Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 1561
Jeg har veldig, veldig lyst til å slutte med amfetamin. Jeg har tatt det sporadisk siden 2016 men det ble aldri noe problem før jeg fikk diagnosen ADHD og ble putta på Aduvanz sommern 2018. Før jeg fikk den resepten, så fungerte jeg relativt bra. Jeg trente, lagde mat hjemme, flink med hygiene, osv osv. Det største problemet jeg hadde og fremdeles har er ensomhet. Og uheldigvis for meg, så viste det seg at det å ta et amfetamin preparat hver eneste dag er en veldig bra distraksjon!

Jeg visste jo hva det handla om når jeg begynte så må ærlig si at jeg var ganske spent på å ta amfetamin hver dag. Nå kunne jeg programmere, ordne rundt i huset, lage mat, og alt annet uten en gang å nøle! Og når det gjelder programmering så lærte jeg meg det aldri ordentlig før jeg begynte med dette så hva kan man si? Helt utrolig stoff!.... til å begynne med.

Så jeg fortsatte som legen sa og sagte men sikkert så ble ting bare verre og verre. Jeg begynte å oppleve angst og irritasjon så jeg begynte å isolere meg enda mer, noe som igjen førte til at jeg ble mer deprimert, som igjen fører til flere dårlige måter å håndtere det på. Istedenfor å ta ansvar i hus og alt annet så bestemte jeg meg heller for å bruke tiden på noe jeg syns var gøy, nemlig programmering. Eller med andre ord, distrahere meg selv så mye som mulig. Var i det minste produktiv da

Så der satt jeg da, dag inn og dag ut, med kroppslukter som sikkert kunne drept en person om de skulle kommet inn. Om de ikke ble begravd levende av all søpla først da. Nå er vi kommet til den 7 eller 8 måneden jeg har tatt dette og gud så dårlig det gikk. Jeg begynte å skjønne at det her var ABSOLUTT ikke en god ide så jeg bestemte meg for å avtale med legen om å kutte ut reseptene. And ooohh boy... Du husker vel at jeg er en gammel kjenning av dette stoffet fra før av? Ja.

På resepten så holdt jeg meg hvertfall på dosen jeg skulle ta. Aldri noe binges og aldri noe tapt søvn. Men nå? Det var som om noe våkna inni meg. Hver eneste gang jeg har kjøpt amfetamin siden da så har jeg binget hvertfall 2-3 dager av gangen. Ender alltid opp med at jeg skyller det ned i do til slutt, men så går det en uke eller to så kjøper jeg bare mer.

Dette er syklusen jeg nå sitter fast i. Og det som bekymrer meg er at periodene hvor jeg er edru blir bare kortere og kortere. Jeg binger lenger enn før også. Lander faktisk på min 3 dagers binge nå. Klokka 9 på morgenen idag så tok jeg 150mg, gikk rett til sengs så fort det begynte å funke og endte faktisk opp med å sove i 5 timer. Hadde også tatt 100mg bare 3 timer før det igjen. Trodde ikke det var mulig en gang men tydeligvis!

Så konklusjonen er at dette gjør meg dårlig. Men samtidig så er ikke livet så greit uten det heller. Jeg var flink til å ta vare på meg selv før, men dessverre så har jeg mistet grep på alle disse positive rutinene. Da blir det til at jeg våkner, setter meg rett på PCen og blir sittende til jeg legger meg igjen. Når jeg er sulten så bestiller jeg take-away fordi jeg har så lite tro på at jeg får til noe uten amfetamin at selv det å lage mat blir vanskelig. Er helt tappet for energi 24/7.

Det jeg skrev over er hvorfor jeg alltid kommer tilbake til dette dritt stoffet. Til tross for alle problemene som medfølger, så får jeg hvertfall brukt tiden min på noe hvertfall. Jeg er kanskje ikke så flink til å ta hus oppgaver selv med amfetamin, men jeg får hvertfall programmet og det gjør meg glad der og da. Har heller ikke matlyst så det balanseres jo ut all den takeawayen jeg spiser

Alt jeg ønsker er å legge dette bak meg. Jeg har lyst på driven jeg hadde tidligere men ser dessverre ikke noe som tilsier at det kommer tilbake slik ting er nå. Jeg føler meg tom og ingenting gjør meg glad. Hørte mye på musikk før men nå er det bare lyd. Livet har mistet sine farget.

Så da kommer jeg endelig frem til hovedspørsmålet her. Når går dette over? Hvor lenge må jeg holde ut før jeg ser et glimt av håp? Eller er det at psyken min er blitt så dårlig iløpet av denne tiden at ting er vanskelig?

