Dette er ingen nyhet, men heller et nesten-filosofisk innlegg. Jeg skal i dag bruke tiden på å forklare mine OS-preferanser, og i tillegg fortelle min egen historie.
Først av alt, jeg har sterke bånd til Microsoft. Jeg har brukt deres software i mer enn elleve år har jeg funnet ut, i tillegg har jeg vært medlem i MSDN/TechNet. Selv om jeg ikke lengre er betalende medlem av MSDN mottar jeg fortsatt av en eller annen bisarr grunn CD-er fra tid til annen.
Jeg kan jo nevne noen av de CD-ene jeg har fått tidligere: Windows NT 4.0 Workstation, Office 2000 Beta1, Cebit 2000 pressemateriale, Reseller portfolio, Visual Studio.net, SQL Server 7.0 Preview 2, Motocross Madness Beta. Age of Empires Beta, Cart, HRD, Windows Millennium In-house, Windows Media Player 10 og Internet Explorer 4 RC2. Dette gir bare en liten anelse om spennet på produktene jeg plutselig kunne få tilsendt.
Hvor jeg vil med dette? Jo, jeg vil bare nevne at jeg slettes ikke er noen betingelsesløs Microsoft-hater, men heller en person som rett og slett har valgt å gå andre veier pga. Microsofts nylige steg.
Starten
Jeg har alltid hatt lyst til å lære Linux. Det startet for fem år siden med en cd med Corel Linux som jeg fikk. Det ble fort fjernet, ikke fordi jeg ikke likte det, men fordi jeg ikke hadde snøring på hvordan jeg skulle få isdn til å fungere i Linux. For tre år siden fikk jeg bredbånd, og kunne eksperimentere litt på de utallige maskinene som lå strødd rundt i kåken. Jeg skjønte ikke så mye, men jeg fikk med meg noe iallefall ved å lese README/INSTALL-filene som lå sammen med hver eneste tar.gz. Jeg kunne iallefall bruke en kommandolinje, har sittet med DOS og noen sære Unix-varianter som liten knøtt. Noe funket, noe funket ikke. Jeg visste iallefall ikke om RedHat's RPM. Igjen ble Linux til slutt hevet ut.
Julen 2002 tvang meg praktisk talt til å bruke Linux. Jeg fikk satt noen maskiner på 10mbit, og da ville det være kronglete å fjernadministrere en maskin med VNC, dessuten finnes det ingen gode ircd'er, bouncere eller ftpd'er til Windows. En snålt konfigurert Slackware-boks ble satt opp. Dette fungerte en stund, men jeg kunne alt for lite. Maskinen ble tatt ned, og jeg kan takke tore- og gusto for å ha dyttet meg i retning FreeBSD, og for å fått med opp den første bakken.
Andre veien rundt
Snodig det der egentlig, for jeg endte til slutt opp med FreeBSD på desktopen også. Med unntak av en Logitech QuickCam var all den andre hardwaren ganske vanilla, alt fungerte. Det var også en drøm å installere programmer via ports (pakkesystemet i FreeBSD). Dessuten var alt godt dokumentert, og uten installasjonsvansker åpnet det for å lære mer av programvaren. Hele sommeren 2003 kjørte fler og fler maskiner her i heimen FreeBSD, og i løpet av året var alle uten en eneste Windowspartisjon. Selv moren min brukte FreeBSD, skrev dokumenter med OpenOffice og printet ut via CUPS.
Jeg skal innrømme at jeg var en lett bruker å få over på noe annet, fordi jeg var avhengig av svært få ting, og jeg spiller aldri. Photoshop funket dessuten utmerket i WINE. Med andre ord, jeg valgte i utgangspunktet ikke at jeg skulle bytte bytte av prinsipp, men heller fordi jeg kunne gjøre det samme i et nytt og spennende miljø.
Hvorfor?
