Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  37 2608
Anonym bruker
"Viss Brisling"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei og god dag. Jeg er en mann i midten av 20-årene som har vært deprimert i lang tid. Det har fungert med skole og jobb sånn akkurat på kanten, men har ikke greid å møte opp på jobb på lenge nå og ja jeg har ikke jobb fra i dag.

Telefonen er på flymodus. Jeg er isolert og hater meg selv og egentlig alt annet på dette tidspunktet. Er ensom og begynner for alvor å miste håpet om et normalt liv. Har jo fortsatt lån som må betales ned, ikke store mengdene, men er jo 5k i mnd pluss husleie på 8k, men kan flytte til en venn så leie kan strykes. Trenger hjelp og medisiner, noe jeg er på vei til å få så det skjer, men ikke helt enda.

Det å opprette denne tråden er dagens arbeid for meg, har ikke mye igjen å gi og alt jeg vil er å ligge i koma. Likevel er mitt innerste ønske å være et fungerende medlem av samfunnet. Ambivalent... Noen som har vært i lignende situasjon og har tips og erfaringer for å reise seg igjen?
Anonym bruker
"Gul Fossegrim"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
God dag, går litt opp og ned her også som det sikkert gjør med de fleste. Skjønner du er en del lengre der nede, tror det er viktig at du prøver å sette deg små mål som drar deg i retningen du ønsker. Ting jeg gjør for å at hodet skal holde kjeft, er å gjøre ting jeg forventer av meg selv. Å gå på jobb er veldig viktig for meg, de neste tingene er å ta vare på meg selv og det jeg har. Spise riktig, sove nok, være fysisk aktiv og holde det rent og ryddig hjemme. Sånne ting kan virke meningsløst og tungt når man er i kjelleren, men det har alt å si. (iallefall for meg).

Når jeg selv var arbeidsledig, gikk jeg tur hver dag på 0,5-10km som tar rundt en time. Kunne kjenne tankene spinne hardt i en negativ retning, så gikk jeg turen og spiste noe sunt etterpå. Da var plutselig ting ikke så ille lengre, og jeg fikk ro i sinnet. Hvis du har vært lat/deprimert en stund vil det nok kjennes tungt ut i starten, men belønningen kommer mye fortere enn du tror.

Håper du ikke venter lengre med å gjøre tiltak enn det du trenger, etter jeg fant ut hva som fungerte for meg tenkte jeg "jeez" hvorfor har jeg ikke gjort dette hele tiden.
For mange inkludert meg selv så har det hjulpet meg en periode å ta en SSRI slik som lexapro for å komme meg ut av kneiken.

Noen sier at det flater ut følelsene litt, mulig det, men av og til kan det være greit en periode - slik at man kan ta tak i problemene og tolerere stress uten at det negative tankekoret i bakgrunnen går på høygir. Noen sier at det tvert imot bare har hjulpet dem å gå igjen livsgnisten. For noen, så har det ingen effekt - dessverre.

Depresjon kan manifistere seg biologiske symptomer som nedsatt aktivitet og volum i deler av hjernen og en økelse av stresshormoner så for min del så jeg aldri noen grunn til å ikke bruke de værktøyene man har, iallefall når symptomene gjør det vanskelig med tiltak for å bedre situasjonen.

Det beste er trening. Fysisk aktivitet.

Klarer du ikke det er en kombinasjon av SSRI og trening i en periode, mye mer effektivt enn SSRI alene. SRRIen kan gjøre det enklere for det å komme i gang, mens treningen potensierer neurogenese effekten.

Det hjalp meg mye. Sluttet så med SSRIen et halvt år senere uten at jeg opplevde mye negativt.

Lykke til! Depresjon er en bitch <3 Det fine er at for de fleste så er det ikke en livslang sykdom, statistikken er på min side når jeg sier at sannsynligvis så vil du komme deg ut av det med noen tiltak.
Hei!
Først vil jeg bare si godt jobba, dagens arbeid er vel gjennomført. Du satte deg et mål om å opprette denne tråden, det har du gjort. Nå har du brukt opp det overskuddet du hadde og kan hvile med god samvittighet. Hvis du orker kan du forsøke et lignende lite mål i morgen, evt. om et par dager. Det haster ikke med å gjøre en haug med ting akkurat nå, det er lov å bare "være" litt også.

Det er vel å bra med markløft, styrketrening, jogging og aktiv sosialisering med venner m.m, men når man ikke orker å sette kaffekoppen inn i oppvaskmaskinen en gang kunne man likegodt bli bedt om å bestige mount Everest uten bein. Jeg anbefaler trening på det sterkeste, men man må starte i riktig ende.

