Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  34 6810
For et par uker siden, på fastlegens oppfordring, søkte jeg om arbeidsavklaringspenger fra NAV. Fastlegen min sa at det var hun som skulle skrive om min helse til NAV, vi gikk sammen igjennom hvilken informasjon hun kom til å gi fra seg, og alt jeg trengte å gjøre var å fylle ut AAP søknaden med personalia++ på NAV sine nettsider. I dag fikk jeg et brev fra NAV hvor det star at jeg har blitt kalt inn til møte i forbindelse med søknaden. Jeg ante ikke at jeg måtte "bestå et intervju" som en del av vurderingen av søknaden min og kvier meg veldig. Jeg er redd for at jeg må ha et møte med en gretten ansatt som kommer til å grille meg om hvorfor jeg syntes jeg burde få innvilget søknaden, som egentlig allerede har bestemt seg for at jeg ikke burde få innvilget den, og som i verste fall vil prøve å få meg til å skamme meg over at jeg søker om en trygdeytelse i det hele tatt.

Har jeg grunn til å frykte noe av dette? Hva kan jeg forvente meg av et slikt møte i forhold til hva de kommer til å si, ville snakke om, be meg om, osv.? Burde jeg forberede meg på noen måte? Er det noe jeg burde ta med meg av dokumenter?

Takk på forhånd!
rutine. De vil bare vite hvordan de kan legge best til rette for at du kommer kjappest mulig tilbake i inntektsgivende arbeide.
Har du "gyldig" grunn til å søke er det ingenting å bekymre seg over. (Men det er kanskje der du har et problem?).

Selv var jeg til møte hos NAV ca hver 3de måned og forklare om hvordan det gikk med meg, om jeg kunne begynne å jobbe igjen, og det var tiltak dem kunne gjøre får å få meg tilbake i jobb, osv. Jeg måtte også vurderes av NAVs egen lege, og ha en samtale med NAVs psykolog.

Se det litt fra NAVs side også: Dem ønsker at du skal jobbe slik at dem slipper å gi deg penger. Du og legen skal dokumentere det motsatte. Samt NAV vil jo gjerne treffe deg og gjøre sin egen vurdering av deg og søknaden din.

Jeg gikk 6 mnd på AAP før jeg ble uføretrygded. Hadde heldigvis en grei saksbehandler.

Lykke til.
Saken her, er at NAV er pålagt å sørge for at saken blir best mulig opplyst, og at din rett til medvirkning ivaretas. I tillegg til helseopplysninger, skal en gjerne vite noe om sosiale forhold, ønsker og planer videre, og eventuelle andre begrensninger. Alt dette går deretter inn i en arbeidsevnevurdering, som danner grunnlaget for vurderingen av hvorvidt du har rett på AAP. Disse opplysningene vil ofte være vanskelig å få tak på uten å ha en samtale med søkeren, og det er absolutt ikke tanken at det skal være en form for intervju. Se på det som en god mulighet til å påvirke saksbehandlingen.
Med den holdningen har du vel all grunn til å bli hjemme.

Anbefaler deg å lese deg opp særlig på aktivitetsplikt og aktivitetsplan før du tenker noen flere tanker på å motta utbetalinger fra sofaen.

Sittende regjering gjør også dette vanskeligere for hvert eneste år, desto større grunn til å sørge for at du selv er oppdatert på gjeldende krav i 2019.

https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/...ingspenger-aap
Sitat av ivar_oslo Vis innlegg
Har du "gyldig" grunn til å søke er det ingenting å bekymre seg over. (Men det er kanskje der du har et problem?).

Selv var jeg til møte hos NAV ca hver 3de måned og forklare om hvordan det gikk med meg, om jeg kunne begynne å jobbe igjen, og det var tiltak dem kunne gjøre får å få meg tilbake i jobb, osv. Jeg måtte også vurderes av NAVs egen lege, og ha en samtale med NAVs psykolog.

Se det litt fra NAVs side også: Dem ønsker at du skal jobbe slik at dem slipper å gi deg penger. Du og legen skal dokumentere det motsatte. Samt NAV vil jo gjerne treffe deg og gjøre sin egen vurdering av deg og søknaden din.

Jeg gikk 6 mnd på AAP før jeg ble uføretrygded. Hadde heldigvis en grei saksbehandler.

Lykke til.
Vis hele sitatet...
Takk for svar! Spesielt nyttig for meg å vite at du ble vurdert av NAV sin egen lege og psykolog. Jeg mener jo jeg har en gyldig grunn til å søke om AAP, ellers så hadde jeg ikke gjort det. Jeg gikk faktisk en del runder med meg selv om både hvorvidt jeg hadde ett reelt behov, om jeg var villig til å overgi de opplysningene om min helse som NAV kom til å kreve, osv., og kun etter jeg hadde tenkt meg godt om leverte jeg inn søknaden. Det at jeg kom frem til at det er rimelig av NAV å be om visse opplysninger om meg og min helse var en del av den prosessen. Da er det vel bare å håpe på at jeg i det minste blir tildelt en grei saksbehandler

Sitat av Blåskimmelost Vis innlegg
Saken her, er at NAV er pålagt å sørge for at saken blir best mulig opplyst, og at din rett til medvirkning ivaretas. I tillegg til helseopplysninger, skal en gjerne vite noe om sosiale forhold, ønsker og planer videre, og eventuelle andre begrensninger. Alt dette går deretter inn i en arbeidsevnevurdering, som danner grunnlaget for vurderingen av hvorvidt du har rett på AAP. Disse opplysningene vil ofte være vanskelig å få tak på uten å ha en samtale med søkeren, og det er absolutt ikke tanken at det skal være en form for intervju. Se på det som en god mulighet til å påvirke saksbehandlingen.
Vis hele sitatet...
Det er jo en grei måte å se på det som jeg ikke tenkte på. Takk for et grundig svar og nytt perspektiv
Sist endret av uglemor; 3. oktober 2019 kl. 18:29. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Selv om du søker over nett så er du fortsatt nødt til å fysisk dukke opp i ett møte angående din sak.
Dette gjelder vel egentlig alle stønader og skal søknaden godkjennes så er du nødt til å dukke opp.
Som flere her skriver så er det egentlig bare for å bli litt kjent med deg og for å ett overblikk over saken samt det å få igang en dialog slik at de kan ha kontakt med deg for å gi/få viktig informasjon og slike ting.
Mest sannsynlig så vil du få en egen saksbehandler du kan forholde deg til på ditt NAV kontor.


