Jeg åpner alltid døra med høyre arm, det er bare blitt en vane.
Selvfølgelig, om jeg har noe i høyre armen åpner jeg jo med venstre.

Er vel ikke en tvangstanke i den forstand å være sikker på at huset og bilen er låst når du drar. En fornuftig tvangstanke isåfall.
Jeg må ha én pute ellers ligger jeg ikke like behagelig og får gjerne ikke sove. Men vil ikke kalle det en tvangstanke av den grunn. Åpner også alltid døren med høyre, siden jeg er høyrehendt.

http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdo...nger-3094.html

Tror ikke du lider noe særlig av tvangstanker. Ikke i særlig negativ forstand hvertfall. Fortsett å lås bil og hus, det er lurt.

hmm, bra tips, får starte med det jeg også!
låse etter meg altså

Selv sliter jeg når jeg er ute og går, for jeg må alltid passe på å ikke tråkke på streker på fortauet(for eksempel skillet mellom to brusteiner. Må tråkke midt i), klarer ikke å tråkke på de hvite strekene ved forgjengeroverganger, og skal jeg går opp ei trapp er jeg alltid nødt til å ende trappa med høyrefoten, uavhengig om jeg går opp trappa eller ned. Merker jeg at jeg er på tur til å ende med venstrefoten, klarer jeg ikke å la være å tråkke en ekstra gang eller hoppe over et trappetrinn for å kunne fortsette. Det hender at jeg "glemmer" at jeg er nødt til å holder meg unna strekene i veien eller å avslutte trapper med høyrefoten, men da får jeg en følelse av at noe er feil, og denne følelsen varer i lang tid.

Kjenner meg igjen i endel her.
Nå fortida har jeg en greie med at jeg alltid må sjekke under senga før jeg legger meg. Det er jo 0,0001 prosent sjangse for at en aller annen crazy fyr har sneket seg inn under senga på dagtid, for så å krype frem på natta for å drepe meg Jeg må bare sjekke for å få roen liksom.

Er jeg alene hjemme over helga har jeg også hatt det som vane og sjekke alle rom for uvedkommende før jeg kan ta det med ro de neste dagende. En gang gikk jeg ifra døra ulåst men jeg sto i dusjen, så da ble det til å hoppe fra rom til rom med en stor kjøttkniv i hånda for å klarere huset. Der og da var det blodig alvor, men nå i ettertid ser jeg hvor idiotisk det er med slike tanker. Har nå heldigvis begynt å kvitte med med slikt (eller ihvertfall å se problemet), det blir for slitsomt for hodet i lengden å ha slike paranoide tvangstanker.

JA det har jeg ! Og det er helt forjævli !

Jeg må gjøre ting flere ganger hvis ikke så betyr det ulykke.
Skal gi deg noen eksempler:

Tenker jeg på en ting når jeg legger meg ned i senga, og den tingen er f.eks. "Jeg får sparken" så må jeg legge meg ned på nytt. Og sånn kan jeg holde på i en halv time, før jeg får lagt meg.

Hender når jeg er ute å kjører også at hvis jeg ikke får vridd rattet til begge sider uten å stoppe opp så må jeg gjøre deg igjen og igjen.

Når jeg skal ta på meg en jakke f.eks. og den kommer inntil LÅRET mitt så betyr det ulykke. Da må jeg ta den av igjen og ta den på uten at den toucher låret mitt. Leggen er godkjent.

Hender også at jeg må sette meg ned flere ganger fordi jeg tenkte på noe som ikke er positivt når jeg satt meg. Da må jeg reise meg og sette meg ned mens jeg tenker på noe positivt.

Skal jeg ta opp en ting fra gulvet kommer hjernen min fram med sånne idiotiske regler som at hvis du kommer nær gulvet eller noe som helst rundt tingen så betyr det ulykke. Da må jeg jo ta opp den tingen uten å komme nær noe og det går til tider søren ikke hvor mye jeg prøver !

Det værste av alt er når det gjelder trappa ! Fy faen å mange ganger jeg har løpt opp og ned den pga at på det siste trinnet har jeg tenkt "Jeg får sparken \ verden går under (Selvom jeg ikke trur noe på sånt)" osv.

Det å ta på kun det høyre øyet betyr også ulykke. Da må jeg også ta på det venstre for det betyr lykke.

Så hvis du hadde sett meg komme hjem så hadde du sett jeg hadde kjørt utrolig rart når jeg kjørte inn i gården, jeg hadde løpt opp og ned trappa 4-5 ganger før jeg så skal sette meg ned 4-5 ganger etter hverandre.



Det er mange flere eksempler jeg kunne gitt dere.
Jeg blir GAL av det her ! Jeg orker snart ikke mere. Det er helt forjævli å ha det sånn !

Noen måte å bli kvitt det?

Ruudi: Høres kjipt ut ja... Magisk tenkning. Man tror man kan forhindre ulykker osv ved å gjøre bestemte faste "ritualer". Eller det vil si, man får en veldig uro i seg hvis man ikke får utført "ritualet" sitt og man får da en sterk trang til å utføre den faste handlingen så man kan få ro. Hvis ikke kommer det til å skje noe forferdelig...

Psykologer vet veldig godt hva dette er for noe, så en samtale med en psykolog er nok ikke dumt Det finnes bestemte teknikker man kan lære seg for å unngå disse ubehagelige tankene. For det er absoult ikke noe uvanlig tankemønster du har der.

Slå av lyset etter meg hver gang jeg forlater et rom.
Lukke igjen alle dører etter meg.
F.eks må skolebøkene ligge helt rett inntil bordkanten på pulten. Sånn er det med ting på PC-bordet mitt hjemme også
Må gjøre ting parralellt, f. eks hvis jeg sparker en sten med venstre fot må den samme stenen sparkes med høyre fot.

Som sagt før meg er det ganske normalt med små tvangstanker, så lenge du ikke får dødsangst og shit.

Me too. Men jeg forsover meg fortsatt hver eneste dag.

Noen ganger, hvis jeg tenker over det, MÅ jeg gjøre noen ting i partall.

- Sjekker alltid døra 3-4 ganger før jeg legger meg, selv om det bor andre i huset her.
- Sjekker alltid under senga, retter opp sengebeina.
- Må trykke av data skjerm og tv-skjerm, for det lille lyset er så JÆVLIG irriterende å ha på, selv om jeg ikke ser det.
- Sjekker bildøra ett par ganger.
- sjekker alarmen på mobilen 2 ganger før jeg legger meg, stiller volumet osv, selv om jeg ikke våkner av den..

jeg må dra forhuden min fram og tilbake minst 400 ganger før jeg sovner veit ikke hvorfor men.!

Da jeg var yngre, måtte jeg dekke til tv'n jeg hadde på rommet hver gang jeg skulle nappe loffen. Jeg husker Mamma spurte meg hvorfor tv'n alltid var dekt til med diverse klesplagg. Gikk heldigvis over etterhvert.