Lurer av nysgjerrighet på åssen andre eks-kriminelle forholder seg til problemstillingen:

Hvor åpne er dere om at dere har sitti i fengsel? Har dere lagt det bak dere eller er det en del av den du er definert som i dag?

Er det greit å holde ting hemmelig for en ny kjæreste? Ser for meg at jeg enkelt kan skylde på Trump og politikken i USA for å vegre tur om en ny kjæreste plutselig foreslår å reise dit, hvor jeg har innreiseforbud. Er det andre situasjoner i et vanlig streit liv fortida kan finne på å bli bragt opp, trafikk kontroll, reise andre steder etc?

Jeg tenker at nye folk i et nytt liv ikke behøver å vite at man har bakgrunn som kriminell, men er det noen grense her? Må man si det om det er et visst antall år eller visst antall ganger for eksempel?

Med rus tenker jeg det samme. Skaper bare stigma og er ikke noe man behøver å dele så lenge det ikke gjelder nå lenger eller? Men så har jeg registrert at noen andre syns det er noe de skylder nye venner, partneren eller daten å si for å bli helt akseptert, og lager en stor seanse ut av det "i dag må jeg si det så får vi se hvordan det går". i mine øyne dårlig sjakktrekk som endrer folks inntrykk av deg men hva tenker og gjør dere når fortid er fortid og du vil få en streit person på kroken? Hvor lenge venter dere evn til å si det?

Møtte dama mens jeg dreiv på med litt forskjellig droger og festing. Hun hadde en datter. Etter 5 år er vi fortsatt sammen. Får fortsatt spørsmål hvis jeg kommer for edru hjem fra fest (kutta ut alt annet en alkohol) da tror hun at jeg har tatt noe.

Går seg til etter litt forklaring. Ser det an med nye kollegaer og bekjente. Noen har jo også en fortid som hobby narkomane, det skjønner man fort som regel. Andre sier man ikke noen ting til.

Har fast jobb og det går greit.


Suget vil vel alltid være der om man treffer kompiser og fester.

Har samme dilemma som deg ang USA. Sier bare jeg ikke liker det dritt landet ��

Mange andre steder man kan reise til.

Sier ingenting om det til nye mennesker / venner jeg møter, samboeren min visste litt da hun visste om meg da jeg holdt på og rocka. Men etter en trafikk kontroll og hvordan politiet reagerte etter og ha sjekka min id så ble det til at hun forlangte og få vite hvor ille ting egentlig var.

Ser ingen grunn til og dra det frem til alle og enhver. Fortid er fortid, introduserer meg ikke som " hei, jeg heter Ronny, jeg er eks narkoman og tidligere kriminell" men lar heller folk bli kjent med meg som jeg er før det evt kan komme på borde i en eller annen sammenheng med noe annet.

Møter en del folk som sitter og skryter av sin fortid og hvor gale de var og hva de har prøvd og gjort osv fra tid til annen.
Selv om de er 30 år og oppåver. Virker som de tror de sjekker damer med det ? Men uansett så får de bare holde på og legge ut om de vil det. Jeg trekker meg da litt tilbake eller jatter bare med.

Sjefen og mine kolleger vet av min fortid da jeg fortsatt gikk på rusprøver da jeg begynte her. Men hadde det ikke vært for rusprøvene og alle møtene osv jeg måtte ha så mye fravær for og følge opp hadde ikke de visst noe heller.

Ja, slapp av, det er faktisk et så jævla drittland at det er kun idioter som reiser der og/eller liker å reise der. blåøyde idioter altså. Nok av land å ta av , det spørs vel hva du har sitti inni for men likevel, er jo ikke noe man trenger å ta med en gang men man føler jo når man vil/tenker at man vil fortelle. Går det ræva så bør man bare tenke, man blir sterkere av det, ikke svakere og det gjør jo at man føler man er et større menneske enn den man nettopp var med. Litt fremskritt , litt tap, er jo livet det.. Men har man perla selv så frykter man jo, tenker jeg. Får vente litt lengre da ,=)

Jeg syns faktisk folk fortjener å gå videre, like mye som andre kanskje fortjener å vite. Kan variere litt hvor legitimert man er, men begge holdninger har en kjerne av et godt formål i seg, og så får man avgjøre i hvert tilfelle hva som fremstår mest "rett".
Skjønner godt at man ønsker å ha fått vite om fortiden til folk der det kan ha stor betydning for vektige økonomiske forhold eller ansvar selv, men hvis summa summarum bare er at man blir fordømt og "annensortert", så fortstår jeg godt at folk har gått videre og ikke annonserer sine mørke fortid med full åpenhet, av egen maskin.

Hvorvidt man bør svare ærlig til en partner som spør, blir kanskje et annet spørsmål.

Var åpen om det hele tiden før og etter. Skal sies at nå er det gøyere å si det til folk da det viste seg at jeg ble fengslet på feil grunnlag. (Nav skandalen). Nå venter jeg bare på at domstolene åpner igjen slik at saken blir omgjort og krav om erstattning kan sendes til staten.

Jeg hadde blitt ganske irritert om jeg plutselig fikk vite at samboeren min hadde sittet inne. For det sier gjerne noe om verdier og dømmekraft. Man kan endre seg og vokse opp, men folk i så nære relasjoner bør få vite.

Om man ikke står for fortiden sin, har man heller ikke vokst fra det. Tenker jeg.

Folk i mindre nære relasjoner trenger ikke vite noe.

