Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  43 3322
Hei kjære freaks!
Nå har jeg lest et par tråder som lå på forsiden. Jeg følte plutselig et akutt behov for å fortelle dere at det faktisk er veldig lett å slutte.

Jeg har vært rusmisbruker i 10 år. Det startet med alkohol, og utviklet seg etterhvert til tabletter, så stoff, så til slutt hasj. Mye av informasjonen jeg trengte i forbindelse med inntak av rus fant jeg faktisk på dette forumet. Jeg har aldri prøvd heroin, og er veldig glad for det. Hvis du ønsker å slutte med heroin, så må du være OBS på at jeg ikke vet noe om hvordan det er å slutte med det

Jeg har gjort jævlig mye dumt. Hoppet på en sivil politibil. Truet folk. Svindlet folk. Gjort ID-tyveri. Svindlet forsikringsselskap. Ranet apotek. Slått ned flere av kjærestene mine. Løpt mot mamma med tanke på å slå henne ned, heldigvis var det noen tilstede som stoppet meg fysisk. Vært utro. Prøvd å få andre til å være utro med meg. Skremt familien min ved å ringe og si at jeg skal ta livet mitt, og så legge på og slå av telefonen.

Ja, lista er lang. Slike ting ville jeg aldri ha gjort om jeg ikke var på kjøret. Nå, ett år etter at jeg sluttet, plages jeg veldig med dårlig samvittighet for mye. Det er veldig plagsomt. Jeg har tatt kontakt med folk, bedt om unnskyldning, tilbudt dem en eventuell kompensasjon de skulle ønske. Faktisk var det ingen som ville ha noe kompensasjon. Alt de ville var at jeg ikke ruset meg lenger.

Det føltes ekstra godt da den ene eksen min sa noe sånt som "Ikke tenk på at du slo meg. Jeg var jo psyko og behandlet deg på en måte som gjorde at du ble sint.". Likevel sliter jeg enda med dårlig samvittighet for den ene gangen jeg lette etter henne på en ute-fest hvor det var mange personer på torget. Da jeg endelig fant henne, slo jeg henne ned, enkelt og greit. Jeg forstår ikke hvorfor jeg gjorde det. Hva i all verden, alt jeg ville var jo å finne henne, kysse henne og fortsette festen med henne.

Jeg var en idiot. En idiot som brukte rusmidler i et så stort omfang at jeg ble helt koko i hodet også. Huff altså, hvem faen gjør sånne ting som jeg har gjort? Hadde jeg nå visst om noen som gjorde slike ting, ville jeg blitt veldig sint.

For ett år siden var jeg ute, jeg tror det var noe sånt som at jeg ville stjele øl fra den lokale butikken. På vei dit, fikk jeg SMS fra min far, som bor i en helt annen by. Da benyttet jeg sjansen og spurte om å få låne 200,- slik at jeg kunne kjøpe meg mat. Jeg hadde jo ikke mat eller drikke hjemme. De pengene hadde jeg absolutt ikke tenkt å bruke på mat eller drikke. De skulle gå til ølen jeg tenkte å stjele. Da slapp jeg jo unna de eventuelle problemene det ville ført til.

Jeg fikk penger av pappa. Han sa at han var glad i meg. Jeg tenkte at jaja blabla, jeg vet jo det! Hva vil du nå... Da jeg gikk bortover mot butikken, fikk jeg tilfeldigvis også en SMS av mamma, som bor i samme by. Hun spurte om hva jeg gjorde, og om jeg hadde det bra. Ja, mamma. Jeg er på vei til butikken for å kjøpe meg mat og drikke. Jeg har det fint.

Da begynte jeg å tenke litt.. Jeg injiserer amfetamin, jeg injiserer alt som er injiserbart bortsett fra heroin, jeg drikker alkohol, jeg tar alle mulige tabletter jeg får tak i. Jeg er jo rusavhengig, og klarer ikke å slutte. Ærlig talt... Vil jeg dette? Kanskje greit med en pause, slik at alle rundt meg tar kontakt igjen, slik at familien smiler litt, og føler seg bra.

Da jeg gikk inn på butikken, tok jeg meg en eske pizza fra fryseren og en cola. Det trengte jeg jo, hva er vitsen med å bruke alt på øl, når jeg uansett er fysisk avhengig av å spise? Jeg stod litt ved siden av ølen... Det er nok til 2 øl ihvertfall.

Det neste jeg gjorde var å opprette en gruppesamtale på Facebook, la til min mor, min far og min bror. Jeg skrev "Hei pappa. Tusen takk for pengene jeg lånte av deg. Jeg vippser nå tilbake det som er til overs etter pizzaen og colaen. Jeg har nemlig lyst til å bruke de pengene på øl. Faen heller, dette er jeg faen meg ferdig med!! Kan dere være så snill og ringe legevakta og ordne så jeg blir lagt inn på rusakutten? NÅ!"

Jeg har ikke mulighet til å ringe andre selv.

Pappa: "Det er bra at du har den holdningen! Bare behold pengene du."
Jeg vippset tilbake likevel. "NÅ ringer du legevakta, vær så snill!"
Pappa: "Håper du mener det denne gangen...."
Mamma: "Kjære gutten min, jeg er så glad i deg. Jeg ringer med en gang."
Bror: "Sup? Er jo bare å kun røyke hasj, da har du det bra. Bare drit i sprøyter."
Pappa: "Bryr du deg ikke om broren din?"
Bror: "Hvordan kan du si noe sånt?" (forlater samtalen)

Fikk beskjed av mamma om å dra innom legevakta, der de er klar for å ta meg imot. Jeg ble lagt inn på rusakutten her i Trondheim. Der lå jeg i to dager eller noe sånt. Da mamma hentet meg etter dette, og kjørte meg hjem til henne, sa hun "Vegard, jeg er så stolt av deg. Jeg ser på holdningen din at du er ferdig med dette. *begynner å gråte*". Jeg sa "Huff. Hva har jeg holdt på med? *begynner å gråte også*".
Vi holdt godt rundt hverandre, vi stod i flere minutter og klemte godt.

Det var det. Det var alt som trengtes. Det var bare å la være å ruse seg, hva var så vanskelig med det?

Nå skjønner jeg ingenting, hva var vitsen med å ruse seg i det hele tatt? Jeg har 0 sug etter rusmidler, kan aldri tenke meg å innta rusmidler, inkludert alkohol igjen. Jeg har også en sykdom som gjør at det er lurt å ha Stesolid (Valium) rektalvæske tilgjengelig, som andre kan putte inn i ræva mi og injisere ved behov, men jeg har gitt streng beskjed om at jeg blir veldig sint hvis noen bruker dette på meg. Jeg skal ikke ha den dritten i meg. Jeg vil heller dø på vei til legevakta.

Det var litt russug i starten, og sporadisk de første 10 månedene. Nå er jeg bare stolt og hele pakka der. Jeg har blitt en HELT annen person. Jeg smiler hele tiden, hjelper alltid alle andre, og gjør bare gode ting. Jeg har gjort opp for meg, og er fornøyd med det.

Dudes: Det er bare å la være. Så enkelt som det.
Sist endret av Stingray; 23. april 2020 kl. 12:43.
420 all the time
Hash cat's Avatar
Sitat av Stingray Vis innlegg
Hei kjære freaks!
Nå har jeg lest et par tråder som lå på forsiden. Jeg følte plutselig et akutt behov for å fortelle dere at det faktisk er veldig lett å slutte.

Jeg har vært rusmisbruker i 10 år. Det startet med alkohol, og utviklet seg etterhvert til tabletter, så stoff, så til slutt hasj. Mye av informasjonen jeg trengte i forbindelse med inntak av rus fant jeg faktisk på dette forumet. Jeg har aldri prøvd heroin, og er veldig glad for det. Hvis du ønsker å slutte med heroin, så må du være OBS på at jeg ikke vet noe om hvordan det er å slutte med det

Jeg har gjort jævlig mye dumt. Hoppet på en sivil politibil. Truet folk. Svindlet folk. Gjort ID-tyveri. Svindlet forsikringsselskap. Ranet apotek. Slått ned flere av kjærestene mine. Løpt mot mamma med tanke på å slå henne ned, heldigvis var det noen tilstede som stoppet meg fysisk. Vært utro. Prøvd å få andre til å være utro med meg. Skremt familien min ved å ringe og si at jeg skal ta livet mitt, og så legge på og slå av telefonen.

