Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  271 40885
Selvmord er jævlig dumt, samme hvordan du ser på det.
Sitat av Fefas
Selvmord er jævlig dumt, samme hvordan du ser på det.
Vis hele sitatet...
http://interoptik.no/ kanskje du ser bedre.
Sist endret av rotskrot; 27. april 2008 kl. 04:58.
Sitat av Fefas
Selvmord er jævlig dumt, samme hvordan du ser på det.
Vis hele sitatet...
Og vi takker for ditt bidrag.

Det blir jo for dumt å si "Det er egoistisk/dumt" eller "Det er ikke egoistisk/dumt"
Det er vanligvis et rimelig komplekst tema, og man må ikke være Einstein for å skjønne at det ikke er et fasitsvar på hvorvidt selvmord er egoistisk eller ikke.
Sitat av Fefas
Selvmord er jævlig dumt, samme hvordan du ser på det.
Vis hele sitatet...
Er du sikker?..

Om man står 3 mennesker på et tak som kan rase sammen når som helst 20m over bakken(masse dritt under som leder til en sikker død). Om ikke en av dere hopper vil alle dø. Er det da egoistisk å hoppe?

Dette er kun teoretisk, og kommer nok ikke til å skje, men du kan ikke si at det er dumt uansett hvordan du ser på det. Om du f.eks kaster deg foran en som skal bli skutt, og vet du kommer til å dø, men gjør det for å redde andre så er det jo ikke egoistisk
Det er når du tenker sånn du kan begynne å gi faen,bruke stoff og bole deg opp. Det er medisin. Du må uansett ikke ta livet av deg. Det er for pyser.
Sitat av g3tl41d
Det er når du tenker sånn du kan begynne å gi faen,bruke stoff og bole deg opp. Det er medisin. Du må uansett ikke ta livet av deg. Det er for pyser.
Vis hele sitatet...
Bol er for mobbere med liten pikk å null hjerne, stoff er for pyser å kan ikke kalles medisin.
Men du som vet allt om dette burde kanskje vurdere et selvmord, da hjelper du deg selv og alle rundt deg.
Sitat av rotskrot
Bol er for mobbere med liten pikk å null hjerne, stoff er for pyser å kan ikke kalles medisin.
Men du som vet allt om dette burde kanskje vurdere et selvmord, da hjelper du deg selv og alle rundt deg.
Vis hele sitatet...
Jeg tror bol og stoff bare var et eksempel. Poenget er: Hvis du ikke lenger bryr deg om livet, hvorfor ikke gjøre farlige ting? Hoppe mye i fallskjerm for eksempel. Hvis du får et kick av hoppet så har du noe å leve for. Da kan du trekke i snora, og gjenta hoppet.

Det høres ihvertfall for meg ut som et bedre alternativ enn å dø. Du kan alltid finne en grunn til å leve hvis du prøver.

Det beste er selvfølgelig om du klarer å fokusere på det som faktisk er bra i livet ditt allerede. I de aller fleste tilfeller er det mye mer enn du er klar over når du er veldig deppa.
Godt med smør
Sitat av rotskrot
Bol er for mobbere med liten pikk å null hjerne, stoff er for pyser å kan ikke kalles medisin.
Men du som vet allt om dette burde kanskje vurdere et selvmord, da hjelper du deg selv og alle rundt deg.
Vis hele sitatet...
Der er jeg litt i mot

Stoff er jo gjerne medisin, benzodiazepin ? jeg tok vertfall mye ting å tang fra medisinskapet som 14 åring ^^

vet ikke helt hva du mener med stoff, det er jo klart att du ikke kurerer noen depresjon med å bli heroin junkie, du blir bare om til ett annet depresivt togvrak da ^^

Bole for å få finere kropp, kanskje det faktumet att du er en liten pingle er det som gir personen suicidale tanker?, da skader det ikke å trene litt, å om du gjør det med det mildeste av alle bol er jo ikke det noe spess negativt, bedre enn å være suicidal i over lengre perioder.

