Hei alle sammen! :- )

Jeg hadde i August et panikkanfall som utløste et eller annet faenskap i meg i form av depresjon og angst som jeg har slitt med mye og vært hovedfokuset mitt nå de siste 7-8 mnd. som gjorde at jeg kuttet ut 2-3 års bruk av cannabis og alt annet av drugs (med unntak av alkohol et par helger når jeg følte for det).

Jeg begynner å føle meg bedre nå, angsten er tilstede som en mild uro i stedet for panikk-anfallene som var der i flere mnd, og jeg kjenner bare av og til litt angst-symptomer som jeg nå ikke blir så veldig redd for lenger etter jævlig mye self-talk om at dette ikke er farlig og at jeg ikke kommer til å bli gal med det første De depressive symptomene kommer og går litt, men jeg er nå hvertfall i stand til å ut av huset og treffe folk, og er generelt sett mer motivert, det vil si at de symptomene jeg kjenner er mer en sånn mild "tomhetsfølelse" som jeg klarer å distrahere meg fra ved å gjøre dagligdagse ting som å trene og henge med venner (Før klarte jeg ikke å få tankene over på noe annet UANSETT hva slags setting jeg utsatte meg for)

De siste helgene når jeg har vært ute og drukket, så har det alltid endt opp med nachspiel hos venner av meg som jeg hang mye med før når jeg røykte - hvor jeg da ofte ender opp med å ta noen trekk. De første gangene var jeg veldig nervøs med tanke på at det ikke gikk så bra sist jeg røykte, men det har gått relativt greit alle gangene med unntak av at jeg føler meg litt sånn "på kanten" hvor jeg kjenner at jeg er litt nervøs for at det skal skje noe slikt igjen

En av de første gangene etter panikkanfallet når jeg røykte (Oktober, hendelsen da "alt gikk til helvete" var i August) , så var jeg edru med noen venner og var i en veldig kjip state psykisk - og grunnen til at jeg prøvde et par trekk da var fordi jeg hadde lest på nett at dette kunne lette symptomer på angsten og depresjonen jeg på den tiden slet med, og tenkte jeg skulle prøve for å se hvordan det gikk. Dette gikk ikke bra, og det var et nytt panikkanfall hvor jeg stresset over at hjertet dunka fort, og at alt føltes veldig rart og jeg tenkte mye dumt om meg selv, og synes jeg oppførte meg som en idiot som ikke hadde styring i det hele tatt. Det roet seg etter en liten stund, og etter litt godteri og eplejuice var jeg tilbake i en sånn "godfjern" tilstand som jeg husker fra alle de gangene jeg hadde røyket tidligere.

Saken er at nå som det begynner å bli lenger lyst og solen skinner og plussgradene sniker seg oppover gradestokken, så kommer også lysten til å ta seg en jay med venner (da tenker jeg egentlig spesielt når sommeren kommer).

Og nå i helgen var jeg ute på byen og stakk til min bestekompis etterpå, hvor jeg da hadde med en joint som jeg delte med han fordi han har heller ikke røyket siden den smellen min i August - dette var veldig hyggelig og vi mimret mye og lo av verdensproblemer og hørte på god musikk sånn som vi gjorde back in the day

..Men jeg er skeptisk til å gjøre det uten alkohol i bildet, selv om jeg er i en mye bedre psykisk tilstand enn jeg var sist jeg gjorde det uten alkohol.

Når slike angst-symptomer kommer til vanlig uten noen form for rus inni bildet så coper jeg mye bedre med de og lar de ikke ta så mye plass, men jeg har jo en liten frykt om at det skal gå galt å ta noen trekk uten påvirkning av alkohol..

Saken er at jeg røyker ikke hverdagslig lenger slik jeg gjorde før, og jeg vil ALDRI dra tilbake til det fordi det fucka meg opp til slutt og skapte mye underbevisst stress som til slutt boblet over - men jeg vil gjerne kunne nyte et par trekk og å være sånn "halvveis" baked uten å reagere med angst.

Burde jeg vente lenger før jeg prøver dette?

