Bor du i en norsk storby er det ikke til å unngå å se et gigantisk narkoreir i byens kjerne (enten det er Trafikanten i Oslo, Nygårdsparken i Bergen, etc).

En ser "sosiale utskudd" som bruker hele dagene sine på å få tak i (penger til) skudd, en ser folk som prostituerer seg og nedverdiger seg på de mest utenkelige måter for å få hånda si i en slant.

En hører om HIV, hepatitt, torpedolangere, etc..

Selv om jeg har satt meg inn i narkotikapolitikk, tyngre rusmisbrukere, etc. kan jeg ikke fatte og begripe at noen tør å ta i heroin, uansett hva de har opplevd av traumatiske opplevelser, psykiske plager, etc.

Fra mitt synspunkt er det å begynne på heroin synonymt med å kjøre livet sitt rett i / lengre ned i dass.

Hvorfor begynner en allikevel?

Det er vel antakelig fordi du ikke har opplevd noe slikt og ikke klarer å leve deg inn i en slik situasjon. Kan du forstå folk som tar livet av seg?
Husk at du bare ser det ytre. Du ser lidelsen, sykdommen og skitten. Du ser ikke rusen disse menneskene går rundt med inni seg. Jeg har selv aldri prøvd heroin og jeg har heller ikke hatt et grusomt liv eller så store smerter at det har fristet å "rømme" fra livet mitt, men jeg kan tenke meg at om man har det så vondt at man ikke holder det ut, da er det verdt nesten hva som helst å få noen timer i himmelen, slippe smertene (fysiske eller psykiske) og glemme problemene.

Har hørt heroinrusen bare en en god rus de første gangene man prøver det, men den er så avhengighetsskapende at de bare må ha den. Kan jo være noen bare var nyskjerrige og ble hooked.

Ordlyden i innlegget mitt ble litt feil, jeg mener ikke at heroinister er dumme/likegyldige fordi de begynner på heroin, men lurer på hva som er i stand til å dra de så langt..

Og hvordan det første skuddet blir satt, om det er en langer som klarer å overbevise de om at det ikke er så ille som folk skal ha det til, etc..

Er du langt nede, og ikke nødvendigvis nede som i at du vil ta livet av deg, men der at du rett og slett ikke bryr deg lenger sålenge du har det moro der og da, er det lett å gå med på å prøve å f.eks røyke heroin. Da er det lett å bygge opp entusiasme og kjærlighet for stoffet, og de stundene hvor du røyker med venner, slapper av og setter et ellers stressende og uforståelig liv på pause.

Har du holdt på sånn en stund er det lett å bli overtalt til å teste nåla, ihvertfall etter alt du har hørt om det. Kicket og rusen kombinert med at det plutselig ble vesentlig billigere å bruke heroin (mer potent), gjør det vanskelig å slutte.

Man skal ikke undervurdere makten av en bagatelliserende holdning til livet, spesielt i miljøer hvor dette er normen.

Dette er ihvertfall inntrykket jeg har fått. Det finnes sikkert like mange historier som det finnes misbrukere. Selv har jeg aldri prøvd nåla og kommer nok aldri til å gjøre det, men jeg ser godt at mange faller for fristelsen.

Det tar jo om jeg forstår heroin rett en del ganger før man blir fysisk avhebgig av heroin. Så jeg innbiller meg at mange prøver 1-3 ganger av nyskjerrighet. Men de som virkelig får problemer faller for virkelighetsflukten etter 1. Gang. De har mao. Problemer som stoffet gjør det letter og takle.

Moren min jobber på en avrusningsklinikk, og jeg har hørt noen veldig veldig triste historier til disse som er helt på bunn.

Hva skjer med taushetsplikten?

Man bryter faktisk ikke taushetsplikten ved å fortelle historier, så lenge det er umulig for de som hører historien å vite identiteten til personen historien handler om.

