Hei.

Har merket meg at det finnes endel der ute som er nysgjerrig på spørsmål ang heroin.

Derfor skal jeg dele litt av min erfaring med dette stoffet.



Heroin (diacetylmorfin, diamorfin) er et opiat med avhengighetsskapende egenskaper. Stoffet gir sterk eufori, og er derfor sterkt avhengighetsskapende. Heroin blir framstilt av saft fra opiumsvalmuen. Ved fremstilling blir ca ti kilo opium til en kilo heroin.Heroin finnes i brunaktige nyanser, som er den vanligste varianten vi finner i Norge. Brunt heroin kan inntas ved å injiseres eller røykes. Såkalt Thai-heroin, som oftest er hvitt, inntas bare gjennom injeksjon.

I Norge er det forbudt å produsere, besitte, omsette og bruke heroin, men i enkelte land brukes diamorfin i substitusjonsbehandling av opiatavhengige. Heroin brukes ellers i all hovedsak som illegalt rusmiddel.

^sakset fra wikipedia^

Heroin er et ganske "myteomspunnet" stoff. Det er liksom siste holdeplassen på veien. Det er i mine, og de fleste adre sine også et negativt ladet ord.

Til tross for all informasjon, alle advarsler. Mennesker som har vært avhengige av det sier, "ALDRI", prøv dette stoffet. Førstehånds advarsler.
Allikevel valgte jeg å bryte denne barrieren.

Jeg er en i aller høyeste grad oppegående mann. Jeg har en streit fasade og er i en rusfri vennegjeng. Men jeg har røykt endel hasj tidligere.
Det begynte med meg og min tidligere, "rus kollega". Dette var en kar jeg tilfeldig vis ble kjent med . Vi delte vår passion for rusmiddler. Vi begynte å ta speed sammen. Hasj forbruket tiltok deretter. Jeg var læregutt og han var læremester.

Amfetamin bruken vår begynte i mai, og pågikk mer eller mindre til august. På det tidspunktet var jeg rimelig sleten. Vi røykte hasj og spiste piller for å håndtere nedturen. Etterhvert ble vi ganske glad i å spise piler på jevn basis også. Deilig å få litt ro i hodet og kroppen.

Jeg var på dette tidspunktet så sliten som jeg aldri har vært før. Da "kompisen" min hadde med seg en subtex hjem til meg, var jeg såpass sløv at jeg tok meg en strek som han la opp.

Dette var en skremmende deilig rus!
Vi la speeden på hyllen og begynte å sniffe subutex jevnlig.
Jeg brøt grensen min uten å tenke over det engang. Jeg har alltid vært bestemt på at grensen går ved opiate stoffer. Nå brøt jeg den grensen.

Selvsagt måtte det skje. Da "kompisen" min stakk innom en dag hadde han ikke med seg subutex. Istedet hadde han en liten kule. Tett surret lagvis i plast. Han fjernet plasten og papiret den var pakket inn i. Gulaktig lyst, delvis klumpete pulver. Dette var første gang jeg i det hele tatt hadde sett heroin på ordentlig. Lukten synes jeg var vanskelig å beskrive. Ikke god men ikke vond heller.

"kompis" rigget til folie og rør. Pulver på folien og svak flamme på lighteren. De første gangene måtte han varme det opp mens jeg innhalerte. Jeg dro inn røyken og pustet rolig ut. Skuffende synes jeg. På tredje trekket fant jeg ut av det. Jeg holdt røyken inne lenge før jeg blåste ut igjen. Da kjente jeg varmen komme sigende, beina og kroppen ble tung og jeg var i himmelen.

I dagene etterpå tenkte jeg mye på det at jeg nå hadde prøvd heroin. Dette stoffet som troner øverst på pallen når det gjelder avhengighet.

Vi fortsatte å røyke sammen men var påpasselig med å la det gå fjorten dager mellom hver gang. Dette virket utmerket til og begyne med. Hver fjortende dag rigget vi oss til med folie, dop og hasj.

Da "kompis" dro på ferie snakket han med kontakten sin og gav meg nummeret hans. Helgen etter ringte jeg for å treffe kontakten. Vi hilste på hverandre, byttet penger i dop, og så skiltes vi. Jeg hadde nå et helt gram for meg selv den kvelden. Jeg klarte ikke røyke halvparten en gang. Dagen etter røykte jeg halvparten av det som var igjen. Resten røykte jeg mandag. Tre dager på rad uten å engang tenke over det.

