

Religioner representerer en såpass stor logisk brist for meg at jeg velger å avfeie det som sprøyt, jeg har like mye grunn til å tro på en skaper, som jeg har til å tro på enhjørninger og fjøsnisser. Jeg har ikke behov for sånt, og jeg ønsker ikke at andres religiøse tro skal påvirke mitt liv på noen som helst måte.

Det er uansett ikke jeg som kommer med påstanden om at en (eller flere) skaper(e) eksisterer, så alt jeg behøver å gjøre er å si "Bevis det", så skal man se at religiøse kommer til kort.
Sist endret av Orph; 17. mai 2011 kl. 18:53.
Sitat av Bearass Vis innlegg
Hva er Gud?

Bevisthet eksisterer. Moral eksisterer. Renhet eksisterer. Tilgivelse eksisterer. Kjærlighet eksisterer. Uendelighet eksisterer. Evighet eksisterer. Skapelse ut av ingenting mener man eksisterer.

Om alt dette eksisterer så betyr det jo at Gud eksisterer
Vis hele sitatet...
Er religiøs selv, men jeg det der beviser ingenting.

Hvorfor krangler dere om Gud eksisterer eller ikke? La de som tror på Gud tro og la de som ikke tror fortsette med det. Respekt folkens.
Sitat av Captain Obvious Vis innlegg
Er religiøs selv, men jeg det der beviser ingenting.

Hvorfor krangler dere om Gud eksisterer eller ikke? La de som tror på Gud tro og la de som ikke tror fortsette med det. Respekt folkens.
Vis hele sitatet...
Hvorfor skal religiøs overbevisning respekteres så mye mer enn for eksempel politisk overbevisning?
Sio
Preussisk Noakitt
Sio's Avatar
Sitat av EoT Vis innlegg
Jeg synes du bruker ordet "metafysikk" litt rart, men det får være så.
Vis hele sitatet...
Om du leser artikkelen du lenker til, så ser du at ordet er veldig vidt i sin betydning, ellers har jeg ikke tid til å skrive et svar akkurat nå
Sitat av Provo Vis innlegg
På hvilken måte? Utled det resonnementet.


I følge Oxford Dictionary:
Vis hele sitatet...
For å sitere meg selv fra en tidligere tråd:

"Den filosofisk og åndelig interreserte kan også tenke at bevisthet finnes i universet - det finnes jo i insekter, dyr, mennesker. Den økologisk interreserte ser at vi er endel av en helhet. Vi er ikke adskilt fra resten av verden/skaperverket.

Den meditative kan også finne et sted i han selv hvor det er fred og harmoni og hvor noe evig og kjærlig og uforanderlig synes å hvile, til tross for hva som måtte skje i den ytre verden.

Noen velger å kalle dette for Gud.

Og den klassiske: Gud er i menneskets hjerte.

Det trenger faktisk ikke værre enn som så."

Gud som supermann/julenisse er som regel milevis unna hva de fleste oppegående religiøse mennesker mener med ordet Gud.

Gud som skapende kraft, som kilden til moral, renhet og kjærlighet, Gud som sannhet, Gud som det "evige" i en selv - er ofte nærmere sannheten.

Man kan selvsagt diskutere om det er klokt å bruke ordet Gud i våre dager - det er unektelig en kilde til store misforståelser - det viser seg gang på gang i tråder om Gud som blir laget her på forumet.
Sist endret av Bearass; 17. mai 2011 kl. 22:52.
Gud som skapende kraft, som kilden til moral, renhet og kjærlighet, Gud som sannhet, Gud som det "evige" i en selv - er ofte nærmere sannheten.
Vis hele sitatet...
Dette er da ren vissvass. Kan du prøve å være litt mer konkret?

En skapende kraft? Vi har ingen indikasjoner på at noe i universet har kommet til som et resultat av en "skaper", annet enn de konstruksjonene vi selv har skapt. Kilden til moral er evolusjon. "Gud som sannhet" gir ingen mening for meg, og hva er det som er "evig" i oss?

En tendens jeg har fått med meg er at etter hvert som menneskeheten har klart å finne ut av hvordan ting egentlig fungerer i større og større grad, så har gudsbegrepet blitt vagere og vagere. Det er ikke lenger Tor som forårsaker torden, og for mange er det ikke lengre enn vedtatt sannhet at jorden er 6000 år gammel.. Og nå topper du det med den vageste definisjonen jeg har hørt.

