...for å ikke lenger kunne slappe av?

Hasj er best på treningsøkter..

Det er da de som liker en join før de drar på trening, å det finnes selvfølgelig de som like og slappe av med fart. Så har du de som ikke klarer og slappe av uten fart...

Selv med små doser amfetamin vil pulsen øke. Til og med ritalin som brukes i veldig lave doser øker hvilepulsen med 6-12 slag i minuttet.
Har du medfødt hjertefeil som du ikke har fått sjekket kan du risikere plutselig død.
Vil ikke skremme deg, vil bare gi deg facts

Eller hva med bare å innse at du er en sånn type som er for svak til å ikke vinne.

Så har du de som ikke klarer og slappe av uten fart...
som meg som har adhd

puffman og Niklert: Jeg tror allikevel vi kan si oss enig i at flertallet ville gjort en dårligere treningsøkt på hasj, og ikke klart å sitte i sofaen og slappe av på amfetamin. Det dere beskriver er unntakene som bekrefter regelen.

Misforstå meg rett, felix_poker. Jeg mener bare at det er ikke svart hvitt, det er mennesker som liker en ting, så er det mennesker som liker det motsatte og ikke klarer og fårestille seg at noen kan like det motsatte av seg selv igjen. Om man gjør det godt eller dårlig i en treningsøkt er ikke absolutt det alle søker, men noen søker rett og slett hva de selv synes er behagelig og fint for deres del. Jeg kjenner de personene som bare røyker seg en før de drar på en rolig fin treningsøkt med headsett på hodet, og egentlig ikke liker og slappe av med cannabis.

ingen vil jo se at han sykler på en sykkel i løypa.
Ettersom han kommer på 2 og 3 plass til vanlig tilsier det at han ikke kan komme langt nok foran til å sykle og ikke bli sett(disse distansene på skolen er ikke lange nok til at han rekker å komme så langt frem) og han kan heller ikke være bakerst og sykle, da han uansett ikke vil komme først eller i nærheten av noen andre.

Må si jeg frøys litt på ryggen når jeg leste det du skriver over.... Høres for meg ut som du står å knytter skoa i startgropa for et lengre løp.... Tror ikke du har begynt å løpe skikkelig enda, men pass deg.... Du kan ta speed i årevis før du får merkbare "direkte reaksjoner på kropp eller psyken", som du kaller det....

Det å holde bruken til helger og fest går fett for mange det, men det er også mange det ikke går så fett for..... Selv var jeg fest og helgebruker i 4-5 år før jeg begynte å bruke det på heltid! Riktignok vil jeg si at størsteparten av de folka jeg kjenner som har brukt speed i all hovedsak har holdt til helgene, men er det så mye bedre???

Det som meget lett skjer ser du, er at man holder det til fest og helger, men til alle fester, og alle helger.... Typisk scenario er at 2-4 venner prøver greier, og skal gjerne bare prøve det en gang, vips, et par år seinere, er du inne i et miljø med en hel masse "venner" som forstår deg såååå bra, som du kan prate med alt om, og alt er fett..... Nesten som hippiene.....

For å si det på en annen måte: Det ekke stoffet i seg selv som er farlig, men det er livsstilen det bringer med seg! Når du er ute å handler pepper og anna kos, treffer du en hel masse mennesker, som sikkert er like gira som deg, og de er fete å prate med...! Og det er mange av de! Og de godtar deg 100 prosent for den du er, for du er en av dem! Har aldri i mitt liv følt meg så godtatt og velkommen, som de første årene jeg frika rundt... Det går gjerne noen år før du ser åssen ståa egentlig er.....

Gode spørsmål å stille seg selv etter å ha lekt med speed en stund:

"Hvor mange helger på rad har jeg tatt pepper nå?

"Har jeg tråkka over noen grenser jeg satte meg da jeg tok pepper for første gang?

"Har jeg mye til felles med folka i omgangskretsen min, hvis jeg ser bort ifra stoff?

"Kan jeg etternavnet på folka i omgangskretsen min?


Du kan, helt klart, prøve speed noen ganger, og ferdig med det... Men ofte er det vel sånn at mye vil ha mer, og faen vil ha fler.....

For det er dritfett å ta stoff.... Det er bare ikke alltid like fett å ta konsekvensene!!!



Kjenner jeg blei litt engasjert ja...... hmmm... Håper du fikk spoørsmål på svaret dit, hehehehe.....

PIS AOUT!

Hunter

Dersom man ligger og glor i sprekkene i taket en søndag med hvilepuls på hundreogti og tenkter at "jajamenn, DETTE har jeg lyst til å gjenta veldig, veldig ofte", så kanskje man skal ta kost-nytte-vurderingen en gang til. Fort-fort er en lumsk djevel og skal behandles deretter, dvs. som supplement til fylla, fortrinnsvis på kvartals-basis og helst ikke over mer enn ett døgn.

Fysisk fostring på krydder er overstadig teit. Sandpapir-kjeft og hjertemuskulatur som går amok, velbekomme.