Det var etter dette det begynte å ta av. Det at jeg fikk nummeret til kontakten vår er noe jeg fortsatt angrer på. Jeg begynte å ringe han oftere og oftere. Jeg hadde mye penger og en ny hobby. Meget dårlig kombinasjon.

Tiden videre røykte jeg nesten hver dag. Jeg tenkte at "jeg røyker jo det bare). Kjente ingen tendenser til abstinens heller. jeg skjønte ikke at det var på grunn av at kroppen jevnlig fikk det den trengte.

Så, seint en høstdag dro jeg på hytten sammen med
familien. Jeg hadde ikke med meg noen stoffer i det hele tatt på
Turen. Første dagen spiste vi god mat, slappet av og nøt roen. Dag nr. to våknet jeg tidlig og følte meg ikke bra. Utover dagen ble det bare værre og værre. Familien min mente at jeg hadde influensa og jeg forble sengeliggende. Jeg forstod hva som holdt på og skje.

Den uken jeg lå der i sengen min er desidert den værste uken jeg noensinne har hatt. Kaldsvette, diaré, hodekjør og søvnløshet. Jeg hadde med andre ord skikkelige abstinenser. Det er en skremmende og jævlig tilstand. Spesielt skremmende siden jeg mente å ha full kontroll i tilleg til at jeg "bare" hadde røykt det.
Det hadde skjedd det som aldri skulle skje.

Det at jeg var på hytten sammen med familien og langt vekke fra byen gav meg ingen annen mulighet en å holde ut. Det er en tilstand som er vanskelig å sette ord på. Man kan si at alt som kan gjøre vondt gjør det, pluss litt til. I slutten av uken klarte jeg å komme meg opp av sengen. Kroppen og hodet føltes fortsatt helt jævlig og det var et mas å ha folk rundt seg.

Da vi kom hjem fra hytten var jeg fortsatt ganske kjørt. Det første jeg foretok meg når jeg kom hjem var å ringe legen min for å be om sykmelding. Deretter gikk jeg og kjøpte tyve rivotril. Jeg isolerte meg i leiligheten for å få fred.

Jeg hadde bestemt meg for å ta seks tabletter første dagen, fem andre dagen og så fire, tre, to. Dette hjalp faktisk vanvittig bra for meg. Jeg tok tablettene anenhver dag.

Etter ca. ti dager var jeg vel det man kan kalle fysisk frisk ihvertfall. Suget etter dop var (og er) der hele tiden.

I litt over fem måneder holdt jeg meg helt borte fra all rus. Ting kom inn i ting ting begynte å komme i gjenge igjen og jeg slapp unna med skrekken.

Allikevel, og til tross for min grusomme kjennskap til abstinens og avhengighet valgte jeg å la meg koserøyke litt. Denne gangen tok jeg til vett og ga meg før det skeiet helt ut.

Det jeg ønsker med denne tråden er vel egentlig bare å dele min erfaring. Hvis det er andre som er eller har vært i en slik situasjon hadde det vært spennende å høre fra dere.

ColdPack

Kommer du til og slutte med all rus ut livet? eller har "lov" til og ta deg et par pils og en Joint?

Leste nettopp gjennom posten. Mye skrivefeil og dårlige formuleringer. Skal rette på det senere.

Skremmende å lese, men samtidig forfriskende for minnet om at det er utrolig viktig holde seg unna.
Det er også på grunn av poster som dette at jeg holder meg unna sterkere rusmiddler, og holder meg trofast til M.J.

Takk!

Jeg bør nok innse at rusmiddler er noe jeg etterhvert bør ligge vekk for godt. Har lyst til å prøve å ta meg en sopptur utpå sensommeren. Jeg har en følelse av at det kan få meg til å se nærmere på livet. Få sett ting litt i perspektiv. Føler jeg har mistet mye av personligheten min. Hvem er jeg, hva vil jeg med livet mitt, hvilke verdier jeg vil ha og ta standpunkt til ting. Suget etter heroin vil alltid være der hos de som har missbrukt det. Derfor tror jeg det er viktig for meg å fylle dagene med ting som jeg liker. Har begynt å fiske igjen. Spiller fotball med mine ordentlige venner. Ting som gjør at hodet mitt får andre ting en dop å tenke på.