Den meditative kan også finne et sted i han selv hvor det er fred og harmoni og hvor noe evig og kjærlig og uforanderlig synes å hvile, til tross for hva som måtte skje i den ytre verden.
Noen velger å kalle dette for Gud.
Vis hele sitatet...
At noen velger å kalle en sinnstilstand for "Gud" får så være, det har ingenting med begrepet slik det vanligvis blir definert.
Jeg ser fortsatt ikke at du har bevist Guds eksistens på noe som helst slags vis. Det eneste du har gjort er å definere begrepet "Gud" så vagt som overhode mulig – mot grensen til det banalt intetsigende – for så å ramse opp mer eller mindre tilfeldige eksisterende konsepter som bevissthet og moral. Så vidt jeg kan se har du ikke en gang begynt på resonnementet – du har bare postulert noen lite hjelpsomme premisser.
Redpilled alfahann
Sitat av Bearass Vis innlegg
For å sitere meg selv fra en tidligere tråd:

"Den filosofisk og åndelig interreserte kan også tenke at bevisthet finnes i universet - det finnes jo i insekter, dyr, mennesker. Den økologisk interreserte ser at vi er endel av en helhet. Vi er ikke adskilt fra resten av verden/skaperverket.

Den meditative kan også finne et sted i han selv hvor det er fred og harmoni og hvor noe evig og kjærlig og uforanderlig synes å hvile, til tross for hva som måtte skje i den ytre verden.

Noen velger å kalle dette for Gud.

Og den klassiske: Gud er i menneskets hjerte.

Det trenger faktisk ikke værre enn som så."

Gud som supermann/julenisse er som regel milevis unna hva de fleste oppegående religiøse mennesker mener med ordet Gud.

Gud som skapende kraft, som kilden til moral, renhet og kjærlighet, Gud som sannhet, Gud som det "evige" i en selv - er ofte nærmere sannheten.

Man kan selvsagt diskutere om det er klokt å bruke ordet Gud i våre dager - det er unektelig en kilde til store misforståelser - det viser seg gang på gang i tråder om Gud som blir laget her på forumet.
Vis hele sitatet...
Hva slags surrete filosofisk møkk er det du har lest nå? Gud er en bevisthet i universet som finnes i en egen del av mennesket som aldri blir forandret uansett hva som skjer, og som bare den meditative kan se? Denne guden du beskriver skiller seg utrolig fra guden som er beskrevet i bibelen. Er du den eneste av verdens snart 7 millioner mennesker som har forstått hva gud er? I såfal er du fryktelig arrogant. Særlig når du ikke kommer med noe som helst bevis og bare en haug med vage påstander.
Sitat av Provo Vis innlegg
Jeg ser fortsatt ikke at du har bevist Guds eksistens på noe som helst slags vis. Det eneste du har gjort er å definere begrepet "Gud" så vagt som overhode mulig – mot grensen til det banalt intetsigende – for så å ramse opp mer eller mindre tilfeldige eksisterende konsepter som bevissthet og moral. Så vidt jeg kan se har du ikke en gang begynt på resonnementet – du har bare postulert noen lite hjelpsomme premisser.
Vis hele sitatet...
Hva som menes med Gud er vanskelig definerbart etter vanlige standarder.

I religiøse tekster sies det ofte at Gud er større enn menneskers forståelse.

Hvordan kan man nærme seg en dypere forståelse av hva Gud er?

"Gud er en"

"Gud er sannhet"

"Gud er rettferdighet"

"Gud er evighet"

"Gud er alfa og omega"

Hva er Gud?

Eksisterer Gud?










Hvordan kan man avgjøre dette?

Hva er sannhet?

Hvem er jeg - i sannhet?




Så finnes det dypere eller grunnere, mer helhetlige eller mindre helhetlige erkjennelser av sannhet



Man kan innføre tanken om at sannhet er noe man kan erfare - leve i erkjennelse eller i sannhet.

"Gud er sannhet"



Jeg skjønner at du gjerne vil at jeg skal definere Gud i mindre diffuse rammer.



En beskrivelse av Gud kan være "Jeg er"
Jahve betyr "visdom"

Å tilbe Jahve kan bety å tilbe visdom

Allah kan bety "noe som tilbees"

Hva er det som tilbees?