Nei, stemmer. Var for kjapt ute med den, uten å lese gjennom posten jeg quotet to ganger. =)

"Tenk deg at du har opplevd en voldtekt, eller at du har blitt seksuelt misbrukt som barn. Jeg vet det er vanskelig, men prøv. Tenk deg at du ikke hadde noe valg, at bildene fra disse grusomme opplevelsene hadde brent seg fast og gikk i loop over netthinnene dine, at dette var alt du klarte å tenke på, om og om igjen, år etter år. Tenk deg så at det fantes en medisin som kunne gi deg en pause, som kunne hjelpe deg å slappe av, endelig tenke på hyggelige ting og kose deg. Hva hadde du valgt?"

Slik starter dokumentaren 'Åra som går'. Det kan være én forklaring på noe man ikke helt kan forstå.

Ja, stemmer. De fleste har den oppfatning av at heroin er så avhengighetsskapende at måteholdsbruk er umulig. Dette stemmer ikke. Selv om det er et veldig avhengighetsskapende stoff, går måteholdsbruk faktisk an. Da heroin var lovlig for lenge siden, var det sosialt akseptert blant folk å ta det, og det ble aldri et stort samfunnsproblem. Grunnen til at så mange blir avhengige av det, er at de allerede er så langt nede at de gjør hva som helst for å slippe unna, og at når man først har kommet i det miljøet er det akseptert å ikke gjøre noe annet å skyte hele tiden.

Jeg blir så sur når jeg ser eller hører den type utsagn "han går på" eller "han har begynt/bruker" . Er det ikke lenger noe som heter å prøve? Jeg klarer ikke tenke på noe annet enn uvitende, uinteresserte eldre mennesker når jeg hører sånt. Typisk fra foreldre og særlig mødre, sånn sladder. Det er forskjell på å være interessert i å prøve, og kanskje få en positiv opplevelse av det for så å bruke det i ny og da enn som å kjøre ei sprøyte i armen hver dag fordi de er avhengige.

Jeg har erfaring med dette... Det begynner som alt annet med Intressen til å prøve noe nytt... Hvor mange har vel ikke set bort fra farene fordi man igrunn bare skal prøve det en gang... Så har man dette med grenser... Når man først har brutt en grense er det så lett å tøye den en gang til... Når rusen er Herlig... og man prøver det et par ganger for mye... og vips er man hekta...

Man går ikke fra et nykernt liv og over til og bli Herionmisbruker... Det er folk som vanligvis tøyer grensene sine litt mer når det kommer til rus...

Man vet at det har mange farer... men det skader vel ikke prøve en gang? eller gjør det.....

Ja ikkesant, det er akkurat det jeg mener! Jeg er generelt et ekstremt rolig menenske, men når jeg får den der så sprekker jeg nesten. For det kommer alltid fra "rett" kjeft for å si det sånn, folk helt uten kunnskap og interesse for emnet.

Det er et godt svar,jeg syntes folk burde ha det i bakhodet at ikke test dette stoffet om du ikke har nådd bunnen,og du føler du ikke klarer å leve livet ditt som det er lenger,for ja det vil gi kortvarige varme kjemiske gode følelser som kan være sårt trengt for en i dyp depresjon uten venner,jobb ect og kanskje selvmordstanker er en del av hverdagen,ja da kan du prøve et moderat bruk av stoffet for å gi deg selv litt glede,jeg mener,hvor er da FAREN hvis du alikevell ikke har noen glede?eller liv?da er det verdt det,partyfolk med et ok liv som flørter med dette kan jeg ikke forstå

Teoretisk mulig. Men statistisk sett, hvor mange vet du om som bruker heroin av og til uten problemer? Og som ikke bruker andre stoffer i mellomtiden?

Rusforskeren Anne Line Bretteville-Jensen fant dette ved et intervju med rusmisbrukere:

Av 1840 narkomisbrukere ved "sprøytebussen" i Oslo som hadde prøvd Heroin, brukte 78 % heroin daglig. 10 % bruker de fleste dager, 7 % noen dager i uka, og 5 % en gang i uka eller sjeldnere. Dette viser jo at heroin er et veldig avhengighetsskapende stoff, men når 5 % (400 stk) oppgir å bruke heroin en gang i uka eller sjeldnere, viser dette at måteholdsbruk er mulig.