"Allikevel, og til tross for min grusomme kjennskap til abstinens og avhengighet valgte jeg å la meg koserøyke litt. Denne gangen tok jeg til vett og ga meg før det skeiet helt ut."

Bare koserøyke litt.... hahahahaha det dummeste jeg har hørt !! det nytter ikke! sorry mac

Jeg tenker at din opplevelse med heroin er en absolutt gyldig en, og den kan være skremmende nok. Første gangen jeg prøvde heroin tre dager i strekk var jeg ikke meg selv før to uker var gått. Det skyldtes ikke abstinenser, men en utrolig tåke som la seg over meg, både psykisk og fysisk. Jeg var totalt utmattet, og forstoppet i cirka en uke. Det jeg derimot vil påpeke, er at din fremstilling ikke gir et dybdeperspektiv på hvordan faktiske heroinabstinenser ER, og den applauderingen du får for å ha sluttet "cold turkey" er noe forhastet. Jeg synes nok at din opplevelse var tøff nok, men, og dette kommer fra en person som virkelig har vært HEKTET på heroin og på nåla, denne opplevelsen kan ikke sammenlignes i det hele tatt med hvordan det er å injisere heroin i eksempelvis ett år, og SÅ bråstoppe. Hvis det er noen interessert i å høre hvordan dette er, eller for den saks skyld hvordan benzodiazepinabstinenser er (som er betydelig verre en heroinabstinenser) så er jeg villig til å dele min erfaring. Jeg hadde ikke vært istand til det hadde det ikke vært for at jeg nå har vært rusfri i snart to år. Det hadde jeg ikke orket. Hadde det ikke vært for Suboxone og Metadon hadde jeg sansynligvis vært død nå. Suboxone/Subutex, og ikke minst Metadon, monstre i seg selv, og selv om metadon ikke gir en rusfølelse (det vil selvfølgelig gi en meget sterk rusfølelse for noen som ikke er vant med opiater eller opioider), så er det et langt verre stoff en heroin, og jeg har forsøkt å slutte med det, men har enda ikke klart det. Heller ikke benzodiazepiner. Heroin, til sammenligning, var jævlig, men man ble mer eller mindre frisk etter ti til fjorten dager. Etter ti til fjorten dager har kun metadon/BZD abstinensene begynt, og selv om ingen av disse gir noen som helst for rusfølelse (for meg, ettersom jeg har brukt dem en stund), så er det å kutte ut metadon eller BZD "cold turkey" SÅ MYE VERRE enn å kutte ut heroin, at ord såvidt kan beskrive det. Ord som grusomt, traumatisk, for jævlig blir overforbrukt i vårt språk, og da sier man at ting er ubeskrivelige, men det er i en slik sammenheng at slike ord faktisk er nyttige og beskrivende. En ting til jeg vil påpeke er den psykiske og emosjonelle horroren, både heroin, metadon og BZD medfører. For meg har dette alltid vært tyngre enn det fysiske. Når man er fysisk dårlig, skikkelig dårlig, da har man ikke særlig rom for å merke hvor galt man har det med seg selv emosjonelt, psykisk og åndelig, men når dette begynner å gi seg, vel, da begynner de psykiske og emosjonelle abstinensene. Jeg har aldri truffet en morfinist som ikke har vært suicidal fem-seks dager ut i abstinensperioden, og selv om man har familie, hus, penger, folk som elsker deg, virker verden så svart og blek at man bare ønsker å gjøre slutt på livet. Vel, dette var mitt første innspill på dette forumet ettersom jeg netopp meldte meg inn. Hvis det er noen som er interessert i å høre mer, eller trenger noen råd, eller noe hjelp, eller noe som helst informasjon om disse temaene, er jeg villig til å skrive mer. I tillegg til min praktiske utdanning som morfinist/heroinist og BZD avhengig, har jeg en syv års universitetsutdannelse innen, la oss foreløpig bare si, et helsefag, så jeg har god teoretisk peiling på emnet også. Spesielt de siste to årene har jeg brukt mye av min tid på å sette meg inn i hva som faktisk skjer spesielt i hjernen under avhengighetsutvikling og abstinenser. Til alle der ute som forsøker å slutte: Det er helt jævlig, og Helse Norge bør skamme seg i måten de behandler folk med ruslidelser på, spesielt de med fysiske avhengigheter, som nettopp opiat/opioid og BZD avhengighet. Det er en skam i forhold til det som skjer i land som Danmark, Østerrike, Sveits, Nederland og Portugal f. eks.