Hvordan?




Beskrivelser av Gud er ofte diffuse

En snever beskrivelse av Gud beskriver ikke Gud



Man kan saktens spørre seg om man trenger dette ordet.

Men det er i bruk blant store deler av den menneskelige befolkning.

Det finnes oppegående, intellegente vise, kjærlige, gode mennesker som bruker dette ordet.



Skal man avgjøre om Gud eksisterer eller ikke handler dette om hvordan man definerer Gud

Om jeg sier Gud er sannhet - gjennom sanne/virkelige/erfarbare/erkjennelser lærer man Gud/(sannhet) å kjenne

så er dette konkret, da det er definert - Diffust fordi hver og ens forståelse av Gud avhenger av hver og ens sanne/virkelige/efarbare/erkjennelse i sannhet.

Man kan beskrive smaken av et eple så konkret man kan - (man kan f.eks beskrive eple som "søtt") men det er først når man smaker eple at man kan kjenne smaken av det - og man får dermed en mye dypere, mye "virkeligere, sannere" forståelse av eples smak.
Som regel lovlydig
Dr. fungitumb's Avatar
Sitat av Bearass Vis innlegg

Man kan beskrive smaken av et eple så konkret man kan - (man kan f.eks beskrive eple som "søtt") men det er først når man smaker eple at man kan kjenne smaken av det - og man får dermed en mye dypere, mye "virkeligere, sannere" forståelse av eples smak.
Vis hele sitatet...
Så det du sier er at du har "kjent" gud i kropp og sinn. At du har kjent jahve på kroppen? Eller er du så fundamentalt kristen at du prøver å bevise guds eksistens uten å faktisk ha opplevd h*n selv?
Skal man avgjøre om Gud eksisterer eller ikke handler dette om hvordan man definerer Gud
Vis hele sitatet...
Skjønner! Gud er ensbetydende med *insert randomness* Gud=kake, kake finnes --> Gud finnes. Finfin retorikk
Sitat av Bearass Vis innlegg
...*masse usammenhengende vrøvl her*...
Skal man avgjøre om Gud eksisterer eller ikke handler dette om hvordan man definerer Gud

Om jeg sier Gud er sannhet - gjennom sanne/virkelige/erfarbare/erkjennelser lærer man Gud/(sannhet) å kjenne
...
Vis hele sitatet...
Kan du ikke tenke over saken én gang til, for deretter å skrive et nytt innlegg hvor du formulerer deg litt mer presist. Jeg tror ikke jeg er den eneste som synes det er vanskelig å få med seg hva det egentlig er du vil frem til.

Du kan forøvrig ikke definere ord slik det måtte passe deg. Gud er sannhet? Sannhet er sannhet! Vi har allerede et ord for dette! Diskusjonen her omhandler "gud" slik begrepet er definert av ordbøkene - "et overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene". Sannhet er ikke overnaturlig, visdom er ikke overnaturlig, og så videre.
Sist endret av Roolfe; 18. mai 2011 kl. 01:34. Grunn: leif
Sitat av bennnern Vis innlegg
Hva slags surrete filosofisk møkk er det du har lest nå? Gud er en bevisthet i universet som finnes i en egen del av mennesket som aldri blir forandret uansett hva som skjer, og som bare den meditative kan se? Denne guden du beskriver skiller seg utrolig fra guden som er beskrevet i bibelen. Er du den eneste av verdens snart 7 millioner mennesker som har forstått hva gud er? I såfal er du fryktelig arrogant. Særlig når du ikke kommer med noe som helst bevis og bare en haug med vage påstander.
Vis hele sitatet...
Jeg tror du misforstår hva jeg sier og drar endel forhastede slutninger.


Jeg ønsker ikke å mene noe om hvem som kan "se" Gud. Men prøver å peke og å hinte om hva forskjellige mennesker kan mene/peke på når dem snakker om Gud.

Sitat av Dr. fungitumb Vis innlegg
Så det du sier er at du har "kjent" gud i kropp og sinn. At du har kjent jahve på kroppen? Eller er du så fundamentalt kristen at du prøver å bevise guds eksistens uten å faktisk ha opplevd h*n selv?
Vis hele sitatet...
Jeg prøver ikke å bevise Guds eksistens.
Det er ihvertfall ikke min hensikt.

For min del trenger man ikke bruke ordet Gud i det hele tatt.

