Sitat av
Badassjack
Jeg vet at noe overnaturlig finnes. Ingen ting kan få meg til å slutte å tro på noe overnaturlig.
Jeg tror ikke du skjønner helt hva overnaturlighet er. Overnaturlige forklaringer er, og har alltid vært, fåfengte, feilaktige forsøk på å forklare noe datidens teknologi ikke har vært i stand til å finne svar på.
Hvis en fra f. eks. 1300-tallet var vitne til en animasjon av en løve transformere seg til en giraff, kan vedkommende på ingen måte påstå at dette var Guds verk, ei heller ty til en annen vilkårlig overnaturlig forklaring som kan innebære alt fra norrøn mytologi til synske gorilla-aper med evner til telepati. Jeg kan ta det et skritt lenger, og vise
et klipp av Criss Angel som går på vannet til en vilkårlig person fra f. eks. år null. Denne personen vil være overbevist om at dette må være Gud, og her har vi håndfast bevis. Men forskning og vitenskap knuser den påstanden. Denne personen har ingen forutsetning for å kunne vite noe som helst om dette fenomenet han har vært vitne til, og det ville vært latterlig å forvente at han skal kunne klare å motbevise påstanden om at Criss Angel er Gud. Hans tids teknologi er rett og slett ikke avansert nok, og det å ty til slike overnaturlige forklaringer uten i det hele tatt å prøve å sette seg inni temaet er like tåpelig som å påstå at Gud må ha startet alt, bare fordi dagens vitenskap ennå ikke har håndfaste bevis på hva som har vært før Big Bang.
Å forklare noe med en overnaturlig forklaring er altså en selvmotsigelse, fordi du er vitne til et fenomen du ved første øyekast ikke kan forklare, og tyr umiddelbart til en overnaturlig forklaring.
Overnaturlige forklaringer er feilaktige, selvmotsigende, og hører på ingen måte hjemme i dagens samfunn.
Sitat av
Badassjack
Jeg velger å tro på evangeliet.
Når man tror på litt av bibelen, hvorfor ikke hele, alt er sykt.
Om det er noen som har minst like godt grunnlag vet vi ikke. Trygghet ja mest sannsynlig, samsvar i det overnaturlige... veldig usikker.
For jeg er fast bestemt og overbevist over at det finnes en åndelig verden.
Trygghet og samsvar fra overnaturlige hendelser holder meg til kristendommen.
Selvfølgelig kan de ha tatt feil om Guds eksistens, og om miraklene av Jesus, kanskje de som skrev bibelen var overtroende og naive.
Det er åpenbart at du "velger å tro" for å få trygghet, og muligheten for å kunne komme til himmelen etter døden. Er du redd for døden? Syns du universet virker for sykt, at hele tilværelsen virker for syk til at det ikke kan stå en allmektig Gud bak? Det virker som at du baserer troen din utelukkende på frykt. Overfor hva aner jeg ikke. Frykt for en uforklarlig, selvopplevd, overnaturlig hendelse? Uansett hvor mange enestående opplevelser du tror du har hatt med Gud så kan ingen av de bevises. Og med det mener jeg ikke bevis slik at andre skal finne ut om det er sant eller ikke. Jeg mener bevis som verifiserer det som en
objektiv sannhet, og uten dette så
lyver du overfor deg selv. Som MeTheWall påpekte tidligere i tråden, er personlige anekdoter, opplevelser, øyenvitner og hukommelse det mest upålitelig bevismaterialet man kan finne.
Jeg tror nok at du innerst inne ikke har så stor tiltro til kristendommen som du gir inntrykk for, og som du skulle ønske selv at du hadde. På grunn av den frykten jeg antar ligger til grunn for troen din, har du overbevist deg selv om at det må finnes noe overnaturlig, det er ikke snakk om noe annet. Dette foregår dog i underbevisstheten, og du trenger ikke nødvendigvis å være klar over det selv. Folk som Provo, MeTheWall og Jonta har eksponert din egentlige tvil til Bibelen og til Gud (ihvertfall det faktum at han er allmektig), blant annet når du innrømmer at de som skrev Bibelen "selvfølgelig kan ha tatt feil", og at du ser bort ifra en rekke fakta
vitenskapen har fastslått. Som du sier selv: "Det er ikke en super duper tro der jeg aldri tviler", men likevel tviholder du på din tro, mens du veksler mellom vage argumenter og benektelse.
Sitat av
Badassjack
Det som ligger i bunnen er et valg av å tro. Det blir som å hjernevaske seg selv. Utrolig naivt, trygt og godt, men hva om det er sant? Jeg tror det, oppå det igjen, som jeg har sagt tidligere, har jeg opplevd hendelser jeg ikke kan beskrive med vitenskapen.
Hvorfor klarer du ikke å "slå deg til ro" med vitenskapen? Er det fordi du mener det er store hull i vitenskapen? Eller er det fordi tanken på en Gud som har skapt alt virker "vakrere" enn et utallig sett av ligninger og formler som beskriver verden og hvordan den oppstod? Eller er det rett og slett fordi du ikke vil innse den bitre sannheten at det ikke finnes en Gud som passer på deg, verken i livet, eller etter døden?
Jeg tenker at du vil svare noe sånt som at du har "opplevd ting", som du mener vitenskapen ikke kan forklare, og det er derfor du tviholder sånn på religionen din. Men som poengtert tidligere i tråden, og som jeg kom innom litt over her, så er ikke det pålitelig nok bevismateriale, og en nøytral person, som ikke har satt seg et personlig ståpunkt om hvorvidt vedkommende tror på en eller annen guddom eller ikke, vil nok utvise skepsis ovenfor en slik opplevelse, ihvertfall hvis vedkommende blir opplyst i ettertid - med kilder og det hele - om hvordan og hvorfor en slik opplevelse ikke kan regnes som tilstrekkelig pålitelig. Derfor tenker jeg det må ligge noe bak. Enten du er klar over det eller ei.
Tar jeg feil?
Jeg vil legge til at en god debattant vet når å gi seg. Jeg mener på ingen måte at du bør gi deg, du forsvarer troen din på en (som oftest) saklig måte, men jeg poengterer bare at jeg har aldri i hele min ikke-så-altfor-lange karriere møtt på en kristen som har tatt argumentene våre til etterretning, og innsett at religion kanskje ikke er svaret, og at vedkommendes tro er totalt irrasjonell. Er det noen andre her som har møtt på kristen som har forandret syn?