Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  66 5665
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Er dette noe man kan få testet for depresjon i Norge? Hvis ja hvordan går man egentlig frem?
Vis hele sitatet...
Nei
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har forklart det grundig tre ganger og andre i tråden har forklart det.

For å få det bedre fra depresjon må den naturlige produksjonen av dopamin og serotonin økes. Rus minsker hjernens naturlige produksjon av dopamin og serotonin og gjør derfor vondt værre i hjernen, selvom det kan føles bedre akuratt mens rusen varer. Å ødelegge hjernens serotonin og dopamin produksjon med rus vil gjøre han enda mer deprimert. Jeg kjenner godt til fristelsen for å ruse seg når livet er dritt og det føles ut som at man bare vil dø men rusmiddelet forsterker bare den følelsen så fort selve rusen går ut.

Jeg har ødelagt femten år av livet mitt på den tankegangen selv, sett utallige andre ødelegge livet på den måten, og det går bare en vei. Et langt liv som narkis er ikke bedre enn å være suicidal og komme seg opp fra gropa etterhvert. Tyr man til rusmidler som konkret og direkte ødelegger serotonin og dopamin produksjonen tar det myyyyye lenger tid å komme seg opp av gropa og stabilisere hjernens naturlige dopamin og serotonin produksjon igjen etter man slutter å ruse seg.
Vis hele sitatet...

Joda. Det du skriver er ikke feil, for å føle seg bedre er nevrotransmittere som dopamin og seretonin helt essensielt, det du ikke skriver er hvordan man oppnår dette; mener du at det bare er å holde seg edru, så er man ikke deprimert? Det er ingen logikk der, man kan fint være dypt deprimert uten å leke med stoffer som gir en falsk boost. Så hva er det du egentlig mener? Man må få opp nivåene, hvordan?

Jeg har sympati for siste avsnitt. Dop bidrar oftest til å dra en dypere i møkka, men kan du med garanti si at de som fikk livet sitt kjørt ville levd i dag uten stoffer?

Jeg har personlig mistet en liten håndfull nære mennesker til rus, alle var under 30. Jeg føler jeg på ingen måte er i stand til å ta vurderingen om de ville levd noe lenger om de ikke fant stoffene. Kanskje ville de kommet seg ut av depresjonen; kanskje ikke. Men å avblåse at tunge stoffer i noen tilfeller kan forlenge liv er jeg ikke helt med på.

Hvis det er så enkelt som du legger det frem; være tålmodig og vente edru så faller alt på plass igjen. Hvorfor har det seg da sånn at folk som har levd et helt vanlig «a4» liv begår selvmord i det hele tatt? Spesielt de som begår selvmord i årene 60+? Det virker ikke som du har forståelse for at vi alle har ulike kjemiske utgangspunkt her i livet.
Sist endret av Door145; 21. september 2020 kl. 16:15.
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Door145 Vis innlegg
Det du skriver er ikke feil, for å føle seg bedre er nevrotransmittere som dopamin og seretonin helt essensielt, det du ikke skriver er hvordan man oppnår dette;
Vis hele sitatet...
Jeg svarer på det tråden spør om vedr idéen om å behandle depresjon med speed. Det fins utallige andre tråder her inne med svar på hvordan man kan øke hjernens naturlige serotonin og dopamin nivå.

Sitat av Door145 Vis innlegg
mener du at det bare er å holde seg edru, så er man ikke deprimert?
Vis hele sitatet...
Nei. Jeg mener at å ruse seg forværrer den kjemiske produksjonen som gjør en deprimert. Det er ikke det samme som å si at bare man holder seg edru blir man ikke deprimert. Det er å si at å ta speed gjør det værre i lengden.

Sitat av Door145 Vis innlegg
Det er ingen logikk der, man kan fint være dypt deprimert uten å leke med stoffer som gir en falsk boost.
Vis hele sitatet...
Ja, det er klart. Jeg har ikke påstått annet. Jeg sier ikke at bare rus er årsaken til depresjon, har ikke engang indikert noe som kan tolkes dithen så jeg skjønner ikke hvordan du klarer å gjøre det. Depresjon kan ramme alke og kan utløses av forskjellige årsaker, noen ganger ingen årsak. Jeg har ikke sagt noe om årsak. Det jeg sier er at amfetamin og kokain forværrer problemet på sikt.