Skikkelig depresjon er et rent helvete. Størst av alt er skammen, og verst av alt er apatien. Du bør forsøke å ikke bebdreide deg selv noe mer enn en kar som har mistet begge beina burde hate seg selv over at han ikke løper marathon. Skal man først holde på sånn må man i det minste få seg et par "proteser" som kan hjelpe.. Du utviser jo vilje til å forsøke å gjøre noe med situasjonen din også, så du er allerede langt på vei- evnen kommer gradvis etterhvert som man begynner på prosessen.


Forsøk å eliminere alle elementer som ikke gir overskudd, spesielt de som gir direkte underskudd. Det er vel og bra å sosialisere, men hvis du ikke orker det akkurat nå så lar du være med det. Det er ingen grunn til å føle deg dårlig over de valgene du nå tar så lenge du tar dem med omtanke og for din egen helses del. Du kan tenke på andre senere.
Finn ut av hva det er du umiddelbart kan endre på som gjør ting litt bedre (bygger overskudd), disse tingene skal være svært små. Kanskje kan du ta kaffen din ute i sola? Det er bedre å være helt på kjøret i sola enn helt på kjøret i mørket. På et stadie hvor man ikke har mye igjen å gi og bare vil ligge i "koma" må man se til at bunnlinjen i hverdagen din er på plass. Ved å sette bittesmå mål og forsøke å gjennomføre dem går du fra å være passiv mottaker av din tilstand til å bli en aktiv deltaker. Det kan godt være det går til helvete alikevel, men da går du ut stående.
Pass på at grunnbehov er dekket, spesielt næring. Kanskje kan du ta multivitaminer med morgenkaffen? Så har du i hvertfall ikke mangel på vitamin-D og jernmangel i tillegg til alt det andre man strir med. Kjøp inn enkel mat som du lett kan spise og forsøk å spise regelmessig hvis du kan. Jeg anbefaler go'morgen yoghurt o.l. Disse kan du spise lenge etter de har gått ut på dato også, så du kan bare kjøpe inn en haug når du først orker å gå ut. Laktosefri melk holder seg også i månedsvis sammenlignet med vanlig melk, så du kan ligge inne med frokostblanding o.l. så du har noe å spise når du ikke orker å gå ut.
Hvil så mye og så godt du kan, men uten å bebreide deg selv! Gjør noe du liker å gjøre, eller pleide å like å gjøre. Selv om du er så deprimert at du kanskje ikke kjenner noen glede av å leke litt med katten eller høre på litt musikk, er det bedre å gjøre det alikevel hvis du orker.

Legg opp et løp hvor du bruker den energien du kan på å dekke de grunnleggende behovene dine, legg bort alt som tapper og bruk alt overskudd du evt. får på ting som gir mer overskudd. Hvis du har litt til overs når du har spist og hvilt, og vet at du føler deg litt bedre om du får satt den kaffekoppen som har stått på benken i 3 uker inn i oppvaskmaskinen, så gjør du det og sier deg fornøyd med det. Det holder. Ta hver dråpe med overskudd og invester det KUN i ting som gir mer overskudd. Se på det som en stige, og når du har nok overskudd i hverdagen så anbefaler jeg deg på det sterkeste å se til fysisk aktivitet. Spesielt styrketrening/løping kan fungere like bra som antidepressiva, har mange tillegsfordeler og få bivirkninger. Hvis du trenger velvære og hvile kan ting som svømming/sauna være gull.



Erfaringsmessig så er man litt på egenhånd med psykisk helse i det ganske land. Det er ikke så mye relevant hjelp å få fra DPS / Lege foruten medisiner og evt. litt tafatt gruppeterapi. Det er ikke så vrient å få økonomisk hjelp av NAV etc, men man blir jo heller ikke frisk av det. Er du bipolar / schizofren kan jo medisiner absolutt hjelpe deg å leve et mer normalt liv, men ellers er det ikke nødvendigvis noen quick-fix i det heletatt. Det blir som å tygge opiater når man har brukket beinet. Man går kanskje rundt og "fungerer", men det er jo gipsing og ro man trenger. Ikke medisiner som dekker over problemet til å begynne med.

Du sier at du har egen bolig, venner som kan hjelpe, har hatt jobb og har gjennomført skole. Det er et godt utgangspunkt for å reise seg igjen i fra asken.
Sist endret av Katt; 6. mars 2020 kl. 11:51. Grunn: dårlig norsk
Husk på at det blir bedre. Virkelig. Jeg har slitt med kroniske smerter, depresjon og angst siden jeg var 5 år og vært hos x antall psykologer/psykiatriske sykepleiere/psykiatere.
Min konklusjon så langt:
Alle opplever depresjon i løpet av livet. Noen opplever det oftere og kraftigere enn andre. Det er flere årsaker til dette som traumer, mangelfull oppvekst, fysiske feil i hjernen, kroniske smerter, ensomhet m.m.
Medisiner kan hjelpe men antidepressive skal ikke gjøre hele jobben, bare støtte deg nok til å klare å ta tiltak. Det fungerer mer som en krykke så du kan bygge opp muskulaturen igjen enn som maskering av symptomer. Det kan også ta lang tid å finne riktig diagnose, medisin og dose og det må garantert justeres underveis.