Etter å ha sett den første leaken av Longhorn ble jeg rett og slett skremt. Er dette veien vi alle må gå? Ren bloat, DRM og TCPA? Dessuten hadde jeg en del tid til overs. Selv om Microsoft fra tid til annen sendte meg en CD med noe programvare, tok det ikke lang tid før alt var utforsket og jeg kjedet meg igjen. Å lære noe nyttig var en god idé. Jeg lovte meg selv å være over på et annet OS før Longhorn kom som final. Jeg skal ikke si noe om teknisk overlegenhet hos noe operativsystem, men jeg vil tørre å påstå at jeg har lært mye mer ved å bruke Linux/FreeBSD enn å bruke Windows. Lite er point&click, og det meste krever noe av brukeren. Mens jeg i Windows Enterprise Server RC1 hadde trykket next next finished måtte jeg faktisk røre en .conf-fil i Apache. Første gangen tar sistnevnte litt mer tid, og føles unaturlig. Nå er det ren rutine. Alt trenger ikke være så "kronglete" heller. Hva sier du til et backend/frontend som kan bruke det meste av scannere med ett eneste generic program, istedenfor et mylder av drivere og programmvare? Bare et eksempel. Mye bare rett og slett fungerer, mens noe krever kreativ googling.
Jeg eksperimenterte også i samme slengen med Linux, og lette etter "min" distro. Jeg hadde iallefall lært en del i FreeBSD som kunne bli nyttig i Linux. Programmene er jo for det meste det samme. Arch Linux ble til slutt den distroen jeg falt for. Nå bruker alle mine desktopmaskiner Arch, mens serverne FreeBSD. Byttet til Linux gav meg også en del innsikt i prinsipper om frihet o.l. Jeg visste forsåvidt om det, men aldri i noen stor grad.
Ingen prøver å bestemme over dine valg når du sitter med et fritt operativsystem slik som FreeBSD eller Linux. Alt fra nettleser til shell er med de avanserte distroene kun opp til deg (ingen definerer noen standard). Man møter også en verden av folk som heller ikke liker DRM, TCPA eller annet frihetsrøveri. Når man har innsett verdien av digital frihet, slik jeg gjorde, vil man kanskje tenke seg om to ganger før man bruker Windows.
Etter min mening er det også smart å bruke et system som oppfordrer til å lære noe. Windows Longhorn for eksempel prøver å gjøre alt dette med data til ren magi. PC'en blir en boks som bare skal fungere uten at man må vite noe som helst, og skjermen skal vise et eneste møl av et grensesnitt som praktisk talt er ett eneste dynamisk bilde. Dette kommer garantert til å fase ut en del av maskinene dere har hjemme. Bi-effekten av all denne enkelheten er at mannen i gatas sikkerhet blir lagt i helt andre hender. Folk gir faen, og man ender med store virus-epidemier fordi noen tar det for gitt at man skal engasjere seg når man har kjøpt et produkt som bare skal fungere.
Man bør helst ha tålmodighet, googleferdigheter og tid til overs hvis man vil prøve å sette seg inn i Linux. Å innse at Linux ikke er Windows er også et must. Andre pluss er selvfølgelig å verdsette digital frihet, og å kunne bruke en kommandolinje. Dette er prisen. Fortjenesten er økt kunnskap, frihet og tilgang til et helt annet miljø enn det man ellers er vant med.
Siste ord
Dette er ikke ment som noen bytt-til-Linux-eller-dø-artikkel, men heller litt innblikk i hvorfor en person kan finne på å bytte ut Windows med noe annet. Jeg har dratt meg i håret mang en gang over ting som ikke har fungert, men med tålmodighet og gode venner som kan hjelpe hvis google ikke svarer skal det meste gå, hvis løsningen eksisterer.
For all del, Windows har sin styrke på mange områder, men jeg tror de fleste har godt av å se en annen verden utenfor det mange kaller for Matrix.
Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg skrev dette, det kommer kanskje av at klokka snart er 06.00 og at jeg følte for å si min mening før jeg går til sengs.
God natt.