Sitat av Door145 Vis innlegg
Jeg har sympati for siste avsnitt. Dop bidrar oftest til å dra en dypere i møkka, men kan du med garanti si at de som fikk livet sitt kjørt ville levd i dag uten stoffer?
Vis hele sitatet...
Jeg lever og har fått det bedre enn jeg trodde gikk an etter jeg slutta å ruse meg. Prosessen med å få hjernen på stell fra det rusen ødela tok riktig nok tre år rusfri og hadde jeg ikke gjort de skadene på hjernen hadde det tatt mye kortere tid. Ja er sikker på at de som døde hadde levd, og at de som lever hadde greid å få et bedre liv psykisk og fysisk om de sluttet med rus som ødela den kjemiske balansen og funksjonen til hjernen.

Sitat av Door145 Vis innlegg
Hvis det er så enkelt som du legger det frem; være tålmodig og vente edru så faller alt på plass igjen. Hvorfor har det seg da sånn at folk som har levd et helt vanlig «a4» liv begår selvmord i det hele tatt? Spesielt de som begår selvmord i årene 60+? Det virker ikke som du har forståelse for at vi alle har ulike kjemiske utgangspunkt her i livet.
Vis hele sitatet...
Jeg har ikke lagt frem noe som indikerer at jeg mener det er så svart hvitt.

For siste gang:
Når man er deprimert er det manko på serotonin og dopamin i hjernen. Hjernens naturlige produksjon av dette svikter og det er da man blir det som kalles klinisk deprimert. Å bli frisk fra depresjon er en lang prosess, men å bruke rusmidler som ødelegger hjernens naturlige serotonin og dopamin produksjon enda mere er det dummeste man kan gjøre. Det er som å skyte seg selv i foten og vil gi enda mer svikt i hjernen til å produsere dopamin og serotonin selv. Da vil man ende opp mer deprimert og det blir en mye lengre prosess å bli frisk fordi kjemien i hjernen blir enda mer ødelagt enn den er.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg svarer på det tråden spør om vedr idéen om å behandle depresjon med speed. Det fins utallige andre tråder her inne med svar på hvordan man kan øke hjernens naturlige serotonin og dopamin nivå.



Nei. Jeg mener at å ruse seg forværrer den kjemiske produksjonen som gjør en deprimert. Det er ikke det samme som å si at bare man holder seg edru blir man ikke deprimert. Det er å si at å ta speed gjør det værre i lengden.



Ja, det er klart. Jeg har ikke påstått annet. Jeg sier ikke at bare rus er årsaken til depresjon, har ikke engang indikert noe som kan tolkes dithen så jeg skjønner ikke hvordan du klarer å gjøre det. Depresjon kan ramme alke og kan utløses av forskjellige årsaker, noen ganger ingen årsak. Jeg har ikke sagt noe om årsak. Det jeg sier er at amfetamin og kokain forværrer problemet på sikt.



Jeg lever og har fått det bedre enn jeg trodde gikk an etter jeg slutta å ruse meg. Prosessen med å få hjernen på stell fra det rusen ødela tok riktig nok tre år rusfri og hadde jeg ikke gjort de skadene på hjernen hadde det tatt mye kortere tid. Ja er sikker på at de som døde hadde levd, og at de som lever hadde greid å få et bedre liv psykisk og fysisk om de sluttet med rus som ødela den kjemiske balansen og funksjonen til hjernen.



Jeg har ikke lagt frem noe som indikerer at jeg mener det er så svart hvitt.

For siste gang:
Når man er deprimert er det manko på serotonin og dopamin i hjernen. Hjernens naturlige produksjon av dette svikter og det er da man blir det som kalles klinisk deprimert. Å bli frisk fra depresjon er en lang prosess, men å bruke rusmidler som ødelegger hjernens naturlige serotonin og dopamin produksjon enda mere er det dummeste man kan gjøre. Det er som å skyte seg selv i foten og vil gi enda mer svikt i hjernen til å produsere dopamin og serotonin selv. Da vil man ende opp mer deprimert og det blir en mye lengre prosess å bli frisk fordi kjemien i hjernen blir enda mer ødelagt enn den er.
Vis hele sitatet...
Ikke helt meningen å kapre tråden her.