Til Cold Pac... Det finnes psykofarmaka som tar, og det finnes psykofarmaka som gir. Heroin og amfetamin er eksempler på noe som bare tar og tar. Psilocybin/fleinsopp hører derimot til den andre kategorien. Her vil jeg også legge til MDMA og ketamin. Dette er substanser som utvider ens horisont, men man må være trygg på at dette er noe man ønsker å gjøre, og aller helst gjøre det sammen med noen man stoler på, og aller helst med en sitter, en som er upåvirket. Disse stoffene, og spesielt psilocybin og ketamin, vil også hjelpe på å bryte misbruk/avhengighet til stoffer som alkohol/benzodiazepiner (de nevnte rivotril)/heroin... Lykke til med en eventuell sopptur. Hvis du ikke har prøvd det før, vil du få en ubeskrivelig opplevelse. Folk reagerer forskjellig på mengde fleinsopp, men for de fleste vil en moderat til høy dose av norsk spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata) ligge rundt hundre sopp.

BOM, wall of text...
Hadde vært fint om den ble delt opp i avsnitt, da lysten for å lese det du skrev Moscovici forsvant samtidig som jeg så den.

TS:
Angående slike stoffer er det alltid kjekt med en slik "moralpreken". Jeg har aldri prøvd noen narkotiske stoffer, men som jeg ser, er det eneste jeg noengang KUNNE ha prøvd i løpet av livet, er det grønt/brunt.
Pulver tror jeg at jeg holder meg godt unna..

Ja, så det med veggen av txt først nå. Godt poeng. Jeg skal dele fremtidige innlegg i paragrafer. Jeg vil legge til at jeg ønsker ikke å være moralistisk vedrørende stoffbruk. Det er rett og slett et faktum at avhengighet av harde stoffer ikke er særlig godt for et menneske, men jeg har et liberalt syn på rusmidler, og er absolutt av den mening at en legalisering av alle stoffer er overmoden, og at det skader rus(mis)brukere er livsstilen som man blir tvunget inn i når avhengigheten først er blitt en realitet. Avhengighet er en nevrologisk sykdom når den først er utviklet, og krever flere typer behandling: medisinsk, psykologisk, fysioterapeutisk etc. Det er en blanding av livsstilssykdom/nevrologisk sykdom, et nært eksempel er diabetes II, eller KOLS. Min moralpreken, hvis jeg har noen, hadde vært mest rettet mot norsk rusmiddelpolitikk og behandlingen av denne pasientgruppen, eller rettere sagt, den manglende behandlingen...

Henyg04: Poenget mitt med å skrive det jeg skrev, var et eksempel på hvordan dette stoffet hvirker (på meg og ihvertfall). Man gir seg selv illusjoner om at "bare en liten gang til". Så tenker man at nå vet jeg ihvertfall hvor grensen går. Poenget mitt er at dette stoffet vil følge meg livet ut.

Utfordringen min er å ha en klar plan for de dagene jeg føler meg svak. For man må være sterk hver dag.

Men det er som du sier; det dummeste eg har hørt!



Moscovici:

Takk for et godt svar!

Hvis inlegget mitt virker svulstig eller oppblåst så er ikke det meningen. Jeg ville bare formidle hvor kjapt man blir hektet, selv om man"bare" røyker det.

Jeg prøver heller ikke å fremstille meg selv som noen supermann som gjorde det jeg gjorde.
Dele erfaringer.

Desto mer setter jeg, og sikkert alle andre også stor pris på inlegget ditt. Du høres ihvertfall ut som du har klart deg fint her i livet

Det er helt sprøtt å lese innlegge ditt. Det er nesten så jeg skulle tro at det var skrevet om meg. Og jeg som har lurt så lenge på om det faktisk var noe andre enn meg som hadde holdt på som du beskriver her.

Jeg kan ta min historie for deg kjapt:

Det var i 13 - 14 alderen at jeg oppsøkte fyrings førstegangene, og etter det så røyka vi bare oftere og oftere. Det starta først med at vi satte av tid i helgen med planlegging hver gang vi skulle ta en liten joint :P til at det gikk over til å løpe ned til kompisen min i friminutten å fyre seg en feit lumer.