Arch Linux: www.archlinux.org
FreeBSD: www.freebsd.org
DRM/TCPA: http://efn.no/tcpa-faq-no.html
Først av alt, jeg har sterke bånd til Microsoft. Jeg har brukt deres software i mer enn elleve år har jeg funnet ut, i tillegg har jeg vært medlem i MSDN/TechNet. Selv om jeg ikke lengre er betalende medlem av MSDN mottar jeg fortsatt av en eller annen bisarr grunn CD-er fra tid til annen.
Jeg kan jo nevne noen av de CD-ene jeg har fått tidligere: Windows NT 4.0 Workstation, Office 2000 Beta1, Cebit 2000 pressemateriale, Reseller portfolio, Visual Studio.net, SQL Server 7.0 Preview 2, Motocross Madness Beta. Age of Empires Beta, Cart, HRD, Windows Millennium In-house, Windows Media Player 10 og Internet Explorer 4 RC2. Dette gir bare en liten anelse om spennet på produktene jeg plutselig kunne få tilsendt.
Hvor jeg vil med dette? Jo, jeg vil bare nevne at jeg slettes ikke er noen betingelsesløs Microsoft-hater, men heller en person som rett og slett har valgt å gå andre veier pga. Microsofts nylige steg.
Starten
Jeg har alltid hatt lyst til å lære Linux. Det startet for fem år siden med en cd med Corel Linux som jeg fikk. Det ble fort fjernet, ikke fordi jeg ikke likte det, men fordi jeg ikke hadde snøring på hvordan jeg skulle få isdn til å fungere i Linux. For tre år siden fikk jeg bredbånd, og kunne eksperimentere litt på de utallige maskinene som lå strødd rundt i kåken. Jeg skjønte ikke så mye, men jeg fikk med meg noe iallefall ved å lese README/INSTALL-filene som lå sammen med hver eneste tar.gz. Jeg kunne iallefall bruke en kommandolinje, har sittet med DOS og noen sære Unix-varianter som liten knøtt. Noe funket, noe funket ikke. Jeg visste iallefall ikke om RedHat's RPM. Igjen ble Linux til slutt hevet ut.
Julen 2002 tvang meg praktisk talt til å bruke Linux. Jeg fikk satt noen maskiner på 10mbit, og da ville det være kronglete å fjernadministrere en maskin med VNC, dessuten finnes det ingen gode ircd'er, bouncere eller ftpd'er til Windows. En snålt konfigurert Slackware-boks ble satt opp. Dette fungerte en stund, men jeg kunne alt for lite. Maskinen ble tatt ned, og jeg kan takke tore- og gusto for å ha dyttet meg i retning FreeBSD, og for å fått med opp den første bakken.
Andre veien rundt
Snodig det der egentlig, for jeg endte til slutt opp med FreeBSD på desktopen også. Med unntak av en Logitech QuickCam var all den andre hardwaren ganske vanilla, alt fungerte. Det var også en drøm å installere programmer via ports (pakkesystemet i FreeBSD). Dessuten var alt godt dokumentert, og uten installasjonsvansker åpnet det for å lære mer av programvaren. Hele sommeren 2003 kjørte fler og fler maskiner her i heimen FreeBSD, og i løpet av året var alle uten en eneste Windowspartisjon. Selv moren min brukte FreeBSD, skrev dokumenter med OpenOffice og printet ut via CUPS.
Jeg skal innrømme at jeg var en lett bruker å få over på noe annet, fordi jeg var avhengig av svært få ting, og jeg spiller aldri. Photoshop funket dessuten utmerket i WINE. Med andre ord, jeg valgte i utgangspunktet ikke at jeg skulle bytte bytte av prinsipp, men heller fordi jeg kunne gjøre det samme i et nytt og spennende miljø.
Hvorfor?
