Jeg har lest tråder/poster/artikkler ang. emnet og begynte gruble.

I en verden fyllt med drap hver eneste dag, lurer jeg på om det finnes gode nok grunner til å utføre dette. Det er garantert mange forskjellige synspunkter på dette. Endel opplever kanskje noen/endel traumatiske hendelser i løpet av sitt liv, er dette en god nok grunn til mord?
Jeg har tenkt på forskjellige alternativer uten noe korrekt rekkefølge, som f.eks:

Utro partner.
Mobbing i forskjellig grad. (psykisk og/eller fysisk)
Mishandling/seksuell mishandling. (I hjemmet) (inkl. familie medlemmer)
Blind vold.
Penger.
Vitne til nedslaktning av sin egen familie og/eller venner. (f.eks hendelser man har hørt om i Afrika o.l.)
Voldtekt.
Pedofili.

Dette var noen få alternativ til hva jeg kunne komme på, nå på rappen. Dere kommer sikkert på mange flere, så det er bare til å nevne. Men ut i fra disse har jeg sett for meg noen små scenario og grublet på hva jeg som privat person ville ha gjort og ikke gjort i slike tilfeller.
Det er alltid flere sider av slike handlinger og man vil nesten alltid stå igjen med pårørende fra begge parter. Da enten fra drapsmann sin side, eller den/de drepte. Det er ingen tvil om at dette sliter på både drapsoffer familie, men også da drapsmanns pårørende.

Jeg vet med meg selv at jeg ikke kunne ha tillatt meg selv å drepe en person. Uansett hvilken handling personen hadde begått, ville samvittigheten min ha spist meg opp, bit for bit. Jeg har tatt meg selv i ekstreme diskusjoner, i å f.eks si "Hadde en person gjort 'det eller det', hadde jeg drept han". Dette er for meg da bare en talemåte og en tanke, men ikke noe jeg tror jeg ville ha klart å utøve, ei heller rettferdiggjøre for meg selv eller andre.
Å utøve vold fremfor et mord er mulig et alternativ - men ikke det jeg lurer på.


Er det mulig å rettferdiggjøre en slik handling?

Godt poeng! Som trådstarter nevner i en av grunnene sine, hva om det var snakk om en kar som først skulle voldta de kvinnelige medlemmene i din nærmeste familie før han skulle sløye dem opp forran deg. Du hadde valget: Du kunne "take him out" med en rifle.

Jeg tror at de fleste mennesker ville skutt karen før han fikk dyppet seg i moren sin. Ergo: Jeg tror man hadde rettferdiggjort drapet for seg selv, uavhengig av hva domstoler og medianyttere ville ment.

Om du hadde slitt psykisk etterpå? Godt mulig, avhengig av hvor kynisk man er. Men jeg tror man hadde slitt vesentlig værre om man ikke hadde skutt ham.
Derfor har jeg egentlig liten tro på både pragmatiske, men meg om det!

Dette eksemempelet var jo gansek ekstremt. Jeg tror derfor at om det er mye mildere som "en som skyldet meg penger", ville jeg slitt med å rettferdiggjort drapet for meg selv etterpå.

edit: nevner også den kjente teorien:" Du ble satt tilbake i tid av en tidsmaskin til tidlig på 1900-tallet og lekte med en liten gutt i en bakgård. Da du spurde ham hva han het, svarte han Adolf Hitler"
Hva hadde du gjort da? Du vet at om du tar hans liv, kunne kanskje millioner av liv og elendighet vært spart.

Jeg synes ikke det er noe som rettferdiggjør drap. Det må i tilfellet være hevndrap eller en situasjon der man ironisk nok er nødt til å drepe for å redde seg selv eller andre.
Ingen av de grunnene du lister opp gjør det rettferdig imo, men de gjør det forståelig at det kan ha skjedd. Det er fortsatt like galt.

Jeg klarer personlig ikke å sette opp et regnestykke over hvor mange liv som ett liv er verdt. Men jeg tørre påstå at "krokodillen" (fra 5 klasse mattematikk- mer eller mindre) gaper mot millionene av jøder, contra Hitler.

Videre vil jeg også påstå at hvor mye et liv er verdt, er av personlig oppfatning.

Selv hadde jeg ikke villet dødd, om det stod mellom meg og 100 andre! Om det derimot stod mellom en helt random person og 100, ville jeg tenkt annerledes.

edit: kanskje det finnes noen som ville ofret seg for 100 ukjente personer?

For å ta et ekstremt eksempel.