Dps kan hjelpe men hvis det opplegget blit for strikt kan fastlegen henvise deg til en privat psykolog/psykiater som har frikortordning, hvor man betaler 350 eller noe per gang til man får frikort, så er det gratis resten av året. Tror frikortgrensa er på ca 2200 nå.
Alt dette tar desverre tid og jeg har funnet ut av at for meg, når jeg er på det mest depressive, må jeg bare la det gå. Søker trøst og komfort til jeg er sterk nok til å ta tak igjen. Så fort jeg klarer begynner jeg på husarbeid. Hvis jeg ikke bryter sammen av det presset begynner jeg med noe kreativt. Før jeg vet ordet av det har det gått noen måneder hvor jeg har hatt det veldig bra og hver gang jeg møter veggen blir det litt lettere, fordi jeg er mer og mer bevisst på at "dette er en kjip periode og det er helt i orden. Det blir snart bedre"

Jeg synes det er flott at du oppsøker kontakt og hjelp. For meg hjelper det veldig å ha noen å snakke med som forstår at dette er en reell sykdom, ikke bare noe man må ta seg sammen fra.

Depresjon lyver til deg hvert eneste sekund, spør deg selv om den negative tanken som kom egentlig er din.
Håper du snart føler deg sterk nok til å søke kontakt med venner, om så bare over tekst.

Ønsker deg lykke til og tvihold på den enkle sannheten; Det Blir Bedre!
Anonym bruker
"Forelsket Grindhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Midten av tjue åra, du har god tid før det er for sent. Altfor mye igjen av den herlige muligheten vi har fått her på jorda til å gi opp å tro du ikke kan få det bedre.

Var der hvor du er og det tok noen år, noen jævlig seige og trege år hvor jeg tenkte at det ikke kom noen vei. Men så snudde alt og innen to år derfra var jeg plutselig som et nytt menneske. For min del var viktige tiltak å slutte å røyke hasj og all annen selvdestruktiv shit som å sitte på pub å knaske piller eller henge ut med andre deprimerte kompiser som ikke orka å rydde eller vaske hos seg sjæl. Alt negativt påvirker en selvom man ikke registrerer at det gjør det. Jeg dro meg opp av sofaen og senga og tenkte nei fuckit det er ikke tegn i dag så jeg går meg en tur, andre dager tenkte jeg nei fuckit regn er digg og rensende så jeg går meg en tur i regnet. Det begynte med tvangsturer i nabolaget, til butikken og hjem igjen var nok men jeg pressa meg mer og mer. En tur i parken, en lengre runde i parken. En tur i skogen. Og etterhvert så ble det ganske digg, og jeg begynte å observere ting og tenke over ting som fascinerte meg. Den blomsten der er egentlig ganske unikt og spesiellt lagd, sjekk hvordan den er designet til at regndråpen preller av og lander akuratt sånn. De fuglene der er fascinerende, studere flyvinga dems, telle hvor mange vingeslag de trenger for å fly stabil et visst antall sekunder. Wow så frisk luft det er her. Ja fant rett og slett småting å være takknemlig for å oppleve/se/føle/tenke og gradvis kom det en følelse av liv inni meg også. Begynte etterhvert å trene, dro på gratis forelesninger, ble litt etter litt sosial igjen og tok meg selv i nakken når jeg ble sittende hjemme å dyrke depresjonen. Nei, jeg fortjener å ha det bra, opp og stå og ikke sitte her å råtne. Prøv å tenk litt det samme, men mest av alt begynn i det bitte små. Vær takknemlig for at du orket å skrive her, for at maten du spiser smakte godt når du kjenner etter, for at du har varmt vann i dusjen når du står der, for at du har muligheten til å fysisk komme deg ut, for å kunne sitte i stillhet å se på skyene. Det høres sikkert teit ut når jeg skriver det sånn men det handler om å leve i nuet og lære seg å nyte dét, for depresjon drar tankene våres til fortiden og fremtiden, men nuet er det eneste som betyr noe her og nå. Når man lærer seg å kjenne på og glede seg litt og litt over nuet så kommer også håpet for fremtiden igjen
Har ikke lest dine svar her.

Mitt råd er å få en skikkelig utredning på fysisk helse. Kanskje du lider av mangel på noen viktige ingredienser som gjør at kroppen din fungerer bra.

Hvis du ønsker å reise deg ville jeg ha skyldt på noe fysisk og ikke lås deg fast på en mental sykdom. Det er ett system som er vanskelig å komme seg ut av. En illusjon rett og slett. Ta heller kontroll over deg selv og bestem deg for ett enkelt problem du har slitt med og gå videre.