Jeg og min venn har siden den gang utviklet oss i hver vår retning. Han til den dagen i dag røyker bønner og drikker alkohol. Jeg på den tiden var hele tiden ute etter andre rusmidler som kunne gjøre deg høyere og mer ''trippa''. Han ble stort sett med å prøve det meste en gang, men skulle jeg ruse meg sammen med noen som ville bli like borte som meg måtte jeg begynne å se oppsøke andre miljøer.

Jeg prøvde alt for å prøve å få aksept blandt de eldre gutta, og var med ut til narkobuler og spiste ecstasy tabeletter i dagevis. De gutta på den tiden var alle over 20, og jeg hadde fortsatt inne tid kl2200 og lekser. Disse eldre gutta som den gangen var de tøffeste jeg visste om røyka også minus(heroin). Jeg husker ikke sikkert men jeg tror jeg var 15 på tidspunktet og disse gutta satt å røyka heroin på meg.

Det merkelige med min situasjon på denne tiden var at jeg hadde ikke noen venner som vill være med å prøve pepper og
knips i helger. Jeg hadde så vidt EN som ville være med å røyke bønner. Samtidig så var det ikke noe overflod av dop heller. Det var snarer jævlig vanskelig å få tak i noe som helst. Og med mindre de ''tøffe'' gutta jeg visste om kunne hjelpe meg så måtte jeg bare spørre rundt. Uansett hvor vanskelig noe var å få tak i så er det fortsatt et narkotikum å få tak i Oslo. Heroin fant jeg ut var det eneste noen ville omtrent selge en 15 åring, og jeg hadde jo allerede prøvd det og det og visst effekten. Dermed var med hadde jeg begynt å ''jage-dragen'' og jeg var enda ikke konfirmert, uviten om at det var dragen som skulle jage meg.

Det å ruse seg alene hele tiden ble kjedelig etter en stund og jeg fikk med meg folk jeg kjente som jeg kjente til å være med å prøve. 3 venner/mennesker/sønner fikk jeg med meg. I dag sitter en i fengsel, en er på rehab og han tredje hengte seg for 2 år siden.

Det viste seg at dragen jaget meg videre i mange år. Og var inn og ut hos psykologer og andre instanser som skal hindre barn i å skeie ut. Problemet mitt var jo at atferden min ikke kunne spores til noen miljøer ettersom at jeg stort sett var en ensom ulv i mine åndelige reiser. Var det ingen som klarte og hjelpe meg. Moren min som jeg bodde med tok det hele veldig tungt og kjørte meg til alle hun hørte om i nytteløse forsøk på å få meg på rett kjør. Jeg bodde på gata en periode som 17 åring i februar, under denne tiden bodde jeg på en t banestasjon i en heis. Faren oppfordra meg til å ta livet mitt så familien skulle slippe belastning. Jeg hadde ingen venner igjen og hadde allerede dratt 3 venner med meg i dragsuget der allerede en mor og en far feirer jul, høytider og bursdager med en sønn mindre. De andre to er så ille ute at det hadde vært bedre om de hadde vært daue.

Jeg har aldrig vært på avrusning eller noe klinikk, kun avgiftnings uke på ullevåll en gang. Det var heller ingen som skulle få lov til å tvinge meg på et sånt sted. Men etter 5 år misbruk endeløse fuck-ups, bort kasta skoleår og mislykketspor av tragiske ungdoms år så var ting begynt å bli skikkelig tøft. Og til slutt 5 år etter første trekket, hundretusen vis av kroner senere var livet mitt så skakk kjørt at jeg ikke ville mer. Jeg pakka baggen min og ringte farmor i svergie. Jeg fikk lov å dra til henne til abstinensene var borte.

Jeg tjener i dag en halv million i året, eier leilighet i oslo, har kjøpt meg hytte og betalt ned all narkogjeld og penger jeg skyldte. Jeg er i dag 22år. Og uansett hvor utrolig dette høres ut så er heroin det eneste stoffet der absolutt ALL skremselspropaganda stemte. Og jeg vill ha dritten ut av byen min! Jeg er blitt mye rasker voksen enn det jeg hadde håpet på mange måter og jeg angrer ikke på noe.