Ja, lista er lang. Slike ting ville jeg aldri ha gjort om jeg ikke var på kjøret. Nå, ett år etter at jeg sluttet, plages jeg veldig med dårlig samvittighet for mye. Det er veldig plagsomt. Jeg har tatt kontakt med folk, bedt om unnskyldning, tilbudt dem en eventuell kompensasjon de skulle ønske. Faktisk var det ingen som ville ha noe kompensasjon. Alt de ville var at jeg ikke ruset meg lenger.

Det føltes ekstra godt da den ene eksen min sa noe sånt som "Ikke tenk på at du slo meg. Jeg var jo psyko og behandlet deg på en måte som gjorde at du ble sint.". Likevel sliter jeg enda med dårlig samvittighet for den ene gangen jeg lette etter henne på en ute-fest hvor det var mange personer på torget. Da jeg endelig fant henne, slo jeg henne ned, enkelt og greit. Jeg forstår ikke hvorfor jeg gjorde det. Hva i all verden, alt jeg ville var jo å finne henne, kysse henne og fortsette festen med henne.

Jeg var en idiot. En idiot som brukte rusmidler i et så stort omfang at jeg ble helt koko i hodet også. Huff altså, hvem faen gjør sånne ting som jeg har gjort? Hadde jeg nå visst om noen som gjorde slike ting, ville jeg blitt veldig sint.

For ett år siden var jeg ute, jeg tror det var noe sånt som at jeg ville stjele øl fra den lokale butikken. På vei dit, fikk jeg SMS fra min far, som bor i en helt annen by. Da benyttet jeg sjansen og spurte om å få låne 200,- slik at jeg kunne kjøpe meg mat. Jeg hadde jo ikke mat eller drikke hjemme. De pengene hadde jeg absolutt ikke tenkt å bruke på mat eller drikke. De skulle gå til ølen jeg tenkte å stjele. Da slapp jeg jo unna de eventuelle problemene det ville ført til.

Jeg fikk penger av pappa. Han sa at han var glad i meg. Jeg tenkte at jaja blabla, jeg vet jo det! Hva vil du nå... Da jeg gikk bortover mot butikken, fikk jeg tilfeldigvis også en SMS av mamma, som bor i samme by. Hun spurte om hva jeg gjorde, og om jeg hadde det bra. Ja, mamma. Jeg er på vei til butikken for å kjøpe meg mat og drikke. Jeg har det fint.

Da begynte jeg å tenke litt.. Jeg injiserer amfetamin, jeg injiserer alt som er injiserbart bortsett fra heroin, jeg drikker alkohol, jeg tar alle mulige tabletter jeg får tak i. Jeg er jo rusavhengig, og klarer ikke å slutte. Ærlig talt... Vil jeg dette? Kanskje greit med en pause, slik at alle rundt meg tar kontakt igjen, slik at familien smiler litt, og føler seg bra.

Da jeg gikk inn på butikken, tok jeg meg en eske pizza fra fryseren og en cola. Det trengte jeg jo, hva er vitsen med å bruke alt på øl, når jeg uansett er fysisk avhengig av å spise? Jeg stod litt ved siden av ølen... Det er nok til 2 øl ihvertfall.

Det neste jeg gjorde var å opprette en gruppesamtale på Facebook, la til min mor, min far og min bror. Jeg skrev "Hei pappa. Tusen takk for pengene jeg lånte av deg. Jeg vippser nå tilbake det som er til overs etter pizzaen og colaen. Jeg har nemlig lyst til å bruke de pengene på øl. Faen heller, dette er jeg faen meg ferdig med!! Kan dere være så snill og ringe legevakta og ordne så jeg blir lagt inn på rusakutten? NÅ!"

Jeg har ikke mulighet til å ringe andre selv.

Pappa: "Det er bra at du har den holdningen! Bare behold pengene du."
Jeg vippset tilbake likevel. "NÅ ringer du legevakta, vær så snill!"
Pappa: "Håper du mener det denne gangen...."
Mamma: "Kjære gutten min, jeg er så glad i deg. Jeg ringer med en gang."
Bror: "Sup? Er jo bare å kun røyke hasj, da har du det bra. Bare drit i sprøyter."
Pappa: "Bryr du deg ikke om broren din?"
Bror: "Hvordan kan du si noe sånt?" (forlater samtalen)

Fikk beskjed av mamma om å dra innom legevakta, der de er klar for å ta meg imot. Jeg ble lagt inn på rusakutten her i Trondheim. Der lå jeg i to dager eller noe sånt. Da mamma hentet meg etter dette, og kjørte meg hjem til henne, sa hun "Vegard, jeg er så stolt av deg. Jeg ser på holdningen din at du er ferdig med dette. *begynner å gråte*". Jeg sa "Huff. Hva har jeg holdt på med? *begynner å gråte også*".
Vi holdt godt rundt hverandre, vi stod i flere minutter og klemte godt.

Det var det. Det var alt som trengtes. Det var bare å la være å ruse seg, hva var så vanskelig med det?

Nå skjønner jeg ingenting, hva var vitsen med å ruse seg i det hele tatt? Jeg har 0 sug etter rusmidler, kan aldri tenke meg å innta rusmidler, inkludert alkohol igjen. Jeg har også en sykdom som gjør at det er lurt å ha Stesolid (Valium) rektalvæske tilgjengelig, som andre kan putte inn i ræva mi og injisere ved behov, men jeg har gitt streng beskjed om at jeg blir veldig sint hvis noen bruker dette på meg. Jeg skal ikke ha den dritten i meg. Jeg vil heller dø på vei til legevakta.

Det var litt russug i starten, og sporadisk de første 10 månedene. Nå er jeg bare stolt og hele pakka der. Jeg har blitt en HELT annen person. Jeg smiler hele tiden, hjelper alltid alle andre, og gjør bare gode ting. Jeg har gjort opp for meg, og er fornøyd med det.

Dudes: Det er bare å la være. Så enkelt som det.
Vis hele sitatet...
You just made my day! Tusen takk for innlegget. Så bra å høre at livet har ordnet seg for deg. Håper dagen har vært bra så langt
Gratulerer, fint med en solskinnshistorie i disse dager.
Alltid kos når det kommer en så positiv tråd. Takk for at du delte
Anonym bruker
"Oppmerksom Rotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Wow! Jeg ble genuint glad inni meg av å lese denne tråden! Hvorfor tror du deg plutselig helt utav det blå gikk opp for deg at du skulle slutte? Ingen heftig nedtur etter russbruk i så mange år?
Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger
Det var faktisk ikke noe spesielt med nedtur. Jeg bare var jævlig sterk den ene gangen, det var alt som skulle til. Alt var OK etterpå.
Jeg er usikker på hva som førte til det, jeg tror kanskje at jeg tenkte noe sånt som "Jeg legger jo et press på pappa økonomisk", siden SMS-samtalen den gangen egentlig foregikk sånn:

Jeg: "Kan jeg få låne litt penger til mat og drikke?"
Pappa: "Ja... Har 200.."

Måten han skrev det på, ga meg veldig dårlig samvittighet den gangen. Om det faktisk var slik at jeg la et press på ham eller ikke, er ukjent per i dag. Det er sånn at han har ganske god peiling på økonomi, og har alltid klart å leve som han ønsker, samtidig som jeg og min bror har lånt penger. Vi har også hatt fine ferieturer gjennom livet som jeg oppfatter som har vært kostbare.

