Hei.
Er nå inne i rusbehandling for alkohol. Ruset meg i ca 10år på hasj, cola, ghb osv.
Byttet over til alkohol for ca 3-4år siden av private årsaker da dette var "lovlig"

Bare lurte på om noen har erfaring med ett normalt forhold til alkohol etter behandling.
Tenker da typ ta ett par øl i sosiale settinger, uten at det skal det blir "NACH!!!"
heller at man tenker dette var koslig men på tide å komme seg hjem

Det blir som å leke med flamme hvis du ikke har fått fikset den underliggende årsaken til hvorfor du drakk.

De 2 hovedgrunnene til at jeg drakk var hodekjør(ADHD) og søvnproblemer. Nå har jeg fått medisiner som fungerer optimalt for begge tingene.

Nå har jeg fått "fikset" det og har jo ett håp om at det skal gå ann og ta ett par pils i sosiale settinger uten at jeg trenger tømme i meg alt jeg kommer over, samtidig vite når man skal gi seg.

Okei, da får du bare forsøke det da. Det er vanskelig å si hvordan dette vil utarte seg, folk er forskjellige. Men som du sikkert vet, så er en av kjennetegn på alkoholrus er å miste hemninger og ha lyst på mer rus.

Sett deg en grense som du ikke gir deg selv tillatelse til å bryte under noen omstendighet. Hadde en dans med alkohol som jeg skjønte kom til å bli et problem hvis jeg fortsatte, så nå drikker jeg utrolig sjeldent og gir meg når jeg blir brisen.

En skal være veldig disiplinert og sterk om en klarer kun å holde seg til et par pils når du først blir påvirket etter de par ølene/drinkene. SPESIELT etter en tidligere historie med rusproblemer.

Det er helt klart utfordrende. Suget kommer. Men det går. Det tok laaang tid før jeg kunne drikke bare litt. Hjernen hadde sterke assosiasjoner til annen rus og fest, ved inntak av alkohol. Synes fortsatt det er vanskelig at rusen har en ende. Vill ha mer! Men det går greit med forholdsvis strenge regler og riktig selskap. Funker å lage avtaler om at jeg kommer hem en bestemt tid som begrenser mulighetene. Lage avtaler du ikke bør sløyfe eller dukke opp fyllesyk til. Ha begrenset tilgang på alkohol. Tren og vær sunn. Det er digg å våkne opplagt og frisk. Anbefaler at du venter en god stund før du prøver. Skal sies at det blir en god kule noen ganger i året. Men jeg er veldig fornøyd med beskjeden bruk og mår bra.
Lykke til!

jeg var på avrusning og behandling, hovedsakelig for alkohol. Jeg slutta en periode så begynte jeg igjen fordi jeg mener at om du har et problem med alkohol så kamuflerer du det bare om du kutter ut helt. Du kommer til å kjenne suget lenge og kanskje du alltid vill være "avhengig". Men velger du å ta kontroll over drikkinga og klarer det så har du heller ikke noe problem lengre med alkoholen.
Samme prinsipp med sosial angst og eksponering. Om du ikke eksponerer deg kjenner du heller ikke på angst og lærer deg aldri å kontrollere den.
Iallfall det jeg tenkte. Idag har jeg ei spritflaske jeg fikk til jul fra jobb som er uåpna og sist jeg drakk for kanskje 1mnd siden drakk jeg 2 pils. Gangen før der var det flere mnd siden jeg drakk og da var jeg på konsert. Null stress, krever bare disiplin. Ingen tvinger deg til å drikke. Det er et valg du tar, ett av veldig mange valg faktisk iløpet av en dag.
Løkke te.

Mye gode svar
Er helt klar over at jeg må være veldig streng med meg selv. Er jo fort at 2 blir til 12 og kanskje kjøpe cola osv.