Jeg vet med meg selv at hvis min mor eller søster (what ever) ble voldtatt, grovt mishandlet e.l. Vet jeg at jeg både ville tenkt og sagt at jeg ville ha drept vedkommende.
Hadde gjerningsmannen i tilegg sluppet billig unna i fra rettsvesenet og fengsel, ville reaksjonen min vært der etter.

Men så.. Er dette en talemåte og/eller ønsketenkning fremfor den reelle handlig man ville begått?
For min egendel tenker jeg seff nå at "jeg ville ha drept personen". Men ville jeg egentlig det?
Rettferdiggjør det mine handlinger, i tilegg til at det gir meg en slags "licence to kill" sånn uten videre?

Det er selfølgelig vanskelig å vite, uten at man selv er i en slik situasjon. Men som jeg skrev i første post, vet jeg - at jeg ikke er en person som bare ville ha drept pga. en slik handling. Selv om jeg garantert ville ha svart dette selv i en diskusjon o.l

Jeg synest det er interesant å lese andres synspunkter i en slik sak.
Er dette en reell handling om noe slikt skulle hende, eller er det mer en talemåte.
Kan man rettferdiggjøre en slik handling, hvis ikke?

Personlig er jeg imot dødstraff fordi jeg syntes vi har et tildels fungerende rettsystem i Norge som heller fokuserer på at folk skal bli friske og at folk kan forandre seg. Men f.eks. i USA hvor de praktiserer livstid på isolat så kan jeg tildels forstå en dødstraff.

For å spore av enda mer: Vi må jobbe med folks holdninger. Når en person har sonet sin straff i fengselet, så er han, per definisjon, en helt fri mann og bør behandles deretter. Skulle det mot formodning vise seg at denne personen gjentar samme handling så er det rettsystemet som har feilet.

"Friske", ikke tolk meg feil nå. Vil ikke gå inn i en diskusjon hvorvidt det kan være instinkt etc.

Jeg er enig med max-mekka, i et samfunn kan man ikke rettferdiggjøre drap. Ovenfor seg selv som et enkeltindivid kan man rettferdiggjøre det meste.

Med fare for å høres litt kynisk ut, synes jeg ikke drap er en stor greie om man tar bort samfunnet rundt, det religiøse, det følelsesmessige og loven.
Når det komme til samvittighet er det mye opp til enkeltindividets påvirkning. Jeg tror ikke primalmennesket ville vist noen tegn til anger på et drap. Strengt tatt ligger kanskje blodhevn i menneskets instinkt eller ihvertfall mye nærmere menneskets sinn enn rettssystemet vi opererer med i dag.

Satt igår og tenkte litt vedrørende dødsstraff og blodhevn selv, og det merkelige var hvordan jeg hele tiden motsa meg selv. Dette må sies handlet om straffbare handlinger og straff i asiatiske områder og ikke her i Norge - så er det opplyst.

Motsigelsen min kom på dilemmaet:
Jeg er ikke for dødsstraff og jeg er ikke for tortur. Men å sitte fengslet i et asiatisk fengsel på livstid må da grense til tortur, kontra dødsstraff?

Blodhevn i seg selv er jeg også imot, men usakelig nok tenkte jeg på hvor urettferdig det ville vært om en som drepte eller torturerte noen ikke skulle få smake egen medisin. Jeg har sett på filmer (yes, filmer!) at for eksempel medlemmer av mafiaen godtar eller aksepterer blodhevn som straff, før ble det faktisk ansett som en æressak.

Nå er jo dette med æressak noe gamle moralske spørsmål som nesten ikke eksisterer i enkelte deler av verden, men ta for eksempel Japan. Til tross for deres strenge kodeks så virker de da som oppegående og akseptable mennesker, allikevel har mange av de et annet syn på blodhevn enn det vi nordmenn har.

Jeg er litt usikker på hvordan det er i Japan nå til dags, men er ganske sikker på at deres tradisjon og kultur ville rettferdiggjort drap på flere områder enn vi nordmenn klarer å forestille oss. Om jeg tar feil beklager jeg for alle japanere, men poenget er at det faktisk fins mennesker på kloden som ser på drap som både humant og naturlig at det rettferdiggjør enkelte straffbare handlinger.

Eller noe sånt.