Nå holder jeg også på å betale tilbake gammel gjeld til ham, jeg er usikker på om noe av gjelda også inkluderer de gangene jeg har lånt penger i rusa tilstand, og ikke betalt tilbake. Jeg tror og håper han noterte alle gangene, men husker dessverre veldig lite av hva gjelden til ham egentlig kom fra. Jeg betaler uansett. Det er snakk om ca. 80.000 i gjeld, som jeg er ferdig med om ca. 7 måneder. Jeg har 0 gjeld til noen som helst bedrifter / det offentlige, takket være ham. Den eneste gjelden jeg har per i dag er kun til ham

Den samvittigheten overfor pappa den dagen gjorde også slik at jeg tenkte: "Pappa er veldig glad i meg. Mamma er veldig glad i meg". Og da husket jeg også plutselig på en SMS mamma skrev til meg en gang tidligere:

Mamma: "Hvor er du?"
Jeg: "Ute."
Mamma: "Ja, men hvor?"
Jeg: "Hos en kompis."
Mamma: "OK, ikke noe tøys da?"
Jeg: "Neida, datagreier bare. Bare hopp i været og vær lykkelig for at jeg ikke bruker rus nå" (Det var helt løgn, jeg var rusa og var hos en JENTE for å injisere mdma og pule)
Da svarte mamma:

"Så lenge du er rusfri er jeg lykkelig <3" (nå gråter jeg mens jeg skriver dette, faktisk.. Huff...)

Den gangen de SMS-ene ble skrevet, brydde jeg meg jo ikke noe særlig om hva hun skrev.

Denne dagen var jeg nok i en slags balanse mellom rus, humør og følelse av å ha truffet bunnen. Alt dette var altså i perfekt balanse den dagen, slik at jeg kjente VELDIG dårlig samvittighet overfor mine foreldre, venner, familie osv., og skjønte at nå har jeg fucka opp skikkelig... Og da var det bare vips. Ferdig. 0 rusmidler inntatt etter dette øyeblikket. Bare å la være. Enkelt og greit. Poff. Lett. Haxx0r.
Sist endret av Stingray; 23. april 2020 kl. 16:16.
” Det var det. Det var alt som trengtes. Det var bare å la være å ruse seg, hva var så vanskelig med det? ”

Så flott at du har lagt din ruskarriere bak deg, men å skrive det der er bare helt idiotisk. For DEG var det sikkert ”bare“ det som trengtes, men utrolig trist og skuffende at du som har ruset deg så hardt ikke har innsett at det finnes 1000 forskjellige grunner til at folk ruser seg, og for de fleste er det ikke ”bare“ å slutte.

Det blir litt som å trykke enda hardere på de som allerede sliter med rus, liksom sånn; ” Ey folkens, hva faen feiler det dere a? Det er bare å slutte å ruse seg nå med engang, så lett er det, skjønner og klarer dere ikke det så er dere helt idioter. ”
Anonym bruker
"Ekstravagant Karybdis"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Fin historie, men er enig med posten over. Folk er i veldig forskjellige situasjoner ift. rus, og har ofte psykiske eller fysiske problemer som gjør veien til å ruse seg kort. Synes du er litt hovmodig mot de som kjemper mot sine egne demoner. Bare fordi du opplevde det som lett betyr ikke at det er fasitsvaret. Men veldig bra for deg og dine, og det skal du ha klapp på skuldra for.
Gratulerer! Jeg er glad på dine vegne.

Som andre har nevnt før, så er det litt teit å si "Det er bare å slutte å ruse seg!", til de som er på sitt ørtende tilbakefall. Jeg vil si at du er heldig med situasjonen din, du hadde noen som umiddelbart støttet deg da du trengte det, og du fikk kjærlighet i stedenfor rusen. Det er et privilegium. Det vanskeligste med russlutt er å erstatte rusen, og det å erstatte med kjærlighet, som er den sterkeste "naturlige" rusen, var til nok til stor hjelp. Det er mye vanskeligere å slutte alene. Hadde du klart det så raskt uten familien?

Lykke til videre
Hei dere tre siste! Jeg forstår absolutt hva irritasjonen deres baserer seg på

Jeg ville egentlig være forsiktig med å ha den slags holdning, men lyktes dessverre ikke. Det jeg prøvde å formidle er at det i utgangspunktet ikke er noen god grunn til å begynne å ruse seg, det fins et behandlingsapparat som skal ta seg av problemer man har, som eventuelt skulle forårsake / videreutvikle et rusmisbruk.

Dersom man allerede ruser seg, og ønsker å slutte, så er det faktisk lettere enn man tror, nemlig å bare la være. Selvfølgelig har man gjerne flere grunner til å ikke klare å slutte selv om man ønsker det, men da søker man hjelp. Behandling. Prøver å la være. Problemene blir ikke bedre av å ruse seg.

En dag om gangen. Først klarer man 1 time, så klarer man 24 timer. Klarer man 24 timer, klarer man også 1 uke. Klarer man 1 uke, klarer man 2 uker, gjerne en måned. Og plutselig har man vært uten i ett år! Det er bare å la være.

Når vi snakker om rusmisbrukere som ikke ønsker å slutte, så har jeg ikke inkludert dem i mine tanker. De skal få lov til å fortsette om de vil.

Jeg ville sannsynligvis også klart å slutte like raskt uten familie, jeg trengte bare å la være å ruse meg. Viljen var bare ikke der i utgangspunktet, jeg ville ruse meg helt aktivt. Jeg fikk plutselig et virkelig ønske om å slutte, og da klarte jeg det på dagen. Det ville jeg også klart selv om det ikke var familien som ga meg viljen.

Håper dere får en fin dag, husk en dag om gangen!
Sist endret av Stingray; 23. april 2020 kl. 16:52.
Gratulerer med å ha klart å slutte, veldig bra!
Ja, i de rette omstendigheter er det rett og slett "bare" å slutte
Det verste er at du faktisk bare fortsetter med samme idiotiske holdning..

'' Det jeg prøvde å formidle er at det i utgangspunktet ikke er noen god grunn til å begynne å ruse seg, det fins et behandlingsapparat som skal ta seg av problemer man har, som eventuelt skulle forårsake / videreutvikle et rusmisbruk.

Dersom man allerede ruser seg, og ønsker å slutte, så er det faktisk lettere enn man tror, nemlig å bare la være. ''

Hvis det aldri er en god grunn til å ruse seg, hvorfor begynte du da selv? Det finnes 1000vis av grunner til at folk begynner å ruse seg, det kan være samlivsbrudd, miste noen veldig kjær, psykisk sykdom, mobbing, utestenging osv osv, regla er fryktelig lang.
At du som faktisk har klart å slutte ikke heller vil komme med noe positivt til de som kanskje leser posten din er for meg helt uforståelig, det her virker bare som en tråd hvor du vil få skryt og oppmerksomhet for at du selv klarte å slutte.

Ja, det finnes et behandlingsapparat, men dessverre fungerer dette ikke per dags dato og dette vet vi norske statsborgere allerede fryktelig godt.
Har selv erfart at dette ikke funker, har opplevd mye dritt i barndommen som en unge ikke skal oppleve, og et apparat var der aldri for meg, ikke på barne, ungdom eller videregående skole, her fikk jeg bare høre at jeg måtte prøve å ta skolen litt mer seriøst og prøve å konsentrere meg litt bedre i timene. Gikk til psykolog og kontaktperson ved NAV, og sa jeg slet. Ut i fra noen par ark hvor jeg krysset av ja/nei, og 1-5 hvor mye/ofte av forskjellige ting så skulle de sette en diagnose på meg. Ingen diagnose ble funnet og da fikk jeg høre at de behandler ikke en diagnose man ikke har.
Da står man der som en kasteball mellom disse ''apparatene'' som du påstår fungerer så forbanna fint.
Ikke får jeg penger av nav, ikke får jeg behandling hos psykolog for hjelp med problemene mine, og hvor havner man egentlig i samfunnet da når man føler alle disse etatene som skal hjelpe deg bare svikter gang på gang siden barneskolen?

Du sier det BARE er å la være å ruse seg, hva med de som ender opp med abstinenser man kan dø av og ikke får medisin fra lege/apotek? Skal de også ''bare'' slutte på dagen? Hva med de som ikke har en familie, ikke et støtteapparat eller noen som helst annen en vennene fra gata? Skal de også bare slutte på dagen?