Noen andre som har erfaring med å kutte ut cannabis over en lengre period pga. psykiske plager - for så å kunne ta noen trekk i ny og ne for kosens skyld uten at det går galt? (:


Tenker ikke så mye på cannabis som før, men jeg knytter så veldig mange bra minner på hyggelige steder med hyggelige folk at jeg har lyst til å kunne gjøre det uten at det byr på problemer - jeg har lært leksa mi om hvordan ting kan gå galt hvis man ikke er restriktiv med seg selv, men det går en liten faen i meg som gjerne vil kunne gjøre dette anledningsmessig


Del gjerne tanker og erfaringer om dette - det blir høyt satt pris på!

Ha en ellers fin natt videre!

Jeg tok litt for mye MDMA og fikk en satan angstutløsing som jeg dealer fortsatt med (snart 3 mnd) og slutta med hasj etter trippen. Jeg har drukket 2 helger på rad nå, og drakk både fredag og lørdag og jeg merker i dag så er angsten min helt jævlig og jeg har fått obsessive tanker igjen som jeg ikke har hatt på lenge.

Det jeg mener er at rusmidler er morsomt det, men enda mye morsommere hvis du er helt fri fra psykiske lidelser. Misbruk og psykiske lidelser går ofte i hånd om hånd, så jeg hadde ventet til jeg hadde vært helt fri fra angsten og depresjonen før jeg hadde begynt å røyke hasj. Hvorfor vil du så gjerne røyke noe som kan potensielt gi deg panikk anfall og mate angsten din?

Prøv et par ganger men prøv å hold lavt forbruk. Du skal se jo flere ganger det går bra når du røyker, jo mer kommer du til å røyke fordi du har en historie med cannabis - isåfall så kan du være riktig uheldig og få en badtripp.

Har lest også på forumet at folk har anbefalt og drikke 2-3 pils før du tar deg en joint med gutta for å roe ned nervene, det kan jo funke? Alkohol kan også virke beroligende for kroppen når det blir tatt opp, men du kan bli stressa når det går ut av kroppen din og kan oppleve angst av det. Det har jeg iallefall opplevd i dag.

Må tilføye at hvis angsten din som er rusintrodusert er allerede typ 70% bedre, så vil jeg tro at du er noen måneder i fra og være helt frisk! Vent minst til sommeren starter for godt, solskinn og lysere dager hjelper på humøret og du kan se at det kan bli kvitt for godt for din del. Er på sovepiller så kanskje rotete innlegg, lykke til kompis!

Kjipt å høre at du har hatt det slik du også, det er absolutt ikke noe gøy og spesielt ikke når det er helt nytt (noe det kanskje er for deg etter 3 mnd.) - Men jeg velger å se på det hele som en slags oppvåkning hvor jeg har blitt mye mer bevisst på meg selv på både godt og vondt, så ville aldri tillatt meg å gjøre det slik som jeg gjorde før.

Kjenner godt igjen det med drikkinga og angst i dagene etterpå, samt obsessive thoughts og alt det funky greiene der - jeg har også hatt en slik dag i dag, og har konkludert med at det er vanlig å kjenne på litt slikt etter å ha herja med kroppen i to dager på rad Det går mest sannsynlig over innen i morgen - so hang in there

Godt spørsmål det du spør om hvorfor jeg vil utsette meg for noe som har gitt meg mye vondt - og det er det jeg synes er litt skummelt med det hele, at jeg fortsatt har lyst..i begynnelsen når angst-helvetet startet så utviklet jeg et skikkelig avstands-forhold til cannabis, men nå som ting begynner å gå bedre så er det akkurat som jeg husker mer og mer av de gode minnene jeg har hatt med det, og det er vel akkurat derfor jeg har lyst å kunne nyte det ved sjeldne anledninger

Håper alt løser seg for deg også man, vi skal ikke ha det kjipt for alltid!

Jeg er enig i det du sier, merker selv jo friskere jeg blir jo mer er jeg åpen for å ta mdma eller røyke weed. Når du er midt opp i det hele så har du det så vondt at du er desperat etter en løsning, og avhold er jo nettopp det! Ville gitt det mer tid, med rusintrodusert angst og depresjoner pleier å gå over. Alt i fra noen måneder til et år, og alle opplever noe form for angst i løpet av sitt liv! Jeg skriver dette like mye for meg selv som for deg.