EDIT:
z0p kom før meg gitt - tror vi har telepatiske evner, ihvertfall meninger

Se nedi apeland da.. Der dreper de hverandre som dyr.. Apropo dyr, burde ikke de også få bestemme da? (Vi vet jo at ingen vil dø uansett)

Tar svaret på forhånd:
"Nei ooo, er jo stoooor forskjell på det daa dyr er jo mindreverdige og vi må jo leve"



Ett liv er ett liv. Btw, dyr dreper for å drepe de også

Likestiller du ditt eget liv med et dyr? Eller hva sier du egentlig? Kunne jeg egentlig liksågodt satt et skudd mellom øynene dine, hver gang jeg tok et jafs fra hamburgeren min, eller smekket en flue med VG?

Selvsagt er livet til menneske mer verdt enn dyr, for oss mennesker!

edit: spør du en flue, vil hun garantert svare at hennes liv er mer verdt enn menneskets, om du skulle oppnådd kontakt.

Virkelig så få som mener at drap kan rettferdiggjøres?

Jeg er en snill person med en enorm samvittighet og velutviklet empati. Likevel; hadde jeg kommet inn i et rom og sett min familie og kjæreste liggende skambanket og voldtatt på et gulv med gjerningsmannen smilende ved siden av, er jeg overbevist om at jord og himmel ikke kunne stoppet meg fra å skade ham, kanskje til døden. I det øyeblikket du ser noe slikt, er jeg overbevist om at instinkt og huleboeren våkner i deg.

Der og da kan det rettferdiggjøres i ola nordmanns hode.

Det er ihvertfal stor forskjell på moralske grenser og helt faste prinsipper. Moral er absolutt helt nødvendig, men faste prinsipper kan jeg ikke påstå at jeg noen gang har hatt. Synes det blir for dumt å mure seg inn i regler skrevet i stein, når livet er såpass fullt av uventede hendelser og nye vendinger.

Selv sparer jeg alt liv som best jeg kan, helt ned til det minste innsekt, men det er tusenvis av potensielle situasjoner som kan oppstå hvor det å ta et menneskeliv kan være det minste av to onder, og hvor det å ha et fast prinsipp mot å ta liv rett og slett er mer feigt enn det er beundringsverdig.

Og selv om det å gjøre seg selv til dommer i en slik situasjon er ufattelig vanskelig, og som oftest bør unngås, så kan det i visse tilfeller være helt nødvendig. Spesielt hvis man befinner seg i en posisjon hvor man er den eneste som kan gjøre noe..

Lootfisk:

Hva du og NaiSt illustrerer kalles for blodhevn og var svært populært under vikingetiden. Blodhevn utføres vel uoffissielt i ulike land den dag i dag, men tror det rent generellt gjelder utviklingsland. Når det kommer til rettferdiggjøring av drap er det flere land idag som utøver denne praksisen. Det kalles dødsstraff, og betyr i ordets forstand frarøve livet ved dom.

Dødsstraff ved debatt tror jeg ikke helt går ut på at selve straffen i seg selv er så urettferdig, men at sjansen for at en kanskje har frarøvet livet til en uskyldig er tilstede. Før anså man faktisk dødsstraff som en human måte å utøve den høyeste straffeformen et rettsamfunn kunne utøve, men ser ut til at gjengs oppfatning idag ikke er av samme syn. Virker som de fleste nasjoner fordømmer dødsstraff som noe humant, og leter etter alternative metoder - som det å la en dømt råtne i fengsel, ikke bare dette livet men gjerne alle fremtidige liv hvis reinkarnasjon stemmer.

Ihvertfall USA, som kan idømme en straffange x-gange-livstid.

OT: Men det er jo ikke så enkelt. Jeg er overbevist om at en lignende katastrofal krig hadde hendt uansett, kanskje at en annen med like radikale synspunkt hadde tatt hans plass. Kanskje ti eller hundre år senere, men uansett. Verden var jo virkelig ikke stabil på det tidspunktet, jeg mener makten lå der og at Hitler bare var den som tok den.

Og, hadde ikke 2. verdenskrig skjedd ville verden sett helt annerledes ut idag. Da hadde vi feks ikke hatt tilsvarende kunnskap om hvor farlig bl.a. nasjonalisme, fascistiske og totalitære tanker kan være. Å gi Hitler skylden alene blir feil

Ja, for da blir alle fornøyde, ikke sant? Og moren din blir sikkert fornøyd for at du døde, og hun sitter igjen. Du tok jo tross alt livet av mannen som voldtok henne.

Nå snakker vi vel her om drap kan rettferdiggjøres eller ikke, og ikke om det ultimate skrekkscenariet. Selvfølgelig kan man forstå at noen dreper, men allikevel kan det ikke rettferdiggjøres å ta noen andres liv.

Jeg er imot dødsstraff også.