Det er det de fleste gjør som er friske mentalt men som har vært syk mentalt(vi er alle syke iblant).
Depresjon er ikke en mental illusjon.
Hvis man klarer å kalle det å være lei seg istedenfor så er depresjon en illusjon. Hvis man klarer å få i gang et større følelse register så er det en illusjon. Man kan kalle det en illusjon med bakgrunn i at mental helse som man kjenner i dag ikke eksisterte tidligere og heller ikke alle lidelsene som følger med.

Har hjulpet mange mennesker som har kalt seg depressive med at de blir med på at de kun er litt lei seg.
Anonym bruker
"Forelsket Grindhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Kjartan27 Vis innlegg
Hvis man klarer å kalle det å være lei seg istedenfor så er depresjon en illusjon. Hvis man klarer å få i gang et større følelse register så er det en illusjon. Man kan kalle det en illusjon med bakgrunn i at mental helse som man kjenner i dag ikke eksisterte tidligere og heller ikke alle lidelsene som følger med.

Har hjulpet mange mennesker som har kalt seg depressive med at de blir med på at de kun er litt lei seg.
Vis hele sitatet...
Nei, depresjon er en klinisk tilstand som kommer av lav serotonin, dopamin og noradrenalin produksjon i hjernen. Det er ikke det samme som å være lei seg. Kanskje dine venner du har "hjulpet" som egentlig bare var litt lei seg misbrukte begrepet depresjon.
Sitat av Kjartan27 Vis innlegg
Hvis man klarer å kalle det å være lei seg istedenfor så er depresjon en illusjon.
Vis hele sitatet...
Så lurt! Man burde kalle gikt for å være støl også, da går det over etter to dager. At ingen har tenkt på dette før. Du bør straks opprette en instagramkonto og øse av din helsekunnskap. Et godt markedsføringstips er å bli kjæreste med noen i kongefamilien.
Man tror på det man ønsker selv. Helse er ikke en fastsatt vitenskap med endelige fakta. Mental helse tenker jeg på da men også placebo effekt generelt gjennom å tro på andre ting enn hva en psykolog har studert seg til som en person fant på for en del år siden.

Jeg er absolutt ikke inne i noe alternativ medisin som en sjaman som noen hinter til. Jeg mener dog at langvarig opplegg fra mental helse er for de svake blant oss som ikke finner andre løsninger eller har styrke til å ta andre løsninger.
Sitat av Kjartan27 Vis innlegg
Jeg mener dog at langvarig opplegg fra mental helse er for de svake blant oss som ikke finner andre løsninger eller har styrke til å ta andre løsninger.
Vis hele sitatet...
Håper du slipper å møte deg selv og disse holdningene i døra i livet ditt, og så håper jeg virkelig ikke noen som opplever reell psykisk lidelse har deg til venn.
Sitat av *pi Vis innlegg
Håper du slipper å møte deg selv og disse holdningene i døra i livet ditt, og så håper jeg virkelig ikke noen som opplever reell psykisk lidelse har deg til venn.
Vis hele sitatet...
Du får lage deg en Instagram konto og snakke mot han sjamanen i konge familien din istedet.


Er ikke noen fanatiske eller rare ideer jeg har. Kun en gjennspeiling av friske mennesker i samfunnet ditt hvor forsellige teknikker blir brukt for å ikke havne i ett mental helse system som har fått veldig mye kritikk de seneste årene av rettmessige grunner. Bruk av tvang er ett eksempel hvor Norge er i verdenstoppen. Mediene har skrudd av stormen men overgrepene fortsetter.
Anonym bruker
"Forelsket Grindhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Kjartan27 Vis innlegg
Man tror på det man ønsker selv. Helse er ikke en fastsatt vitenskap med endelige fakta. Mental helse tenker jeg på da men også placebo effekt generelt gjennom å tro på andre ting enn hva en psykolog har studert seg til som en person fant på for en del år siden.

Jeg er absolutt ikke inne i noe alternativ medisin som en sjaman som noen hinter til. Jeg mener dog at langvarig opplegg fra mental helse er for de svake blant oss som ikke finner andre løsninger eller har styrke til å ta andre løsninger.
Vis hele sitatet...
Du veit at depresjon ikke er noe psykologer har funnet opp? Det er hjetneforskere som har konkrete funn.

Å kalle alvorlig psykisk syke for svake fordi de søker hjelp er direkte grunn til mange av de 600 årlige selvmordene i landet vårt så ryk og reis med den undertrykkinga og nedlatende synet ditt.