Du skrev innledende at han må gjøre er å naturlig få seretonin og dopamin på plass igjen, slik virket for meg som at du mente det var en løsning i seg selv å vente.
Jeg sa meg aldri uenig i det du skriver her. Det virket som du mente at du har svaret på det hele, uten å egentlig gi noen innsikt i hva du tenkte.
«long term natural treatment som fører til long term benefit. Det siste alternative er selvfølgelig eneste nyttige»
Dette utsagnet virker for meg å være ignorant og lite nyansert. Du gir heller ingen ordentlige svar eller klarhet i hva faen du mener. For meg virker det som du prøver å peke mot alternativ heksekunst.

Det kan virke som vi misforstår hverandre.
Hvis du leser hva jeg har skrevet tidligere i tråden vil nok dette bli tydelig. Det jeg dog prøver å illustrere er at umiddelbart prekære situasjoner noen ganger kan kreve umiddelbar (kortsiktig) hjelp. Dette virker det som du avviser totalt, og der får vi bare være uenige. Aldri har jeg antydet at dette er en god langsiktig løsning, snarere tvert i mot.

Noe spesielt er det at du siterer hele mitt forrige innlegg, men avblåser mine personlige erfaringer samtidig som dine personlige erfaringer skal bety så mye.
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Door145 Vis innlegg
Ikke helt meningen å kapre tråden her.

Du skrev innledende at han må gjøre er å naturlig få seretonin og dopamin på plass igjen, slik virket for meg som at du mente det var en løsning i seg selv å vente.
Jeg sa meg aldri uenig i det du skriver her. Det virket som du mente at du har svaret på det hele, uten å egentlig gi noen innsikt i hva du tenkte.
«long term natural treatment som fører til long term benefit. Det siste alternative er selvfølgelig eneste nyttige»
Dette utsagnet virker for meg å være ignorant og lite nyansert. Du gir heller ingen ordentlige svar eller klarhet i hva faen du mener. For meg virker det som du prøver å peke mot alternativ heksekunst.

Det kan virke som vi misforstår hverandre.
Hvis du leser hva jeg har skrevet tidligere i tråden vil nok dette bli tydelig. Det jeg dog prøver å illustrere er at umiddelbart prekære situasjoner noen ganger kan kreve umiddelbar (kortsiktig) hjelp. Dette virker det som du avviser totalt, og der får vi bare være uenige. Aldri har jeg antydet at dette er en god langsiktig løsning, snarere tvert i mot.

Noe spesielt er det at du siterer hele mitt forrige innlegg, men avblåser mine personlige erfaringer samtidig som dine personlige erfaringer skal bety så mye.
Vis hele sitatet...
Du avsporer fra tråden ved å kreve at jeg skal svare på hva som hjelper mot depresjon. Det er mange ting og en lang prosess som vil foregå helt individuelt fra person til person og absolutt ikke noe jeg har antydet at jeg har den ultimate oppskriften på. Tråden spør om å behandle depresjon med speed er lurt og jeg svarer på tråden og sier nei og forklarer hvorfor og viser til ting som en nøye påvist i hjerneforskning, og som utallige mennesker har opplevd. Jeg avviser ikke at midlertidige avlastninger og løsninger kan hjelpe, og har heller ikke indikert det. Jeg holder meg til tema som er speed mot depresjon og det er det jeg avviser som en lur idé.

