Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  9 2847
Jeg er nå i prosessen der jeg ønsker å bytte arbeidsfelt, men har møtt et problem jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Jeg jobber nå i et røft, fysisk krevende arbeid og trives svært godt, har ingenting å utsette på det! Men nå vil denne arbeidsplassen forsvinne, og jeg har noen restriksjoner pga. helse som vil gjøre det vanskelig å få jobb i et annet firma. Ønsker ikke å utdype mer enn det. Jeg har jobbet med dette i ca. 7 år, men med en puse på 2 år imellom.

Så fant jeg det som er drømmejobben for meg! Det er innen salg og kundeservice, noe jeg har jobbet litt med før, og har en stor kjærlighet for. Jeg er flink med mennesker, bygger lett relasjoner og har et svar på stort sett alt. Jeg har ingen erfaring med denne type salg, men har en god selger i meg, lærer fort og har et stort utviklingspotensiale. Jeg og andre mener at jeg er godt kvalifisert til jobben.

Jeg har skrevet søknad, men vegrer meg litt for å sende inn. I ettertid ser jeg nå at kontaktperson er venner med en eks-kollega og kona hans, noe som sier meg at de kjenner hverandre i privat sammenheng. Vi jobbet sammen innen transport og logistikk. Dette er historien;

Jeg har tidligere levd et noe spesielt liv. Har vært hatt en kriminell omgangskrets, og har på folkemunne selv vært kriminell. Jeg vil gå litt nærmere, men annse dette som rykter, jeg vil ikke bekrefte dette her. Tidligere var jeg en svært voldelig person med store aggresjonsproblemer. En drittsekk, egentlig. Jeg sleit veldig psykisk, noe som startet i ung alder. Jeg hadde mye tunge tider og tanker, og lot det vel gå ut på andre. Dette er noe jeg skammer meg over den dag i dag.

Hos den aktuelle arbeidsgiveren ble jeg beskyldt for sextrakasering i forbindelse med en enkelthendelse. Dette var ikke en svært alvorlig beskyldning, men jeg ble avskjediget. Da jeg mente beskyldningen var oppspinn og derfor avskjeden uriktig saksøkte jeg arbeidsgiver etter ingen enighet i drøftelsesmøte.

Dette kom opp for retten, noe som ble en eneste stor heksejakt. Der ble bevisførselen stort sett å grave opp gamle rykter om meg, og å fremstille meg som en fæl person, blandt annet ved å dra frem at det hadde blitt sagt at jeg drev med torpedovirksomhet. Dette er bare en liten del av det som ble sagt. Lite av bevisene gikk ut på den faktiske hendelsen. Dommeren var en tja, godt voksen mann, tydelig av A4-typen. Jeg fikk ingen gehør tross i gode beviser, og tapte saken. Advokaten min selv mente at denne dommen kun var bygd på trynefaktor, og ikke fakta. Desverre var jeg ikke i økonomisk stand til å anke.

I denne rettsaken stilte min eks-kollega opp som vitne for arbeidsgiver og forklarte seg uriktig. Det var ingen hold i det han sa, og jeg har fått bekreftet av andre i firmaet at han har fått goder etter denne saken, uten at jeg skal garantere at han ble «kjøpt.» Vi var egentlig gode venner frem til dette, og jeg stilte meg veldig undrende til hvordan han kunne dolke meg sånn i ryggen. Jeg er fremdeles gode venner med flere i firmaet som støtter meg, og vet at dette bare var oppspinn. Med andre ord ble han en veldig upopulær person blandt de ansatte i ettertid.

Han forklarte seg også om det som ble forbundet med navnet mitt, og sa rett ut at jeg var en farlig person som han fryktet. Jeg hadde aldri lagt hånd på, truet eller blitt sint på noen på arbeidsplassen, så denne «frykten» de tydligvis hadde for meg hadde aldri vært et tema før.

Så spoler vi litt frem i tid; Jeg fikk et vendepunkt i livet mitt for 1-1,5 år siden. Jeg lærte meg en ny måte å takle ting på, og selv om jeg har en kronisk psykisk sykdom er hverdagen min en helt annen! Jeg har trukket meg ut av det kriminelle, fått god kontroll på temperament, jeg blir faktisk aldri sint eller voldelig lengre! Jeg ble en fyr som folk stolte 100% på alltid ville stille opp, og fikk en enorm omgangskrets. Jeg blir beskrevet som dumsnill, lojal, omsorgsfull og morsom. For mange er jeg den første de kommer til dersom de har noe som tynger dem, og jeg kan faktisk med hånden på hjertet si, at det er nok ikke noen som har noe negativt å si om meg som person lengre. Med andre ord er det som mitt gamle liv og vesen har blitt slettet, og jeg er født på ny. Folk flest synes ikke jeg er til å kjenne igjen, og jeg har bygd opp igjen ryktet mitt positivt i den lille bygda jeg bor i.

Denne nye jobben jeg søker på er en serriøs stilling med mye ansvar og reising både i inn- og utland. Med andre ord er ikke nåløyet stort, og jeg må satse på å få fremhevet alt det positive fra tidligere arbeidsgivere innen spesielt kundeservice. Jeg begynte allerede som 13-åring i butikk, og fortsatt med nye jobber innen samme sjanger. Jeg har ca. 5-6 år med utelukkende positive referanser innen denne sjanger. Hos nevnte arbeidsgiver vil jeg oppgi nærmeste leder, samt en kollega jeg jobbet tett opp imot som referanser da jeg vet de kun har positivt å si. Med andre ord har jeg nok levd et dobbeltliv der min private karakter ikke på noen måte har kommet frem i jobbsammenheng.