Noen som kan relatere? Eller noen som har vært gjennom dette som kan fortelle om hvordan det ble på "den andre siden"?
Sist endret av Raging Vlad; 1 uke siden kl. 22:09.
Anonym bruker
"Sprudlende Brosme"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det kan ta ei stund før du kjenner deg normal igjen. Du vil være slapp, tiltaksløs og nedstemt, men endringer mot det bedre vil du merke etter 3-4 uker. Noen, som har brukt amfetamin i lang tid, kan bruke opptil 1-1,5 år på å bli balansert i topplokket, men ikke se så negativt på det, kan hende det ikke gjelder deg, folk er forskjellige. Benytt deg av L-tyrosine (aminosyre, kan kjøpes på helsekost, anbefaler tights.no - en billig 150 g pose) etter stopp, det er en precursor til L-DOPA, som er en precursor til dopamin. Fortsett å trene, bevege deg ute, uansett om du ikke orker.

Viktigst av alt - ikke gi opp håpet og returner til amf, det er en blindvei til helvete. En eller annen gang blir du nødt til å slutte, enten du gjør det så tidlig som mulig, eller ved å avslutte livet, som noen amfetaminavhengige ender opp med å gjøre pga mangel på glede og positive utsikter. Du er kjent med psykedelika, det vet jeg, så gi sopp en sjanse - det vil styrke din resolve og få hodet på riktig kjøl igjen. Slik jeg sluttet selv - null cravings, null lyst til å komme tilbake til dritten. Fikk se hva fremtiden vil bringe hvis ikke jeg sluttet.
Anonym bruker
"Bitter Moskusfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Skjønte ikke helt. Er Aduvanzen problemet eller begynte du med annen type amfetamin?
Raging Vlad's Avatar
Trådstarter Donor
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det kan ta ei stund før du kjenner deg normal igjen. Du vil være slapp, tiltaksløs og nedstemt, men endringer mot det bedre vil du merke etter 3-4 uker. Noen, som har brukt amfetamin i lang tid, kan bruke opptil 1-1,5 år på å bli balansert i topplokket, men ikke se så negativt på det, kan hende det ikke gjelder deg, folk er forskjellige. Benytt deg av L-tyrosine (aminosyre, kan kjøpes på helsekost, anbefaler tights.no - en billig 150 g pose) etter stopp, det er en precursor til L-DOPA, som er en precursor til dopamin. Fortsett å trene, bevege deg ute, uansett om du ikke orker.

Viktigst av alt - ikke gi opp håpet og returner til amf, det er en blindvei til helvete. En eller annen gang blir du nødt til å slutte, enten du gjør det så tidlig som mulig, eller ved å avslutte livet, som noen amfetaminavhengige ender opp med å gjøre pga mangel på glede og positive utsikter. Du er kjent med psykedelika, det vet jeg, så gi sopp en sjanse - det vil styrke din resolve og få hodet på riktig kjøl igjen. Slik jeg sluttet selv - null cravings, null lyst til å komme tilbake til dritten. Fikk se hva fremtiden vil bringe hvis ikke jeg sluttet.
Vis hele sitatet...
Uansett hvor lang tid det tar, så må man jo begynne et sted. Er bare nødt til å komme igang! Januar i år var vel den første måneden på lenge hvor jeg "bare" tok amfetamin 5-6 dager uten binges og må si det kjentes godt ut i sjela. Ikke amfetamin haha, men at jeg faktisk var edru nesten hele Januar. Slet selvfølgelig fremdeles med hva det edru liv har å tilby når man kommer tilbake, men jeg kunne absolutt se et lite håp der og da.

Har hørt litt om L-tyrosine, har lenge tenkt at jeg burde kjøpe noe sånt. Nå som du minte meg på det så bestilte jeg 5 pakker fra tights.no. Bra det var salg, skulle kosta 1000kr men ble bare 250

Og helt enig. Trening og det å komme seg ut generelt hjelper masse på både humør og sug. Er som regel det at jeg kjeder meg som kicker suget i gang. Synd at alt i området fremdeles er stengt mtp corona men tenkte at jeg skal komme meg inn så fort som mulig. Går ikke så mye tur heller men liker det egentlig! Skal prøve å komme meg mer ut for å bare gå.

Godt å høre at du kom deg gjennom det du! Jeg har selv tenkt tanken at kanskje sopp eller LSD kunne hjulpet meg å putte huet litt på plass. Jeg har prøvd dette også, men må innrømme at jeg glemte helt at jeg skulle grave i meg selv og ble heller stuck med å se på fine farger på skjermen.

Trening, L-tyrosine, legge en rutine på å komme meg ut av huset og gjøre så godt jeg kan på å etablere grunnleggende rutiner, det er planen nå. Bare en vanesak hele greia så må bare gjøre mitt beste på å holde det gående.