Jeg vill legge til at jeg brukte aldrig subtex eller methadone, eller noen som helst andre medisiner og gjør fortsatt ikke. Jeg er blitt motstander av dop og kan fortsatt fyre en joint på stranda vell og merke en sjelden gang blandt. Og det er ingen jeg omgåes i dag som kjenner historien min og jeg forteller den aldrig lenger heller. Og til jeg leste teksten trodde jeg ikke det var noen som hadde rusa seg på samme måte, deretter snudd ryggen til for å ikke vende seg tilbake.

Respekt Man, Gøy å lese!!

De abstinensene jeg opplevde er nok bare forsmaken på hva en virkelig garvet sprøytemisbruker får ved bråseponering. Jeg har nok bare fått føle på hvordan det er. Jeg vet ikke selv. Men kan si såpass at det var grusomt.

All respekt til de som tar et oppgjør med seg selv og kutter bruken. Tror ikke vi kan forestille oss hvilken kamp de kjemper. Som sagt, respekt!!

For min egen del begynner jeg å klare å forme et bilde av hvordan jeg vil disponere min tid her på jorden. Jeg kommer til å ta den soppturen jeg snakket om. Vurderer å spørre psykologen min om han vil være tripsitter. Hadde vært spennende å hatt en fagmann tilstede.

Uansett vil jeg prøve å finne ut av hva jeg kan finne glede av i fremtiden.

Spennende å høre andre i "samme" situasjon fortelle. Er liksom et litt tabubelagt tema dette her.

C. P.

Meget bra skrevet!

Mulig du eller andre har svart på dette, men, er litt for trøtt til å lese alt nå, men jeg har et par spørsmål.

Hvor lang tid gikk det før du ble fysisk/psykisk avhengig, om du ble klar over det?

Hvordan ble forholdet mellom deg, og familien, hvis dem ble klar over det?

Interessant !

Hei!

Det tok meg fire-fem dager med sammenhengene røyking før kroppen sa ifra. Ikke noe voldsomme greier, men det er nettop det som er så skummelt. Du vet ikke at du er hektet før du er det.

Når det gjelder familiien min har jeg et veldig bra forhold til dem. De har hjelpt meg mye gjennom det året som har vært. Psykologen jeg går til er også en fantastisk mann. Føler meg igrunn ganske heldig sånn sett.

Det som gjorde utslaget for meg var at jeg hadde altfor mye penger tilgjengelig. Mener ikke å virke svulstig eller kjepphøy, men det er faktisk ganske skummelt å kunne kjøpe så mye dop man vil ha uten at det merkes på kontoen.

Grunnen til at jeg skriver det er at dopet blir så lett tilgjengelig. En telefon og 20 gram med dop. Klart man blir hektet da...

Jeg er nå over 30 år, og har virkelig begynt å filosofere over livet. Føler virkelig at jeg står ved et veiskille og må bestemme retningen jeg vil gå snart.

Noe dræææt å bli voksen

Kjenner til dette med penger. Det var akkurat slik med en jeg kjente også. Brukte minst hundre tusen iløpet av flaut kort tid, sa han til meg.

Jeg siterer dette innlegget på pure faen FORDI DET ER SÅ RIKTIG ALT SOM STÅR HER, FRA HEROIN TIL BENZO TIL SOPP!

Så HOLD DERE FAEN MEG UNNA, som denne karen her sier så er det ingenting over hodet som kan måle seg, mengden skiftenøkler og sirkelsager som blir skrudd inn i roten til sjelen under abstinenser er lengre enn flere hundre års livs smerte kan pådra seg. Du får se, oppleve og føle menneskene nær deg bli utsatt for ting du ikke før trodde at fantasien din kunne koke opp. Satan sitter som en taggete kaktusreptilian i sofaen din og stirrer på deg som et svart image av deg selv, du rister, du spyr, du driter, du griner, og du har vondt der det går.

Og du kan bare innbille deg at du klarer å unngå dette, når du går rundt i opiattåke så er det ingenting som heter timer, dager, minutter, stunder, venner, mat, and the list goes on, og det samme gjelder benzo...

Og det er bare begynnelsen for man må reparere disse traumene også. Takk gud og jesus for sopp og ayahuasca Det er ingen kjemisk rusopplevelse verdt dette her i det hele tatt, lykken ligger i å leve livet, punktum finale.