Dette er noe alle som har søkt noe hos NAV må igjennom* og det er helt normalt, så du har ingenting å frykte.
*Ved mindre du da har sykdom eller slikt som gjør det umulig å møte opp selvfølgelig.
Sitat av mr.roundtree Vis innlegg
rutine. De vil bare vite hvordan de kan legge best til rette for at du kommer kjappest mulig tilbake i inntektsgivende arbeide.
Vis hele sitatet...
Regnet med at det var rutine ja, ble bare overrasket da verken NAV sin nettside eller fastlegen min hadde nevnt noe om et møte før et eventuelt vedtak.
Om du har vært sykemeldt et år (antar det?) så står det klart og tydelig på dine sider på NAV noe slik som "nå er det snart tid for dialogmøte" "nå er sykepengene snart slutt, hva nå?" typ. Inne på de lenkene står det forklart.
Sitat av Dough Vis innlegg
Med den holdningen har du vel all grunn til å bli hjemme.

Anbefaler deg å lese deg opp særlig på aktivitetsplikt og aktivitetsplan før du tenker noen flere tanker på å motta utbetalinger fra sofaen.

Sittende regjering gjør også dette vanskeligere for hvert eneste år, desto større grunn til å sørge for at du selv er oppdatert på gjeldende krav i 2019.

https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/...ingspenger-aap
Vis hele sitatet...
Dette er ikke en "dårlig holdning", dette er klinisk angst. Takk for forslag om å lese meg opp på aktivitetsplikt og aktivitetsplan, men dette har jeg allerede gjort. Jeg leste meg opp, tenkte over det, skrev opp spørsmål, og hadde en samtale med fastlegen, så jeg har gjort leksa mi så godt og grunding som jeg kan når det gjelder regler og krav. En del av å holde meg informert er å spørre når jeg ikke forstår noe, som er akkuratt det jeg gjør her. Jeg står på. Behovet mitt er reelt, og jeg nekter å skamme meg for at jeg ber om hjelp til å komme meg tilbake inn i arbeidslivet.

Sitat av Flaffersen Vis innlegg
Selv om du søker over nett så er du fortsatt nødt til å fysisk dukke opp i ett møte angående din sak.
Dette gjelder vel egentlig alle stønader og skal søknaden godkjennes så er du nødt til å dukke opp.
Som flere her skriver så er det egentlig bare for å bli litt kjent med deg og for å ett overblikk over saken samt det å få igang en dialog slik at de kan ha kontakt med deg for å gi/få viktig informasjon og slike ting.
Mest sannsynlig så vil du få en egen saksbehandler du kan forholde deg til på ditt NAV kontor.


Dette er noe alle som har søkt noe hos NAV må igjennom* og det er helt normalt, så du har ingenting å frykte.
*Ved mindre du da har sykdom eller slikt som gjør det umulig å møte opp selvfølgelig.
Vis hele sitatet...
Takk for informativt svar

Sitat av 0bs Vis innlegg
Om du har vært sykemeldt et år (antar det?) så står det klart og tydelig på dine sider på NAV noe slik som "nå er det snart tid for dialogmøte" "nå er sykepengene snart slutt, hva nå?" typ. Inne på de lenkene står det forklart.
Vis hele sitatet...
Jeg har aldri søkt om sykepenger (eller noen annen form for trygdeytelse) før, så jeg fikk aldri den beskjeden inne på NAV. Jeg visste at jeg måtte møte opp personlig en eller annen gang, men jeg fikk inntrykk av at det kun ville skje hvis en søknad eventuelt ble godkjent, for å diskutere aktivitetsplan med saksbehandler.
Sist endret av uglemor; 3. oktober 2019 kl. 18:51. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Ikke bry deg om fordømmende folk, de har aldri møtt en vegg i sitt liv. Intensjonen deres er god, men holdningen og motivasjonsmetoden er feil.

Ikke vær redd for møtet heller. Møt det rett i ryggen og med integriteten din i behold. Det er bare et menneske du skal møte. Og vær ærlig, og mer enn ærlig. Gi alt de vil ha, og mere til. Da oppfattes du som lett å ha med å gjøre, og får større sjans for å få gjennomslag.

Når du har fått det gjennomført, så kan du se hva for muligheter som åpner seg etter det. Om det blir jobb eller uføretrygd må du finne ut av selv. Men ta et valg, ikke la det gå og vente.
Sitat av Nature Spirit Vis innlegg
Ikke bry deg om fordømmende folk, de har aldri møtt en vegg i sitt liv. Intensjonen deres er god, men holdningen og motivasjonsmetoden er feil.

Ikke vær redd for møtet heller. Møt det rett i ryggen og med integriteten din i behold. Det er bare et menneske du skal møte. Og vær ærlig, og mer enn ærlig. Gi alt de vil ha, og mere til. Da oppfattes du som lett å ha med å gjøre, og får større sjans for å få gjennomslag.