Håper i værtfall jeg klarer å være streng så lenge at det da blir en vane
Er ikke snakk om fre-søn vær helg men kanskje en kveld i måneden. Passe på at jeg drar hjem tidlig og aldri blir ordentlig full. Heller aldri kjøpe alkohol for å se en kamp aleine.

Men er vell av og prøve man lærer. Burde merke relativt fort om det er noe som går for min del

Du er faktisk inne på rusbehandling og ennå ikke kommet hjem. Og allerede så bruker du energi på se for deg hvordan du skal kunne fortsette med alkohol? Seriøst. Du har fått hjelp og behandling samt medisiner.

Det du må lære nå er fungere sosialt uten å bruke alkohol som sosialt smøremiddel. Det kan kanskje gå å ta en pils el 2 eller det kan gå rett til helvete igjen. Det er uansett ikke noe du skal fylle hodet ditt med nå, nærmest å sitte på rommet ditt å dagdrømme om alkohol. Nå du ha fokus på dagen idag, og få full klarhet i hvorfor du ruset deg og hva som gjør at du får suget.

Kanskje er det tiden for å bygge nytt nettverk? Eller gjøre små endringer i livet? Det er jo mulig å leve et fullverdig liv uten rus. Men det vil kreve litt innsats over tid, og det vil kreve at du er villig til å ta jobben, og at du er modig nok til å forsøke.

Du risikerer jo å fucke opp alt om du drikker. Og nå som du er i behandling og medisinert så kan jo livet ha mye spennende på vent for deg, som du kanskje aldri oppnår om du kjører deg fast i ti nye år med rus. Og det kan skje selv bare om du skulle ta den ene øllen.

Det kan gå bra én gang, to, tusen - men slik jeg kjenner avhengighet ; uansett hva du bytter ut med risikerer du at det blir ditt neste vonde liksom.

Og mtp. at alkohol er et såpass destruktiv (skadelig for kroppens organer, fallskader) stoff og ustabilt (når promilla bikket 2 så vinglet jeg bare fra euforisk til deppa på sekunder) -
så er det virkelig ikke verdt å riske en avhengighet til dét stoffet.

Husk ; alkohol er det emeste med potensielt dødelige abstinenser - og yup, jeg har allerede kryssa av for "opiater også hvis vedkommende har sykdommer fra før av".

Men så er spørsmålet da, du bytta bare pga. det juridiske ? For hvis du klarer kontroll/snev av kontroll på nark&drugs&shit så skal De kunne gjøre det på alko også.

Så kan vi ta med det sosiale også ; du stiller ganske... annerledes om du ikke har alkohol som det sosiale glidemiddelet det er - med deg når du er alene på sjekkern..

7. året som edru og det er enda småkronglete å "bare" starte en samtale med random, så jeg misser en del positivt med alkoholen også.
Dog, har man først vært borti "delirium" (nydelig ord) og følt på maktesløsheten av å være våken for 3. døgnet på rad, desperasjon, følelse av terror, - så er ikke det noe man oppsøker igjen.

Lykke til <3

Høres ut som en jævla dårlig ide. Skal ikke mye alkohol til før kontrollen blir svekket og dømmekraften går i dass. Ta behandlingen seriøst å reflekter over de siste 10 årene. Regner med at du egentlig vil gjøre endringer som ikke inkluderer rus. Du fortjener det.

Lykke til fra nå av som rusfri

Jeg synes det hjelper hvis man ikke sier "håper" og lignende ord, hverken skrevet, verbalt eller tenker det. Jeg SKAL få et forhold jeg er fornøyd over med alkohol, jeg SKAL klare målene jeg har satt meg.

Ikke gi deg selv sjanser, hverken i tankegang eller handlinger. Få det drilla inn i hodet at du SKAL.