Dette var dog i et misbruksmiljø hvor det er såpass akseptert og vanlig å bruke heroin hele tiden. Tallet av måteholdsbrukere hadde nok blitt en del lavere hvis heroin hadde blitt brukt på samme måte som alkohol og vært like sosialt akseptert.

Intervjuet er hentet fra boka RUS.

5% av 1840 = 92

wops, skriveleif. Det jeg mente, var:

400 heroinmisbrukere som ikke brukte stoffet daglig.

Jeg kan forstå dette ganske godt, da jeg har opplevd tre voldtekter. Men jeg begynte ikke på heroin som forsvarsmekanisme/flukt. Jeg ble ekstremt opptatt av å slanke meg, anoreksi, og levde i en sult rus, på 33-35 kg i flere år. Og så ble jeg avhengig av å spise, spy og hele den regla der. Og er det egentlig noe bedre enn å bruke heroin? Kanskje mer akseptabelt i samfundet, men det er faen meg omtrent like farlig, og du er jo bare helt high på sult. Og kan dø nårsomhelst. Og så legger du på deg, depresjonen kommer, angsten kommer, og du vet ikke hva du skal gjøre, tankene kom tilbake når hjernen fikk litt næring igjen. Her går mange over til rusmidler, selvskading, mens di i tillegg prøver å gå ned i vekt igjen.... og slikt holder mange på resten av sitt liv.

Hadde det ikke vært Heroin hadde det sikkert vært noe annet destruktivt og skadelig man ble avhengig av. Ja, masse å velge mellom for å flykte fra tanker og gjemme alt i underbevisstheten.

ENIG. Idiotisk. Man blir jo stempla som narkoman bare man prøver hasj blant enkelte grupper i samfundet.

Det er mange grunner til at folk blir avhengig av heroin! Nyskjerrighet, opplevd mye vondt osv. Alle mennesker er like mye verdt uavhengig av hvilket stoff de bruker og uavhengig av hvilken status vi har. Jeg HAR VÆRT avhengig selv, og da skaden først var skjedd, gikk det 7 år før jeg klarte å slutte. Jeg begynte ung å ekspremitere med hasj, så amf, knips og lsd, alt utprøvd i 15 års alder. Så mistet jeg broren min, og da begynte hardkjøret med pepper,knips og lapper. Jeg sov svært lite de neste 2,5 åra og fikk i meg minimalt med søvn, mat og drikke. Det endte med mye vrangforestillinger delux og alt av sentralstimulerende var like ille hver gang, og hue trengte en real pause. En i naboblokka brukte heroin og jeg og noen venner hadde vært hos han flere ganger. Jeg hadde testet det tidligere, men hadde aldri fått funken. Så var det en gammel venn av meg som hadde hektet seg som var der sammen med meg og satte jomfru skuddet på meg. Så traff jeg en gutt jeg falt for og det endte med det første året jeg var hektet..

Etter 7 år klarte jeg å slutte. Det var etter utallelige behandlingsforsøk, det lengste på 21 dager. Etter 21 dager sov jeg fortsatt minimalt, fortsatt kramper i beina og generellt jævlig dårlig. Men klarte det til slutt og i dag er det ingen som kan se på meg hva jeg har brukt i de årene. Har vært uten heroin i seks år, og det er noe jeg aldri kommer til å røre igjen!! Den rusen STYRER DEG OG LIVET DITT!!

Sier statistikken noe om de som bruker heroin av og til bruker andre sterke stoffer ellers? Man kan fint bruke heroin av og til om man f.eks bruker speed eller kokain daglig...

Amftamin og kokain hjeler jo ikke på heroinabstinensene, da. Man kan jo dog få tilfredsstillt et generelt rusbehov.