Når du har fått det gjennomført, så kan du se hva for muligheter som åpner seg etter det. Om det blir jobb eller uføretrygd må du finne ut av selv. Men ta et valg, ikke la det gå og vente.
Vis hele sitatet...
Takk for et KJEMPEGODT svar! Noe av grunnen til at jeg søker er at jeg ikke lenger vil sitte fast i livet. Jeg tar det en dag av gangen, men målet er jo å komme seg tilbake i jobb etter hvert
Mitt tips er å fremstå som høflig, selvsikker og ambisiøs. Vis at du er en som har livet på stell. Jeg ser for meg at saksbehandlerne ofte må deale med folk som gir faen, folk som mener at NAV er roten til alt vondt og at NAV skylder dem noe. Ser de en person som er ute etter å skape en forandring og som er høflig, så vil saksbehandleren strekke seg mye lengre enn om du bare var enda en av massene. Jeg skjønner at dette kanskje bygger på fordommer fra min side, men det er dessverre inntrykket jeg har fått av hvor god hjelp en saksbehandler er villig til å gi.
De vil mest sannsynlig bare kartlegge hvilken aktivitet eller behandling du har for å prøve å komme deg tilbake i arbeid. Det er blitt aktivitetsplikt på AAP så du må enten være i feks praksis, gå til psykolog, utdanning, eventuelt alle. Har du ingen "aktivitet" så får du ikke AAP som jeg har skjønt det. AAP er der for å hjelpe deg frem til du kommer deg ut i arbeid igjen, derfor skal du jobbe aktivt for å få til det mens du mottar AAP.
Sitat av Sjølvaste Vis innlegg
Mitt tips er å fremstå som høflig, selvsikker og ambisiøs. Vis at du er en som har livet på stell. Jeg ser for meg at saksbehandlerne ofte må deale med folk som gir faen, folk som mener at NAV er roten til alt vondt og at NAV skylder dem noe. Ser de en person som er ute etter å skape en forandring og som er høflig, så vil saksbehandleren strekke seg mye lengre enn om du bare var enda en av massene. Jeg skjønner at dette kanskje bygger på fordommer fra min side, men det er dessverre inntrykket jeg har fått av hvor god hjelp en saksbehandler er villig til å gi.
Vis hele sitatet...
Tror nok du har rett i at saksbehandlere i villige til å strekke seg lengere for søkere som er høflige og gir inntrykk av at de ikke bare er ute etter å bli NAVer på livstid. Poenget med AAP er jo tross alt å komme tilbake i jobb etter hvert. Takk for gode tips!
Sitat av Dough Vis innlegg
Med den holdningen har du vel all grunn til å bli hjemme.

Anbefaler deg å lese deg opp særlig på aktivitetsplikt og aktivitetsplan før du tenker noen flere tanker på å motta utbetalinger fra sofaen.

Sittende regjering gjør også dette vanskeligere for hvert eneste år, desto større grunn til å sørge for at du selv er oppdatert på gjeldende krav i 2019.

https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/...ingspenger-aap
Vis hele sitatet...
Når du ikke veit noe om livssituasjonen eller sykdomshistorien til vedkommende kan du spare deg slike nedsettende kommentarer, er ikke «bare bare» å få AAP. AAP står for arbeidsavklaringspenger, det er en økonomisk stønad man får i påvente av at man får avklart arbeidsførhet. I denne perioden må det foreligge en aktivitetsplan, den kan inneholde hva som helst med målsettingen å få vedkommende i lønnet arbeid. I mitt tilfelle var det behandling på DPS.
Jeg var i samme møte for noen år siden, hadde en lang periode med smerter. Var i møte med en veldig hyggelig dame De er ikke ute etter å grille deg, de er der for å hjelpe deg.

Jeg fikk mye gode tips for å komme meg tilbake i arbeidslivet. De kan ikke motsi legen din, de forstår tilstanden din. Alt de ønsker er å vite hva du gjør for å bli bedre, hva de kan hjelpe deg med og de setter opp en plan med estimert tid til å få deg tilbake i jobb.

Altså ingen ting å være redd for!
Sitat av uglemor Vis innlegg
Takk for et KJEMPEGODT svar! Noe av grunnen til at jeg søker er at jeg ikke lenger vil sitte fast i livet. Jeg tar det en dag av gangen, men målet er jo å komme seg tilbake i jobb etter hvert
Vis hele sitatet...
Vi lever i et samfunn styrt i mer og mer fritt marked-kapitalistisk retning. Det blir mer og mer press, mindre plass til solidariske jobber. Før i tiden kunne man bruke lenger tid på jobben som måtte gjøres, og flere kunne stå i jobb. I dag må alt skje innen en tid, fordi investorene skal ha igjen penga sine med renter. Dette er blå tankegang.

Derfor er det viktig å stemme rødt, sånn at det blir mer og mer planøkonomi og solidaritet, sånn at flere kan orke å stå i jobb, og at jobblivet blir mer forutsigbart. Blå verdier har sin plass, konkurranse og fritt marked kan være en forløsende og inspirerende kraft, men jeg mener det ikke kan være den styrende kraften, for det skaper så mange ofre, som havner i din situasjon. Men det har vel litt med maktbalanse og verdenssituasjon å gjøre også, men det blir litt for mye å diskutere nå. Uansett er det best som et samfunns leder å gjøre det som er etisk riktig, selv om mye av verden er korrupt.

Noe som politikere og veldig mange mennesker undervurderer når de tenker på jobb, er den psykologiske faktoren. Det er bedre å vite at man kan ha en jobb hele livet, som man vet man kan mestre, enn å hele tiden være usikker på om man kan takle neste dag. Da blir man utbrent til slutt.