Tenker at jeg fortsetter å bruke denne tråden som en liten "blogg" på hvordan ting går i ny og ne. Regner med at det kan hjelpe litt med motivasjonen.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Skjønte ikke helt. Er Aduvanzen problemet eller begynte du med annen type amfetamin?
Vis hele sitatet...
Begge deler delvis? Akkurat nå, så er det gate amfetamin som er problemet. Men det var Aduvanz som startet alt sammen.

Dårlig start... Tok siste dose kl 17 og fikk virkelig ikke sove til tross for hvor utmattet jeg er. Min halv fungerende hjerne bestemte seg for å ta mer. Føler meg som en idiot haha. De siste 4 dosene har egentlig ikke gitt noe særlig effekt i det hele tatt. Bare følt meg anspent og våken men null fokus og driv. Skjønner ikke hvorfor jeg fortsetter sånn. Hadde egentlig vært ti ganger bedre om jeg heller hadde lagt meg for å sove så ta det neste dag om jeg var så bestemt på å ta det flere dager. Huff.
Sist endret av Raging Vlad; 1 uke siden kl. 01:23. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Kan ikke relatere helt, men jeg tok mdma alt for mye i en måneds tid og har følt meg nummen og likegyldig siden. Det var 2 måneder siden og tror faktisk det vil ta tid å komme 100% tilbake til meg selv, og rette opp balansen i lykkehormonene og få igang de naturlige belønningssystemene i toppen. Så ville ikke blitt overrasket om det kan ta flere år før du føler deg "normal" igjen med tanke på det forbruket du har hatt det siste året.

Ville absolutt prøvd en syre eller sopp trip. Det vil kunne gi deg et lite ekstra push i viljen til å slutte ved å hjelpe deg med å få øynene opp for hva et slikt forbruk av sentralstimulerende midler gjør med deg. Men noe vidundermiddel som løser alt er det ikke, og selve prosessen med å slutte vil være like tøff. For å få noen positiv effekt er det viktig å bruke trip'en til å tenke på det man ønsker å endre, så det er viktig å ikke la seg distrahere av visuals og underholdning på en skjerm. Se heller innover i deg selv ved å lytte til de tanker og følelser som melder seg rundt livssituasjonen din. Vil på det høyeste anbefale å gjøre det ute i natur.
Sitat av Raging Vlad Vis innlegg
Dårlig start... Tok siste dose kl 17 og fikk virkelig ikke sove til tross for hvor utmattet jeg er. Min halv fungerende hjerne bestemte seg for å ta mer. Føler meg som en idiot haha. De siste 4 dosene har egentlig ikke gitt noe særlig effekt i det hele tatt. Bare følt meg anspent og våken men null fokus og driv. Skjønner ikke hvorfor jeg fortsetter sånn. Hadde egentlig vært ti ganger bedre om jeg heller hadde lagt meg for å sove så ta det neste dag om jeg var så bestemt på å ta det flere dager. Huff.
Vis hele sitatet...
Nei hadde rusavhengige skjønt seg ut av vanene sine på egenhpåd hadde det jo vært veldig enkelt. Du høres for meg ut som ett ganske klassisk tilfelle av en rusavhengig med en mulig tilleggsdiagnose, ADHD eller andre ting. Jeg hadde tatt den diagnosen med en klype salt med din rushistorie. Gå til legen og kom deg til behandling å få startet med blanke ark med hjelp av fagfolk. I mellomtiden kan du gå på NA-møte, de begynner å åpne møter igjen rundtom nå etter corona.

Lykke til
For meg høres det ut som at du må tillate deg selv å være dårlig i en periode når du skal slutte. Du må tillate at husarbeid ikke vil bli gjort, og at du bare har energi til å ligge helt i ro. Men at ting etterhvert blir bedre.

Om du er sånn som meg og til slutt blir så lei av at det er et stort rot rundt deg og i hodet ditt for den saks skyld, prøv behandling der du kan avruses og andre gjør alt for deg. Du slipper å tenke på å rydde og å lage mat. Du får servert mat om du er dårlig, det eneste du trenger å tenke på er å bli frisk.