Kjenner jeg blir oppriktig forbanna av å lese dette innlegget og holdningen din.
Dette ga meg tårer ass. Tusen takk for at du deler. Du har en god familie, du er heldig! De er heldig som har deg rundt også. Likte broren din sin kommentar - bare røyk hasj dude! hahah
Sist endret av colakork; 23. april 2020 kl. 18:21.
Sitat av jaffarbigbag Vis innlegg
Det verste er at du faktisk bare fortsetter med samme idiotiske holdning..

Hvis det aldri er en god grunn til å ruse seg, hvorfor begynte du da selv?

Ikke får jeg penger av nav, ikke får jeg behandling hos psykolog for hjelp med problemene mine, og hvor havner man egentlig i samfunnet da når man føler alle disse etatene som skal hjelpe deg bare svikter gang på gang siden barneskolen?

Du sier det BARE er å la være å ruse seg, hva med de som ender opp med abstinenser man kan dø av og ikke får medisin fra lege/apotek? Skal de også ''bare'' slutte på dagen? Hva med de som ikke har en familie, ikke et støtteapparat eller noen som helst annen en vennene fra gata? Skal de også bare slutte på dagen?

Kjenner jeg blir oppriktig forbanna av å lese dette innlegget og holdningen din.
Vis hele sitatet...
Hei Er du rusmisbruker?

Hvorfor jeg begynte å ruse meg? Jeg drakk alkohol i utgangspunktet på grunn av mitt tankemønster etter en ulykke. Da var jeg for ung til å få lov. Hadde dette blitt oppdaget, ville det kanskje blitt avverget. Det utviklet seg til tabletter da jeg fikk inntatt det uten å selv vite om det. Det er ikke så viktig uansett. Det som er viktig, er at jeg valgte å fortsette etter å ha kjent på hvordan effekten var. Det skulle jeg latt være å gjøre

Trist å høre om at du sliter med å få penger av nav, og at du heller ikke får hjelpen du ønsker / trenger. Er det uansett en god grunn til å fortsette å ruse deg? Fordi "ingen" kan hjelpe deg? Jeg tror at det som fungerer best i ditt tilfelle, er å selv ta initiativet til slutte, ikke vente på at noen andre gjør det, slutt gjerne med med nedtrapping eller hva man nå finner ut at fungerer best. Det er bare å ha viljen, og begynne prosessen med å slutte som er viktig.

Det er bare å la være å ruse seg, det er min holdning, men det er noen modifikasjoner i det. Det er ikke i alle situasjoner det er så ideelt å bare plutselig slutte, men kan du plutselig slutte, bør du gjøre det! Hvis det er farlig for deg å bare plutselig slutte, bør du selvfølgelig ikke gjøre det, du bør heller begynne en nedtrappingsprosess eller få annen hjelp for å klare å bli rusfri. Du må bare ta initiativet selv, du må ønske det selv.
Presiserer: Det jeg mener med "slutte på dagen" vil si: Ta initiativet selv, på dagen. Er det ufarlig å la være å ruse seg fra den dagen av, så klarer man det om man har viljen!

Beklager at du blir irritert på meg. Jeg håper at du klarer å roe deg ned litt, jeg har aldri ønsket å irritere noen. Alt jeg ønsket var å formidle motivasjon, fordi en rusmisbruker kan enkelt tenke at det går bra å slutte i morgen eller om to dager, eller venter på at noe skal skje, som for eksempel at familien truer deg. Det stopper aldri med den holdningen. Man må tenke at IDAG skal man slutte.
Sist endret av Stingray; 23. april 2020 kl. 18:48.
Anonym bruker
"Arktisk Gravso"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Grattis mannen! Sykt digg og lese at du har sluttet med rus. For meg virker det som du egentlig har hatt et bra liv med gode forutsetninger for å klare deg, du begynte kanskje med rus for eventyrlysten og morroa sin del? Vell for meg var det mer komplekst enn det men jeg er enig i at det var enkelt og slutte med rus, det som var vanskelig var å holde meg rusfri. Etter over 1 år rusfri så hadde jeg et tilbakefall og havnet flere måneder på kjøret igjen før jeg igjen klarte å bli rusfri. Livredd for å sprekke igjen og vær dag er en kamp.
Anonym bruker
"Mulig Rise"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Glad på dine vegne. Vil bare advare deg mot å bli for kjepphøy. Jeg er selv tidligere rusavhengig og har vært rusfri i godt over ti år. På disse ti årene har jeg vært vitne til utallige andre rusavhengige som klarer å bli nøktern, dog med ulik varighet av rusfrihet. Det er veldig vanlig å sveve på en rosa sky når man begynner å få litt rusfri tid, ting begynner å gå rette veien og man begynner å få tilbake livet sitt. Da er det veldig vanlig å bli overmodig og føle at dette var da lett som faen og hvorfor gjør ikke bare alle andre sånn som jeg gjør.

Tro meg, det vil komme tider der du får lyst til å ruse deg igjen, jo fortere du forbereder deg på det jo større sjanse er det for at du ikke ruser deg når de tankene kommer. Og ikke gå i den fellen å tro at fordi du fikk det til denne gangen at det faktisk er så lett å slutte som du fremstår det som
Hadde det vært så enkelt så hadde ikke rus vært et så stort problem som det er.

Alle har sin egen unike vei inn i rusen og de som kommer seg ut må også gjøre dette på sin måte, til sin tid, på den måten som funker best for de.
Sitat av Stingray Vis innlegg
Hei Er du rusmisbruker?
Vis hele sitatet...
Nei, vil ikke kalle meg en såkalt rusmisbruker.
Røyker hasj nå og da når jeg får lyst, røyka hver dag før.
Blir helt rørt av å lese det her, godt jobba! Det vi trenger er kjærlighet, omsorg og det å kunne ha gleden av å dele det tilbake. Jeg blir glad på dine vegne med familien du har, virker som dine folk som virkelig bryr seg om deg!

Men ja, jeg vil si meg enig med de andre i denne tråden. Jeg har selv klart å bare få det til sånn uten videre, ikke noe problem. Det får meg alltid til å tenke hæ, det her er jo så enkelt! Men har dessverre gått i samme fella flere ganger selv etter det. Plutselig er det lett, men så var det utrolig vanskelig igjen. Kjedsomheten av det edru liv kommer sakte tilbake etter å ha hatt helt lykkerus over å ha fått til noe så stort på så kort tid. Ting blir stabilt, monotont, man har kanskje det man trenger rundt seg, men det er vanskelig å glemme disse enorme peaksa vi har besøkt gjennom rusmidler. Og nå var det jaggu mei et helt år siden jeg tok rusmidler sist! Jeg er frisk jeg nå, skader vel ikke å prøve litt av og til? Eller kanskje man får en ekstra utfordrende tid i livet som med en gang minner deg på hvor lett det er å rømme når man er høy? Eller kanskje man også er overbevist om at man kan moderere bruket sitt nå som man har erfaring, slik at man kan ja, bruke det mer som hjelpemiddel? Skal ikke så mye til før man er ute å kjører igjen.

Spør du meg, så er avhengighet litt som å sykle. Du forstår det ikke til å begynne med, men sakte men sikkert så lærer du deg å sykle. Blir faktisk litt vanskelig å si når man lærte seg det, det bare skjedde plutselig. Og når du først kan det, så glemmer du det aldri! Som er super praktisk forresten. Men føler dessverre at det er slik med rus og avhengighet også. Når du først har lært deg å være avhengig, så er det ikke sånn at du bare glemmer det heller. Det har satt seg godt i hjernen din og det er fast bestemt på å bli. Av og til så er trangen til å ruse seg lav, men plutselig så kommer det. Det uimotståelig suget av å prøve litt til.

Jeg er selv skyldig i å gå rundt med hva jeg trodde var gode råd til andre når jeg var i en sånn periode sist. "Nei kompis, du skjønner det at det eneste du trenger å gjøre er å slutte! Så enkelt er det faktisk!" Mind over matter and all that.