Sitat av Kjartan27 Vis innlegg
Er ikke noen fanatiske eller rare ideer jeg har. Kun en gjennspeiling av friske mennesker i samfunnet ditt hvor forsellige teknikker blir brukt for å ikke havne i ett mental helse system som har fått veldig mye kritikk de seneste årene av rettmessige grunner. Bruk av tvang er ett eksempel hvor Norge er i verdenstoppen. Mediene har skrudd av stormen men overgrepene fortsetter.
Vis hele sitatet...
Du tenker at de som blir innlagt i psykiatrien under tvang er "friske mennesker i samfunnet"?

Shiet jeg håper noen admins tar å rensket opp i disse kommentarene her, som bidrar til å legge skam på psykisk syke og hindre de i fra å søke hjelp, og øke selvmordstatestikken. Uforsvarlig shit du poster ass, blåst.
Anonym bruker
"Forelsket Grindhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hjerneforskere*
Sitat av Kjartan27 Vis innlegg
Det var da litt av noen bastante meninger om jeg er som en sjaman, dreper folk og det ene med det andre.

Skal holde mine meninger for meg selv.

Dere "freaks" som roper om sensur her fortsette å følge janteloven og angripe alle som ikke passer inn i deres mentale syke boble.

Er lov å tenke og leve utenfor boksen dere.

Men avslutter min freak profil nå. Var meningen å hjelpe med min erfaring og ikke drepe noen.

Beklager for mine dødelige meninger hmmmf.
Vis hele sitatet...
Ha det. Du innser ikke at du pisser på folk med en alvorlig sykdom som tar livet av flere mennesker.
Jeg har ikke pisset på noen. Men spørsmålet i tråden her er hvordan reise seg etter en depresjon? Uten å ha lest alle svarene her mener jeg at jeg har kommet med flere alternativer som går ann å forsøke uten at man må gå på masse medisiner med bivirkninger som følger med.

Og jo jeg forstår hva dere sier og at jeg ikke passer inn i deres mentale helse boble og oppfattes som radikal og velger da å avslutte min freak konto fordi det vil ta altfor lang tid å argumentere her fordi det blir dratt ett lite utdrag av hva jeg mener og har observert som blir gjort til noe helt annet og som er veldig typisk på nett diskusjoner hvis man ikke passer seg for hylekoret.

God bedring ts var meningen og hjelpe og ikke kapre tråden her. Håper du snart føler deg bedre.
"Uten å ha lest alle svarene her (..)" er kanske en nøkkelfaktor. Hvorfor gidder du engasjere deg i et tema uten å lese? Det er ingen her som driver noe hylekor for at TS skal fikse sine problemer med medisiner, tvert i mot.
Sitat av Kjartan27 Vis innlegg
Jeg har ikke pisset på noen.....
Vis hele sitatet...

Jo det har du virkelig gjort. Du kaller en gruppe mennesker som er psykisk syke for svake? Tenker du at en med hjertefeil er lat? Eller at folk med kreft burde aldri bodd i byen og kan takke seg selv?

Du øser ut "dine råd" men hvorfor gjør du det? Du mangler jo elementær kunnskap om emnet i tråden, og sier at depresjon er å "være lei seg".

Det er mennesker som deg som gjør at mennesker som meg går rundt å skammer meg. Jeg må bære en skam pga av sånne som deg, det er tungt nok å slite psykisk. Mennesker som deg gjør det ennå tyngre. For du og slike som deg får meg til å føle meg som et undermenneske. Som en feilvare. Og ifølge deg så er det altså min egen feil?

Du dømmer andre mennesker vilt og uhemmet og setter folk i bås. Jeg trenger ikke dine "gode råd". Og jeg håper virkelig at du bruker denne tråden til å reflektere over dine tanker og meninger heller enn å bli snurt over svarene du har fått. Du stigmatiserer og du avfeier reel psykdom som noe innbilte greier. Og legger ennå til at vi er så svake at det er derfor vi har det vanskelig.

Om det er noe du lurer på rundt psykisk helse så kanskje du kan benytte sjansen her og nå til å stille konkrete spørsmål til folk som sliter psykisk slik at du kan få førstehåndskunnskap om emnet fremfor at du fortsetter å synse om et så alvorlig tema?

Psykisk helse, depresjoner og selvmord er et felt vi ikke har lykkes som samfunn. Det blir stadig flere selvmord og det virker ikke som du fatter at måten du opptrer på her i tråden faktisk legger stein til byrden for folk som sliter. Håper virkelig ikke at du er like bastant og nedlatende om du møter folk som sliter face to face.
Sist endret av _abc_; 7. mars 2020 kl. 12:13.
Medisinen mot alt= Aktiviteter, rutiner, kosthold, livstil. Medisiner kan ødelegge mer eit mennenske enn ka det kan forebygge.. mange exempler på google om man vill lese til man spyr :P
Jeg står inne for hva jeg har sagt.

Dont hate the player. Hate the game.

