Har ei venninne på besøk nå, og når hun fortalte sin historie så må jeg si det gikk kaldt nedover ryggen min. At slikt forekommer gjør meg direkte forbannet og jeg hadde aldri forventet noe slik i psykiatrien.

Uansett så rådet jeg henne til å kontakte kontrollkommisjonen og få levert inn en klage - men når vi begynte å sjekke opp så virker det mest som om de tar saker som omfatter tvang. Det var ikke tilfelle her, frivillig opphold.

Det ble begått både brudd på taushetsplikt, deling av journal til uvedkommende over telefon samt utvist et behandlingsopplegg og nedbrytning av pasienter som jeg aldri kunne forestille meg skjer. Har selv vært innom psykiatrien med flere opphold og har alltid hatt positiv opplevelse eller nøytrale opplevelser. Så noen formell klage har aldri vært et tema for meg og jeg har dermed ikke kunnskap om hvordan hun går frem for å klage - nå når det virker som kontrollkommisjonen ikke tar slike saker.

Pasientombudet, kan det være en mulighet? Politianmeldelse? Eller få saken opp og frem i media slik at det kan bli fokus på slikt fremover for å unngå at andre opplever slikt?

Om noen har klaget på helsevesenet hvor har dere henvendt dere?

Det er vel Fylkesmannen som er riktig sted å sende klagen.

Det at man bryter ned pasienter er nokså normalt i psykiatrien etter det jeg har hørt. Hadde en venn som var innlagt på tvang og når det kom opp I kontrollkomisjonen så stilte psykologen 10 spørsmål/beskyldninger på rekke og rad, min venn glemte og svare på et av de og det ble brukt av komisjonen som grunn til å fortsette innleggelsen. Han opplevde de som en forlenget arm av psykiatrien. De klarte tom å lire av seg at han burde snakke psykiatriens sak. Ikke så mye hjelp I dette men når man har fått en diagnose så mister man også troverdighet så de kan f.eks si at det er kun hun som opplever det på denne måten. Mitt råd er å gå videre og ikke kom I en lik situasjon igjen.

Vet ikke helt hva jeg skal, ikke kom i en slik situasjon igjen? Mener du hun skal la være å legge seg inn når hun eller hennes nærmeste merker hun blir skikkelig dårlig? Og tror du virkelig at hun får det bedre om hun bare lar dette ligge? Grensesetting er jo noe mange med ptsd sliter med, og det gjør også hun. Dette vet jo behandlere og andre fagfolk i psykiatrien derfor er jeg helt sjokkert over alt jeg er blitt fortalt idag. En ting er helt sikkert. Det skal ikke gjemmes vekk. Dette skal opp i dagen slik at andre instanser kan vurdere grovheten av det hun har opplevd.

Uten å gå inn i saken konkret vil jeg si at for meg så høres dette alvorlig nok ut til at det nok bør politianmeldes. Men saken bør ikke stoppe hos politi. Andre offentlige organer bør få sett på saken og ta en vurdering på om visse mennesker er egnet til å fortsette arbeidet sitt innen psykiatrien. Jeg føler nok etter å ha hørt dette at her bør det også vurderes om enkelte er skikket til å fortsette å inneha formel autorisasjon.

Det er veldig mange som jobber I psykiatrien som mener at man kan si hva man vil til syke mennesker. Jeg mener at hvis man har mennesker rundt seg som har tid til å vise litt ekstra omsorg en periode så er det mye bedre og ikke legge seg inn men gå til samtaler mens man er ute I det fri.