angst

det har jeg ikke tenkt på, men det kan stemme med min historie.

tusen takk for svar

Sikkert ikke helt likt, alle er forskjellige, men HER er litt om noe lignende
slik jeg opplever det.

ok, takk, jeg skal lese

Uansett, bestill en legetime og snakk med legen om det.

Legen vet bedre enn freak.

sant det, jeg skal til legen snart pga det ødelegger litt av søvnen min

Når man flytter tilbake til et sted man ikke har bodd på lenge kan det være naturlig å tenke på hva folkene på stedet tenker om deg.
Vi mennesker er ofte bekymret over hvodran andre mennesker ser oss.
Jeg tror at de aller fleste ikke vil tenke mye på deg. Hvis de ser deg på butikken foreksempel vil de sikkert bare tenke noe slik som "Åh, ja. Jeg husker han bodde her før." Og så vil de nok fortsette som før, og ikke tenke mer over deg.

det er gått sagt, jeg tenker også litt sånn att de bare ikke bryr seg, men jeg vet ikke, er ikke så farlig for meg heller hva folk tenker om meg, det har jeg egentlig aldri brydd meg noe særlig om, takk for svar

Mobbing er potensielt traumatiserende, og det virker veldig naturlig at du får tilbake noe av den usikkerheten og angsten du må ha følt da, når du nå er tilbake i miljøet der du opplevde det. Særlig hvis du har hatt det tøft i mellomtiden og sliter med angst fra før. Bra at du vil gå til legen med det. Be gjerne om noe behandling og ikke bare sovemedisiner.

Det henger garantert sammen med paranoiaen din ja.
Kanskje det kan hjelpe å begynne hos psykolog å få snakket gjennom oppveksten din? Fortid er fortid og selvom mobbingen preger deg har også mobberne blitt voksne og utviklet seg så de har ingen interesse av å mobbe eller observere deg nå. Det kan hjelpe å jobbe med selvtilliten din så du heller tenker at de er null for deg når du går der på gaten og får ikke ha innflytelse på ditt liv som en mørk skygge som forfølger deg, men det kan også være vanskelig å fortsette å bo der hvis det kun er der du føler det sånn og ikke andre steder.

jeg tror også det har noe med mobbingen jeg ble utsatt for her som barn, har ikke følt noe mobbing siden jeg kom hit igjen, er 7 år siden jeg flyttet herfra, jeg hadde paranoia i mens jeg bodde i byen, jeg slet litt med depresjon og angst (angsten ligger i min familie), jeg brukte en god del narkotika for å gjøre noe med problemene, jeg hadde en psykolog der via bup men så ble jeg etterhvert for gammel for det systemet, har ikke skaffet meg en ny her jeg bor nå. men du har rett jeg burde muligens få tak i en snart. . takk for svaret

Det KAN henge sammen med paranoia eller det kan helt eller delvis skyldes traumatiserende minner fra en vond fortid som nå kommer langt sterkere til uttrykk nå når ts har flyttet tilbake der til plassen mobbingen skjedde.

Personlig utvikling er jo rent generelt noe alle bør jobbe med. Uansett sted i livet. Men kanskje burde ts snakke med fagfolk fremfor å måtte ta alt dette selv? Mobbing over tid kan skape mye krøll i toppen. Og da kan det hende det er nødvendig å få litt hjelp av fagfolk.

Akkurat når det kommer til det å bosette seg der vonde minner ble skapt aner jeg ikke rekkevidden av. Kanskje vil det forsterke problemene, men kanskje er det også en ideell mulighet til å lege gamle sår en gang for alle og få lagt alt dette bak seg og fokusere fremover framfor å stadig kjenne på angsten og uroen. Men for å komme dit, tror jeg mitt råd er få hjelp til å håndtere dette.

hei, jeg har flyttet tilbake til foreldrene mine her, dette er bare midlertidig, jeg skal flytte til egen leilighet i løpet av vinterferien, jeg har i løpet av helgen snakket med pappa om att jeg føler meg observert og han mener det kan være angst (noe som jeg har arvet fra han). jeg våknet også søndag morgen av ett angstanfall, jeg tror det er vanskelige ting som sniker seg innpå meg igjen, det kan også være skader etter tidligere rusbruk. jeg skal få meg en psykolog når jeg flytter til leiligheten