Jeg sleit med det samme, og jeg klarer ikke å la vær å rydde. Så etter en stund var jeg gått så lenge dårlig at jeg ga opp og orket ikke mer. For når man skal bli bedre er det viktig at man trives der man er, at det ikke er ting rundt deg som konstant irriterer deg eller minner deg på ting du ønsker å gjøre.
Anonym bruker
"Underernært Tunge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
LSD kan kanskje være et alternativ til Adhd medisin men da i mikrodoseringer 5-15mikrogram hver 3 dag.
Er enig med Mia123 , gi det en mnd du
Kjenner meg veldig igjen og føler jeg kan relatere veldig. Nå har jeg brukt amfetamin jevnlig nesten 3 år, og har hatt ekstremt mange psykoser, vrangforestillinger og mista venner fordi jeg er blitt narkoman.. Var liksom bare en trøst etter forholdsbrudd etter 1 år sammen med eneste kjæresten jeg har hatt, mye pga at jeg allerede hadde begynt å ta det ltt i skjul i helgene og når jeg tenker tilbake skjønner jeg at jeg var idiot. Sommeren kom og da hadde jeg brukt hver helg allerede, men da ble det like godt 4uker på. Hardt å begynne på jobb igjen da kan du si, og etter hvert ble det ikke bare fredag til søndag men jeg fortsatte mandag for å klare og komme meg på jobb. Ble mye fravær i tillegg så var nesa temmelig fucked. Prøvde å ta tak i meg sjøl da jeg visste hvor farlig det var. LSD mikrodoser manndag, onsdag og fredag i 5 uker fikk virkelig holdningene mine til å bli bedre. Istedenfor amfetamin brukte jeg LSD som jeg hadde 100 dråper av, 2-3 stk var nok til de 5 ukene. blanda det ut med vodka 10ml og en dråpe i en 10ml sprøyte. Da tok jeg 1 ml av det som dose, ca 20 mikrogram.

Jeg følte plutselig ikke noe lyst på amf i det hele tatt eller noe annet slutta med sig men fortsatte å røyke hasj men litt mindre om dagen. Så var jeg "frisk" igjen og følte den gamle ekte livsgnisten som jeg hadde før jeg begynte på amf. Helt til en venn av meg begynte å selge det og jeg tok litt en gang i blandt sammen med han og noen andre. Det ble mer og mer igjen, og fra høsten til januar igjen var det tilbake i dritmønsteret. Nesa var ikke helt fin så jeg begynte å ta amfen "rektalt" altså med vannn og sprøyte i ræva. Det var noe av det beste jeg hadde opplevd av rus, så jeg begynte ukentlig å tvinge meg gjennom arbeidsuka og gledet meg alltid til rau-smell hver fredag Var mye borte fra jobb og var bare griseheldig at jeg ikke mista den, måtte juge til sjefen nærmest hver uke, etter å ha lugget hjeme hele dagen medd lyden av. Dafant jeg ut at jeg skulle ta litt hver morgen for å klare å virke oppegående. Ene uka var jeg 6 dager våken på meth og gikk fortsatt på jobb, det bør ike prøves. Blei dyrt etterhvert så kjøpte 10 og 20g om gangen og holdt på sånn lenge. Mista til slutt lappen pga to fartsbøter rundt 50 i 40 sona, og utrolig nok ikke tatt for rus. Da eskalerte bruken, siden da trodde jeg at det skulle gå fort å vente på å ta ny førerkort. Fikk lappen etterhvert igjen og det første jeg gjorde var å ta masse speed jeg hadde liggende og kjøre rundt fort som faen grise speeda fra dag én.

Kjørte på med mer og mer bruk og dårligere og dårligere arbeidslyst. Fikk fagbrev da, og tenkte å ta meg sammen. klarte etter ca 2 år en pause på 5 uker, så klarte jeg å smelle bilen og ble tatt med 4 typer benzo pluss coke tramadol og hasj i blodet. samt litt andre ting. Og dum som et brød tok jeg da amf igjen siden jeg var uten jobb, bil eller dame lengre. Hver dag er nok ingen som er på speed man må sove litt og en dag eller to i blandt gikk til soving og hasj + gjenre noe downers. Det ble sommer igjen og jeg mista helt kontroll. Tok speed fra mai til august konstant nesten og det ble til slutt kjedelig å ta oralt, pluss at å stikke sprøyter i ræva ikke var så sosialt egnet. Ble mange uker alene hjemme på speed og ga faen, men så begynte jeg å henge med folk som stakk sprøyter og på kort tid var jeg på nåla selv. Har nå tatt amfetamin i åra i 8 måneder, og tydelig forandret meg. gir fullt faen rusen er eneste som var viktig. Heldigvis fant morra mi ut av det og kvittet meg nylig med alt. Varte en dag så på an igjen. Jrg hater hvordan det har påvirket meg og jeg vil jo egentlig bare bli normal igjen, men går så fort fra hat til sug at jeg ikke klarer å la være.