Men, nå frykter jeg at dersom den jeg søker hos bestemmer seg for å høre med eks-kollegaen min, eventuelt om han allerede kjenner til historien, er jeg sjangseløs. Og la oss nå ta utgangspunkt i at jeg ellers er en attraktiv kandidat, og at dette er det eneste som kan hindre meg..

Hva bør jeg gjøre? Bør jeg være ærlig fra starten av om fortiden, men at jeg nå har lagt om livet helt? Eller skal jeg ikke nevne det, og håpe på det beste? Jeg kan forsvare meg om saken hvis jeg blir konfrontert med det, men hvorfor skal arbeidsgiver stole på meg fremfor en muligens gammel kompis?
Denne personen jeg var før er jo på ingen måte forenlig med jobben jeg søker på, derfor er jeg redd jeg får blankt avslag uten å engang få mulighet til å forsvare meg.

Trenger virkelig tips og råd her, er veldig fortvilet! Gjerne legg med begrunnelse for svaret ditt, og din bakgrunn/stilling i arbeidslivet.
hva med å midlertidlig slette facebook eller noe sånt slik at han som tar intervjuet ikke ser at dere har en fellesvenn?
Skjønner det her bekymrer deg litt men med mindre det er en liten bedrift du og han jobba sammen på før og du er sikker på at denne kontaktpersonen på nye potensielle arbeidsplassen fra før vet at din eks kollega jobba på det stedet og de kjenner hverandre godt nok til å spørre casual om han vet hvem du er pga han ser dere jobba samme sted, så skal du ikke la bakgrunnen din hindre deg å søke. Kanskje de bare er bekjente og han ikke veit hvor han jobba eller de ikke har nær nok kontakt. Sannsynligvis ringer det ingen bjeller av å bare lese søknaden din. Er ikke sånn at man normalt sett namedropper folk som søker til random venner av seg men kan nok være lurt å deaktivere facebooken din for en periode som Maxinbror sier for er du aktuell kandidat så blir du googla og da kan han jo se det du frykter, at han eks kollegaen din står som felles venn. Om du i det hele tatt fortsatt har han på fb da (noe jeg egentlig går ut fra at du ikke har med tanke på historien deres)

Forresten kudos for framgangen og endringa di! Prøv å ikke la fortida stoppe deg fra å søke!
Bra jobba! gratulerer med den framgangen du beskriver.

Uansett har du ingen ting å tape på å søke, men jeg ville heller bare begrenset hvem som kan se hvem du er venner med i istedenfor å deaktivere facebook. Sjekk personverninnstillingene.
Takk for svar!
Jeg er ikke venner med han på facebook lengre, men dette er en mindre by der eks-arbeidsgiver er et godt kjent navn, så tror nok at dersom de er gode venner vil det fort ringe en bjelle når han leser navnet på bedrifta og at han da vil koble oss litt sammen.

Takk for skryt, veldig kjekt å få siden jeg har lagt ned stor innsats for å bedre meg. Så dere tenker jeg burde søke og håpe på det beste?
Ja søk og håp på det beste! Liten sjanse for at de er så tett at det er noe han kontakter eks kollegaen din om. Hadde heller ikke sagt noe om det i en søknad hvertfall men om du føler det kan blusse opp rykter fra flere kanter etter en eventuell ansettelse kanskje det er greit å nevne i en kort setning når du får tilbud om jobben og skal skrive kontrakt? Ikke alt rettsak styret eller hvorfor eller hvem, men for eksempel pakke det inn med at dette var en opptur for deg for du har lagt om livet ditt de siste åra og nå får belønning for strevet og veldig motivert, da får du nevnt at du er et annen menneske/annen livsstil nå uten å utlevere noe mere som kan gi dårlig inntrykk, og nye sjefen vet det HVIS noen plutselig skulle si noe dritt om deg når de finner ut at du har blitt ansatt der. Tvi tvi!
Sist endret av celtseus; 3. april 2019 kl. 12:38.
Søker du ikke så har du ingen mulighet til å få stillingen.
Søker du og ikke får stillingen så kan du iallefall være fornøyd med at du har gjort det du kan.

Beste utfallet for deg er jo å få stillingen men det kan du ikke gjøre uten å søke

Lykke til!
Definitivt ikke skriv det i søknaden, og si heller ikke noe på intervju på eget initiativ. Forbered heller et svar hvis det skulle komme opp noe. Det kan godt hende det er lurt å være åpen med arbeidsgiver om dette, men vent til kontrakten er underskrevet.

Vet ikke om jeg forsto deg rett, men har du tenkt å ha leder/kollega fra den jobben alt dette skjedde som referanse? Vurder å droppe det. Da blir de sannsynligvis oppringt, og uansett hvor positive de er til deg så er det vanskelig å ikke nevne at du ble oppsagt. Det holder med referanse fra siste arbeidsgiver, tenker jeg.

Uansett, du har ingen grunn til ikke å søke på drømmejobben. Håper det ordner seg!
Du får iallefall nei om du ikke søker. Drit i det. Søk.
Ok, takk for svar alle sammen! Jeg kommer til å sende søknad og håper på det beste!

Skal holde dere oppdatert på resultatet