Så, siden det er så usikkert i dag, og siden det er politikerne som har bestemt at det skal være sånn, så skal du ikke ha dårlig samvittighet for å kreve din trygderett. Hvis noen skal få alt gratis, så må du også få noe gratis. De som dømmer, som jeg skrev, mener det godt, men de er offer for egen fortreffelighet, og de er også offer (som vi alle er) av manglende lærdom om psykologi, empati, etikk og respekt, som vi burde lært om helt fra barneskolen av.

Og en minimumsinntekt er jo ikke akkurat noe luksusliv. Men det spørs igjen på livsperspektivet. En minimumsinntekt i Norge er jo luksus i forhold til å leve i slummen i mange andre steder i verden. Det gjelder også i Norge da. Å ha penger til leilighet, mat, strøm og noen utflukter av og til gir psykologisk trygghet, og gjør at man får lyst til å gidde å prøve ting i livet. Så at du slåss for deg selv, er et sunt psykologisk signal. Det må du aldri slutte med, og å være interessert og utforskende i egen trygdesituasjon, så du også kan lære andre om det, er den beste måten å gjøre det på.

Det er bare mennesker som sitter på kontorene og drøfter regler og ressursforvaltning. Det er bare jobb å nå inn til dem, ikke magi. Men å forstå denne livsfilosofien, er på en måte magi. Da blir reisen lettere psykologisk, mindre fryktfull.

Og du som har jobb som i hvert fall et del-endemål, er ekstra heldig. Men hvis du ikke føler du vil klare å stå i 100% jobb i livet ditt igjen, så bør du ikke nevne det, for da tror de du vil klare å stå i 100% jobb, selv om du kanskje ikke kan det.

Nå er jo jobblivet også nyansert. Du kan være heldig og finne en arbeidsplass der du virkelig trives, både med tanke på ferdigheter, og psykologisk sosialt. Men dette føler jeg blir mer og mer uvanlig. Det er mer og mer vanlig å møte beinharde krav og usmakelige mennesker, og særlig slike ledere. Har vært i over et dusin arbeidsplasser, noen i flere år, og dette er dessverre min erfaring. Trynefaktor spiller en rolle, mobbing og baksnakking lever i beste velgående, og selv om man yter bedre enn mange, kan et pent fjes vinne en sjefs tillit bedre enn noen som yter og er mer servicevennlig. Dessverre.

Poenget mitt er at så lenge du har prøvd godt i livet, prøvd en del forskjellig, og finner at reservetanken begynner å gå tom, at du ikke finner din plass på hylla, så skal du -ikke- ha dårlig samvittighet for å søke trygdeytelser. Sånn er livet. Samfunnet har mer verdinytte av deg som et fungerende medlem på -det- nivået, og at du kanskje jobber litt når du føler du har overskudd, enn at du skal bli en last, kriminell, rane og stjele, enda opp rusa og ødelagt og dø uten ære.

Leste i en artikkel en gang, en professor som skrev, at et samfunns sanne verdi måles ikke i brutto nasjonalprodukt, men i hvordan de svakeste ivaretas. Dette er noe jeg tok med meg som grunnfilosofi da jeg leste det.
Sist endret av Nature Spirit; 4. oktober 2019 kl. 03:09.
Sitat av Dongerino Vis innlegg
De vil mest sannsynlig bare kartlegge hvilken aktivitet eller behandling du har for å prøve å komme deg tilbake i arbeid. Det er blitt aktivitetsplikt på AAP så du må enten være i feks praksis, gå til psykolog, utdanning, eventuelt alle. Har du ingen "aktivitet" så får du ikke AAP som jeg har skjønt det. AAP er der for å hjelpe deg frem til du kommer deg ut i arbeid igjen, derfor skal du jobbe aktivt for å få til det mens du mottar AAP.
Vis hele sitatet...
Aktivitetsplan var noe av det jeg diskuterte med legen, hva det vil si og hvordan den ville kunne se ut for meg. Jeg vet at NAV har all rett til å kreve informasjon om min helse i denne prosessen, men skal ærlig innrømme at tanken på å diskutere dette i ett personlig møte med ett vilt fremmed menneske gjør meg nervøs. Prøver å ta ta det hele med fatning; støtten jeg har fått på denne tråden hjelper enormt!
Sitat av UkjentPerson Vis innlegg
De kan ikke motsi legen din, de forstår tilstanden din.
Vis hele sitatet...
Jo, de kan faktisk overprøve legen din sin vurdering. Derfor er det viktig at du er like åpen med dem om hva som er utfordringene dine.

Hvis du er redd for at det blir vanskelig så kanskje du kan ha legen din med på møtet, hvis ikke det er planen allerede? Det er vanlig at legen er med på oppfølgingsmøte for sykmeldte hos nav i alle fall, så det går sikkert fint å ha henne med her også. Så har du noen som kan snakke litt for deg hvis du ikke greier.
Sitat av *pi Vis innlegg
Jo, de kan faktisk overprøve legen din sin vurdering. Derfor er det viktig at du er like åpen med dem om hva som er utfordringene dine.

Hvis du er redd for at det blir vanskelig så kanskje du kan ha legen din med på møtet, hvis ikke det er planen allerede? Det er vanlig at legen er med på oppfølgingsmøte for sykmeldte hos nav i alle fall, så det går sikkert fint å ha henne med her også. Så har du noen som kan snakke litt for deg hvis du ikke greier.
Vis hele sitatet...
Er det vanlig at de overprøver vurderingen til legen? Det var noe av det jeg var usikker på da jeg søkte; på den ene siden forstår jeg at endelig avgjørelse hviler hos NAV, men på den andre siden så har jo ikke NAV sine saksbehandlere medisinsk fagkunnskap til å overprøve en lege?