Så vet hvordan det er å slite med dette vil jeg si, og skal jeg anbefale noen måte å slutte så er det og ikke ha noe amf samt ta L TYROSINE. Det funker faktisk når man har nedtur og anbefales vldig. En annnen ting er psykedeliske rusmidler som LSD og sopp. Problemet er at for å få vanlig trip må en holde seg unna amf 4-6 uker hvis du har høy nok toleranse, det har jeg ikke klart enda. Jeg har tatt begge deler få dager etter amf og det blir allltid til at jeg har nedtur og tripper, og ligger timesvis emd vonde tanker om meg selv og livet mitt amf har ødlagt. Som regel rettt på speeden igjen etter en dag eller to og jeg klarer ikke ta innover meg de tankene og konklusjonene evt trippen ga meg, får bare mer lyst på amf etterpå som er veldig leit da jeg fortsatt har et lite håp om å slutte. Har ikke prøvd mikrodoser igjrn dom hjslpp mreg sist heller siden jeg heller tar et skudd amf pg drøyer soppen / syra. Men jeg kommer til å bli tvunget til pause i forbindelse med en fengselsdom.prøver å klsre dlutte av egen vilje men det er ikke lett, når jeg handler 100g i sslengen og ikke kan la væreå ta litt hele tida. mindre enn annenhver gang er jeg litt fin rusa og får alltid mer bivirkninger enn positive men driter i det for tar bare mer vis ikke jeg er i godt humør. Blir for dumt er ennnå bare 21 og sprøytenarkoman, Men uten så unngår jeg folk totalt bare røyker hasj og sovver og dermed finner på grunner for meg selv til å ta det. vil ikke på noe ara eller fucking psykolog jeg vil klare slutte selv, fortest mulig før alle mulighetene mine går i dass.

Neste gang jeg skal slutte ordentlig tenker jeg
1. SPis jevnlig og variert mat og sørg for å få deg søvn
2. L.TYROSINE! 500-1000mg daglig pluss b vitaminer og magnesium
3, Finn på ting edru / bare fjern som ikke du må ta speed for å gidde. Tur i skogen spes med en joint er knall og finn hobbier uten rus som er noe for meg. Fisking er veldig greit om du kan.
4 Ha det rydddig og reint runft meg
5. vente de satans ukene det tar å bli stabil

Husk at amfmisbruk ikke er lett å legge fra seg men heller ikke hjelper med noe som helst, og så har jeg en bok jeg noterer bivirkningrne jevnlig i og det hjelper å lese det jeg skrev på nedtur
spesielt når jeg ser de samme negative effektene gjenta seg hver gang,(noia, ryggen, tenna, hasjen funker ikke osv) har og en liste over positive sider av det og der står det bare billig gram-pris og negative lista er gjerne en side eller to. Jeg tror det beste er å være helt uten tilgang til amf i flest uker som mulig, samt unngå fylla til man er helt fri fra dritten da det er da alle sprekker gjerne men mye mat , l-tyrosine og rutiner er og svært viktig og finn på noe annet som feks game da tida går fortere da. det føles lenge med 5-6 uker men det er ingenting i forhold til tiden man har brukt på driten
Raging Vlad's Avatar
Trådstarter Donor
Sitat av Dough Vis innlegg
Nei hadde rusavhengige skjønt seg ut av vanene sine på egenhpåd hadde det jo vært veldig enkelt. Du høres for meg ut som ett ganske klassisk tilfelle av en rusavhengig med en mulig tilleggsdiagnose, ADHD eller andre ting. Jeg hadde tatt den diagnosen med en klype salt med din rushistorie. Gå til legen og kom deg til behandling å få startet med blanke ark med hjelp av fagfolk. I mellomtiden kan du gå på NA-møte, de begynner å åpne møter igjen rundtom nå etter corona.

Lykke til
Vis hele sitatet...
Hahah absolutt! Hjernen er ganske enkel på visse områder, ser den dopamin så skal den ha dopamin, uansett om den skjønner at det ikke er bra

Jeg går til DPS allerede og har gjort det siden 2015. Men nå er jeg i prosessen i å bli skrevet ut til tross for at jeg ikke føler at jeg har fått tilstrekkelig hjelp. Føler at systemet har gitt opp på meg. Men må si at jeg har ikke vært ærlig om rus bruket mitt til dem. Jeg er så redd for hvilke konsekvenser det kan få og jeg vil heller ikke at jeg skal bli stemplet som "narkoman" resten av livet i journalen min.

Skjønner hvorfor du foreslår NA, men kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg ikke til å dra. Det er ingen som vet at jeg ruser meg utenom kjæresten og jeg vil helst holde det slik. Det at ingen vet jeg at ruser meg gir meg et slags skjold kan man si. Om ingen vet det, så er jeg ikke misbruker! Rar logikk, jeg vet.

Takk for støtten

Sitat av Mia123 Vis innlegg
For meg høres det ut som at du må tillate deg selv å være dårlig i en periode når du skal slutte. Du må tillate at husarbeid ikke vil bli gjort, og at du bare har energi til å ligge helt i ro. Men at ting etterhvert blir bedre.