Å mene at jeg antyder ting jeg ikke gjør, og at du tolker motstand mot sentralstimulerende stoffer som behandling for depresjon som heksekunst blir bare far out. Jeg og andre har fått frem poenget ganske tydelig og at du fortsetter å tolke og antyde andre ting og spore av får være ditt problem. Jeg svarer ikke mer i denne tråden nå for det kommer ingen vei ser det ut til.
Beklager manglende oppdateringer. Må vel innrømme at den speedfrie lørdagen ikke ble en innertier. Ikke søndagen heller, som ganske kjapt ble tilført en pauselinje, så jeg fikk litt liv i meg igjen. For det er jo så jævla vanskelig å leve med følgesuvennen min, herr De P. Resjon. Sakte og målbevisst går han konstant ved siden av meg mens han nøye passer på å dytte meg og gi meg jevnlige beinkroker. Jeg skal tydeligvis føle at jeg er i et konstant fall. Det langsomme fallet, nesten som på sakte-TV, men det kan ikke sammenliknes, fordi depresjonen er ikke minutt for minutt, den er sekund for sekund.
Og tapre meg da. Som prøver å forstyrre den allmektige depresjonen med alt mulig rart, selv om jeg jo egentlig ikke orker i det hele tatt. For ligger jeg stille sniker depresjonens makker selvmordet seg inn i hodet mitt. De to makkerne vet at planleggingen og detaljene må jobbes nøye med for å sikre dødelig resultat. Og tid til å planlegge har jeg nok av..
Men innimellom klarer jeg som ved et mirakel og slåss imot, selv om våpnene jeg benytter ikke er allverdens: Vill scrolling på allverdens nettsider, fotball-høydepunkter på Youtube og porno-surfing, selv om Serroxaten jo legger en demper på det.
Av og til i desperasjon legger jeg innpå tre snus på en gang, røyker og tar noen tynne drammer. Jeg har til og med prestert flere ganger de siste ukene å besøke call-girls (!) i tvilsomme leiligheter, som jeg har hatt sex med, kun for å få en liten pause fra Herr Depresjon. Han klarer nemlig ikke å konkurrere med en naken 22 år gammel østeuropeisk jente med sprikende bein, men alltid, i det jeg lukker døra, banker det på fra han du vet. Den lille spennings-harmonien i kroppen skal ikke få vare lenge, og skamme seg deg skal du jo også, så han setter seg i magen, og sprer seg utover i alle retninger. Helt til jeg ligger tilbake på sofaen igjen, der selvmordet venter tålmodig.
Du spør deg kanskje; er denne fyren alvorlig deprimert, eller er det mer i et moderat landskap? Siden jeg evner å lage en avtale med en prostituert og komme meg frem til avtalt tidspunkt? Jeg vet at skillelinjene ligger i funksjonsnivået, at jeg kanskje ikke er alvorlig deprimert, men når man har tunge psykiske smerter i kroppen konstant, føles det jævla alvorlig. Jeg er ikke sengeliggende hele tiden, selv om det er det kroppen skriker etter. Jeg tror det er den bipolare delen av meg som hiver innpå masse småmanisk action, for å dempe pinen. Er det flere som opplever det slik? Det er i hvert fall sånn denne dansen fortsetter, nedover og nedover. Og det er i denne nedoverdansen at jeg tenkte at hjernen min må minnes på det gode livet. Ta en pause. Jeg trenger så innmari å føle på en liten opptur. Det sørger Queen Amfetamin for. Men det er en ny dans, en slags tango med den slueste dansepartneren du kan tenke deg. Jeg vet at den dansen kan knekke deg helt. Så jeg forsøker å danse forsiktig.