Sitat av UkjentPerson Vis innlegg
Jeg var i samme møte for noen år siden, hadde en lang periode med smerter. Var i møte med en veldig hyggelig dame De er ikke ute etter å grille deg, de er der for å hjelpe deg.

Jeg fikk mye gode tips for å komme meg tilbake i arbeidslivet. De kan ikke motsi legen din, de forstår tilstanden din. Alt de ønsker er å vite hva du gjør for å bli bedre, hva de kan hjelpe deg med og de setter opp en plan med estimert tid til å få deg tilbake i jobb.

Altså ingen ting å være redd for!
Vis hele sitatet...
Det du beskriver her er jo absolutt "best case scenario": en saksbehandler som er forståelsesfull og bryr seg, men som vet at endelig mål er å komme ut i arbeid. Håper på det beste

Sitat av Nature Spirit Vis innlegg
Vi lever i et samfunn styrt i mer og mer fritt marked-kapitalistisk retning. Det blir mer og mer press, mindre plass til solidariske jobber. Før i tiden kunne man bruke lenger tid på jobben som måtte gjøres, og flere kunne stå i jobb. I dag må alt skje innen en tid, fordi investorene skal ha igjen penga sine med renter. Dette er blå tankegang.

Derfor er det viktig å stemme rødt, sånn at det blir mer og mer planøkonomi og solidaritet, sånn at flere kan orke å stå i jobb, og at jobblivet blir mer forutsigbart. Blå verdier har sin plass, konkurranse og fritt marked kan være en forløsende og inspirerende kraft, men jeg mener det ikke kan være den styrende kraften, for det skaper så mange ofre, som havner i din situasjon. Men det har vel litt med maktbalanse og verdenssituasjon å gjøre også, men det blir litt for mye å diskutere nå. Uansett er det best som et samfunns leder å gjøre det som er etisk riktig, selv om mye av verden er korrupt.

Noe som politikere og veldig mange mennesker undervurderer når de tenker på jobb, er den psykologiske faktoren. Det er bedre å vite at man kan ha en jobb hele livet, som man vet man kan mestre, enn å hele tiden være usikker på om man kan takle neste dag. Da blir man utbrent til slutt.

Så, siden det er så usikkert i dag, og siden det er politikerne som har bestemt at det skal være sånn, så skal du ikke ha dårlig samvittighet for å kreve din trygderett. Hvis noen skal få alt gratis, så må du også få noe gratis. De som dømmer, som jeg skrev, mener det godt, men de er offer for egen fortreffelighet, og de er også offer (som vi alle er) av manglende lærdom om psykologi, empati, etikk og respekt, som vi burde lært om helt fra barneskolen av.

Og en minimumsinntekt er jo ikke akkurat noe luksusliv. Men det spørs igjen på livsperspektivet. En minimumsinntekt i Norge er jo luksus i forhold til å leve i slummen i mange andre steder i verden. Det gjelder også i Norge da. Å ha penger til leilighet, mat, strøm og noen utflukter av og til gir psykologisk trygghet, og gjør at man får lyst til å gidde å prøve ting i livet. Så at du slåss for deg selv, er et sunt psykologisk signal. Det må du aldri slutte med, og å være interessert og utforskende i egen trygdesituasjon, så du også kan lære andre om det, er den beste måten å gjøre det på.

Det er bare mennesker som sitter på kontorene og drøfter regler og ressursforvaltning. Det er bare jobb å nå inn til dem, ikke magi. Men å forstå denne livsfilosofien, er på en måte magi. Da blir reisen lettere psykologisk, mindre fryktfull.

Og du som har jobb som i hvert fall et del-endemål, er ekstra heldig. Men hvis du ikke føler du vil klare å stå i 100% jobb i livet ditt igjen, så bør du ikke nevne det, for da tror de du vil klare å stå i 100% jobb, selv om du kanskje ikke kan det.

Nå er jo jobblivet også nyansert. Du kan være heldig og finne en arbeidsplass der du virkelig trives, både med tanke på ferdigheter, og psykologisk sosialt. Men dette føler jeg blir mer og mer uvanlig. Det er mer og mer vanlig å møte beinharde krav og usmakelige mennesker, og særlig slike ledere. Har vært i over et dusin arbeidsplasser, noen i flere år, og dette er dessverre min erfaring. Trynefaktor spiller en rolle, mobbing og baksnakking lever i beste velgående, og selv om man yter bedre enn mange, kan et pent fjes vinne en sjefs tillit bedre enn noen som yter og er mer servicevennlig. Dessverre.

Poenget mitt er at så lenge du har prøvd godt i livet, prøvd en del forskjellig, og finner at reservetanken begynner å gå tom, at du ikke finner din plass på hylla, så skal du -ikke- ha dårlig samvittighet for å søke trygdeytelser. Sånn er livet. Samfunnet har mer verdinytte av deg som et fungerende medlem på -det- nivået, og at du kanskje jobber litt når du føler du har overskudd, enn at du skal bli en last, kriminell, rane og stjele, enda opp rusa og ødelagt og dø uten ære.