Om du er sånn som meg og til slutt blir så lei av at det er et stort rot rundt deg og i hodet ditt for den saks skyld, prøv behandling der du kan avruses og andre gjør alt for deg. Du slipper å tenke på å rydde og å lage mat. Du får servert mat om du er dårlig, det eneste du trenger å tenke på er å bli frisk.

Jeg sleit med det samme, og jeg klarer ikke å la vær å rydde. Så etter en stund var jeg gått så lenge dårlig at jeg ga opp og orket ikke mer. For når man skal bli bedre er det viktig at man trives der man er, at det ikke er ting rundt deg som konstant irriterer deg eller minner deg på ting du ønsker å gjøre.
Vis hele sitatet...
Du sier noe smart der. Grunnen til at jeg tar amfetamin til å begynne med er at jeg blir så deprimert når jeg ikke får gjort noe. Føler at livet blir kasta bort om jeg ikke er produktiv så er lett å falle tilbake. Men som vi alle vet, skal man slutte på dette så har man ganske lite energi i en periode.

Må bare minne meg selv på at jeg må holde ut hvertfall 4-5 uker. Men jeg tror det er lurt å jobbe med grunnleggende rutiner uansett, som å lage mat, ta vare på hygiene osv. Større ting som vasking av hus og den slags kan jeg vente med.

Sitat av Bluesky_ Vis innlegg
Kjenner meg veldig igjen og føler jeg kan relatere veldig. Nå har jeg brukt amfetamin jevnlig nesten 3 år, og har hatt ekstremt mange psykoser, vrangforestillinger og mista venner fordi jeg er blitt narkoman.. Var liksom bare en trøst etter forholdsbrudd etter 1 år sammen med eneste kjæresten jeg har hatt, mye pga at jeg allerede hadde begynt å ta det ltt i skjul i helgene og når jeg tenker tilbake skjønner jeg at jeg var idiot. Sommeren kom og da hadde jeg brukt hver helg allerede, men da ble det like godt 4uker på. Hardt å begynne på jobb igjen da kan du si, og etter hvert ble det ikke bare fredag til søndag men jeg fortsatte mandag for å klare og komme meg på jobb. Ble mye fravær i tillegg så var nesa temmelig fucked. Prøvde å ta tak i meg sjøl da jeg visste hvor farlig det var. LSD mikrodoser manndag, onsdag og fredag i 5 uker fikk virkelig holdningene mine til å bli bedre. Istedenfor amfetamin brukte jeg LSD som jeg hadde 100 dråper av, 2-3 stk var nok til de 5 ukene. blanda det ut med vodka 10ml og en dråpe i en 10ml sprøyte. Da tok jeg 1 ml av det som dose, ca 20 mikrogram.

Jeg følte plutselig ikke noe lyst på amf i det hele tatt eller noe annet slutta med sig men fortsatte å røyke hasj men litt mindre om dagen. Så var jeg "frisk" igjen og følte den gamle ekte livsgnisten som jeg hadde før jeg begynte på amf. Helt til en venn av meg begynte å selge det og jeg tok litt en gang i blandt sammen med han og noen andre. Det ble mer og mer igjen, og fra høsten til januar igjen var det tilbake i dritmønsteret. Nesa var ikke helt fin så jeg begynte å ta amfen "rektalt" altså med vannn og sprøyte i ræva. Det var noe av det beste jeg hadde opplevd av rus, så jeg begynte ukentlig å tvinge meg gjennom arbeidsuka og gledet meg alltid til rau-smell hver fredag Var mye borte fra jobb og var bare griseheldig at jeg ikke mista den, måtte juge til sjefen nærmest hver uke, etter å ha lugget hjeme hele dagen medd lyden av. Dafant jeg ut at jeg skulle ta litt hver morgen for å klare å virke oppegående. Ene uka var jeg 6 dager våken på meth og gikk fortsatt på jobb, det bør ike prøves. Blei dyrt etterhvert så kjøpte 10 og 20g om gangen og holdt på sånn lenge. Mista til slutt lappen pga to fartsbøter rundt 50 i 40 sona, og utrolig nok ikke tatt for rus. Da eskalerte bruken, siden da trodde jeg at det skulle gå fort å vente på å ta ny førerkort. Fikk lappen etterhvert igjen og det første jeg gjorde var å ta masse speed jeg hadde liggende og kjøre rundt fort som faen grise speeda fra dag én.