Personlig er jeg små deppa for tiden, er jo under "utvikling", og det skjer jo i ny og ned i denne alderen, nå sitter jeg her og tror att jeg har sosial angst, men egentlig er jeg bare lat å tør ikke å gjøre noe (redd for å bli sagt nei til)

Hadde jeg hatt noe hasj nå, er det ingen tvil om att det hadde ledet tankene mine en annen plass og distrahert meg fra min depresjon, og fyfader det er fint med sånne pauser ^^

er stort sett sånn jeg unngår å bli deppa, altid ha noe i livet som skjer, vist jeg blir sittende inne å tenke for mye på bare piss å dritt (skjer automatisk) blir jeg deppa.
Men jeg er dog ikke fullt utviklet ennå så vet ikke hvor mye en sann her tankegang hjelper noen :P

Bare noe å fokusere på som ikke er negativt.

Nå vil jo ikke jeg være noen talsmann for nark eller bol, godt mulig dette bare er min tankegang i den tilstanden jeg er i nå.
Sist endret av Apeloff; 4. mai 2008 kl. 02:27.
▼ ... noen uker senere ... ▼
lurte på angående psykriatiske sykehus. har hørt at de er skikkelige strenge på hvilke pasienter de tar inn og hvem som får bli. noen som vet hvordan det fungerer? koster det noe? litt info..

virker som jeg har en personlighetsforstyrrelse(noe som vel ikke man blir innlagt for), men finner mange trekk i mange av de forskjellige gruppene. klarer ikke å være sosial lengere, mye verre enn før(noe som jeg har slitt med siden jeg var liten), er nesten helt isolert fra det jeg ser og hører.

nå er det ikke sånn at jeg er en av dem med mest problemer eller noe sånn, men er veldig redd for selvmord(er prinsipielt imot det). og føler at jeg er på grensen til å faktisk gjøre det, oftere disse dager enn før. og klarer nesten ingenting av ansvar, klarer ikke å ringe psykriateren min engang. så føler jeg må på en slags ferie fra alt og alle. men har ikke penger, og jeg vil tippe jeg trenger psykratisk hjelp itillegg.

jeg kommer til å kontakte psykiateren min iløpet av de nærmeste dagene, men et svar med litt info om slike sykehus, vil gjøre dagene før myemye lettere for meg. fant ikke noe annet sted
takk



er forresten enig med deg, apeloff. vi har illegale stoffer og legale. det at stoff er ulovelig og lovelig er på grunn av regelverket, ikke på grunn av stoffet i seg selv.

ruser du deg, kommer det fra et behov, og behovet for å ruse seg kommer ofte fra at man har psykiske problemer og ikke stoffets fysiske avhengighet(f.eks. cannabis-misbrukere). men behov skyldes også andre ting, så man kan egentlig ikke finne en handling utifra behov, og omvendt.
da at du, rotskrot, rakker ned på andre viser vel kun dine egene usikkerheter og ikke andres?
Sitat av thomasf
Du forsvinner, du er ferdig. Det finnes ikke noe liv etter døden og det er sannheten. Du ødelegger alle sjanser for å få et bedre liv.
Vis hele sitatet...
Sorry at jeg spør, men hvordan vet du det?:P

Jeg har selv vært inne på tanken en god del ganger itråd med nedturene i bipolaren, og som det har blitt sagt tidligere føler jeg at det blir for egoistisk ovenfor familie og venner å påføre dem dette.

I tillegg klarer kroppen min å "hente meg inn" igjen i realitet å se at jeg faktisk ikke har det så jævli som jeg klarer å få det til.

Så for min del ble den eneste løsningen å flytte. Da starter jeg med blanke ark
Godt med smør
Sitat av amylnitrat
Sorry at jeg spør, men hvordan vet du det?:P

Jeg har selv vært inne på tanken en god del ganger itråd med nedturene i bipolaren, og som det har blitt sagt tidligere føler jeg at det blir for egoistisk ovenfor familie og venner å påføre dem dette.

I tillegg klarer kroppen min å "hente meg inn" igjen i realitet å se at jeg faktisk ikke har det så jævli som jeg klarer å få det til.

Så for min del ble den eneste løsningen å flytte. Da starter jeg med blanke ark
Vis hele sitatet...
Det er vell noe han mener, og jeg forsåvidt.

Men kristen, jødisk, buddist, eller ateist. Er vell enige om att det er bra å ta vare på livet du har nå. For vist du ender det med en kniv i hånden og en blodig arm, ser du ikke himmelporten i tunnelsynet ditt.