Er det jeg mener. Man blir først psykisk avhengig av heroin. Men det er vanskeligere å bli fysisk avhengig hvis man er konstant rusa på andre sterke stoffer.
Personlig erfaring er at heroin skaper en så avslappa tilstand at normal tilstand plutselig blir overbærende angstfull. Og som klisjeen sier: Man må ta heroin bare får å føle seg "normal".
Dette unngås hvis speed eller kokain allerede nullstiller angst.

Om de bruker heroin 1 gang i uke og bruker andre rusmiddler de andre dagene vil ikke det automatisk si at brukeren er psykisk avhengig av heroinrusen. Han kan være rusavhengig likeså, kan til og med hende han foretrekker alkoholrusen ect ovenfor heroin. De som tar heroin 1 gang i uken, bruker iallefall ikke kokain/speed for å føle seg "normal" slik de gjør ved heroinrus, det blir bare tåpelig og mene, om det er det du mener. Men om du mener dagligbruk av heroin, så blir det slik ja, brukeren føler seg psykisk og fysisk syk helt til neste dose, da man igjen føler seg "normal".

jeg har aldri hatt et spesielt vondt liv eller noen spesiell grunn til å ruse meg men har gjennom årene prøvd en del rusmidler gjennom livet.Bodde i oslo for et år siden og bestemte meg for å prøve heroin for første gang,å det ga meg en så deilig rus at jeg gjorde det igjen,denne gang satte jeg skudd.Dette gjorde jeg rundt 5-6 ganger før jeg kjente på kroppen at dette begynte å bli for godt til å slutte så jeg bestemte meg for at nok er nok, og har aldri gjort det siden,men det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på heroin og rusen det medfører. så farlig kan et par ganger bli.det er en følelse du sent glemmer og klarer du ikke å beherske deg kan dette stoffet fort bli din undergang.hvis noen hadde spurt meg hva som har vært den beste følelsen jeg har hatt så er det ikke sex eller forelskelse, det er og blir heroin og tror jeg hadde blitt overrasket hvis noe slo den i løpet av livet.Tør nok ikke å gjøre det igjen i fare for avhengighet og angrer på at jeg vet at det fins noe så eksepsjonelt deilig der ute.

Morfin,sånn som det virker hvertfall så sovner du jo hvis du får nok av det,har vært borderline til å sovne fra morfin før,joda følelsen er god den!

Men kan den følelsen bli BEDRE uten å sovne inn?er det det dette stoffet klarer?

Når du nyter denne godfølelsen,sliter du med å holde øya oppe og klare å la være å sove?

Jepp, heroin kan gi en kraftigere eufori/lykkefølelse enn andre opiater.
Det er imidlertid ikke en ensidig sak:

veldig bra sagt. men jeg liker ikke å sammenligne heroin med kjærlighet på den måten. heroin har gitt meg noen av de beste timene i livet mitt. men kjærlighet f.eks er en heelt annen type opplevelse. hvor enn bra heroin er så er det "juks". som god sex med ei hore liksom

At det er ulovlig er uvesentlig. Juksen ligger i at det er kjøpt for penger. Kjærlighet er fortjent. Kjærlighet er et produkt av et godt liv, å være et godt menneske. Heroin er bare pumpet inn i kroppen og gir en følelse som ikke er opparbeidet. Heroin ødelegger hele gevinstprosessen.
Misforstå meg rett, heroin er det beste i livet mitt for tiden, men jeg ville byttet alt for kjærlighet.

Kommer ann på dosen, og hva heroinen er "kuttet" med. Mye heroin er kuttet med kaffein, uten at det gir noen særlig oppkvikkende effekt. I personlig erfaring faller jeg raskere i søvn med kodein enn med heroin.
Kodein gir også, for meg, en sterkere fysisk rus enn heroin (men så røyker jeg heroen) Kodeintabletter treffer mer i magen naturligvis.

Jeg vil ikke anbefale deg å prøve heroin i det hele tatt, men må si at jeg blir mindre trøtt av heroin enn kodein. Det sagt, synes det er merkelig du sovner så raskt med kodein. Når tar du det? Seint på kvelden? Tom mage? Sammen med noe? Dose?