Bestemmer du deg for å røyke, husk set og setting. Er du ikke komfortabel med folka du er med mens du er edru, blir du neppe komfortabel pottefjern. Kun du som vet dine egne grenser, lær deg å bruke weed. Er du klar for det, røyk, er du ikke klar mentalt vent til du er klar for det. Vil satse på at du har hele livet ditt foran deg så hvorfor ikke være på sikresiden og kunne nyte weed i senere tid - enn å få drugget til å turne på deg. Skal prøve på sleep, snx

Jeg tror de fleste kan røyke av og til uten problemer, har gjort det selv tidligere (sluttet pga angst). Men det er et psykoaktivt stoff, og hos folk med en særlig psykisk sårbarhet/disposisjon for psykiske lidelser kan det utløse ganske alvorlige ting. Jeg har jobbet mye i psykiatri og har møtt flere med cannabisutløst psykose av ulikt slag, inkludert schizofreni. Dette skjer med et lite fåtall selvsagt, men for de jeg møtte var resultatet resten av livet på institusjon.

Før noen klikker med at canbabis ikke er farlig, så la meg presisere at det ikke er det som gir dem sykdommen. De har selvsagt vært disponert for å få psykose, og røyking er en av mange ting som kunne vippet dem over kanten. Kanskje hadde de kommet dit uansett før eller senere, kanskje ikke. Ofte var røykinga i starten en selvmedisinering for mindre psykiske plager. Jeg for min del hadde nok droppet røyking helt med din psykiske historie, men det er ditt valg. Uansett bør du i alle fall ikke røyke for å dempe angstsymptomer.

Det å bare vente litt lenger med å røyke weed har vell ikke særlig effekt hvis du har latent angst? Jeg tror du må høre med en psykolog å få prøvd ut noen konkrete metoder for å takle angsten på. Jeg tenker at hvis det er noe du kan overkomme til slutt, så kan du helt sikkert klare å nyte cannabis på en ansvarlig måte så lenge psyken din er på stell.

Og om du allikevel ønsker å røyke weed sånn uten videre, så for all del tenk over mengden du røyker.
Helst ikke mer en 0.2g per session.

I dag, to dager etter fyllekula mi og altfor lite ordentlig søvn så er jeg bare super nedfor..tror jeg skal vente med å bruke cannabis til jeg føler meg helt klar for det - for å ha det sånn her at jeg ikke orker å gå på trening, såvidt orker å spise middag med familien; Det er det rett og slett ikke verdt lenger

Jeg tror det er lurt. Den tomhetsfølelsen du beskriver, som du distraherer deg fra med å treffe folk etc, kjenner jeg godt igjen fra jeg var yngre. Det var ikke rusrelatert for min del.Jeg tror det er ganske vanlig, og grunnen til at mange "drukner" seg i underholdning og ikke takler å være aleine med sine egne tanker. For min del har jeg lært meg å kjenne på det og tenke tankene helt ut, og nå setter jeg egentlig litt pris på det. For meg var/er det viktig å ha venner å prate med om eksistensielle ting jeg grubler på. For å være ærlig finner jeg ofte folk uten denne dimensjonen litt overfladiske. Jeg vil utforske de sidene av eksistensen også.

Panikkangst og klinisk depresjon er det derimot ingenting fint med, og hvis du føler det bikker over dit så finnes det både medisinering og annen behandling som er tryggere og mer effektivt enn rus. Fastlegen din henviser ☺

Har brukt mesteparten av ungdomsårene og starten på det voksne liv i en tåke av cannabis og ignoranse. Valgte angst og depresjon fremfor det å kjede meg uten å være høy, så drev en slags selvmedisinering, for det meste alene på kveldene, for å takle meg selv. Sluttet for noen måneder siden og merket etter kun en ukes tid at derealiseringen(DR) jeg var blitt kvitt kom tilbake igjen. Har nå daglig DR, men forsøker etter beste evne å ignorere det ved å være opptatt med viktigere ting