Og ts - du fikk/får nøyaktig de samme svarene om du tar opp dette i plenum på rehaben, først nå når jeg så et tilsvar jeg kobla "eeer på rehab, ok..." så jeg lener meg most deff på ;

Ikke risiker det, alkohol tar mer tid raskere enn alt av nark har gjort til nå. Gå heller over på noe jungel-dop som aswh....whatever, eller finn ditt eget lille krompromiss som funker for deg

(Og jeg vet jeg har doktograd i substitusjonsbehandling - har bytta ut alt med det meste på et eller anna tidspunkt ila livet, og greier meg sånn høvelig på Lar og meds fra lege )

Bare ikke bli den klisjéen som dreper deg på alkohol fordi du flyktet fra coke <3

Samtlige jeg kjenner som har vært til behandling for alkohol avhengighet har tenkt akkurat det samme, det går jo fint å ta seg en øl eller to.
Å ja det går som regel bra de 2-3 første gangene før det sklir ut igjen og misbruket blir enda værre en hva det var før de var inne til behandling.

De som faktisk har greid å slutte kan ikke engang drikke ei munkholm idag uten å havne på fylla igjen. Finnes sikkert unntak men de tror jeg det er få av, det er hvertfall min erfaring.

Du kommer trolig fortere inn igjen på sprekkopphold siden det du er i «systemet», eneste positive jeg leser ut av tråden din.

Noe som kan gi meg en naturlig high og deilig følelse er å kjenne på mestring rett etter at en kjenner på stress og press for å gjøre noe langt utenfor komfortsonen. Kanskje kan du forsøke å synge karaoke helt sober? Eller blie kjent med nye folk på byen post covid? Eller hva med den ultimate testen? Sjekke damer på byen helt sober? Garantert bra hvilepuls idet du krysser baren for å snakke til noen, men etterpå når du har gjennomført, fått lagt a til på SOME eller fått nummeret eller fått henne med hjem så tenker jeg du har samme følelse som man ellers kun får idet man hopper langt over kulen i 90 meters bakken.

Det å omgåes kjente sober får du bare lære deg. Det vil gi følelse av mestring det også, men ikke like intens som å sjekke når du er sober. Fra nå så er livet alt annet en rus. Det handler ikke om å finne smutthull eller lure systemet. Det handler om at du finner nye måter å ha det bra på. Nye måter å omgåes andre der du alltid er nykter.

Min eks har fått det til. Men det tok også 10 år. Og personen er fortsatt forsiktig. Dog kan hen i dag ta seg et par øl i godt selskap og dra hjem som normale folk. Men bør ikke bli mer enn det, og ei heller sterkere.

Jeg har ikke kompetanse til å si mye om dette er mulig, eller ikke, men jeg har dessverre et eksempel fra egen omgangskrets.

Jeg har flere venner som har et alkoholproblem. De har vært til behandling flere ganger. Hver gang tror de at det går bra å ta et par øl. Hver gang går det ikke bra å ta et par øl. Hvorfor? (sånn bortsett fra at de har et alkoholPROBLEM, da) Mange detaljer er endret og jeg har satt sammen detaljer fra flere personer til en "type", så ta dette som et karikert eksempel på en person med alkoholproblemer, ikke som en utlevering. Og det er ikke likt for alle, det skjønner til og med jeg.

Jeg har noen forslag(merk at det er min ufaglige synsing)
- Denne vennen er i slutten av tjueåra og har hatt en rekke havarerte kjærlighetsforhold. Det kan være på grunn av alkoholen, men det kan også være fordi hen ikke fikser nære relasjoner spesielt godt.

Denne vennen snakker ALDRI om følelser, hvordan hen har det, eller hvordan jeg har det, det blir alltid overfladisk og det går alltid "bra!". For mange kan rusen sikkert bli et substitutt når følelsene blir for vanskelige å håndtere.

- Denne vennen synes egentlig at drikking og fyll er veldig kult, så selv om hen i perioder har lagt flaska på hylla, så har ikke holdningene endret seg. Gamle, teite fyllehistorier dras stadig fram som om de skulle være verdt å nevne. Det ligner jo litt på "dry drunk" syndrome...