Kjørte på med mer og mer bruk og dårligere og dårligere arbeidslyst. Fikk fagbrev da, og tenkte å ta meg sammen. klarte etter ca 2 år en pause på 5 uker, så klarte jeg å smelle bilen og ble tatt med 4 typer benzo pluss coke tramadol og hasj i blodet. samt litt andre ting. Og dum som et brød tok jeg da amf igjen siden jeg var uten jobb, bil eller dame lengre. Hver dag er nok ingen som er på speed man må sove litt og en dag eller to i blandt gikk til soving og hasj + gjenre noe downers. Det ble sommer igjen og jeg mista helt kontroll. Tok speed fra mai til august konstant nesten og det ble til slutt kjedelig å ta oralt, pluss at å stikke sprøyter i ræva ikke var så sosialt egnet. Ble mange uker alene hjemme på speed og ga faen, men så begynte jeg å henge med folk som stakk sprøyter og på kort tid var jeg på nåla selv. Har nå tatt amfetamin i åra i 8 måneder, og tydelig forandret meg. gir fullt faen rusen er eneste som var viktig. Heldigvis fant morra mi ut av det og kvittet meg nylig med alt. Varte en dag så på an igjen. Jrg hater hvordan det har påvirket meg og jeg vil jo egentlig bare bli normal igjen, men går så fort fra hat til sug at jeg ikke klarer å la være.

Så vet hvordan det er å slite med dette vil jeg si, og skal jeg anbefale noen måte å slutte så er det og ikke ha noe amf samt ta L TYROSINE. Det funker faktisk når man har nedtur og anbefales vldig. En annnen ting er psykedeliske rusmidler som LSD og sopp. Problemet er at for å få vanlig trip må en holde seg unna amf 4-6 uker hvis du har høy nok toleranse, det har jeg ikke klart enda. Jeg har tatt begge deler få dager etter amf og det blir allltid til at jeg har nedtur og tripper, og ligger timesvis emd vonde tanker om meg selv og livet mitt amf har ødlagt. Som regel rettt på speeden igjen etter en dag eller to og jeg klarer ikke ta innover meg de tankene og konklusjonene evt trippen ga meg, får bare mer lyst på amf etterpå som er veldig leit da jeg fortsatt har et lite håp om å slutte. Har ikke prøvd mikrodoser igjrn dom hjslpp mreg sist heller siden jeg heller tar et skudd amf pg drøyer soppen / syra. Men jeg kommer til å bli tvunget til pause i forbindelse med en fengselsdom.prøver å klsre dlutte av egen vilje men det er ikke lett, når jeg handler 100g i sslengen og ikke kan la væreå ta litt hele tida. mindre enn annenhver gang er jeg litt fin rusa og får alltid mer bivirkninger enn positive men driter i det for tar bare mer vis ikke jeg er i godt humør. Blir for dumt er ennnå bare 21 og sprøytenarkoman, Men uten så unngår jeg folk totalt bare røyker hasj og sovver og dermed finner på grunner for meg selv til å ta det. vil ikke på noe ara eller fucking psykolog jeg vil klare slutte selv, fortest mulig før alle mulighetene mine går i dass.

Neste gang jeg skal slutte ordentlig tenker jeg
1. SPis jevnlig og variert mat og sørg for å få deg søvn
2. L.TYROSINE! 500-1000mg daglig pluss b vitaminer og magnesium
3, Finn på ting edru / bare fjern som ikke du må ta speed for å gidde. Tur i skogen spes med en joint er knall og finn hobbier uten rus som er noe for meg. Fisking er veldig greit om du kan.
4 Ha det rydddig og reint runft meg
5. vente de satans ukene det tar å bli stabil

Husk at amfmisbruk ikke er lett å legge fra seg men heller ikke hjelper med noe som helst, og så har jeg en bok jeg noterer bivirkningrne jevnlig i og det hjelper å lese det jeg skrev på nedtur
spesielt når jeg ser de samme negative effektene gjenta seg hver gang,(noia, ryggen, tenna, hasjen funker ikke osv) har og en liste over positive sider av det og der står det bare billig gram-pris og negative lista er gjerne en side eller to. Jeg tror det beste er å være helt uten tilgang til amf i flest uker som mulig, samt unngå fylla til man er helt fri fra dritten da det er da alle sprekker gjerne men mye mat , l-tyrosine og rutiner er og svært viktig og finn på noe annet som feks game da tida går fortere da. det føles lenge med 5-6 uker men det er ingenting i forhold til tiden man har brukt på driten
Vis hele sitatet...
Trist å lese det du skriver! Jeg er livredd for at bruket mitt skal eskalere til det du beskriver. Kan godt skjønne at det der er et slit og jeg ønsker deg lykke til! Vi er hvertfall ikke alene om å slite med det her

Som du og andre skrev så tenker jeg å prøve ut mikrodosering av LSD mer rutinert. Har prøvd det sporadisk men tenker å legge en ordentlig rutine på det fremover. L-Tyrosine er også bestilt så håper det hjelper.

Nok en gang, lykke til! Jeg føler absolutt med deg. Bruk gjerne denne tråden du også om du ønsker å dele fremgang, tanker og følelser angående det å slutte.