Det er veldig mange tankevekkene og gode innlegg her. Det skal dere faen meg ha..
Sist endret av Depressiv_speed; 21. september 2020 kl. 21:29. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Beklager manglende oppdateringer. Må vel innrømme at den speedfrie lørdagen ikke ble en innertier. Ikke søndagen heller, som ganske kjapt ble tilført en pauselinje, så jeg fikk litt liv i meg igjen. For det er jo så jævla vanskelig å leve med følgesuvennen min, herr De P. Resjon. Sakte og målbevisst går han konstant ved siden av meg mens han nøye passer på å dytte meg og gi meg jevnlige beinkroker. Jeg skal tydeligvis føle at jeg er i et konstant fall. Det langsomme fallet, nesten som på sakte-TV, men det kan ikke sammenliknes, fordi depresjonen er ikke minutt for minutt, den er sekund for sekund.
Og tapre meg da. Som prøver å forstyrre den allmektige depresjonen med alt mulig rart, selv om jeg jo egentlig ikke orker i det hele tatt. For ligger jeg stille sniker depresjonens makker selvmordet seg inn i hodet mitt. De to makkerne vet at planleggingen og detaljene må jobbes nøye med for å sikre dødelig resultat. Og tid til å planlegge har jeg nok av..
Men innimellom klarer jeg som ved et mirakel og slåss imot, selv om våpnene jeg benytter ikke er allverdens: Vill scrolling på allverdens nettsider, fotball-høydepunkter på Youtube og porno-surfing, selv om Serroxaten jo legger en demper på det.
Av og til i desperasjon legger jeg innpå tre snus på en gang, røyker og tar noen tynne drammer. Jeg har til og med prestert flere ganger de siste ukene å besøke call-girls (!) i tvilsomme leiligheter, som jeg har hatt sex med, kun for å få en liten pause fra Herr Depresjon. Han klarer nemlig ikke å konkurrere med en naken 22 år gammel østeuropeisk jente med sprikende bein, men alltid, i det jeg lukker døra, banker det på fra han du vet. Den lille spennings-harmonien i kroppen skal ikke få vare lenge, og skamme seg deg skal du jo også, så han setter seg i magen, og sprer seg utover i alle retninger. Helt til jeg ligger tilbake på sofaen igjen, der selvmordet venter tålmodig.
Du spør deg kanskje; er denne fyren alvorlig deprimert, eller er det mer i et moderat landskap? Siden jeg evner å lage en avtale med en prostituert og komme meg frem til avtalt tidspunkt? Jeg vet at skillelinjene ligger i funksjonsnivået, at jeg kanskje ikke er alvorlig deprimert, men når man har tunge psykiske smerter i kroppen konstant, føles det jævla alvorlig. Jeg er ikke sengeliggende hele tiden, selv om det er det kroppen skriker etter. Jeg tror det er den bipolare delen av meg som hiver innpå masse småmanisk action, for å dempe pinen. Er det flere som opplever det slik? Det er i hvert fall sånn denne dansen fortsetter, nedover og nedover. Og det er i denne nedoverdansen at jeg tenkte at hjernen min må minnes på det gode livet. Ta en pause. Jeg trenger så innmari å føle på en liten opptur. Det sørger Queen Amfetamin for. Men det er en ny dans, en slags tango med den slueste dansepartneren du kan tenke deg. Jeg vet at den dansen kan knekke deg helt. Så jeg forsøker å danse forsiktig.

Det er veldig mange tankevekkene og gode innlegg her. Det skal dere faen meg ha..
Vis hele sitatet...
Sagt det før og sier det igjen, du skyter deg selv i foten ved å holde på med amfen på den måten. Ikke nok med at du har et lite givende liv fra før med youtube, scrolling og porno, men så ringer du prostituerte og bidrar til å ødelegge dems liv og. Bruh, det er tonnevis av folk som har det jævlig men som ikke går rundt å gjør seg til hore kunde og mishandler utsatte traffickingofre fordet.

Pepperhue og horekunde ja, to titler å bli deprimert av. Legg om livet ditt for faen..
Anonym bruker
"Syk Hai"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ssri prøv til du finner en som virker for deg, ganske fornøyd selv.
Jeg synes det er paradoksalt at folk kan være redd for å prøve forskjellige SSRI og andre C-preparater med lite farepotensiale, men samtidig kjøpe dritt på gata som de ikke aner hva er spedd ut med å sniffe eller skyte. Hele denne tråden viser veien til h... For trådstarter. For all del, jeg ønsker han alt godt, men hva er vitsen med å spørre om råd når du allerede har bestemt deg for å bruke amf og virker overbevist på at dette skal du greie å styre!
Anonym bruker
"Enig Rådyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av OneofaMind Vis innlegg
Jeg synes det er paradoksalt at folk kan være redd for å prøve forskjellige SSRI og andre C-preparater med lite farepotensiale, men samtidig kjøpe dritt på gata som de ikke aner hva er spedd ut med å sniffe eller skyte. Hele denne tråden viser veien til h... For trådstarter. For all del, jeg ønsker han alt godt, men hva er vitsen med å spørre om råd når du allerede har bestemt deg for å bruke amf og virker overbevist på at dette skal du greie å styre!
Vis hele sitatet...

Riiight? Tenkte akkurat det samme. Tråden begynner å bli ganske provoserende. Jeg hadde skjønt det om TS var avhengig av stoffet, men det er han ikke ennå. Han kommer hit for å spørre om råd, men ignorer alt av tilbakemeldinger han får. Vær nå litt ydmyk i hver fall.