At man skal stå som ett slags talerør for mental helse fordi man har vært så uheldig å dratt på seg en lidelse er veldig urimelig som mental helse alltid forsøker ved lengre innlegelser. Det er lov og gå videre som jeg foreslår ved og feks skylde på noe helt annet.

Ja greit så har jeg pisset på mental helsesystemet men ikke enkelt individer.

Tar konsekvensen av det og holder meg unna mentale helse systemet og freak som har så mange medlemmer i det systemet.

God bedring til alle i mentale helse systemet eller som med min radikale holdning mener så ønsker jeg dere heller god frihet forhåpentligvis en dag.

Om noen admin leser tråden slett gjerne min profil.
Sitat av Kjartan27 Vis innlegg
Jeg står inne for hva jeg har sagt.

Dont hate the player. Hate the game.

At man skal stå som ett slags talerør for mental helse fordi man har vært så uheldig å dratt på seg en lidelse er veldig urimelig som mental helse alltid forsøker ved lengre innlegelser. Det er lov og gå videre som jeg foreslår ved og feks skylde på noe helt annet.

Ja greit så har jeg pisset på mental helsesystemet men ikke enkelt individer.

Tar konsekvensen av det og holder meg unna mentale helse systemet og freak som har så mange medlemmer i det systemet.

God bedring til alle i mentale helse systemet eller som med min radikale holdning mener så ønsker jeg dere heller god frihet forhåpentligvis en dag.

Om noen admin leser tråden slett gjerne min profil.
Vis hele sitatet...
Holdningen din er ikke radikal, den er kunnskapsløs. Psykiske lidelser er en så pass komplisert sak at det blir for håpløst å forsøke å forklare det i et foruminnlegg til en som allerede har bestemt seg for hva det "egentlig" er.

Kan du gi et eksempel på hvordan man kan fikse et psykisk lidelse ved å skylde på noe annet? La oss si at man har depresjon, så skal man, istedenfor å adressere det, skylde på Cushings sykdom som årsak og dermed forenkle problemet? For Cushings sykdom er lettere å forstå og behandle enn depresjon?
Man blir ikke tvangsinnlagt i Norge hvis man ikke utgjør en stor risiko for skade på seg selv eller andre. Ingen mener at flertallet skal tvinges til behandling, men det finnes tilfeller hvor det rett og slett ikke er et annet alternativ.

Ikke alle som er nedfor en periode trenger medisiner. Mange gjør det. Det har ingenting med "styrke" å gjøre.

Vi hadde da mentale problemer lenge før psykologiens renessanse, men man visste ikke hva det var. Og vi behandlet de som var mentalt syke som søppel. Nå som vi endelig har begynt å lete har vi funnet mange 100% fysiske årsaker til mental lidelse. Diagnosene vi bruker er ikke basert på noe "en fyr fant på for noen år siden" men årevis med forskning, sammenligning, prøving og feiling. Vi endrer prosessen når vi bekrefter noe nytt ved observasjon. Systemet vi har i dag er ikke perfekt, men er stadig uten endring.

Hovedgreia i denne tråden er å støtte TS til h*n har kommet seg til behandling av profesjonelle. Hva de så blir enige om av eventuell medisinering og behandling er virkelig ikke opp til oss å forhåndsdømme.

Vi som leser kommentarer har virkelig ikke peiling på hva som skjer hos TS annet en det h*n velger å dele. Å råde noen fra medisinering når du ikke vet om personen er f.eks bipolar og har høy sannsynlighet for selvmord uten er ekstremt uansvarlig.

Å komme med tips man kan gjøre for å ha det bedre, flott!
Å si at det mentale helsesystemet er ødeleggende og man burde bare la vær, livsfarlig.
Du skal oppsøke helsevesenet med god samvittighet, og fortelle om at du ikke får til å gjøre noe og at du begrunner det med depresjon.
Mange har vært i en slik situasjon iløpet av livet, sørg for at fastlege får besked til å begynne med.
Sitat av Aladinoil Vis innlegg
Medisinen mot alt= Aktiviteter, rutiner, kosthold, livstil.
Vis hele sitatet...
Mot alt, faktisk. Intet mindre.
Dette var som å lese om seg selv. Jente 44 år her.
Jeg har hatt det sånn siden 2013 tror jeg. Jeg lurer på akuratt det samme. Fikser ikke å komme meg ut i samfunnet igjen. Huff !!!
Sitat av Aladinoil Vis innlegg
Medisinen mot alt= Aktiviteter, rutiner, kosthold, livstil. Medisiner kan ødelegge mer eit mennenske enn ka det kan forebygge.. mange exempler på google om man vill lese til man spyr :P
Vis hele sitatet...
Hva når man ikke klarer å ta de takene , hva gjør man da ?
Sist endret av Music; 7. mars 2020 kl. 17:14. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av *pi Vis innlegg
Mot alt, faktisk. Intet mindre.
Vis hele sitatet...
Jeg har nominert han til Nobelprisen i medisin. Det der er jo sykt! Snakkes, kreft og aids! Korona? Bare å trene litt!