Det kan være flere grunner til at en starter med heroin, som psykiske problemer, mishandling, Nyskjerrighet, eller rett og slett feil miljø.

20-40mg,ja det er vell tom mage som regel,ettermiddag,mulig jeg har blanda inn noe sobril også!
Det er viss jeg legger meg ned på sofaen,da er det kjørt,men jeg har fått problemer med å holde øya oppe i sittende stilling også!

Hvorfor brukes ikke heroen i samme type pipe som meth?og ikke kødde med sølvpapir,rør og shit?!?

Hvor mye sterkere er det å røyke heroin ved moderate doser vs kodein i moderate doser?

40mg er en fin dose. Bruker selv opp til 90mg, men det kan være alt for mye for deg. Men rus funker annerledes for folk. Siden du tydeligvis ikke får noe særlig ut av opiatrusen ser jeg ingen grunn til å prøve heroin...

Hero kan røykes i pipe som meth og ja. Noen bruker også tomme lyspærer som med meth. Men er jo mye lettere med sølvpapir. Hvorfor kødde med methpiper kan jeg spørre tilbake :P
Som du kanskje vet, så røykes heroin med å "chase", altså at man renner den, nå, flytende heroinen opp og ned sølvpapiret. Hvis du holder heroinen på samme plassen vil det bare brenne seg fast. Samme som å røre i ei gryte, du må holde bevegelse i det. Det er litt vanskeligere med ei pipe.


Liten forskjell egentlig. Men kommer ann på styrken til heroinen. Noe du aldri vet noe om når du kjøper på gata. Jeg vil si det ikke er noe særlig sterkere. Med så mye dårlig heroin på gata kan du få mer ut av 100mg kodein...

Kjære dere alle: jeg er 56 år gammel, og har kjent veldig mange mennesker. Noen av disse har gått føyka på stoff; vesentlig heroin. Det har ikke vært av eget valg. Det har vært fordi stoffet i seg selv skaper en avhengighet man skal være *meget* sterk for å komme ut av.

Jeg kan gi en rekke eksempler. Ei flott jente jeg pleide å kjenne, fikk personlige problemer, råket opp i blant velmenende venner og ble offer for overdose i 1993.

En kamerat jeg aldri hadde trodd var dum nok til det, ramlet bort i miljøet, syntes det var fett nok, og døde av overdose i 1997.

En virkelig god kompis, som jeg hadde *veldig* mye felles med, trakk seg tilbake allerede i '78 eller '79.

2 gamle venninner fra 80-90årene havnet på Plata. Jeg vet ikke om de lever i dag.

Les http://erikjacobsen.no/peratle.htm

... og tenk dere godt om før dere forherliger *noe* stoff. Det finnes intet stoff som kan hjelpe mot virkeligheten: det kan bare døyve smerten. Smerten er noe som kan overvinnes; på annen måte enn ved bruk av kjemikalier. En god måte, tror jeg er å gå i seg selv for å finne ut hva som egentlig er så jævla vondt at man trenger å flykte.

Interessant og trist historie. Dog viktig å huske på at her er det selveste heroin det er snakk om. Håper du mener det er forskjell på å ruse seg på heroin for å slippe unna problemer i motsetning til å ta seg noen bongtrekk med noe brunt i ny og ne?

Ikkje glem, at det er ikkje berre dei som er "langt nede i hestemøkken" som bruker heroin. Det er faktisk nokon få som bruker det og klarer å leve eit meir eller mindre normalt liv på siden og. Og eg trur det er mange som våger å prøve det fordi dei er interessert i prøve effekten. Litt ekstremister.

Syntes det er dumt å leke med dette hvis man definitivt ikke må ha det,dette er noe som kan være døra ut fra et evt selvmord,da skal du bruke det mener jeg!

En siste utvei hvis du treffer bunn og ikke klarer å komme deg noen vei og dør invendig og selvmord er nærtstående,og det er vell her 80% av brukerne også er!