Vi må nok bare innse at for noen av oss fører det med seg mer ballast enn gode vibber. Merket dog at under påvirkning av alkohol har jeg nesten ingen begrensning på mengde cannabis jeg tåler i tillegg til at det bare er gøy. Er snakk om at en halv J kan gjøre meg til en angstfylt potet til vanlig, så at tre J's går ned uten problem i fylla er merkverdig. Synes også det er snodig at psykedelika aldri har gitt meg slik angst jeg føler av weed. Oh well, definitivt veldig glad for at jeg greide å bli kvitt vanen til slutt

For meg så gjør det meg jævlig deprimert når alle andre av vennene mine kan ha det gøy og fortsatt røyke og alt er chill som før - mens jeg føler jeg har gått igjennom helvete det siste halve året, føler meg så ekskludert selv om de er veldig flinke til å akseptere at jeg ikke røyker lenger og inkluderer meg på ting de gjør..det er bare ikke det samme lenger :/

Jeg savner så sykt å bare være fjern ute i sommersola med venner, ha mitt faste spot under et eiketre hvor jeg satt og hørte på musikk og røyka en jay på slutten av en bra kveld, savner så veldig hvordan ting var før jeg fikk denne smellen at av og til virker det så uoverkommelig..

Jeg tror jeg bare må akseptere at å røyke er ikke det samme som før da livet mitt ikke inneholdt angst og bekymring, og la det være med det inntil videre.

Mange sier at rusintrodusert angst går over etter så og så lenge, men nå har det gått 8 mnd. og selv om det verste er ABSOLUTT over så er jeg ikke helt i mål enda. Psykologen min sier at han er overrasket over hvor fort ting har blitt bedre og hvor motivert jeg har vært til å bli angstfri, og det er nok ikke så rart i og med at jeg legger sjela mi VIRKELIG i å bli frisk. Men tanker om at jeg alltid har vært sånn dukker opp stadig vekk, men jeg kan ikke forstå hvorfor isåfall for jeg har hatt en fin barndom med mye venner og foreldre som har støttet meg kanskje overkant mye. Er egentlig bare de siste ukene før det smalt at jeg følte meg litt stresset over hva det skulle bli av meg til slutt, og at det var litt dårlig stemning i familien pga. min rusbruk og jeg hadde tenkt å ta en pause førstkommende mandag, men så skjedde dette på torsdagen før.

Har gransket hjernen min for grunner til at jeg har det sånn, og har smått i oppveksten kjent meg litt "annerledes" enn andre - men ikke på en negativ måte, jeg har på en måte omfavnet at "jeg er en raring" og en livsnyter.

Jeg håper bare det går bra til slutt, og at disse følelsene av frustrasjon, angst, depresjon og faenskap går vekk

Rant over

Det er godt å høre at du går til psykolog og at du har en god familie! Det er et godt utgangspunkt. Håper også du har vennskap i livet ditt som ikke kun handler om rus, at ikke det å røyke liksom er det vennskapet bygger på.

Angst og andre psykiske problemer rammer absolutt hvem som helst, og faktisk en overraskende høy andel av befolkningen er borti det i løpet av livet. Det trenger ikke ha noe med oppveksten din eller traumatiske hendelser å gjøre. Jeg er ikke helt enig med vedkommende over som mener det er en slags klassisk betinging som gjør at du feilaktig kobler angsten til cannabis (hvis jeg forstod det rett). Det er selvsagt noe latent der fra før, men cannabis kan definitivt utløse både angst og psykose. Akkurat som en traumatisk hendelse kan utløse slikt hos en som er disponert for det, mens en annen ville taklet samme opplevelse helt fint.

Såpass motivert som du er så tror jeg du vil få det helt fint! Du vil kanskje ha noe angst i livet ditt, men det er noe man kan lære seg å leve med som en naturlig del av sin verden. Det er ikke noe rart at du føler du mister deg selv når du ikke kan leve akkurat slik du har gjort, og det er klart det er en angstfylt prosess å skulle face sine egne tanker og demoner uten rusen du er vant til. Mange går aldri så dypt i seg selv og lever livet på overflaten for å slippe å kjenne på det. Jeg tipper du finner en måte å være en raring og livsnyter på uten at skyggesiden av det får overtaket, og med en bedre forståelse av deg selv enn du hadde før du gikk gjennom dette.