Kan personlig skrive under på at aktiviteter, rutiner, kosthold og livststil definitivt ikke hjelper mot alt, og ikke nødvendigvis ordner mental helse heller, selv om det kan være en del av løsningen for mange.
Sitat av hippitus Vis innlegg
Kan personlig skrive under på at aktiviteter, rutiner, kosthold og livststil definitivt ikke hjelper mot alt, og ikke nødvendigvis ordner mental helse heller, selv om det kan være en del av løsningen for mange.
Vis hele sitatet...
Men i rettferdighetens navn: Selv om sunn livsstil ikke kurerer all depresjon, så vil uansett en usunn livsstil forverre den. Så det er i høyeste grad viktig, men ikke alltid nok.
Ofte er spørsmålet for den deprimerte: hvor starter jeg? Alt føles like håpløst, like tungt, like vanskelig.
På grunn av varige, negative egenskaper - hos en selv - altså det som subjektivt er depresjonen for mange.
Stemmen og holdningen til seg selv, fremgang, historien sin.
Det vil ikke nytte, det vil nytte litt men ikke nok, det vil ha andre kostnader at det nytter,

Dette ER sykdommen. Alt du gjør nå er en heltegjerning, et livsopprør mot døden.
Hva enn du velger av aktivitet, uansett hensikt og kompetanse nivå, kan bli veien ut av det å slutte å kjempe for livet ditt.
Depresjon er et spekter, gradvis, en kamp, som veldig mange kjenner på i løpet av livet.
Forskjellen er hvor lenge vi blir i denne følelsen og denne tilstanden.
Tror de fleste som gir råd mener det godt, selv om noen er litt mer på jordet enn andre her.

Her forklarer Parker Palmer om hvorfor det å gi muntre og lettvinte råd, i alle fall uten noen form for validering, rett og slett er en ganske ubrukelig kur mot depresjon: Here’s the deal. The human soul doesn’t want to be advised or fixed or saved. It simply wants to be witnessed — to be seen, heard and companioned exactly as it is.

My misgivings about advice began with my first experience of clinical depression thirty-five years ago. The people who tried to support me had good intentions. But, for the most part, what they did left me feeling more depressed.
Some went for the nature cure: “Why don’t you get outside and enjoy the sunshine and fresh air? Everything is blooming and it’s such a beautiful day!” When you’re depressed, you know intellectually that it’s beautiful out there. But you can’t feel a bit of that beauty because your feelings are dead — and being reminded of that gap is depressing.
Other would-be helpers tried to spruce up my self-image: “Why so down on yourself? You’ve helped so many people.” But when you’re depressed, the only voice you can hear is one that tells you that you’re a worthless fraud. Those compliments deepened my depression by making me feel that I’d defrauded yet another person: “If he knew what a worm I am, he’d never speak to me again.”
Here’s the deal. The human soul doesn’t want to be advised or fixed or saved. It simply wants to be witnessed — to be seen, heard and companioned exactly as it is. When we make that kind of deep bow to the soul of a suffering person, our respect reinforces the soul’s healing resources, the only resources that can help the sufferer make it through.
Aye, there’s the rub. Many of us “helper” types are as much or more concerned with being seen as good helpers as we are with serving the soul-deep needs of the person who needs help. Witnessing and companioning take time and patience, which we often lack — especially when we’re in the presence of suffering so painful we can barely stand to be there, as if we were in danger of catching a contagious disease. We want to apply our “fix,” then cut and run, figuring we’ve done the best we can to “save” the other person.
And yet, we have something better: our gift of self in the form of personal presence and attention, the kind that invites the other’s soul to show up. As Mary Oliver has written, "This is the first, the wildest and the wisest thing I know: that the soul exists and is built entirely out of attentiveness."
Vis hele sitatet...
Sist endret av *pi; 7. mars 2020 kl. 20:14.
En siste melding fra meg. Dette gjelder hjernen og følelser? Noen blir syke mentalt. Hjelper det da å låse inn å tro på at din hjerne er så gal iforhold til andre. Nei er mitt svar til det. Jeg liker ikke ordsitater i Norge som jeg mener lager mye av janteloven. Siden vi er på ett norsk nettsted så skal jeg bruke meg av ett allikevel.

"tro kan flytte fjell"
Jeg sliter med å få noe som helst mening ut av setningene dine, så jeg prøver stegvis:
Sitat av Kjartan27 Vis innlegg
En siste melding fra meg. Dette gjelder hjernen og følelser?
Vis hele sitatet...
Stemmer. Psykisk sykdom gjelder hjernen, som forsåvidt er en fysisk del av kroppen. Følelser har sitt område i hjernen akkurat som for eksempel musklene, men effekten utspiller seg som fysiske reaksjoner og fornemmelser ulike steder i kroppen.