Jeg sier f.eks "Gud er sannhet"

Dette er en beskrivelse av Gud i mange religiøse tekster og blant mange som bruker ordet.

For min del kan man godt bare si sannhet.

Helt greit.


Greia er at om du skal forstå mennesker som bruker ordet Gud - så kan du ikke automatisk forutsette at man snakker om en supermann/julenisse.

Og videre prøver jeg å forklare at snevre beskrivelser av Gud kan virke ufullstendige, og lite dekkende for hva mange mennesker mener med ordet.

[quote=Bearass;2102580]Jeg tror du misforstår hva jeg sier og drar endel forhastede slutninger.


Jeg ønsker ikke å mene noe om hvem som kan "se" Gud. Men prøver å peke og å hinte om hva forskjellige mennesker kan mene/peke på når dem snakker om Gud.



Jeg prøver ikke å bevise Guds eksistens.
Det er ihvertfall ikke min hensikt.

For min del trenger man ikke bruke ordet Gud i det hele tatt.

Jeg sier f.eks "Gud er sannhet"

Dette er en beskrivelse av Gud i mange religiøse tekster og blant mange som bruker ordet.

For min del kan man godt bare si sannhet.

Helt greit.


Greia er at om du skal forstå mennesker som bruker ordet Gud - så kan du ikke automatisk forutsette at man snakker om en supermann/julenisse.

Og videre prøver jeg å forklare at snevre beskrivelser av Gud kan virke ufullstendige, og lite dekkende for hva mange mennesker mener med ordet - og ønsker man å forstå slike mennesker er det ikke alltid slik forståelse kan oppnåes utelukkende med intellektuell resonnering og tanke. (Derav eplemetaor)

ojsann: Jeg skulle bare legge til to avsnitt til hva jeg allerede hadde skrevet men ser at hele innlegget ble repetert. Det ble veldig rotete. Fint om en administrator kan ordne..
Sitat av Bearass
Greia er at om du skal forstå mennesker som bruker ordet Gud - så kan du ikke automatisk forutsette at man snakker om en supermann/julenisse.
Vis hele sitatet...
Det er en rimelig grei konsensus blant de religiøse at begrepet "Gud" betyr noe mer enn "sannhet", for eksempel. Når folk snakker om en eller annen gud, så kommer jeg til å gå ut i fra at de mener en gud etter normale definisjoner – et overnaturlig vesen som på ett eller annet nivå skapte universet og/eller påvirker universet og menneskene før og/eller etter døden – og ikke verdslige konsepter som "sannhet", "tilgivelse" eller deres gamle Fiat.

Sitat av Bearass
Og videre prøver jeg å forklare at snevre beskrivelser av Gud kan virke ufullstendige, og lite dekkende for hva mange mennesker mener med ordet
Vis hele sitatet...
Ufullstendig, ja, men det er ikke et problem. Det man snakker om i en slik sammenheng er gjerne fundamentene, de essensielle prinsippene, i gudstroen, og da er som regel den fullstendig komplette definisjonen av alle aspektene og detaljene overflødig og irrelevant for poenget.

Sitat av Bearass
og ønsker man å forstå slike mennesker er det ikke alltid slik forståelse kan oppnåes utelukkende med intellektuell resonnering og tanke.
Vis hele sitatet...
Et argument like klassisk som det er galt. Det eneste man trenger å forstå, og gjerne det som er hovedpoenget i kritikken, er at slike mennesker begår målrettet suspensjon av kritisk tenkning. Man trenger ikke å adoptere deres irrasjonalitet for å forstå at den ikke er et godt grunnlag for å forstå verden rundt seg.
Sitat av Provo Vis innlegg
Et argument like klassisk som det er galt. Det eneste man trenger å forstå, og gjerne det som er hovedpoenget i kritikken, er at slike mennesker begår målrettet suspensjon av kritisk tenkning. Man trenger ikke å adoptere deres irrasjonalitet for å forstå at den ikke er et godt grunnlag for å forstå verden rundt seg.
Vis hele sitatet...
Jeg siterer fra wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Gud#Er_definisjon_mulig.3F
Kritikere mener at gud, særlig den jødiske, kristne og muslimske guddomen, ikke lar seg definere fordi denne «Gud» står over menneskets begrepsverden, er tankesprengende, uforståelig og ubeskrivelig. Gud overskrider og opphever alle bestemte forestillinger, og et forsøk på å definere en gud, er derfor det samme som å redusere guden. Siden det er umulig å si hva Gud er, må Gud derfor defineres negativt ut fra hva gud ikke er.
Vis hele sitatet...
Slik jeg forstår deg skjærer du alle som bruker ordet Gud over en kam - det snakkes automatisk om et "overnaturlig vesen" - og med "overnaturlig vesen" tenker man noe lignende en supermann/julenisse.