Jeg ville vente til jeg var bra igjen. Runker du til kuken revner venter du til det har grodd skikkelig før du prøver igjen. Ellers risikerer du å bli dratt ned dit du engang var. (I mangel på en mer passende kroppslig metaforisk reaksjon på skade.) (Teit, men jo mer du tenker på det jo mer passer det situasjonen din.) Lykke til, og god bedring.

Beklager om dette blir litt off topic! Fikk stadig angstanfall under cannabisrus tidligere, og måtte kutte forbruket i noen måneder i håp om at dette skulle lette på symptomene.

Da jeg forsøkte meg på ny etter pausen, så fikk jeg igjen angstanfall og måtte kombinere denne seshen med alkohol for å roe nervene. Ventet da enda lenger, og tenkte at jeg kanskje hadde tatt en for kort pause.

Et par uker senere ville jeg igjen prøve meg, da jeg satt hjemme for meg selv foran TVen. Dro frem en glassbong jeg hadde liggende, og tenkte at jeg skulle prøve på noe "nytt" - å røyke cannabis på en veldig lite tradisjonell norsk stil, altså å røyke cannabis UTEN tobakk. Norge har mye hasj (og weed, for den saks skyld), og det er vel for det meste det de i min omkrets røyker mest og favoriserer. Og da blir det gjerne (og realistisk sett hver gang) kombinert med tobakk. Fylte opp bongen med noen klumper med hasj (ekskluderte tobakk), og tok meg et trekk. Jeg ventet i 10 minutters tid for å kjenne etter hvordan kroppen skulle takle dette. Jeg ble HELT chill, uten noe markante tegn til angst/panikkanfall. Kjente jo dog at kroppen stresset litt ekstra med det første, men skjønte da at dette kun var GABA-nivået som endret seg.

Nå som kroppen slapp å stresse med nikotin sammen med cannabis, så taklet den det mye bedre. Tok meg en j med rent grønt også, og dette fungerte enda bedre. Endelig kunne jeg nyte cannabis igjen slik som jeg kunne for et par år tilbake. Har nå røyket daglig i over et år igjen uten problemer.

^ Tror heller du har bare lurt deg selv til å tro at nikotin er problemet, og har på en måte roet ned hjernen din vekk fra stresset og dårlig oppkoblinga til Cannabis. Men godt for deg kompis!

Nå har ikke jeg noe personelige erfaringer med cannabis introdusert angst, men prøver å gi noen tips alikevell.

1. Ta steg for steg: Jeg tror det er viktig at du ser alvoret i problemet og angriper det med varsomhet(noe som jeg tror du gjør). Når du føler deg klar for litt cannabis kan du prøve med f,eks et lite trekk og se om det gir noen negative effekter. Om det gjør det, så ta deg enda en lang pause.

2. Prøv å bytt settingen du røyker i: om du pleier å røyke hjemme så kan du prøve med en tur i skog og mark før du tenner.

3. Bruk tiden på andre ting: Om du holder deg selv opptatt med andre ting enn cannabis kan det være med på å korte ned ventetiden samtidig som du fører hjernen din på andre spor. Prøv med en aktivitet som ender med at du oppnår noe som f,eks trening til maraton/halvmaraton, lag en sang eller mal et bilde.

4. Tren og spis sunt: det er utrolig hvor mye kosthold og trening kan påvirke humøret. Kanskje du til og med ender opp med matlagning som en ny hobby.

Jeg håper du kan dra nytte av tipsene mine og ender opp med å nyte cannabis som før. Når det er sagt er det viktig at du ikke risikerer din egen helse for å kunne nyte en jay iblandt. Til slutt vil jeg bare si lykke til! Du er en oppegående fyr og jeg har troa på at du kan bli kvitt dine problemer.

Ps: Den LSD rapporten fra las palmas var fantastisk!