Vet ikke as... For mitt vedkommende var det mediesak og media fulgte hele rettsaken osv fikk en god del år for det men har aldri vært til fare for andre mennesker og tenker egt at det ikke er noe jeg vil bringe opp og assosieres med. Jeg ble kidnappa, trua og manipulert inn i saken og stigmaet mot voldsofre er også ganske stor for andre tenker vi har for mye bagasje. Hvertfall merket folk backer unna når jeg har fortalt det så tror jeg har konkludert med å holde det for meg selv. Det andre ikke vet har de ikke vondt av... Ingen har en helt feilfri fortid, mange englebarn stjal godis i butikken og uten at man kan si det definerer moral og dømmekraft som voksne. Det er noe annet om man fortsatt er kriminell eller tar noe nark da syns jeg man skal fortelle og ikke gå bak ryggen på noen som er glad i deg.

Det kommer litt ann på personen du tenker å fortelle det til tenker jeg da. Altså vist du tenker at det er en person som fort kan dømme folk og/eller ikke har forståelse for visse livs situasjoner man fort vekk kan vikle seg inn i så hadde jeg i det minste ventet til vi var godt kjent før jeg hadde lagt ut om min forhistorie. Da gjerne blitt såpass godt kjent at den personen kjenner deg for den du er i dag og så godt at det skal mye til for å endre synet på det sånn uten vidre. Det vil nok være lurt å fortelle dem nærmeste som f.eks samboer om det før eller siden, men hvor kjapt det kan være lurt å fortelle tror jeg du vil få en feeling på selv.

Hvorfor skal fortid ha noe særlig å si? Er jo ikke som man forteller om andre private ting som tidligere sexpartnere, familiemedlem psykiske sykdom og sånn heller. Jeg ser det som høyst privat om man har vært i fengsel og man har ingen plikt eller moralsk ansvar på å fortelle det. Med unntak av volds og overgrepssaker etter min mening.

Hva med om man for eksempel har vært innlagt i psykiatrien for ti år siden for et selvmordsforsøk eller what ever og ikke vært psyk siden det så er jo også det helt urelevant å fortelle om nå. Det bare ødelegger andres dømming av deg for people will judge no matter what. Hadde en dame sagt til meg hun var innlagt i psyk hadde jeg tenkt batshit crazy og best å holde meg unna, selvom jeg ikke hadde det inntrykket fra starten av før hun sa det. At jeg har sitt bura noen år gir også et inntrykk av en person jeg ikke er i dag så skjønner ikke helt dere som sier at man absolutt må si det når det ikke har noen som helst relevans.
Men anderledes om man er seriekriminell og rusavhengig men bare har en clean periode men veit at man kommer til å fortsette i samme sporet da er det riktigst å si det. Fem år siden jeg slapp ut og holdt meg unna kriminalitet og rus siden da.

Må og må... Det kan tho være lurt å fortelle det selv til noen som står deg nær så det ikke plutselig kommer ut på en eller annen uheldig måte en dag. Det er nok mye lettere å få tillit vist man selv forteller om fortiden sin og kan fortelle sin egen versjon av hva som har skjedd og hvordan ting var da kontra nå og at det som har skjedd er fortid enn at det plutselig komme helt skjevt ut tilfeldig fra noen helt andre. Det blir garantert mye vanskeligere å rette og pynte på noe som noen andre har fortalt om deg, enn å komme dem i forkjøpet med sin egen versjon.

Hvordan skulle det komme ut? Er ikke som familien min sier det til en dame jeg har med på julaftenmiddag akuratt. Kompiser vet nok å holde koden mellom oss de og og når dama kommer fra en annen krets så er det ikke noe rykter som kan nå henne. Og blir man stoppet i trafikk kontroll ser jeg ikke hvorfor de skulle nevne det og bruke det i mot en? eller på flyplass så blir man vel konfrontert i eget rom eller hvertfall dratt til side?

Det er større sjanse for at tidligere sexpartnere kommer frem en dag men man driver jo ikke å legger ut om dette til ny kjæreste heller.

Ser ikke på det som noe å skjule men bare ikke relevant overhode å fortelle. "Jeg satt i fengsel i 4 år" "Jeg spiste løksuppe for fem år siden" "Jeg pissa i buksa og stjal dopapir når jeg var liten" samme greia helt urelevant. Jeg er kanskje privat av meg generelt og reagerer med et indre sukk og kjeder meg når andre skal fortelle om helt urelevante ting enten fra fortid eller nåtid. Med mye venner, kolleger eller en potensiell kjæreste skal man jo være den beste versjonen av seg selv og ikke dra opp urelevant grums.. Ser bare virkelig ikke poenget!

Og hvis det kommer ut fra noen andre en dag så er vel ikke det noe krise uansett. Sier bare det samme som jeg skriver her at jeg så virkelig ikke poenget med å ta det opp til henne siden det er fortid.

Kommer til USA med rulleblad for de som tviler på det. Er bare å krysse av for at du ikke er dømt

Er vel en viss fare for at du kan bli stoppet på grensen og sjekket? Snakket med en kompis som er politi (er ikke sikkert han egentlig har peiling) og han mente de hadde tilgang til å se slikt dersom de måtte.

Pleier å se an den/de det gjelder. Enkelte mennesker er jo av oppfatningen at 'har du først vært dømt for noe, så vil jeg ikke omgås deg', mens andre har mer tro på at det går an å lære av egne feil.

Fortalte nylig svigers (som jeg har et bra forhold til) at jeg tilbrakte sist høst i fengsel. Fortalte også årsaken: Utallige bøter for kjøring uten gyldig førerkort - noe han har visst at jeg har gjort lenge. Hans respons var av typen "Jaja, en erfaring rikere"

Har dog alltid vært ærlig med kjærester

Kun kjæreste som jeg forteller sånne ting til.

Jeg forteller alt til alle.

Men det er liksom min greie. Ikke sikkert det er så lurt.