Den siste paragrafen din oppsummerer vel ganske greit vår fundamentalt forskjellige forståelse av mennesker som bruker ordet Gud.

Det finnes mange mennesker som ved hjelp av analyse, meditasjon og kritisk tankegang på en selv og ens natur kommer til åndelig erkjennelse der man synes at ordet Gud kan være passende å bruke.



Jeg har personlig reist masse i Asia og midtøsten og snakket med en haug av mennesker av forskjellige religioner om ordet Gud. Min opplevelse av Gudsbegrepet blant oppegående åndelige mennesker er langt ifra så enkelt som du forespeiler.

Islam er kanskje den religionen som er klarest på at Gud ikke har noen form, ikke kan sammenlignes med noe menneskelig i det hele tatt - og gir 99 navn for Gud - der f.eks sannhet, tilgivelse, visdom osv er legitime navn på Gud. (Fiat er ikke nevnt )




Jeg forstår at mennesker som grovt forenklet samler alle gudesyn under en og samme kam (e.g ateister) - kan tenke at 3/4 deler av jordens befolkning er komplette idioter. Jeg synes dog denne grove forenklingen/selvvalgte misforståelsen av en haug med mennesker er ganske arrogant og sneversynt. Man risikerer å havne i samme sneversynte felle som man anklager mennesker med et gudsbegrep for å ha.

MAn kan også gå glipp av inspirerende livsvisdom fra oppegående mennesker (da man lukker øre, øyne og forståelse hver gang ordet Gud blir brukt).
Sitat av Bearass Vis innlegg
Vis hele sitatet...
To ting: For det første, at noen andre sier det samme som deg betyr ikke at du har rett. Forhold deg til argumentasjonen i stedet. For det andre, at enkelte mener at guds-begrepet ikke lar seg definere fullstendig, betyr ikke at man ikke kan definere deler av det og kritisere disse delene.

Det spiller liten rolle om mystikere fra østen og hippier fra vesten velger å definere Gud så vagt at det blir meningsløst å forholde seg til begrepet. Faktum er at en enorm andel tilhengere av de store verdensreligionene vil forholde seg til gudsbegrepet slik det er definert i deres respektive hellige tekster. Og fundamentet i disse tekstene – være seg islam, kristendom, hinduisme eller andre – er at deres gud er et overnaturlig vesen. Det kan være en deistisk gud som har skapt universet, det kan være en personlig gud, det kan være begge deler, og det kan være flere av de. De innehar en bevissthet, og de er konsekvent relatert til en forestilling om et liv etter døden.

Hvis du går inn i en gudstjeneste i en norsk kirke og spør hvordan de oppfatter Gud, så vil nok ingen si seg fornøyd med dine enkle omdefineringer av Gud som synonymer til veletablerte naturfenomener.
Sitat av Provo Vis innlegg
Hvis du går inn i en gudstjeneste i en norsk kirke og spør hvordan de oppfatter Gud, så vil nok ingen si seg fornøyd med dine enkle omdefineringer av Gud som synonymer til veletablerte naturfenomener.
Vis hele sitatet...
Spør en oppegående kristen om Gud er kjærlighet. Eller om Gud er sannhet. Om Gud er tilgivelse. Eller om Gud er visdom. Hva slags svar tror du du får?

Du kan godt kalle kjærlighet/sannhet/tilgivelse for naturfenomener om du vil. Noen velger å kalle det beskrivelser av Gud.

Gud er litt av et mysterium. Dette er poenget mitt. Derfor synes jeg det er var relevant med link til f.eks wikipedia (at andre støtter mitt syn viser at det ikke er en urelevant forståelse av gudsbegrepet jeg kommer med).

Hvordan kan man forstå et mysterium?


Mange som bekjenner seg til de store religionene vil si at dem ikke forstår Gud som konsept fullt ut. Dette kan du også gå i en kirke og spør om