All ære til deg Moscovici, og kom deg på første fly til jungelen

Uff.. Er alt jeg har å si..
Jeg har jo hørt en del om hvor farlig og avhengighetsskapende heroin er, men alikevel så klarer jeg ikke å slå fra meg tanken om å prøve det.
Jeg har aldri prøvd det før, men jeg kjenner en dude som driver med det.
Greia er at jeg lovte meg selv og alle andre at jeg aldri skulle begynne å snuse, røyke, drikke, eller bruke rusmidler..
Nå for tia går det i både røyk, snus, alkohol, bønne, div psykedeliske, blåvalium og speed.
Har klart å styre litt unna speeden og blåvaliumen, men jeg kjenner et veldig sterkt sug etter sterkere stoffer hver eneste dag.
Det er ganske så frustrerende ettersom jeg var såpass imot rusmidler for ca 3 år sia, siden faren min er narkoman.. haha
Men så bare skjedde det noe som snudde hele tanken og vilja mi.
Etter det har jeg egentlig bare driti i alt og gitt opp livet.
såå.. Ettersom jeg allerede har planlagt at jeg skal dø 35 år gammel av LSD overdose, så kan jeg vel prøve heroin før det?

asTr0nauten: Kunne ikke sagt det bedre selv! Du beskriver rusen slik jeg også opplevde den. Dette må å sveve inn og ut av en drømmelignende tilstand, dette med å bare fordype seg i den behagelige følelsen av å bare eksistere i sin egen lille boble og samtidig ikke bruke tiden på noe mer givende enn rett og slett dette. Det er ikke spesielt minneverdig til tross for eufori og velvære. Selv angrer jeg ikke på at jeg prøvde da det har gitt meg en god dose forståelse av hva det hele dreier seg om men jeg kommer aldri til å forsøke meg på nytt. Tror jeg sjeldent har følt meg like dårlig som på denne nedturen. Det var som influensa ganger hundre, og litt til. Glad du kom deg ut av det! Det er ikke verdt å holde på med i lengden, spør du meg. Og langt mindre å ødelegge livet sitt for.

halvt år gammel men skitt au.

jeg leste om ubehaget lucy opplevde, opplever alle dette?
er det rett og slett en del av rusen?

Har prøvd "sub", oxy og dolcontin. Ble jævlig kvalm og spydde som en gris de første gangene jeg prøvde de stoffene. Men når jeg fikk tak i skikkelig kvalitets Hero og røyka det i folie(jaget dragen) ble det ren-spikka god-form! Men det var ikke på langt nær det jeg forventa av den rusen. Det er ikke hasj ganger hundre som man kan få inntrykk av filmer som f.eks Trainspotting.

I bunn og grunn en veldig lite givendes rus. Man ligger liksom bare der og flyter av gårde med "svart-hvitt" filmer bak øye lokka. Deilig er det, kan ikke nekte for det, men det er ikke noe å hige etter.

Jeg har bare vært avhengig av parlagin og oxy, tramadol. Eller det er de jeg har nesten slutta helt med noe av grunnen til jeg liker det er at det tar nyresmerten vekk fra meg når jeg kommer i den drømme tilstanden. Selv om jeg må nesten ta en dødelig dose for å få den smertelindrende effekten.
Kanskje være lit anderledes når man har smerte med psykiske problemer?

Men det er sant at abstinensene er for jævli og at suget er der, man må nesten bare prøve å holde maska og finne noe annet for erstatning som for meg bar det å prøve leve da var det mer eller mindre komme tilbake til en gamel hobby olje maling som har blit ersta med tegne på PC også etter det kom benzo'er in i bilde.
Så har hatt mange forskjellige av de, men nå får jeg rivo på blå recept med antidep og sovemedz.

Vist noen lurer på hvorfor jeg ikke går til fastlege og snakker om smertene i nyra, er det fordi at jeg har lovet meg selv en ting. En veldi urationel en det er å aldri gå tilbake til sykehuset for der kommer meste parten av mine psykiske problemer fra.

Det du beskriver her er hvordan den/de første gangen på heroin er, etterhvert dabber det av for hver gang,og etter noen år brukes det bare for og holde seg frisk.

MUlig ikke alle har det slik, men blir man først ordentlig av dette så røykes det som regel bare for og bli frisk, nåla derimot gjør sussen. MEN FRARÅDES PÅ DET STERKEST.