Du sier litt det samme jeg tenker på. Problemet når man er avhengig er at man har ikke såå lyst til å slutte. Ja, det får problemer i hverdagen, ja man kan bli dårlig psykisk, men til syvende og sist så er rusen så digg at det blir vanskelig å ville slutte. Så fort du får den "a-ha!" opplevelsen med at du vil slutte, ja da skjer det fort. Men hva gjør man når denne åpenbaringen begynner å visne vekk igjen og man begynner å savne disse stoffene? Enten så faller du tilbake, eller så kjemper du alt du kan for å motstå impulsen. Det er en grunn til at mange sier at avhengighet er en livslang kamp. Leser stadig vekk om folk som har holdt seg edru i 4+ år som går rett tilbake til sine gamle veier på bare uker til måneder. Kanskje de mista jobben, kanskje kjæresten dumpa dem, kanskje de er mer ensome, osv. Regner med at du skjønner poenget mitt.

Jeg sitter på erfaringen, jeg har også snudd livet mitt tilbake flere ganger med langvarig bedring. Men som jeg skrev, plutselig er det gått 3 år og noe forferdelig skjer i livet ditt som lett kan dra deg inn igjen. Er vel dette som knekker de fleste som er avhengig til slutt. Når du har fått det til 2, 5, 10, kanskje 20 ganger om ikke mer tidligere men alltid falt tilbake så gjør jo det noe med psyken din. Begynner rett og slett å virke helt håpløst så ja, hvorfor ikke bare leve livet i rus hvis man gang på gang igjen blir lurt mot håpet bare for å bli så skuffet, lei seg, full av skam og tro at man ikke får til noe i det hele tatt? Etter så mange forsøk, og man enda ikke blir 100% bra, så er det veldig fort gjort å tenke at man er dømt til å gå å slite med det helvete til dagen man dør. Det ødelegger deg helt, mildt sagt.

Så ja, jeg kan si meg enig i at det er lett å slutte. Men jeg er absolutt uenig i at det er enkelt å holde seg der. Og for hver gang man prøver og feiler, så blir det bare vanskeligere og vanskeligere.

Ser nå at jeg skrev et ganske dystert innlegg som får ting til å virke håpløst ut, men det er jo faktisk mulig å komme seg ut av det her Fortsette å prøve, kanskje finne noe hobbier, treff med andre, osv for å fylle tomrommet litt. Det hjelper. Det går an å vinne det her, men kan ikke legge skjul på at det absolutt er en kamp. Ville bare få frem hvor vanskelig det vanligvis er for det siste man har lyst til å høre når man har kjempet mot slike problemer i alle år, så er det at en person kommer å sier "men det er jo bare å slutte?". Stakkars folk som har slitet og jobbet hardt i alle år, selv tilliten kunne ikke vært lavere, så kommer noen å sier det.

Uansett, jeg synes det er godt jobba at du har kommet deg på riktig spor! Fortsett sånn så er det lys i enden av tunnelen Er ikke meningene å henge deg ut på noe som helt hvis, skjønner at tankene dine er på rett plass. Kan bare være litt frustrerende å høre at det skal være så lett når det ikke nødvendigvis er slik for folk flest. Håper ikke posten min er altfor krass hehe. Heier absolutt på deg
Sitat av Raging Vlad Vis innlegg
Blir helt rørt av å lese det her, godt jobba! Det vi trenger er kjærlighet, omsorg og det å kunne ha gleden av å dele det tilbake. Jeg blir glad på dine vegne med familien du har, virker som dine folk som virkelig bryr seg om deg!

Men ja, jeg vil si meg enig med de andre i denne tråden. Jeg har selv klart å bare få det til sånn uten videre, ikke noe problem. Det får meg alltid til å tenke hæ, det her er jo så enkelt! Men har dessverre gått i samme fella flere ganger selv etter det. Plutselig er det lett, men så var det utrolig vanskelig igjen. Kjedsomheten av det edru liv kommer sakte tilbake etter å ha hatt helt lykkerus over å ha fått til noe så stort på så kort tid. Ting blir stabilt, monotont, man har kanskje det man trenger rundt seg, men det er vanskelig å glemme disse enorme peaksa vi har besøkt gjennom rusmidler. Og nå var det jaggu mei et helt år siden jeg tok rusmidler sist! Jeg er frisk jeg nå, skader vel ikke å prøve litt av og til? Eller kanskje man får en ekstra utfordrende tid i livet som med en gang minner deg på hvor lett det er å rømme når man er høy? Eller kanskje man også er overbevist om at man kan moderere bruket sitt nå som man har erfaring, slik at man kan ja, bruke det mer som hjelpemiddel? Skal ikke så mye til før man er ute å kjører igjen.

Spør du meg, så er avhengighet litt som å sykle. Du forstår det ikke til å begynne med, men sakte men sikkert så lærer du deg å sykle. Blir faktisk litt vanskelig å si når man lærte seg det, det bare skjedde plutselig. Og når du først kan det, så glemmer du det aldri! Som er super praktisk forresten. Men føler dessverre at det er slik med rus og avhengighet også. Når du først har lært deg å være avhengig, så er det ikke sånn at du bare glemmer det heller. Det har satt seg godt i hjernen din og det er fast bestemt på å bli. Av og til så er trangen til å ruse seg lav, men plutselig så kommer det. Det uimotståelig suget av å prøve litt til.

Jeg er selv skyldig i å gå rundt med hva jeg trodde var gode råd til andre når jeg var i en sånn periode sist. "Nei kompis, du skjønner det at det eneste du trenger å gjøre er å slutte! Så enkelt er det faktisk!" Mind over matter and all that.

Du sier litt det samme jeg tenker på. Problemet når man er avhengig er at man har ikke såå lyst til å slutte. Ja, det får problemer i hverdagen, ja man kan bli dårlig psykisk, men til syvende og sist så er rusen så digg at det blir vanskelig å ville slutte. Så fort du får den "a-ha!" opplevelsen med at du vil slutte, ja da skjer det fort. Men hva gjør man når denne åpenbaringen begynner å visne vekk igjen og man begynner å savne disse stoffene? Enten så faller du tilbake, eller så kjemper du alt du kan for å motstå impulsen. Det er en grunn til at mange sier at avhengighet er en livslang kamp. Leser stadig vekk om folk som har holdt seg edru i 4+ år som går rett tilbake til sine gamle veier på bare uker til måneder. Kanskje de mista jobben, kanskje kjæresten dumpa dem, kanskje de er mer ensome, osv. Regner med at du skjønner poenget mitt.

Jeg sitter på erfaringen, jeg har også snudd livet mitt tilbake flere ganger med langvarig bedring. Men som jeg skrev, plutselig er det gått 3 år og noe forferdelig skjer i livet ditt som lett kan dra deg inn igjen. Er vel dette som knekker de fleste som er avhengig til slutt. Når du har fått det til 2, 5, 10, kanskje 20 ganger om ikke mer tidligere men alltid falt tilbake så gjør jo det noe med psyken din. Begynner rett og slett å virke helt håpløst så ja, hvorfor ikke bare leve livet i rus hvis man gang på gang igjen blir lurt mot håpet bare for å bli så skuffet, lei seg, full av skam og tro at man ikke får til noe i det hele tatt? Etter så mange forsøk, og man enda ikke blir 100% bra, så er det veldig fort gjort å tenke at man er dømt til å gå å slite med det helvete til dagen man dør. Det ødelegger deg helt, mildt sagt.

Så ja, jeg kan si meg enig i at det er lett å slutte. Men jeg er absolutt uenig i at det er enkelt å holde seg der. Og for hver gang man prøver og feiler, så blir det bare vanskeligere og vanskeligere.

Ser nå at jeg skrev et ganske dystert innlegg som får ting til å virke håpløst ut, men det er jo faktisk mulig å komme seg ut av det her Fortsette å prøve, kanskje finne noe hobbier, treff med andre, osv for å fylle tomrommet litt. Det hjelper. Det går an å vinne det her, men kan ikke legge skjul på at det absolutt er en kamp. Ville bare få frem hvor vanskelig det vanligvis er for det siste man har lyst til å høre når man har kjempet mot slike problemer i alle år, så er det at en person kommer å sier "men det er jo bare å slutte?". Stakkars folk som har slitet og jobbet hardt i alle år, selv tilliten kunne ikke vært lavere, så kommer noen å sier det.

