Problemet, slik jeg ser det, er ikke trivielle ting som at folk flest kan for lite matte eller fysikk. Problemet er dels fordummingen av vitenskap og forskning i media – og da snakker jeg ikke om ting som Illustrert Vitenskaps noe grovkantede forenklinger av ekstremt kompliserte teorier, men ting som VGs tabloidisering, feilaktige gjengivelser og krisemaksimering av forskningsresultater – og at mange tror de er både i stand og i posisjon til å komme med ekspertuttalelser rundt forskning som på ett eller annet nivå berører dagliglivet deres. Det er nok to parter som har skyld i dette, og det er skolen og media.
Skolen gjør en feil ved å ikke ha et fag som dreier seg om vitenskap. Da mener jeg ikke fysikk, kjemi eller biologi, men hva vitenskap er og hvordan vitenskap fungerer. Alle hadde hatt meget godt av en større innsikt i vitenskapelige metoder for hvordan forskning utføres, hvordan hypoteser formuleres, testes og forbedres, hvordan forskningsresultater utfordres og forsøkes å replikeres over hele verden, og så videre. Det virker som at folk flest tror at alle forskningsrapporter som omtales i media er skrevet som et samarbeid mellom hele verdens forskerstand, hvor de påstår hardnakket å ha funnet noe nytt med hundre prosent sikkerhet. Det er ikke rart man mister tilliten til vitenskap når VG da to uker senere omtaler en motstridende forskningsrapport – det virker jo da for disse som at alle verdens forskere plutselig ombestemte seg. Hvor ofte hører man ikke "ja, forskerne sier først at mobiler ikke gir kreft, og så gir de plutselig kreft, og så gir de ikke kreft likevel lenger – det er jo bare tull hele greia!"? Hvis man hadde en større forståelse for hvordan forskning foregår, og hvorfor man ikke kan anse den nyeste forskningsrapporten som vedtatt sannhet, så gir dette plutselig mye mer mening. Og denne kunnskapen skulle vært lært bort gjennom skolesystemet.
Media gjør feil ved å appellere til folks misforståelse av vitenskap og forskning – og sannsynligvis gjør de akkurat de samme misforståelsene selv. Hvis journalistene innehadde denne kunnskapen, og folket visste godt nok til å hånle av VGs krigstyper som kommer som en ryggmargsrefleks hver gang noen nevner "mobiltelefon" og "kreft" i løpet av samme dag, så måtte avisene pent droppet krisemaksimeringen og fordummingen, fordi folk ville gjennomskuet det. Men media forsterker dette problemet ved å hele tiden uttale seg om ting de ikke har den minste peiling på. Jeg har selv sendt eposter til landsavisene en rekke ganger fordi de skriver det reneste sprøyt. Noen ganger blir dette rettet opp, andre ganger ikke. Forrige gang jeg sendte en epost hvor dette ble rettet opp var i forbindelse med WHO sin reklassifisering av temaet kreftfare fra mobiltelefoner. Aftenposten hadde da skrevet følgende:
Sitat av Aftenposten
Mobiltelefonstråling er såkalt ikke-ioniserende, altså innenfor det elektromagnetiske spektrum som ligger under 300 GHz. Det tilsvarer omtrent en laveffekts mikrobølgeovn.
For de som ikke kan så mye om dette, kan det oppsummeres som det reneste vrøvl. Mobiltelefonstråling er på 0,9 (GSM), 1,8 (GSM) og/eller 2,1 (UMTS) GHz. Ikke-ioniserende stråling er stråling under ca 2 PHz (2 000 000 GHz). En mikrobølgeovn stråler på 2,4 GHz, og frekvensen har absolutt ingenting med effekten å gjøre.
Hva får avisene til å skrive slik om noe de helt tydelig ikke har den minste snøring på? Hadde de skrevet noe som var så galt om politiske forhold mellom USA og Tyrkia, for eksempel, så ville de fått så det smalt etter. Journalisten ville sannsynligvis mistet jobben, eller i det minste fått en kraftig irettesettelse – man skriver ikke om slik hvis man ikke aner hva man snakker om. Men det er tydeligvis greit når man snakker om vitenskap og forskning – da er bastante uttalelser basert på vill gjetting og varm luft fullstendig akseptabelt.
For å løse dette problemet er jeg overbevist om at man må gå hardere på media i organisert form, og undervise vitenskap på grunnskolen.
Sitat av Sixpounder
haha, jeg føler meg truffet av denne tråden, du må ha oversett at jeg kun stilte spørsmål, og ikke prøvde å bastant påstå noenting eller hive meg inn i diskusjonen deres.
Du kan nok være helt trygg på at tråden neppe hadde blitt noe av hvis det bare hadde vært for innlegget ditt. Det er dessuten rimelig tydelig at du stilte spørsmål og ikke kom med bastante påstander – selv om spørsmålene kunne oppfattes som rimelig kritiske, samtidig som de bommet litt på problemet – så det er nok ingen grunn til å føle seg altfor truffet.
Sist endret av Provo; 26. juni 2011 kl. 21:13.