Noen blir syke mentalt.
Vis hele sitatet...
Korrekt. Helt på ekte.

Hjelper det da å låse inn å tro på at din hjerne er så gal iforhold til andre. Nei er mitt svar til det.
Vis hele sitatet...
Å låse inn hva da? Men nei, jeg tror ikke det hjelper å tenke at hjernen din er gal, og "gal hjerne" tror jeg ikke er en psykisk diagnose heller. Selv har jeg aldri følt meg mindre gal etter at jeg fikk en diagnose som faktisk forklarer hvorfor hjernen min reagerer sånn som den gjør.

Jeg liker ikke ordsitater i Norge som jeg mener lager mye av janteloven.
Vis hele sitatet...
Er det ordsitater i Norge som lager janteloven?

Siden vi er på ett norsk nettsted så skal jeg bruke meg av ett allikevel.

"tro kan flytte fjell"
Vis hele sitatet...
Strengt tatt ikke et norsk sitat, men et oversatt bibelsitat tatt ut av sammenheng. Akkurat det får folk gjøre som de vil med, men jeg personlig støtter meg ikke til tilfeldig sammenraskede bibelsitater når jeg skal ta helsevalg.
Sist endret av *pi; 8. mars 2020 kl. 10:53.
Gratulerer Kjartan, du utviser en nærmest karikaturisk tro på egne evner det virker som du har har null evne til å ta til deg og høste av andres kunnskap selv om den ligger rakt framfor dine føtter, eller her i form av en forumtråd. Dette er personlige egenskaper du bør forsøke å tviholde på i all din levetid. Fuck det å endre seg, lære av andre eller være ydmyk.
Sitat av Music Vis innlegg
Dette var som å lese om seg selv. Jente 44 år her.
Jeg har hatt det sånn siden 2013 tror jeg. Jeg lurer på akuratt det samme. Fikser ikke å komme meg ut i samfunnet igjen. Huff !!!



Hva når man ikke klarer å ta de takene , hva gjør man da ?
Vis hele sitatet...
Har man d veldig vanskelig psykisk, så trenger man litt støtte frå noen for å kome ut av en deprisjon.. har man noen andre helsemessig så funker jo ikkje trening for alle nei.. bla kreft og andre typer helseplager..

Livet er å sette pris på ting, å dem små gledene i i øyeblikket i nuet, du må nesten finne noe som du liker å jør på som gleder deg i livet uten jobb å det daglige rutiner, Ej elsker å gå på fjellturer å det er min cup of tea i livet , men alle er forsjellige, å kan vær litt vanskelig å finne ej sjølv som ej bruker å si,
Anonym bruker
"Viss Brisling"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hei, TS her.

Ikke mye nytt egt. Har ikke spist på to dager før nå. Kjøpte inn masse yoghurt og sånn som en foreslo over, tilfelle jeg mister orken til å kjøpe mat. Kjente en boost av å spise. Fikk ikke dratt det i noen retning men satt og følte på godfølelsen mat gir. Har ikke kjent på ensomhet før nå i kveld. Før var det alltid noen venner å snakke med på Discord og sånn på kveldene/natt, men ser ut til at de har sluttet med sånt. Sitter med tanken om at folk har dratt videre i livet, mens jeg fortsatt sitter her som en ensom nerd. Jeg kjenner i hvert fall på en følelse av noe annet enn tomhet/håpløshet. Det er godt selv om det er en dårlig følelse.

De økonomiske problemene har gjort meg litt urolig i dag. Har funnet en trøst i alkohol i det siste som jeg er helt klar over er dumt, men greier ikke stoppe. Dette er nå også grunnen til at jeg ikke får betalt regninger denne mnd.. Føles så teit å skrive dette, men det er ærlig i hvert fall.
Ja hva skal man si, du vet jo hvilken vei dette går om du fortsetter som før? Har du drevet med rus i relativt kort tid så kan du bare slutte cold turkey. Om det allerede har gått for lang tid så må du kanskje forsøke å trappe ned, evt. ha hjelp av noe benzo? Eller reise på avrusning der du får hjelp under den tøffe perioden.

Jo lengre du skyver dette foran deg jo vanskeligere blir det å rette opp feilgrepet dette tross alt er.

Lykke til, krysser fingra for deg og ønsker deg alt godt.
Hei TS

Jeg håper du klarer å ringe fastlegen din, du trenger hjelp.
slik at du kan få økonomisk støtte fra NAV, sjekke at det ikke ligger noen fysiske årsaker til grunn (Lav B-12 verdi for eksempel) og til å stoppe denne onde sirkelen du har kommet inni. Har du en venn som kan ringe for deg evt? Eller et familiemedlem? Hvis du ikke makter selv?

Tenker på deg.