Eller, som Thomasf skriver, da får du ikke sjangsen til å forbedre livet ditt. Eller gjøre noe bra med det.

Jeg personlig synes det er pittelitt deprimerende å være ateist når jeg blir suicidal, for da kommer argumentet, hva med de jeg etterlater. Og svaret blir "Jeg er død, så de kan ikke jeg bekymre meg over da."

Men so far so good ^^

i tilfelle innlegget mitt skulle virke litt små deprimerende, med tanke på min tankegang i siste setning. Så har jeg det egentlig toppers nå. Husker bare att tankegangen var noget i den duren der.

Og godt mulig jeg tolket Thomasf sitt syn feil, jeg er ikke Thomasf sin advokat/agent
Sist endret av Apeloff; 28. mai 2008 kl. 20:52.
Sitat av Xasma
Er du sikker?..

Om man står 3 mennesker på et tak som kan rase sammen når som helst 20m over bakken(masse dritt under som leder til en sikker død). Om ikke en av dere hopper vil alle dø. Er det da egoistisk å hoppe?

Dette er kun teoretisk, og kommer nok ikke til å skje, men du kan ikke si at det er dumt uansett hvordan du ser på det. Om du f.eks kaster deg foran en som skal bli skutt, og vet du kommer til å dø, men gjør det for å redde andre så er det jo ikke egoistisk
Vis hele sitatet...
Uten å være hundre prosent sikker, men tror egentlig den formen du beskriver er ikke gjengs hva en tenker om selvmord i vestlig kultur. Heroisk død ville sikkert vært beskrivelsen _hvis_ det faktum hadde vært at dette offeret hadde medført til de to andres overlevelse.

I tilfellet ditt der en livvakt eller lignende ofrer seg selv for en annen som skulle skytes er _mord_ den riktige beskrivelsen på selve tilfellet, selvom jeg forstår tankegangen din. Det er ikke selvmord for alle i Telemarks Bataljon selvom de drar ned til Afghanistan for "some heavy ass-fucking" med risiko for å dø. Ikke engang "attempt for suicide".

Men du har rett dog, det er forskjell fra kultur til kultur. Før i tiden, i Japan, var det en oppreisning i æressak å påta seg selv noe kalt "hara-kiri", en form for selvmord ganske utbredt blant samuraier når sjefene dems hadde bæsja på leggen.

Etterpå kom forgjengeren til dagens selvmordsbombere, kamikaze, noe som uten tvil var en stor ære, å dø for sitt eget land ved å fly et fly fullstappet med eksplosiver inn i en fiendtlig hangarskip, for eksempel. Et eksempel på selvmord med hele ordets forstand i tråd med dine eksempler. Både heroisk og yrkesrisiko helt klart, men allikevel selvmord.

Ikke for å pirke, men hvis jeg i tråd med en stilling som livvakt skulle basert meg på tittelen "potensiell selvmordskandidat" eller i en heroisk situasjon skulle vurdere hvorvidt jeg var "potensiell selvmordskandidat" ville jeg heller sett på selvmord som noe positivt - hvilket det uansett heroisk, yrkesrisiko eller egoistisk sett ikke er.. avhengig av kultur helgarderer jeg med.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av Saape
Hadde det også slik en stund. Hver eneste gang jeg sto å venta Tbanen prøvde jeg å mote meg opp til å hoppe uttafor. Sto helt på kanten mange ganger, og hoppa tilbake når Tbaneføreren sto på fløyta.
Det blir nesten en vanesak og tenke slik hele tiden. Man må prøve å avlede seg selv, så kan det være at man innser hvor teit og unødvendig det er å gå å tenke slik. Man er så fokusert på å dø at man til slutt glemmer hvorfor man egentlig ville dø.