Uansett, jeg synes det er godt jobba at du har kommet deg på riktig spor! Fortsett sånn så er det lys i enden av tunnelen Er ikke meningene å henge deg ut på noe som helt hvis, skjønner at tankene dine er på rett plass. Kan bare være litt frustrerende å høre at det skal være så lett når det ikke nødvendigvis er slik for folk flest. Håper ikke posten min er altfor krass hehe. Heier absolutt på deg
Vis hele sitatet...
Enorme mengder med creds til deg! Du forklarte deg nok på en mye bedre måte en meg.
Gratulerer til deg, TS, godt jobba.

Det virker som at du kanskje ikke har en like stor predisposisjon til avhengighet som andre har. "Litt russug" er virkelig ikke det samme som at hele kroppen skriker i smerte og desperasjon, eller hjernen roper at livet ikke er verdt noe og en vet hvor fort det går over hvis man bare...

For de mest uheldige kan dopabstinenser vare i over ti år, eller det kan vekkes opp av å se noen bruke på film eller ved en psykisk knekk. For overvektige vil matabstinenser vare livet ut.

Jeg skjønner at du vil motivere, men føler sentimentet ditt faller litt kort. Det er så mange aspekter ved avhengighet vi rett og slett ikke vet enda. En av tingene vi vet er at det er mye lettere hvis man har familie som støtter en, noe du heldigvis har, men det er mange som ikke er så heldige.

Ja, det er "bare" å slutte å ta rusmidler. Men hvor hardt/mulig det er er ekstremt individuelt.
Anonym bruker
"Såret Hydra"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Gratulerer, men. Jekk deg ned 3, eller 4 hakk for all del. Skjønner at du er stolt (det burde du være selvfølgelig) osvosvosv egoet ditt er på det høyeste på sikkert mange år. ''hvis jeg klarte det så lett, klarer vel andre også det like lett'' er jo tross alt bare å legge fra seg livet som man kjenner det?. Men, det er alt for store forskjeller på folk til at man kan si at det ''bare er å slutte''. Det blir for teit, å ikke særlig klok tenking heller. Gidder ikke skrive mer, ble bare irritert av å lese dette her.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Gratulerer, men. Jekk deg ned 3, eller 4 hakk for all del. Skjønner at du er stolt (det burde du være selvfølgelig) osvosvosv egoet ditt er på det høyeste på sikkert mange år. ''hvis jeg klarte det så lett, klarer vel andre også det like lett'' er jo tross alt bare å legge fra seg livet som man kjenner det?. Men, det er alt for store forskjeller på folk til at man kan si at det ''bare er å slutte''. Det blir for teit, å ikke særlig klok tenking heller. Gidder ikke skrive mer, ble bare irritert av å lese dette her.
Vis hele sitatet...
Takk!
Tusen takk for tilbakemeldinger, både positive og negative

Det er mulig at jeg kanskje tenker litt annerledes enn dere som har skrevet strenge tilbakemeldinger.

Kanskje jeg var på det nivået at jeg lenger ikke hadde noen grunn til å ruse meg på slutten av rus-karrieren min, som for eksempel psykiske plager etter ulykken jeg nevner. Ulykken plagde meg ikke lenger. Det fins jo folk som ruser seg på grunn av psykiske plager etter et overgrep for eksempel. Det fins jo også dem som er rusavhengig fordi de liker rusen.

Jeg tenker at jeg ikke hadde noen psykiske eller fysiske plager på slutten av rus-karrieren som ga meg grunn til å ruse meg, men heller valgte å ruse meg fordi jeg likte selve rusen, og var i det tankemønsteret at jeg er rusavhengig, fordi jeg har ruset meg så lenge, og ikke klarer å slutte, fordi rusen er så god.

For meg var det som å for eksempel slutte med sigaretter. Det er vel ikke så vanlig å røyke sigaretter fordi man sliter psykisk eller fysisk, men fordi man liker effekten sigaretter gir.

Da var det bare å slutte. Det var bare å ha holdningen at selve rusen trenger jeg ikke lenger.

Kanskje dette hjelper litt med å forklare hva jeg egentlig mente med innlegget?
Sist endret av Stingray; 24. april 2020 kl. 14:47.
synes du takler forum-delen fint jeg.
må innrømme jeg er en av de som ble irritert, pga egen problematikk du på ingen måte representerer.

men du deler dine erfaringer, du går ikke spesifikt etter å trampe på noen virker det som, og du svarer og virker som forstår at andre ikke nødvendivis er enige med deg og virker som respekterer det, så skulle vel heller hatt fler som deg på bruket her imo.
Anonym bruker
"Fortvilet Satyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det som hjelper, i det siste innlegget ditt er at du sier "For meg" og "jeg var".

Altså, at du sier at dette er sånn det er for deg, ikke sånn det er for alle. Det første innlegget ditt bærer preg av å skjære alle over en kam, noe som stort sett fungerer dårlig.

Og du gir igjen inntrykk av at du har en svært lite avhengighetsdannende personlighet. Det er veldig vanlig å bruke sigaretter som en støtte for psykiske problemer, selv om dette gjerne er ubevisst og det er veldig mange som sliter noe ekstremt med å slutte.

For meg er abstinenser etter cannabis og nikotin ganske voldelige. Har ikke prøvd å slutte med nikotin på veldig mange år, men uten cannabis; konstant svetting, spesielt føtter og hender, i flere uker som fører til atopisk eksem hvor jeg får blemmer på fingre og tær som svir og klør, ender opp med at huden på fingertuppene byttes ut. Kraftig ubehag i kroppen, stor angstklump i brystet, ekstrem rastløshet kombinert med en komplett inhabilitet til å gjøre noe som helst, følelsen av å ville rope høyt bare for å lette på trykket, et generelt hat ovenfor livet +++ Dette varer i to måneder og mer. Jeg er ganske sikker på at hvis jeg hadde prøvd noe hardere, som kokain eller heroin, ville jeg vært avhengig til det tok livet av meg.

Jeg er virkelig glad på dine vegne, og anser deg som veldig heldig i det genetiske lotteriet. Bare husk at de fleste ikke er det.
Hei!

Jeg starter alltid mitt første innlegg med ett hei. Jeg hadde en opplevelse da jeg var ungdom og jobbet på bensinstasjon. Jeg ryddet litt i kjøleskapene da min sjef kom i hui og hast forbi og vi kræsjet inn i hverandre. Han stopper opp, smiler og sier «Om forladelse». Da forsto jeg viktigheten det er å vise litt ydmykhet. Det kan gjøre så mye for ens dag å bare få ett lite hei.

Å «prøve rus eller sprøyter» er ingen reell tilstand. Man prøver ikke sprøyter. Man bruker opp kvota si - og det er ingen som veit hvor stor den er før den er brukt opp. For hver gang du bruker ei sprøyte, går du ett skritt nærmere absolutt anhengighet. Det kan gå en måned eller ett år mellom, det spiller fuck rolle

Det som skjer når noen prøver sprøte, er at de på den ene siden blir negativt overrasket over selve rusen og positivt overrasket over «hvor lite det passet meg». Videre skjer det ei ufarliggjøring som befester seg på tvers av hele bevissthetsspekteret, en prosess ingen intelligente ressonement, personlige forbehold eller sunn foruft kan reversere.
Vis hele sitatet...
Jeg tror vi er litt like vi to. Selv har jeg utallige innleggelser på institusjoner, psykiatri og avrusning bak meg. De aller fleste med lite fremgang. Hver gang med større visjoner enn forrige gang. Likevel gikk det alltid dårlig. Rekorden på rusfri tid etter endt institusjonsopphold var omlag tre drøye kvarter. Det var tre lange kvarter.

