Sitat av Lootfisk
Jeg er sterkt imot dødsstraff. Jeg ville i posten min illustrere hvordan jeg, og svært mange andre mennesker, sannsynligvis hadde reagert i en spesiell gitt situasjon. Selv om man vet at det er _feil_ å drepe, er det få som greier kontrollere seg om man evt har mulighet til å stoppe en forferdelig handling. Som Mentalmelt så bra sa det, et menneskeliv kan være det minste av to onder.
Feks spesialtropper som håndterer en anspent, stor gisselaksjon med en ustabil gisseltaker. Om forhandlingene feiler nøler ikke teamlederen ett sekund med å ta ut vedkommende, ofte ved å drepe.
Joda, jeg skjønte det. Ville bare presisere at det faktisk finnes inndeling i det området også. Hvorav blodhevn ikke praktiseres eller er generellt akseptert ved lov idag (som jeg vet om, unntaksvis er kanskje u-land) er dødsstraff en fortsatt akseptert straffereaksjon i ulike land.
Vi faller ofte i fellen av å se på oss selv som bedrevitere med så utrolig mer forståelsesfull tankegang enn for eksempel muslimer, men klarer ikke å akseptere at ulike land håndhever deres rettspraksis på deres måte. Som for eksempel dødsstraff.
Hele tiden påberoper vi oss større viten ved å fordømme ikke bare et menneske, men kanskje opinion i en hel stat, hel nasjon eller lignende ved å si at ingenting kan rettferdiggjøre drap, selvom ulike rettsinstanser i forskjellige nasjoner fortsatt benytter seg av nettopp denne retten - rettferdiggjørelse av drap. I det legger jeg dødsstraff til grunn, fordi annen type drap er vel ofte ikke sett på som særlig rettferdig.
Også innen dødsstraff finnes det klare retningsskiller for hva som skal være akseptable rammer for tilhengere av dødsstraff - det første som legges til grunn er at det pågår en rettferdig rettsak før avgjørelse faller. Ikke alle nasjoner tilbyr rettsak før dom avsies, og det er jeg enig med bør vise en avsky for slik rettspraksis.
Allikevel vil jeg si at den mest skremmende delen ved å praktisere dødsstraff er om en uskyldig er blitt tiltalt og dømt, avgjørelsen blir naturligvis vanskelig å endre siden den uskyldige kanskje innen den tid det oppdages er blitt frarøvet sitt liv. Dette i seg selv er nok til at jeg er imot dødsstraff, men ikke at dødsstraff i den grunn en tenker på rettferdiggjørelse, er så mye bedre enn for eksempel å la et menneske råtne bak fire murvegger resten av sitt liv.
I Norge er vel livstid muligens ikke helt ensbetydende med livstid, men det er et faktum at det gjelder andre vilkår i andre land. Syns egentlig ikke livstid er så mye mer humant enn dødsstraff, slik jeg ser hva som ligger i ordet humant. Jeg vil tørre å påstå at det grenser til tortur, uten å helt vite hva det er jeg prater om utenfor Norges grenser.
Uansett så må en klare å skille litt på sammenhengen i begrepet, hvis det ligger i ordet blodhevn tror jeg det kan være stor enighet, ihvertfall i de fleste vestlige nasjoner, at slikt hører fortiden til og passer kun primitive forhold og ikke i dagens siviliserte samfunn.
Men kikker vi litt inn i ulike betydninger og områder av hva rettferdiggjøring av drap angår, så kan en tenke seg straffereaksjon som et tilfelle. Spørsmålet en stiller seg selv er om noen handlinger kvalifiserer til å oppnå den høyeste reaksjonen som ulike nasjoner praktiserer idag, som i ordets betydning er dødsstraff.
Om en mentalt forstyrret mann kidnapper dine unger og har de til middag, fortjener da denne mannen å leve med sine lidelser bak fire murvegger og behandles 24-7 til evig tid, kanskje med tanke for øyet at han kan slippes løs om x-antall år og leve som et normalt menneske, under gitte forhold at han har sonet sin straff?
Eller rettferdiggjør den tanken om at mannens handlinger var av så alvorlig art, for ikke snakke om grotesk smak, at en her må straffes med det høyeste oppnåelige straffereaksjon et land kan komme med - for enkelte nasjoner handler det altså om dødsstraff?
Jeg ville jugd om jeg sa at jeg ikke forstår folk som er tilhengere av dødsstraff til tross for at jeg helst så det avskaffet i hver nasjon på denne kloden, bare eksemplet mitt over forteller meg selv at jeg personlig ville forstått de enorme reaksjonene som ville spredd seg ved slik en handling.
For mange ville det vært nesten uforståelig om denne syke mannen skulle få lov til å leve et normalt liv igjen etter endt soning, selv i forvaring - pågrunn av risikoen for at nye tilfeller kunne oppstått.
At det fins mennesker i verden som forventer at en rettsapparat skulle sørget for at noe slikt ikke skjer igjen er forståelig, at dette mennesket da skal forvares resten av sitt liv bak murene istedet for en giftsprøyte etter dom kan for mange være uforståelig.
Frihetsberøvelse virker kanskje humant på papiret, men realiteten i enkelte land er vel sånn at det kan sidestilles med tortur, ihvertfall hvis sjansen for å slippe ut igjen er lik null.