Det jeg har slått meg til ro med er at vi kommer til å dø uansett, så det er bare å holde ut og se hva dagen vil bringe.
Og det er så utrolig normalt å være suicidal når man er i tenårene og begynnelsen av tjueårene.. Det er rett og slett en del av det å vokse opp.
Legen min sa det sånn "Se rundt deg, se på alle de som inspirerer deg av musikere, forfattere og filosofer, de har stort sett alle vært suicidale og ganske tullete i hode, så ta det som ett komplement at du er som de"
Vis hele sitatet...
Kanskje. Men er litt vanskelig å tenke slik når det eneste man virkelig har lyst til er å forsvinne, gir faen i at andre ditt og andre datt osv. Ikke klarer å være sosial, ikke klarer å gjøe noe som helst. Så vidt komme seg gjennom arbeidsdagen, og så bare gå rett hjem og grave seg ned. Eneste jeg blir i godt humør av å tenke på er å dø. Klarer ikke snakke med noen om det, bortsett fra å skrive det ned, og det hjelper jo mye. kanskje i kveld er kvelden =D
Jeg slet med depresjoner en stund, og til slutt tok jeg valget og spiste 60sovepiller.men angret straks etterpå og ringte og fikk tak i sykebil.(hadde drukket to liter vin i tillegg). Var så vidt jeg var våken når sykebilen hentet meg.da gikk alt i tjo hei og inn på sykehuset.der de spurte flere spm og snakket med meg hele tiden for å holde meg våken.
Så begynnte de å "pumpe" meg, et rør ned i halsen og pumpingen startet. Da fikk de ikke opp noe. De prøvde to ganger. Men fikk opp lite.Da "kjørte" de to tuber med kull ned i magen min.
Ble hentet med sykebil i tre-fire tiden på natten. Kl åtte var de fire med å ordne og styre med meg. Men fikk ikke lov til å sove før i ti tiden.
Så venner av meg kom og snakket med meg for å holde meg våken. (Det var nesten det værste.Du vil så gjerne så gjerne sove, du er utrolig trøtt og klarer ikke å holde øynene åpne)
Et døgn senere var jeg hjemme igjen, da så jeg at jeg hadde klart å kaste opp noe av pillene.

Legen trodde ikke på meg når jeg sa jeg hadde spist ca 60 atarax, for 25 dreper normalt et menneske, pluss at legen (på sykehuset) ikke skjønte hvorfor min fastlege hadde kunne skrive ut en sovemedisin med den styrken som jeg hadde fått da jeg samtidig går på Efexor.

Men det er nå så.

I ettertid så er det akkurat som at jeg trengte den "oppvåkningen", for nå går det mye bedre i forhold til deppresjoner(av en eller annen grunn?)

Så da var det bare rusen å bli kvitt igjen.

Lykke til, håper det går bedre med deg i disse dager :-)
ehh.. jeg har vært så langt nede ja:P sikkert prøvd å ta selvmord en 6-7ganger minst.
alle har vært mislykket siden jeg ikke vil henge meg eller noe men vil bli syk sånn at jeg kan si "hade" lisom. det har vært sånn at jeg har seriøst tenkt på henge meg noen ganger også:P

om du tørr snakke med noen personlig kan du bare gå på legevakten, fast lege, helestajon, mange
orginasjoner som har tilbud om hjelp, helesøster, osv. hvis ikke så kommer ikke jeg på noen du kan ringe:S legevakten kan du ringe da men det er bare goooogle


om noen ikke vet det så er depresjon arvilig og er en sykdom:P

om noen mener selvskading=emo eller selvmord= feigt tar du feil!
Eh, depresjoner arvelig?
Sitat av Appelsinjuice
Eh, depresjoner arvelig?
Vis hele sitatet...
ja tigtegn
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av Appelsinjuice
Togskinner må vel være en sikrere måte enn å hoppe fra ei bru (synd vi ikke har tog her oppe i nord). Ikke helt sikker på om jeg faktisk dauer av å hoppe fra brua, det er vel også litt av grunnen til at jeg ikke får meg til å gjøre det.

klarer ikke å snakke med folk om sånnne ting, så tviler på at jeg noen gang kommer til å søke hjelp... får ikke til å sette ord på følelsene face to face med noen. Det eneste som skjer hvis jeg skal prøve å fortelle til f.eks. moren min (hun er den eneste jeg klarer å åpne meg sånn nogenlunde til) hvorfor jeg egentlig er i så jævlig dårlig humør hele tiden er at jeg må slippe noen giga krokodilletårer, så det ender med at jeg stikker på rommet og holder meg der til jeg klarer å skjerpe meg.

Jepp... fint det
Vis hele sitatet...
Man blir etterlatt i bunnløs sorg når noen tar selvmord. Og selvmord er ingen utvei. Særlig ikke når man ikke har oppsøkt hjelp. Hjelpen er utveien, som får deg til å se klart.