Etter å ha sett den første leaken av Longhorn ble jeg rett og slett skremt. Er dette veien vi alle må gå? Ren bloat, DRM og TCPA? Dessuten hadde jeg en del tid til overs. Selv om Microsoft fra tid til annen sendte meg en CD med noe programvare, tok det ikke lang tid før alt var utforsket og jeg kjedet meg igjen. Å lære noe nyttig var en god idé. Jeg lovte meg selv å være over på et annet OS før Longhorn kom som final. Jeg skal ikke si noe om teknisk overlegenhet hos noe operativsystem, men jeg vil tørre å påstå at jeg har lært mye mer ved å bruke Linux/FreeBSD enn å bruke Windows. Lite er point&click, og det meste krever noe av brukeren. Mens jeg i Windows Enterprise Server RC1 hadde trykket next next finished måtte jeg faktisk røre en .conf-fil i Apache. Første gangen tar sistnevnte litt mer tid, og føles unaturlig. Nå er det ren rutine. Alt trenger ikke være så "kronglete" heller. Hva sier du til et backend/frontend som kan bruke det meste av scannere med ett eneste generic program, istedenfor et mylder av drivere og programmvare? Bare et eksempel. Mye bare rett og slett fungerer, mens noe krever kreativ googling.
Jeg eksperimenterte også i samme slengen med Linux, og lette etter "min" distro. Jeg hadde iallefall lært en del i FreeBSD som kunne bli nyttig i Linux. Programmene er jo for det meste det samme. Arch Linux ble til slutt den distroen jeg falt for. Nå bruker alle mine desktopmaskiner Arch, mens serverne FreeBSD. Byttet til Linux gav meg også en del innsikt i prinsipper om frihet o.l. Jeg visste forsåvidt om det, men aldri i noen stor grad.
Ingen prøver å bestemme over dine valg når du sitter med et fritt operativsystem slik som FreeBSD eller Linux. Alt fra nettleser til shell er med de avanserte distroene kun opp til deg (ingen definerer noen standard). Man møter også en verden av folk som heller ikke liker DRM, TCPA eller annet frihetsrøveri. Når man har innsett verdien av digital frihet, slik jeg gjorde, vil man kanskje tenke seg om to ganger før man bruker Windows.
Etter min mening er det også smart å bruke et system som oppfordrer til å lære noe. Windows Longhorn for eksempel prøver å gjøre alt dette med data til ren magi. PC'en blir en boks som bare skal fungere uten at man må vite noe som helst, og skjermen skal vise et eneste møl av et grensesnitt som praktisk talt er ett eneste dynamisk bilde. Dette kommer garantert til å fase ut en del av maskinene dere har hjemme. Bi-effekten av all denne enkelheten er at mannen i gatas sikkerhet blir lagt i helt andre hender. Folk gir faen, og man ender med store virus-epidemier fordi noen tar det for gitt at man skal engasjere seg når man har kjøpt et produkt som bare skal fungere.
Man bør helst ha tålmodighet, googleferdigheter og tid til overs hvis man vil prøve å sette seg inn i Linux. Å innse at Linux ikke er Windows er også et must. Andre pluss er selvfølgelig å verdsette digital frihet, og å kunne bruke en kommandolinje. Dette er prisen. Fortjenesten er økt kunnskap, frihet og tilgang til et helt annet miljø enn det man ellers er vant med.
Siste ord
Dette er ikke ment som noen bytt-til-Linux-eller-dø-artikkel, men heller litt innblikk i hvorfor en person kan finne på å bytte ut Windows med noe annet. Jeg har dratt meg i håret mang en gang over ting som ikke har fungert, men med tålmodighet og gode venner som kan hjelpe hvis google ikke svarer skal det meste gå, hvis løsningen eksisterer.
For all del, Windows har sin styrke på mange områder, men jeg tror de fleste har godt av å se en annen verden utenfor det mange kaller for Matrix.
Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg skrev dette, det kommer kanskje av at klokka snart er 06.00 og at jeg følte for å si min mening før jeg går til sengs.
God natt.
Arch Linux: www.archlinux.org
FreeBSD: www.freebsd.org
DRM/TCPA: http://efn.no/tcpa-faq-no.html
Sist endret av Nichotin; 30. mai 2004 kl. 06:06.