Det er jo en flott escape,det sier de alle..er vell derfor menneskene i de fattige landa bruker dette også,så de kan slippe unna elendigheten!

"To embark on heroin ism in the eyes of the world, to commit suicide; and the addict has the pleasure of being around to see the effects of finality" - Peter Laurie 'DRUGS: Medical, Psychological and Social Facts, 1967'

Som nevnt, for meg var heroin en redning fra selvmord. Men det sagt, det har ikke løst noen problemer. Bare skjult dem i noen timer. Jeg har bokstavelig talt kjøpt meg tid...
Men fra personlig erfaring kan heroin også lede til mer depresjon og større fare for selvmord når abstinensene kommer. Da har man det jævla elendige tomme livet sitt og på toppen fysisk smerte og en komplett ødeleggelse av serotonin og dopamin-produksjonen.

"When you think that you've lost everything/You find out you can always loose a little more" - Bob Dylan

Bra post. Mangen svar om at man ikke vet hvor ille folk har det, og at det leder til å prøve heroin. Mye sant det. Lurer heller på hvorfor folk som er langt nede føler at heroin kan være en lur ting å prøve. En person som er langt nede vil ikke bare gå og kjøpe seg heroin. Man prøver bare ikke heroin. Man har prøvd mye andre narkotikum, man vet hvor man skal få tak i det, og hvordan man skal bruke det. Når man er i en sånn situasjon så er hele settingen feil ass, ikke bare det at man har opplevd noe vondt. Man har elementet rundt seg. Mangen som kan gi en viss "forklaring" på problemet med tunge stunder i livet, men det er nok enda flere som har prøvd ut dette grunnet venner/miljø. Trpr nok flertallet av heroin-avhengige/misbrukere har prøvd stoffet pga de samme grunnene til man prøver ennhvert stoff.

Det er synd gitt. Brukt narkotika sporadisk i mangfoldige år, vært seriøst langt nede og langt oppe i mitt liv, opplevd ting som en a-4 person knapt kunne drømt om. Uansett så har jeg altfor stor respekt for sprøyter/stoffet heroin til at narkotika har sendt meg på en eviglang nedoverbakke.
Lett å vanskelig å gi sympati til heroin-misbrukere. Lett å se at behandlingstilbud og alt rundt det er katastrofalt elendig for de som vil ut av det. Men befinner du deg i en situasjon der å teste ut heroin kanskje kunne vært noe å prøvd...så burde man gå litt i seg selv på hele greia ass..

Vi må nok bare overlate til respekten av de STORE forskjellige hjernefunksjonene og følelser det finnes der ute å hvertfall gjøre et forsøk på å prøve å forstå at du kan føle deg så jævlig...at du er villig til å gjøre og ta hva som helst for å føle deg bedre/normal igjen,angst og depresjon setter seg i brystet og magen og det er særdeles ubehagelig,jeg har kjent på denne følelsen og jeg var neppe så langt ned på stigen som andre,denne følelsen som overgår sorg over dødsfall,kjærlighetsbrudd ect..og du får kanskje dette på toppen så har du en dårlig kombi!

Folk dreper seg grunnet depresjon,en kompis av en kopis gjorde nettopp det i sommer,det sier litt om hva som er i sving,og han hadde små barn!

Ja mange har antakelig prøvd mye annet,men etterhvert så virker ikke den medisinen lengere,eller depresjonen er så sterk at det eneste som kan fjerne den er morfin!

Jeg har ingen problemer med å se for meg en deprimert person som kanskje har vært sengeliggende en ukes tid,vingler frem og tilbake mellom selvmordstanker gå ned på plata og bare kjøpe en forbanna poste for å få litt livskvalitet tilbake,selv bare for en liten stund!

ja ikkesant,og det var det riktige valget selvsagt..ja du pisser i buksa for å holde varmen,men kanskje det skjer noe i livet ditt som løfter deg opp igjen,og da har det faktisk reddet livet ditt,det har det jo allerede!

sålenge det er liv.......