Ta deg sammen! hilsen en som har vært inn og og ut av psykiatrien hele livet og har flere diagnoser.
Dette er hele grunnen til at jeg valgte å starte denne tråden: Å få råd. Det får jeg virkelig her. Hadde jeg holdt på med dette amfetamin-prosjektet helt på egenhånd, ville sjansene vært betydelig større for å havne på fullstendig feil spor. Fordi jeg ville ikke uten tråden hatt noen som kom med informasjon om risikoen jeg løper. Om hvordan jeg fucker opp hodet enda mer med amf. Så jeg er virkelig takknemlig for alle tilbakemeldinger, og jeg tar dem til meg, leser og reflekterer.
Jeg vet også at det er fryktelig umoralsk å oppsøke call-girls, da flesteparten av dem sitter fast i motbydelige traficking-opplegg. Poenget mitt var at det er sykdommen min som gjør det. Jeg ville aldri gjort noe sånt om jeg var frisk. Men hodet mitt får meg til å gjøre vanvittige ting for å få pauser fra depresjonen. Er det flere som opplever dette; å gå rundt å ha det helt for jævlig vondt, og samtidig oppleve at hodet ditt forsøke å dempe smerten med ekstrem atferd? Som kun hjelper litt der og da..
Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Dette er hele grunnen til at jeg valgte å starte denne tråden: Å få råd. Det får jeg virkelig her. Hadde jeg holdt på med dette amfetamin-prosjektet helt på egenhånd, ville sjansene vært betydelig større for å havne på fullstendig feil spor. Fordi jeg ville ikke uten tråden hatt noen som kom med informasjon om risikoen jeg løper. Om hvordan jeg fucker opp hodet enda mer med amf. Så jeg er virkelig takknemlig for alle tilbakemeldinger, og jeg tar dem til meg, leser og reflekterer.
Jeg vet også at det er fryktelig umoralsk å oppsøke call-girls, da flesteparten av dem sitter fast i motbydelige traficking-opplegg. Poenget mitt var at det er sykdommen min som gjør det. Jeg ville aldri gjort noe sånt om jeg var frisk. Men hodet mitt får meg til å gjøre vanvittige ting for å få pauser fra depresjonen. Er det flere som opplever dette; å gå rundt å ha det helt for jævlig vondt, og samtidig oppleve at hodet ditt forsøke å dempe smerten med ekstrem atferd? Som kun hjelper litt der og da..
Vis hele sitatet...
Men hva hjelper det å få råd når du ikke følger dem? Du nevner bipolar et sted. Er du bipolar? Enda en grunn til å styre unna speed/stimulanter da det øker risk for mani/hypomani og i verste fall psykose.

Du har prøvd hele 2 antidepressiva/SSRI og konkludert med at det ikke funker, det finnes mange flere, det finnes og SNRI og SDRI (Wellbutrin) som får deg mer opp enn ned da de påvirker noradrenalin og dopamin.

Om du er bipolar bør du bruke stemningstabiliserende, ikke nødvendigvis antidepressiva. Lamictal, valporat etc kan forebygge depresjon og gir hos de fleste svært lite bivirkninger.

Amfetamin/ritalin har tidligere vært prøvd mot depresjon i flere forskningsstudier og gir dårlige resultater, ofte hjelper de i starten, men det blir værre etterhvert, derav blir de ikke anbefalt brukt. En sjelden gang kan man få sentralstimulerende ved depresjon i Norge og, men da skal alt annet være prøvd og man snakker om veldig spesielle tilfeller.