Leste i en artikkel en gang, en professor som skrev, at et samfunns sanne verdi måles ikke i brutto nasjonalprodukt, men i hvordan de svakeste ivaretas. Dette er noe jeg tok med meg som grunnfilosofi da jeg leste det.
Vis hele sitatet...
Her sier du veldig mye jeg absolutt er enig i Det var noe av grunnen til at jeg benyttet meg av stemmeretten min for første gang på ti år ved det forrige lokalvalget.
Sist endret av uglemor; 4. oktober 2019 kl. 11:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av uglemor Vis innlegg
Er det vanlig at de overprøver vurderingen til legen? Det var noe av det jeg var usikker på da jeg søkte; på den ene siden forstår jeg at endelig avgjørelse hviler hos NAV, men på den andre siden så har jo ikke NAV sine saksbehandlere medisinsk fagkunnskap til å overprøve en lege?
Vis hele sitatet...
De har egne leger. Man hører jo om eksempler der de virker helt umulige, men jeg tror ikke det er vanlig akkurat. Hvis du ikke har en eller annen ekstremt sjelden sykdom de ikke har hørt om eller det er noe veldig spesielt med situasjonen. Jeg vil også tippe at det er vanligere med uenighet når det er snakk om å bli varig ufør og slikt. AAP er jo faktisk en ordning for å avklare situasjonen din, så jeg regner med man går inn i det uten et helt låst syn på tilstanden din. Uansett, får du avslag så kan du jo klage. Lykke til!
Min søknad ble godkjent i for noen uker siden. Jeg søkte i juli. (50 prosent aap). Det har vært flere møter, nav legen var uenig med min lege. Mye styr. Så ja, de kan overprøve legen din. Spesielt om du kan jobbe litt. Man blir sykere av å styre med søknader. Nå vet jeg ingenting om din sykdom, jeg har en veldig målbar fysisk sykdom med en klar årsak. Det er liksom ikke diskuterbart og jeg kommer til å bli bra. Allikevel var det et sabla styr og nav ville flytte meg til et annet sted osv.

Om du tjener under grensa kan du få gratis advokat. Det var til slutt det som reddet saken min.
https://www.sivilrett.no/hvem-kan-mo...305195.no.html

For å motta fri rettshjelp må du ha bruttoinntekt og nettoformue under fastsatte grenser. For enslige er inntektsgrensen kr 246 000 og formuesgrensen kr 100 000. For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal deres samlede bruttoinntekt og nettoformue legges til grunn. Inntektsgrensen er da kr 369 000 og formuesgrensen kr 100 000.
Sitat av uglemor Vis innlegg
For et par uker siden, på fastlegens oppfordring, søkte jeg om arbeidsavklaringspenger fra NAV. Fastlegen min sa at det var hun som skulle skrive om min helse til NAV, vi gikk sammen igjennom hvilken informasjon hun kom til å gi fra seg, og alt jeg trengte å gjøre var å fylle ut AAP søknaden med personalia++ på NAV sine nettsider. I dag fikk jeg et brev fra NAV hvor det star at jeg har blitt kalt inn til møte i forbindelse med søknaden. Jeg ante ikke at jeg måtte "bestå et intervju" som en del av vurderingen av søknaden min og kvier meg veldig. Jeg er redd for at jeg må ha et møte med en gretten ansatt som kommer til å grille meg om hvorfor jeg syntes jeg burde få innvilget søknaden, som egentlig allerede har bestemt seg for at jeg ikke burde få innvilget den, og som i verste fall vil prøve å få meg til å skamme meg over at jeg søker om en trygdeytelse i det hele tatt.

Har jeg grunn til å frykte noe av dette? Hva kan jeg forvente meg av et slikt møte i forhold til hva de kommer til å si, ville snakke om, be meg om, osv.? Burde jeg forberede meg på noen måte? Er det noe jeg burde ta med meg av dokumenter?

Takk på forhånd!
Vis hele sitatet...
Ser mange her skriver at dette kun er en formalitet og at du har ingenting og frykte. Dette hadde kanskje vært tilfelle for et par år siden, før instrammingene i AAP ordningen tredde i kraft. Det er MYE vanskligere å få innvilget AAP nå enn før. Det finnes nok av skriverier om mennesker som ikke får innvilget AAP og blir tvungen til å leve på sosialstønad. Jeg har en bekjent av meg som var sykemeldt et år pga av en alvorlig angstlidelse og kraftige derpresjoner, legen søkte om AAP etter utgangen av sykemeldingsperioden og h*n ble kaldt inn til samtale på NAV ifb med søknaden. Der ble det snakket litt frem og tilbake angående tilstanden og hvordan det påvirket h*n i dagliglivet og ifb med jobb, på slutten av samtalen slang NAV representanten ut at " det er ikke sikkert at du får godkjent søknaden din altså". Ganske så riktig et par uker etterpå kom avslaget. Avslaget var basert på veldig mye svada og vektla ikke symptomer og plager, fastlege og psykologs utalelse ble ikke vektlagt. NAV behandleren kom med uttalelser som at "arbeid er bra for din psykiske helse" . Så denne saksbehandleren lagde altså sin egen vurdering og konklusjon utfira denne ene samtalen. Den la ingen vekt på uttalelser fra fagfolk. Resultat ble at vedkommende ble gående uten inntekt i over 8 mnd (!) Nå hører det med til denne historen at advokat ble koblet på og denne klaget på vedtaket som til slutt ble omgjort etter disse 8 mnd. Men dette var 8 mnd i limbo som alle kan forstå ikke var med til å bidra til å hjelpe situasjonen til vedkommende.

Så mitt råd er å ha med deg fastege i denne samtalen fordi du vet aldri hvilket menneske du treffer på i NAV. Du kan være heldig å treffe en person som viser forståelse for din situasjon og er oppriktig interresert etter å hjelpe, eller du kan treffe en som kun er ute etter å oppnå NAV sin målsetning om å redusere AAP mottakere.
Det er et bra eksempel. Og det er ikke for å oppfordre folk til å fremstå som gud forby, late, eller uinspirerte. Men hvis du gir en NAV-ansatt bare en liten lillefinger med tanke på motivasjon, så tar de det som et signal på at du har litt igjen å jobbe for, og at du dermed klarer å finne deg og stå i 100% jobb fra og med i morgen tidlig.