En liten oppdatering fra meg. Jeg endte opp med å være våken i 92 timer før jeg endelig fikk sove 11 timer etter siste dose. Hadde forventet at jeg kom til å sove hvertfall 12+ timer men neida, jeg våkna etter bare 5 timer. Helt utslitt. Og nok en gang så tok jeg det smarte valget om å ta enda mer hahaha. Blir så skuffet over meg selv. Men jeg skal legge en ordentlig innsats inn på å ikke redosere idag sånn at jeg får sove til kvelden.

Dårlig unnskyldning, men jeg følte at jeg trengte noe for å komme meg gjennom dagen.

Burde kanskje få i meg noe mat også når jeg tenker meg om. Har bare spist en grandis siden tirsdag
Sist endret av Raging Vlad; 1 uke siden kl. 11:40. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Bitter Moskusfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
I går og i dag har jeg ikke tatt medisinen. Jeg er noe trettere, men fungerer greit. Kan det stemme man blir noe trettere uten?
Amfetaminrus gjør deg våken så fravær av den vil nok gjør at du føler deg mindre våken.
Sitat av Raging Vlad Vis innlegg
Hahah absolutt! Hjernen er ganske enkel på visse områder, ser den dopamin så skal den ha dopamin, uansett om den skjønner at det ikke er bra

Jeg går til DPS allerede og har gjort det siden 2015. Men nå er jeg i prosessen i å bli skrevet ut til tross for at jeg ikke føler at jeg har fått tilstrekkelig hjelp. Føler at systemet har gitt opp på meg. Men må si at jeg har ikke vært ærlig om rus bruket mitt til dem. Jeg er så redd for hvilke konsekvenser det kan få og jeg vil heller ikke at jeg skal bli stemplet som "narkoman" resten av livet i journalen min.

Skjønner hvorfor du foreslår NA, men kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg ikke til å dra. Det er ingen som vet at jeg ruser meg utenom kjæresten og jeg vil helst holde det slik. Det at ingen vet jeg at ruser meg gir meg et slags skjold kan man si. Om ingen vet det, så er jeg ikke misbruker! Rar logikk, jeg vet.

Takk for støtten
Vis hele sitatet...
Du hjelper jo ingen med å løse dette på din egen rusavhengige måte. Hva er det å være redd for ett stempel i en taushetsbelagt journal målt opp mot konsekvensene du pådrar deg om du ikke får gjort noe drastisk med dette? Du kan jo heller ikke få hjelp om du ikke er ærlig med DPS. Utifra det du skriver og det jeg kjenner til så burde du av alle være ærlig og få orden på diagnose, medisinering og rusmisbruk. Eventuell medisinering burde være under tett oppfølging til du blir stabilisert. Ja det er rar logikk, det er rusavhengig logikk. Selvfølgelig vil ikke din rusavhengige hjerne være ærlig med DPS og ta deg med på NA-møte, det kan jo tross alt hende at du begynner på en ny vei i livet uten rus og det sitter langt inne. Anonymitet er det dårligste argumentet for å ikke gå. Det ligger jo litt i orda "Anonyme narkomane" at det er anonymt. Amfetamin var aldri min greie jeg er bare anbefalt utredet for ADHD men jeg har gått denne veien med veldig mange og det er en veldig høy andel amfetaminmisbruk, gjerne kombinert med ADHD. Hvis du vurderer dette kan du ta en telefon til NA-s kontakttelefon. Du er jo litt på vei nå så fortsett med det.
Anonym bruker
"Ivrig Jerv"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i dette. Hater meg selv når jeg fyller på og fyller på. Har ingen sperrer lenger og går både på jobb og alt annet jeg må gjøre mens jeg er speeda som en ørn. Møter foreldrene mine og ungene mine i samme form uten skrupler. Merkelig nok er det ingen som stiller noen spørsmål.

Jeg prøver å sove litt hver natt. Har jeg sovepiller er det gull, da føler jeg meg fungerende. Har jeg ikke blir konsekvensene mye mer åpenbare og jeg begynner å glippe her og der - forsovelser, forglemmelser, dårlig utført arbeid mm.

Jeg klarer til dels å ikke kjøpe mer når jeg går tom og kan være uten en stund, men det går nesten aldri så mye som to uker mellom, så er jeg igang igjen og bruker en ny femmer før jeg tar ny pause.

Det er den sykeste følelsen i verden og stå der og "justere" og vite at dette er så utrolig dust, det er langt på natt og jeg skal på jobb i morgen og burde sove! Men likevel. Og ikke virker det heller etter noen dager, det er bare manien som driver meg og jeg gjør det likevel. Herregud, hvor ender det?

Ingen gode råd fra meg dessverre, men en vennlig dult i siden fra en likesinnet...