https://relis.no/sporsmal_og_svar/5-4683?source=relisdb her er litt info fra fagfolk ang sentralstimulerende og bipolar depresjon.
Sist endret av OneofaMind; 22. september 2020 kl. 09:39. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Poenget mitt var at det er sykdommen min som gjør det. Jeg ville aldri gjort noe sånt om jeg var frisk. Men hodet mitt får meg til å gjøre vanvittige ting for å få pauser fra depresjonen. Er det flere som opplever dette; å gå rundt å ha det helt for jævlig vondt, og samtidig oppleve at hodet ditt forsøke å dempe smerten med ekstrem atferd? Som kun hjelper litt der og da..
Vis hele sitatet...
en ting jeg måtte lære i behandling er at jeg har ansvar for mine egne handlinger. vil sykdommen min friste meg til å gjøre ting jeg ikke burde? ja, absolutt, men JEG kan velge å høre på dette eller ikke. jeg kan si nei. jeg kan si jeg skal gjøre noe som er positivt istedenfor. det er flere punkter i prosessen ved å gjøre noe jeg ikke burde der jeg kan stoppe meg selv, når du f.eks. søker callgirls (bruker bare dette som eksempel, skal ikke shame deg) så får jo du tanken. så velger du å lytte på den. du velger da å plukke opp telefonen, du velger å gjøre en avtale, og du velger å stille opp, og du velger å møte de. helt fra første tanken tar du flere valg der du velger vekk å gjøre noe som kan være bra for deg, og hjelpe på lengre sikt.

hva med å velge å ringe etter psykiatrisk hjelp neste gang, istedenfor en callgirl? har du gått hos psykolog og vært i utredning og behandling?
Speed vil bare adde på problemene dine. Du sier du vil ha råd, alle i tråden sier ikke gjør det, men du fortsetter. Du er allerede for langt inne i speedgrepet at du ikke ser klart.
Ta en uke uten speed nå, og se hva som skjer..
Tipper du ikke klarer å holde deg speedfri, og da har du bare ett problem mer egentlig spørrumei.
Hei.
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Har prøvd det meste i løpet av livet, og veien ut av dette er ikke lett. Men det er håp.
Det beste jeg har prøvd av medisiner er iboga. Det gruser alt annet for meg.
Og det er helt greit å ta selv om man er midt inne i en tung periode, jeg syns egentlig det er å foretrekke..

Det er jo et heftig stoff og krever forberedelser. Men dersom alternativet er selvmord eller selvmedisinering med speed er dette noe du burde lese deg opp på.
Det finnes ingen vidunderkur som gjør at depresjonene forsvinner over natten. Men f eks iboga kan gjøre at du kommer deg litt ovenpå og kan begynne å ta tak i problemene.
Mindfullness, (konsentrasjon) og terapi, gjerne en dyktig psykomotorisk fysioterapeut. Du har garantert mye spenninger i kroppen som igjen trigger det psykiske, og dette blir en ond sirkel..
En psykolog som passer deg, du må gjerne prøve noen før du finner en match... dette tar tid...
Dersom du virkelig vil ha hjelp finnes det håp, men det blir ikke lett og det blir garantert verre før det blir bedre.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Anonym bruker
"Begeistret Kynokefal"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvordan går det Ts? Jeg bruker Aduvanz da men synes det er «skummelt» at alt det vonde er glemt mine første timer våken en dag. Om kvelden kan mørke tanker komme fort. Ikke alltid. Men jeg kan bli en helt annen.
Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Dette er hele grunnen til at jeg valgte å starte denne tråden: Å få råd. Det får jeg virkelig her. Hadde jeg holdt på med dette amfetamin-prosjektet helt på egenhånd, ville sjansene vært betydelig større for å havne på fullstendig feil spor. Fordi jeg ville ikke uten tråden hatt noen som kom med informasjon om risikoen jeg løper. Om hvordan jeg fucker opp hodet enda mer med amf. Så jeg er virkelig takknemlig for alle tilbakemeldinger, og jeg tar dem til meg, leser og reflekterer.
Jeg vet også at det er fryktelig umoralsk å oppsøke call-girls, da flesteparten av dem sitter fast i motbydelige traficking-opplegg. Poenget mitt var at det er sykdommen min som gjør det. Jeg ville aldri gjort noe sånt om jeg var frisk. Men hodet mitt får meg til å gjøre vanvittige ting for å få pauser fra depresjonen. Er det flere som opplever dette; å gå rundt å ha det helt for jævlig vondt, og samtidig oppleve at hodet ditt forsøke å dempe smerten med ekstrem atferd? Som kun hjelper litt der og da..
Vis hele sitatet...

Håper det går bra med deg og psyken din. Uten å rette noe pekefinger håper jeg du finner et annet alternativ enn speeden. Lykke til