- Denne vennen har ikke så mange andre interesser enn fest, rus og den slags moro, og vet nok ikke hva hen skal fylle tiden med. De sunne interessene hen har, blir ofte ikke prioritert fordi hen har problemer med å fullføre ting hen har startet med.

- Denne vennen er noe utålmodig, kjeder seg fort og har tilsynelatende lav toleranse for ubehag, kjedelige oppgaver og rutineliv. Slike ting er "døvt" og man merker en viss nedlatenhet overfor oss som lever det "kjedelige" 9-16-livet. Alt skal være "gøy", helst hele tida.

-Denne vennen er skråsikker på mye, også ting hen ikke har forutsetninger for å uttale seg om. Spørs om det er vits for fagpersoner i rusbehandling å gi råd, når hen alltid vet best selv...?

-Denne personen har alltid enkle og ukompliserte løsninger når det gjelder andre i omgangskretsens problematiske rusbruk (eller andre kompliserte problemer) "hen trenger bare å skjerpe seg/få seg jobb/etc. Jeg skulle for min venns del ønske at det var så enkelt, men det er det ikke.

- Denne personen skammer seg (antakelig) over sine problemer og løser dette ved å late som hen ikke har slike problemer, og ved å projisere dem over på andre. Det er andre som ikke takler å feste hardt og gå på jobb dagen etterpå, det er A4-folka som er kjedelige, det er pinlig å snakke åpent om personlige problemer osv. (min tolkning)

-Denne vennen blir irritert/kommenterer det om jeg ikke drikker øl i en sosial sammenheng, for eksempel. Det kan virke som om vennen ikke skjønner at ikke alle har behov for å innta alkohol i enhver sosial sammenheng som skjer etter kl.16, eller at dette stresser eller irriterer vennen på en eller annen måte. Jeg kommenterer selv aldri slike ting.

Jeg er veldig glad i disse folka, og jeg har gode minner med dem. Det er ikke noe galt med intelligensen eller evnene deres. Jeg skulle ønske at de forstod seg selv litt bedre, for eksempel at problemet kanskje ikke er rusen i seg selv, men alle de faktorene i livet deres som utløser misbruket, og at man ikke er ferdig rehabilitert bare fordi man ikke drikker alkohol på en stund. Det er jo vanskelig å si hva som er høna og egget, og hvilke problemer som kom først, men det er jo påfallende mange med et rusproblem som også har problemer med å utsette behov, impulskontroll, selvaksept, åpenhet, toleranse for å kjede seg/gjøre ubehagelige ting, prioritering av oppgaver og det å gjennomføre/fullføre dem....

Så før du tester om du tåler å bare en øl, hva med at du tester om du fikser hverdagslivet, om du får orden på søvnen, om du kommer i gang med skole og arbeid, og om du faktisk klarer å avslutte ikke-alkoholrelaterte aktiviteter når du skal, før du tester grensene i en halvliter? Og videre om du kan håndtere vanskelige følelser uten å ty til skadelige aktiviteter (som rus, selvskading, overspising etc).

Det er nemlig ikke slik at medisinert for ADHD = null problemer. Du vil ofte trenge tid på å nettopp få orden på søvn ved ADHD, nettopp fordi du går på sentralstimulerende midler som skal holde deg våken. Disse kan også ha en forsterkende effekt om de tas tett på alkoholen...Og er du som meg, må du ta medisinene dine relativt tidlig på dagen, ha en streng døgnrytme, trene/holde deg i aktivitet og legge deg til faste tider, nettopp for å ikke utvikle søvnproblemer. Og tar du medisinene dine tidlig, virker de naturligvis ikke utover hele kvelden, så da sitter du der, enten lys våken på grunn av medisinene, eller uten effekten deres med halvliteren i hånda....