Og det er ikke for å være den som oppfordrer folk til å gi opp! Men hvis man skal ha en varig ytelse og ha trygg psykisk helse, så må man si til dem at jeg har dessverre ikke noe mer igjen å gi, at jeg har prøvd i mange år i livet mitt, men det har aldri løsnet, og nå er det bunnskrapt.

Så får man heller jobbe når man er klar for det, etter at en varig ytelse er innvilget. For når alt er så usikkert og man ikke får det til å virke skikkelig, da er det ikke bare en selv det er "noe galt" med, da er det hele samfunnsstrukturen det er noe galt med. Ergo de som styrer som ikke legger opp løypa skikkelig. Da må en rett og slett redde seg selv som best man kan.
Sitat av Violet Vis innlegg
Ser mange her skriver at dette kun er en formalitet og at du har ingenting og frykte. Dette hadde kanskje vært tilfelle for et par år siden, før instrammingene i AAP ordningen tredde i kraft. Det er MYE vanskligere å få innvilget AAP nå enn før. Det finnes nok av skriverier om mennesker som ikke får innvilget AAP og blir tvungen til å leve på sosialstønad. Jeg har en bekjent av meg som var sykemeldt et år pga av en alvorlig angstlidelse og kraftige derpresjoner, legen søkte om AAP etter utgangen av sykemeldingsperioden og h*n ble kaldt inn til samtale på NAV ifb med søknaden. Der ble det snakket litt frem og tilbake angående tilstanden og hvordan det påvirket h*n i dagliglivet og ifb med jobb, på slutten av samtalen slang NAV representanten ut at " det er ikke sikkert at du får godkjent søknaden din altså". Ganske så riktig et par uker etterpå kom avslaget. Avslaget var basert på veldig mye svada og vektla ikke symptomer og plager, fastlege og psykologs utalelse ble ikke vektlagt. NAV behandleren kom med uttalelser som at "arbeid er bra for din psykiske helse" . Så denne saksbehandleren lagde altså sin egen vurdering og konklusjon utfira denne ene samtalen. Den la ingen vekt på uttalelser fra fagfolk. Resultat ble at vedkommende ble gående uten inntekt i over 8 mnd (!) Nå hører det med til denne historen at advokat ble koblet på og denne klaget på vedtaket som til slutt ble omgjort etter disse 8 mnd. Men dette var 8 mnd i limbo som alle kan forstå ikke var med til å bidra til å hjelpe situasjonen til vedkommende.

Så mitt råd er å ha med deg fastege i denne samtalen fordi du vet aldri hvilket menneske du treffer på i NAV. Du kan være heldig å treffe en person som viser forståelse for din situasjon og er oppriktig interresert etter å hjelpe, eller du kan treffe en som kun er ute etter å oppnå NAV sin målsetning om å redusere AAP mottakere.
Vis hele sitatet...
Nå er det vanskelig å diskutere en konkret sak uten å vite noe som helst om hverken personen eller saken men det er nav som bestemmer hvem som skal inn på aap ikke legen. AAP er et tiltak som skal være med på å vurdere arbeidsevnen til en person, jeg er i utgangspunktet enig i at angst og depresjon ikke automatisk burde gi rett til AAP da det finnes flere jobber som ikke involverer særlig stor grad av menneskelig kontakt og noen kan gjøres hjemmefra, samtidig er det ikke sikkert personen klarer å gjennomføre tiltakene iom at personen har vært sykemeldt et helt år allerede.

Enkelte tror at AAP er en form for hvilepute mens du venter på videre utredninger, uføretrygd etc.
Dersom angsten er såpass inngripende at det er umulig å jobbe er heller ikke AAP nødvendigvis riktig sted å være.
Men det er bra for din venn at det ordnet seg til slutt.

Men det har helt klart blitt mye strengere med årene, og det ekskluderer nok noen fra å få muligheten til å delta i programmet.

Når dette er sagt så burde man helt klart både sette seg godt inn i regelverket samt benytte de muligheter man har til å ha med seg andre personer i møter.
Sist endret av random105675; 6. oktober 2019 kl. 09:45. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Violet Vis innlegg
Jeg har en bekjent av meg som var sykemeldt et år pga av en alvorlig angstlidelse og kraftige derpresjoner, legen søkte om AAP etter utgangen av sykemeldingsperioden og h*n ble kaldt inn til samtale(...)
Vis hele sitatet...
Søkte h*n om full AAP eller delvis? Var planen å komme gradvis tilbake?

Så mitt råd er å ha med deg fastege i denne samtalen
Vis hele sitatet...
Dette tror jeg er et godt råd.

Sitat av Rosander Vis innlegg
AAP er et tiltak som skal være med på å vurdere arbeidsevnen til en person, jeg er i utgangspunktet enig i at angst og depresjon ikke automatisk burde gi rett til AAP da det finnes flere jobber som ikke involverer særlig stor grad av menneskelig kontakt og noen kan gjøres hjemmefra,
Vis hele sitatet...
Altså, det er ikke sånn at alle typer angst blir borte når det ikke er mennesker i nærheten. Og jeg tror ikke akkurat det er noe enklere å jobbe hjemmefra med en alvorlig depresjon.
Sitat av *pi Vis innlegg
Altså, det er ikke sånn at alle typer angst blir borte når det ikke er mennesker i nærheten. Og jeg tror ikke akkurat det er noe enklere å jobbe hjemmefra med en alvorlig depresjon.
Vis hele sitatet...
Såklart, men angst og depresjon gir ikke direkte rett til AAP.
Som du ser så tar jeg noen forbehold i innlegget mitt så du påpeker jo bare noe som allerede er innlysende.
Midt i en tung periode er ikke AAP nødvendgvis riktig program, det er mer et program du blir en del av når "tilstanden" er stabilisert.
Men som sagt (...) det er vanskelig å diskutere en konkret sak uten å vite innholdet.
Sitat av Rosander Vis innlegg
Såklart, men angst og depresjon gir ikke direkte rett til AAP.
Vis hele sitatet...
Det er det vel få sykdommer som gjør, og derfor burde de fagpersonene som behandler individet kanskje lyttes mer til enn en saksbehandler som ikke har helseutdanning og aldri har møtt personen før.