Nylig har jeg kommet ut av ett lengre institusjonsopphold. Denne gangen med en litt annen holdning enn tidligere. Faktisk ikke så ulikt holdningen du beskriver her. Tidligere har jeg hatt store visjoner, konkrete planer og massive mestringstratergier for uttallige mulige situasjoner. For hver plan som skulle gjennomføres, måtte det eksistere diverse b, c, d og e-planer. Jeg måtte også huske på de grandiose grunnene til at jeg skulle være rusfri. Sannheten er at alle tidligere opphold utelukkende har vært et spill for galleriet. Ett eneste teaterstykke. Alt jeg egentlig ville var å dra hjem og fortsette som før.
Det la jeg fra meg denne gang. Denne gang gjorde jeg det enkelt. Veldig enkelt.

Gjennom mitt opphold bestemte jeg meg for å huske på 4 ting. 4 enkle ting:
Hvorfor skal jeg slutte å bruke rus?: Jeg gidder ikke mer.
Hva om jeg møter en utfordrende situasjon?: Gå tilbake der du kom fra.
Hva som jeg får lyst på rus?: Lukke øyne og tenk på dette (videolink)
Hvordan skal jeg unngå å bruke rus? Bare la være.

Med disse 4 punktene teller jeg i dag 430 dager i total rusfrihet.


Med den erfaringen vet jeg at det kan oppleves tungt og vanskelig. Men det hele handler i hovedsak om en ting: Innstillingen din. Har du «ei dør på gløtt», har du åpnet for ei mulighet. Kanskje ikke i dag eller morgen, men senere. Mottar du bilder av venner på festligheter holder du nettverket åpent for ei gjenforening. Drikker du alkoholfri øl, er det som å lytte til porno på radioen. Selv om det ikke er the shit er det likevel ett element av det. Skift klær. Ikke kle deg som en gangster. Snakk og oppfør deg normal.
Disse tingene kan ha veldig mye å si på hvor du vil ende.


Jeg skal nå forsøke å være litt ydmyk og si at jeg forstår at det er ulike grunner til at folk bruker rus. Det er mye på veien som vil utfordre deg. Det er mange som sliter med ting jeg ikke har noe begrep om hvordan det er å stå i det. Det finnes mennesker med sykdommer og desperate behov som dekkes gjennom rus. Og mye av det vil jeg aldri forstå. Men likevel tror jeg at jeg har forstått essensen i det å lykkes med rusmestring: Innstilling og holding. Du må ville det selv. Og når du virkelig har lyst, da er du kommet langt!
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Heeeelt ærlig.... så er jeg enig med TSish... nå har jeg bare vært fri i 7 dager.

Røyker hver kveld, gjort det i 4 år. Denne tørken gjør at alt er tomt. Nå har jeg gått tom for sig, papes og lighter også.

Så da tar jeg like så godt en pause.

Det jeg sliter med og KUN det er random svetting og ganske mye på henda... Våkner opp på natten av at jeg må snu dyne og pute, helst bytte de. Så håper det går over snart, uten om det så har egentlig kveldene bare vært litt mer kjedeligere, men ikke noe mer enn det.
Anonym bruker
"Laktoseintolerant Knurr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
En ting jeg har lyst til å nevne, ikke frekt ment; Om du får litt svette og diverse symptomer ved å slutte å røyke hasj: Er det en grunn til å begynne igjen da? Kan du ikke bare fortsette å la være, til symptomene går over? Det er ikke så vanskelig.
Anonym bruker
"Fortvilet Satyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
For min del er de positive sidene med cannabis mye større enn de negative.
I.e. Med liker jeg stort sett å være i live, uten not so much.

Har vært i behandling i mange år, innlagt og medisinert og samtaleterapisert. Den beskjeden jeg stort sett har endt opp med å få er noe ala "Ja, livet suger. Du må bare prøve å være positiv og ta de gledene du klarer å finne." Som er lite motiverende når jeg på cannabis trives veldig godt i mitt meget stabile liv.

Selvfølgelig skulle jeg helst ha klart å la være å røyke, men jeg føler virkelig at de negative sidene med å røyke er ubetydelige i forhold til positivene. Dette er en oppveiing jeg tar jevnlig.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
En ting jeg har lyst til å nevne, ikke frekt ment; Om du får litt svette og diverse symptomer ved å slutte å røyke hasj: Er det en grunn til å begynne igjen da? Kan du ikke bare fortsette å la være, til symptomene går over? Det er ikke så vanskelig.
Vis hele sitatet...

Ikke frekt mottatt heller. Jeg liker at Sativa gjør ekstroverten i meg om til introvert, jeg får også mye mer lyst til å prate med folk. Jeg driver for meg selv og har ekstremt tankekjør til tider på kvelden om lønninger etc etc etc. Så for meg blir det sånn at jeg kan sovne inn.

Om jeg får min "daglige" så har jeg absolutt null symtomer i det hele tatt dog savner jeg mine knusktørre hender.

Det er ikke vanskelig nei, men ser virkelig ikke noe poeng i å slutte, våkner opp lys våken, frisk og pigg, drar på jobb og alt det der. kommer hjem tar meg en blås, vasker kåken med musikk på øret.
På kvelden sovner jeg 23/00 og våkner klokken 8. Hadde jeg ikke hatt min Cannabis ville jeg sovnet i 3 tiden etter mange timer med tanke kjør på hvordan jeg skal få betalt lånet på huset, lånet til mine foreldre, lønn etc etc..

Jeg røyker kun for ett avbrekk i hverdagen ikke for å glemme eller komme meg i gjennom hverdagen.
God rørende lesning.
Jeg tenker ts at har du det bra så fortsett å ha det bra!Skjønner at du vil dele gleden med andre og at du føler du har en slags løsning, å du har jo en løsning, for deg selv Ingen har lik løsning slik jeg ser det men vi kan/bør bruke de samme virkemidlene for å forbli rusfri. Jeg undres over hvor gammel du er
Godt å lese og gir sikkert motivasjon til andre i samme situasjon
Anonym bruker
"Uenig Hork"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Stingray Vis innlegg
Det er bare å la være å ruse seg, det er min holdning, men det er noen modifikasjoner i det. Det er ikke i alle situasjoner det er så ideelt å bare plutselig slutte, men kan du plutselig slutte, bør du gjøre det! Hvis det er farlig for deg å bare plutselig slutte, bør du selvfølgelig ikke gjøre det, du bør heller begynne en nedtrappingsprosess eller få annen hjelp for å klare å bli rusfri. Du må bare ta initiativet selv, du må ønske det selv.
Vis hele sitatet...
Folk begynner, fortsetter evt. eskalerer og slutter/kutter ned med forskjellige stoff, mengder, og omstendigheter. Gratulerer med et særdeles sunt valg! Ut ifra hva jeg har sett er sprøytebruk i en annen liga på alle kjips vis, så ikke se på det som noe tilbakefall om du skulle ta deg en jay eller noe annet soft dersom forholdene ligger til rette for det. Å være totalavholds er ikke et alternativ for meg, men så er bruken min ganske kontrollert (foruten nikotin av en eller annen grunn). Igjen, grattis!
Personlig klarer jeg ikke motivere meg selv til å skulle slutt helt med rus. Jeg vet det ville være til det beste på mange måter.
Drikker og røyker og syns det er bra nok, gir meg det jeg trenger hvis jeg vil chille, kose meg eller slappe av. Føler at det er mangler med min egen vilje, mangel på disiplin, mangel på nok hjelp som er de store viktige faktorene i forhold til å få til det som jeg evt sliter med.
Og så har jeg alltid vært hyperaktig og aggressiv.

Når jeg røyker blir jeg mindre slem og usikker, mindre behov for å hevde meg. Jeg har mindre vondt i nakke, skuldre og rygge fra all mobiltittingen eller databruken som mange driver med i dag. Når jeg er stein slapper musklene mer av, og jeg kan tøye ut belastningen fra å ha sittet stille en dag eller å ha gamet et par timer. Kjempebra til tøying faktisk.

Jeg blir mer apatisk og følelsløs, men jeg liker det jeg. Sterke følelser forbinder jeg med sorg og sinne, som diagnostisert med moderat depresjon siden tidlig 20 årene. Forbinder det med å tenke uklart, med å la følelsene løpe av med seg. Med å føle så sterkt i mange saker
at man føler for mye. For meg er bomullen mellom meg og verden litt sånn livet skal være. Og jeg syns det er verre uten.