Takk for tilbakemeldingene!

Da blir det å bare legge bort denne iden, og heller se om jeg mestrer tingene uten alkohol først og fremst.

Er vell djevelen på skuldra som prøver å plante en åpning for og kunne drikke.
Peace

Heisann TS er i de tidlige fasene for hjelp ang problemer ala dine (har ikke adhd). Kunne du si noe om hvilken hjelp du har fått med søvnrpoblemer. Sliter noe helvete selv med innsovningsfasen. 10 år med depresjon og 2-3år med alkoholisme. En del andre ting som fucker med huet, men det er for meg å psykriatrien å finne ut av.
Generelt, funker det å erstatte hasj med alkohol? Jeg har lyst til å bli rusfri(ere). Men ikke rusfri. Er bare av typen som drikker for å sove. Så rus for meg er bare tillatt etter 18:00.

For søvnproblemene har jeg fått quetiapin og circadin så ikke noe så ikke noe optimalt i det lange løp men en god hjelp i den fasen her
(fungerer fint nå men vil i det lange løp slutte med det)

Om det funker å erstatte hasj med alkohol er i mine øyer utrolig dumt. Om det er for søvn hadde jeg heller holdt meg til hasj om du kun røyker etter kl 18:00
Jeg også brukte alkohol "for å sove" men etter 3år for min del også så sklei det bare mer og mer ut. Kom meg på jobb og fikk fulgt opp alle plikter samtidig som jeg hadde det verre og verre selv.

Grunnen til at det blei byttet over til alkohol i mitt tilfelle er personlige årsaker jeg ikke vil skrive her men egnet seg ikke med "ulovlig rus"

Jeg har også slitt med depresjon siden ungdomsskolen, da pga ADHD noe som har blitt mye bedre etter jeg fant en medisin som fungerte for meg. Slipper å være sliten av hodekjør og overtenke/la hode gå i 1000 hele tiden som resulterter i negative tanker.

Har akkurat våknet og skal ta medisinen nå, så om svaret blei rotete Går inn seinere idag og ser om jeg faktisk svarte noe fornuftig her

Jeg ville tenkt meg nøye om før jeg erstattet hasj med et langt farligere rusmiddel, som alkohol er. Jeg vil ikke være dømmende, men det er noe påfallende over mange som sliter med rus, og det er at tanken på å f.eks. løse et problem UTEN rus/medikamenter, den er rimelig fjern. Hvorfor tror du det er slik? Det kan først være lurt å finne ut av roten til dine søvnproblemer i samråd med leger, før du selvmedisinerer. Ja, alkohol gjør oss litt trøttere, men det gir elendig søvnkvalitet. Snakk med legen din, please!

Nei, jeg vet ikke. Har brukt alkohol i 3 år nå som sovn medisin. Jeg har bare sklitt mer og mer ut. Fra å være dritings, til å skyte i offentlig rom (en dom jeg slapp unna), mentalt sammenbrudd og nå et håp om hjelp. Sier Psyk nei så blir jeg bare å få meg selv tvangsinnlagt. Er noe inni helvette lei av å være alkoholiker. Men er rusavhengig, jaja livet er ironisk.

Det du, TS, sa om søvn er noe jeg skal bringe videre. Depresjon, søvnproblemer og alkoholisme har en rødtråd som kobler de sammen. Har lest veldig mye om dette. Fordi jeg ønsker hjelp. Er selv så lei av å være familiens skam.

Har jobb, men det er for mye penger og nesten ingen arbeid. Kan ikke doxxe hva det gjelder. Men idioten i meg skjønner selvsagt at dette er en gullpakke. Likevel ønsker jeg den rutinen jeg hadde en gang. Jaja dette er vel egentlig bare en oppsummering av tidligere poster elns.¨

TLDR: drikk alkohol, bli avhengig, bruk for mye tid på nett, kanskje få hjelp eller ta selvmord.