Tre hovedtyper; egoistisk selvmord, altruistisk selvmord, anomisk selvmord, i tillegg til en svak fjerde type - fatalistisk selvmord. De representerer alle avvik i vedkommenes tilpasning til samfunnet.
Det er om å gjøre å få snudd dette synet på livet om, så man skjønner at å dø ikke nødvendigvis er det beste alternativ.
Jeg har vært deprimert i flere år, og fikk vite dette året at jeg har en slags type Bipolar lidelse, jeg har alt untatt de maniske periodene, og Mørketidsdepresjon.
Så jeg gikk i flere år deprimert uten noe hjelp. Tror at en dyp depresjon i flere år kan sammenlignes som å bli torturert, bare psykisk.

Jeg personlig synes ikke at personer som aldri har opplevd å ha vært langt nede skal begynne å snakke om hvor egoistisk og at selvmord ikke er en utvei.


Sitat av Susperia
Det er om å gjøre å få snudd dette synet på livet om, så man skjønner at å dø ikke nødvendigvis er det beste alternativ.
Vis hele sitatet...
Er man suicidal så er det veldig kjeldent at de faktisk ser et lys i tunnelen, og da ikke skjønner hvorfor de skal leve et liv som man ikke kan nyte. Og da kan selvmord virke ganske fristende.

Personlig vil jeg si at man bestemmer selv hva man gjør, så lenge man ikke er en sånn som skal ta en masse folk med seg i graven.
Om man har Bipolar L. og da velger å ta sitt liv pga det, så synes jeg det er greit, samme om man sliter med en dyp depresjon, men da er ikke selvmord et bra alternativ, man burde prøve ut alle former for terapi og medesiner før man i det heletatt begynner å vurdere selvmord.
Men sånne fjortiser som tar selvmord pga de er sinte og skal straffe noen synes jeg bare er patetisk og trist rett og slett.

My two cents fra en som har prøvd å ta livet sitt 2 ganger.
▼ ... flere år senere ... ▼
Når livet er på felgen og du trenger noen å snakke med kan du ringe Mental helse 116123, Kirkens SOS 815 333 00 eller
Distrikspsykiatrisk senter (DPS)
DPS kommer hjem til deg hvis du ønsker deg og du kan gjøre avtale om å møte dem til du får tid hos psykolog
mitt syn på hele selvmords greia(og tro meg, jeg har hatt det tøft til tider, prøv å vær så fattig at du må bo i telt et halvår(vinterhalvår) og lete etter mat i søpla , å prøve å dodge venner så de ikke ser hvordan du har de/lukter,er bare noe).

Med mindre du har drept noen, eller gjort noe totalt ugjennoppretterlig, så står man ikke på stedet hvil for resten av livet. De bekymringene du har i dag, er sannsynligvis borte i fremtiden. Hvor kjipt hadde det ikke vært å misse resten av livet pga noen mnd/få år med "tristhet" og eventuelt misse ut årevis med lykke?

Min erfaring er at etter perioder med "nedtur", så blir ting bedre, og i ettertid kan det fort virke som du fikk deg en god lærepenge eller to og er noen erfaringer rikere fra perioden med "kjiphet". med mindre du gir opp underveis selvsagt.

Winners never quit and quitters never win. Eller noe i den duren.
Sist endret av MrBlåtann; 22. april 2012 kl. 02:58.
Jeg har aldri sett noen mening med livet. Både generelt og mitt eget. Jeg ser på mitt liv som en eneste fiasko og sorg etter hverandre, men som Bill Hicks sier er livet bare en tur med berg-og-dalbane. Jeg liker dem ikke så det er stort sett bare kjedelig, skummelt og trist, men en sjelden gang er det også jævelig kult. Jeg tror ikke på noe gjennfødelse eller liv etter døden og derfor tenker jeg at faen heller jeg har bare ei lita stund her og da kan jeg iallefall bruke muligheten. Selvmord er på ingen måte feigt og jeg har flere ganger tenkt på det selv, men livet mitt er fortsatt litt fra bunn og derfor fortsetter jeg her på jorda. Om jeg skulle tatt selvmord ville jeg gått ut først og gjort alt i hele jævla verden. Skal jeg først drepe meg skal jeg iallefall ha det jævelig kult først og det synes jeg alle som har suicidale tanker burde gjør.