Du fødes inn i en kultur der det er helt greit å være funksjonell rusavhengig, bare du gjør det på riktig måte.
Jeg er det på feil måte. Jeg spiller livet på hard mode, fordi jeg ødelegger for meg selv, og selv om det er
innmari trist noen ganger, så er jeg klar over hva jeg gjør. Om det gjør det hele verre vet jeg ikke.
Sist endret av meaculpaUIO; 27. april 2020 kl. 15:27.
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Personlig klarer jeg ikke motivere meg selv til å skulle slutt helt med rus. Jeg vet det ville være til det beste på mange måter.
Drikker og røyker og syns det er bra nok, gir meg det jeg trenger hvis jeg vil chille, kose meg eller slappe av. Føler at det er mangler med min egen vilje, mangel på disiplin, mangel på nok hjelp som er de store viktige faktorene i forhold til å få til det som jeg evt sliter med.
Og så har jeg alltid vært hyperaktig og aggressiv.

Når jeg røyker blir jeg mindre slem og usikker, mindre behov for å hevde meg. Jeg har mindre vondt i nakke, skuldre og rygge fra all mobiltittingen eller databruken som mange driver med i dag. Når jeg er stein slapper musklene mer av, og jeg kan tøye ut belastningen fra å ha sittet stille en dag eller å ha gamet et par timer. Kjempebra til tøying faktisk.

Jeg blir mer apatisk og følelsløs, men jeg liker det jeg. Sterke følelser forbinder jeg med sorg og sinne, som diagnostisert med moderat depresjon siden tidlig 20 årene. Forbinder det med å tenke uklart, med å la følelsene løpe av med seg. Med å føle så sterkt i mange saker
at man føler for mye. For meg er bomullen mellom meg og verden litt sånn livet skal være. Og jeg syns det er verre uten.

Du fødes inn i en kultur der det er helt greit å være funksjonell rusavhengig, bare du gjør det på riktig måte.
Jeg er det på feil måte. Jeg spiller livet på hard mode, fordi jeg ødelegger for meg selv, og selv om det er
innmari trist noen ganger, så er jeg klar over hva jeg gjør. Om det gjør det hele verre vet jeg ikke.
Vis hele sitatet...
Er du meg

Etter et par trekk, så kan jeg sette meg ned i sofaen, kjenne absolutt alle musklene i kroppen gå fra anspent til avslappet og kjenne roen senke seg både i kropp, hodet og "sjel".
etter et par år med røyking så ble jeg transformert ifra en mannevond jævel som hatet hele samfunnet, til en rolig kar med en mye større tolmodighet og empati. Jeg har brukt mang en kveld til å reflektere over hva jeg kunne blitt istedet mtp personlighet og oppførsel, det er litt skummelt å tenke på hva jeg kunne funnet på hvis jeg ikke hadde funnet det som funker for meg. Får håpe tørka gir seg snart
Anonym bruker
"Fortvilet Satyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Så en gang en dokumentar hvor en fyr sa at å ta seg ett trekk var som å legge seg i ett varmt badekar etter en lang arbeidsdag. Særdeles enig.

Men dette er kanskje ikke rette tråden å diskutere velbehaget man opplever av rus?
Syns det er støgt å redusere det jeg sa til velbehaget man opplever av rus
Anonym bruker
"Fortvilet Satyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
MeaculpaUIO, Beklager, det var dårlig formulert av meg, og mer myntet på hen under deg og min egen kommentar.

For å klarifisere; Dette er en tråd startet av en som er veldig stolt av å ha kuttet rus, noe hen har all grunn til. Å minne hen på de positive sidene ved rusmidler er i min tankegang lettere uheldig, da vi ikke vet hva triggerene er. I tillegg virker som at diskusjonen gikk mer off-topic.
Sitat av Dorothea Vis innlegg
Jeg tenker ts at har du det bra så fortsett å ha det bra!Skjønner at du vil dele gleden med andre og at du føler du har en slags løsning, å du har jo en løsning, for deg selv Ingen har lik løsning slik jeg ser det men vi kan/bør bruke de samme virkemidlene for å forbli rusfri. Jeg undres over hvor gammel du er
Vis hele sitatet...
Jeg er 28

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Folk begynner, fortsetter evt. eskalerer og slutter/kutter ned med forskjellige stoff, mengder, og omstendigheter. Gratulerer med et særdeles sunt valg! Ut ifra hva jeg har sett er sprøytebruk i en annen liga på alle kjips vis, så ikke se på det som noe tilbakefall om du skulle ta deg en jay eller noe annet soft dersom forholdene ligger til rette for det. Å være totalavholds er ikke et alternativ for meg, men så er bruken min ganske kontrollert (foruten nikotin av en eller annen grunn). Igjen, grattis!
Vis hele sitatet...
For min del kommer det til å bli totalavholds resten av livet, det er det jeg har satt som mål Har hatt en del sug den siste tiden, men da bare etter alkohol. Jeg har tenkt mye på å kanskje begynne å drikke alkohol igjen, så lenge jeg beholder kontrollen osv., jeg har vært helt åpen overfor familie og venner om det. Familien er veldig imot at jeg begynner å drikke alkohol igjen, og det er jo fint, for det hjelper meg med å holde målet om å være totalavholds.
Så lett er det ikke nødvendigvis. Det er mye som spiller inn og ingen kan bare slutte med det før de er helt klar for det innerst inne uansett.. jeg "skulle slutte" og bli nykter mange mange ganger. Gjelder stort sett alle jeg kjenner som skulle slutte eller har slutta også..

For meg kom vendepunktet da jeg virkelig nådde bunn. Etter en rekke overdoser det jeg såvidt berga, der jeg stod med en 9mm rettet mot panna på min egen mor som trygla og skreik. Gikk det opp for meg at jeg virkelig var nådd bunnen og ikke kunne fortsette dette livet med rusen som min beste venn og verste fiende..

Da gikk jeg cold Turky, var syk som satan og hadde låst meg inne til jeg gradvis ble mer og mer oppegående og til slutt fysisk frisk. Sliter enda en del med hodet og har fortsatt perioder jeg har sykt lyst på en smell..

Vært inn og ut av avrusninger men det er ingenting som hjelper deg rusfri om du ikke virkelig er ferdig med det.
Det er ikke så enkelt som og bare slutte så er du ferdig med det om du innerst inne ikke vil.
Sist endret av freakypedro; 27. april 2020 kl. 21:29.
Sitat av freakypedro Vis innlegg
Det er ikke så enkelt som og bare slutte så er du ferdig med det om du innerst inne ikke vil.
Vis hele sitatet...
Det er jo poenget. Vil du, klarer du det
Joda, om du er klar for det. Om du innerst inne er helt ferdig med det. Hvis ikke så kan man fort overtale seg selv om at man "skal bare" en del ganger til det er tilbake til det gode gamle igjen.

Det er også livsviktig og ha noe og gå til. Ikke sitte hjemme og kjøre hode.
Hadde jeg ikke hatt en jobb som venta litt frem i tid, hadde jeg garantert ikke holdt så lenge som jeg har gjort idag. Uansett hvor mye jeg har hatt lyst til og holdt meg unna dop..
Sitat av Stingray Vis innlegg
Jeg er 28



For min del kommer det til å bli totalavholds resten av livet, det er det jeg har satt som mål Har hatt en del sug den siste tiden, men da bare etter alkohol. Jeg har tenkt mye på å kanskje begynne å drikke alkohol igjen, så lenge jeg beholder kontrollen osv., jeg har vært helt åpen overfor familie og venner om det. Familien er veldig imot at jeg begynner å drikke alkohol igjen, og det er jo fint, for det hjelper meg med å holde målet om å være totalavholds.
Vis hele sitatet...
Du bør etter min mening ha like stor respekt for alkohol som alle andre rusmidler. Er du avhengig så bytter du bare middel om du begynner å drikke. Tenker du å drikke moderat så failer du vil jeg tørre å påstå. Det som er bra er at du skriver det du tenker feks her så får du lufta tankene dine. Våren og alkohol er vel en greie for mange å vi kjenner på fristelser i mange situasjoner.