Midt i en tung periode er ikke AAP nødvendgvis riktig program, det er mer et program du blir en del av når "tilstanden" er stabilisert.
Vis hele sitatet...
Hva skal man gjøre da, hvis man har vært sykmeldt et år og tilstanden ikke har stabilisert seg ennå? Det finnes jo sykdommer og problemer som det tar lenger tid enn et år å fikse opp i. Hvilket program er riktig da?
Sist endret av *pi; 6. oktober 2019 kl. 11:28.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er det vel få sykdommer som gjør, og derfor burde de fagpersonene som behandler individet kanskje lyttes mer til enn en saksbehandler som ikke har helseutdanning og aldri har møtt personen før.


Hva skal man gjøre da, hvis man har vært sykmeldt et år og tilstanden ikke har stabilisert seg ennå? Det finnes jo sykdommer og problemer som det tar lenger tid enn et år å fikse opp i. Hvilket program er riktig da?
Vis hele sitatet...
AAP er arbeidsavklaring, ikke behandlingstøtte, men AAP kan også inkludere behandling. Men dersom tilstanden/sykdommen er veldig alvorlig og brukeren ikke vil kunne følge opp en aktivitetsplan er AAP nytteløst, hva brukere skal søke om i tilfellet du skisserer vet jeg ikke men AAP skal i hovedsak være et program som er beregnet for personer som er klare for å ut i arbeid/tiltak og som skal kartlegge din arbeidsevne, og identifisere eventuelle hjelpetiltak som kan få deg i jobb.
Om du feks har en sykdom som krever behandling i 5 år for at du skal bli helt eller delvis arbeidsfør vil du ikke ha nytte av AAP i denne perioden og kartleggingen av arbeidsevnen vil i praksis være verdiløs iom at situasjonen vil endres om 5 år.
Jeg vet ikke hva legene har skrevet om kompisen til h*n som postet, men det kan godt være at symptomene er for kraftige for AAP, eller tilogmed for lite hemmende.
Poenget mitt er at det ikke nødvendigvis er noe galt med systemet bare fordi noen får avslag.

Jeg vil bare legge til at jeg ikke mener at personer med psykiske lidelser ikke har behov for eller nytte av AAP, men av egen erfaring er AAP rettet mot personer med definerte problemer som kan løses med tilrettelegging og en tilpasset arbeidsplass.
(midlertidig)Uføretrygd kan være vel så bra for en person som har veldig ustabil psykisk helse som har et langt behandlingsløp.
Sitat av Rosander Vis innlegg
Jeg vet ikke hva legene har skrevet om kompisen til h*n som postet, men det kan godt være at symptomene er for kraftige for AAP, eller tilogmed for lite hemmende.
(...)

(midlertidig)Uføretrygd kan være vel så bra for en person som har veldig ustabil psykisk helse som har et langt behandlingsløp.
Vis hele sitatet...
Jeg trodde ikke du fikk gå rett fra sykmelding til uføretrygd uten videre. Trodde arbeidsavklaring var nettopp fasen der man avklarer hva man gjør videre, tilbake i (delvis) jobb, omskolering eller ufør.

Sånn jeg forstod det innebar avslaget på AAP at h*n enten må i jobb igjen eller er ute av ordningene. Da gir det ikke mening at personen det var snakk om hadde for kraftige symptomer for AAP.
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg trodde ikke du fikk gå rett fra sykmelding til uføretrygd uten videre. Trodde arbeidsavklaring var nettopp fasen der man avklarer hva man gjør videre, tilbake i (delvis) jobb, omskolering eller ufør.
Vis hele sitatet...
https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd

Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
Vis hele sitatet...
Her er jo hva som er hensiktsmessig åpent for tolkning, så det koker jo ned til enkeltsaker og tolkninger.
Nå fikk jo personen vi diskuterer akkurat nå innvilget søknaden sin etterhvert så i den saken har det nok vært en dårlig tolkning, men slik jeg leser det så finnes det flere tiltak enn bare AAP.

Og AAP har blitt brukt som en "ventestønad" tidligere hvor folk har blitt loset gjennom årevis med nytteløse kurs og andre tiltak mest fordi det har vært et krav for å komme videre i systemet, det er derfor det har blitt strammet inn og ikke lenger er et krav for de som ikke trenger det. Så blir det jo problemer i enkeltsaker der bruker og lege mener det er nødvendig mens nav mener det motsatte.

https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/...-aap#chapter-1

For å få AAP må du feks aktivt forsøke å komme i arbeid, ha en reell mulighet for å komme i arbeid, ha minst 50% nedsatt arbeidsevne osv.
Det er ikke et program som passer for alle som er langtidssykemeldte.

Så kan det jo diskuteres om de som faller mellom stolene her har ett godt nok alternativ dersom de er for friske for aap men for syke til å arbeide.
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg trodde ikke du fikk gå rett fra sykmelding til uføretrygd uten videre. Trodde arbeidsavklaring var nettopp fasen der man avklarer hva man gjør videre, tilbake i (delvis) jobb, omskolering eller ufør. .
Vis hele sitatet...
Du har helt rett. Jeg ser det er store misoppfatninger her om hva AAP faktisk innebærer. Før i tiden hadde vi to forskjellige alternativer etter endt sykemeldingsperiode, det var yrkesrettet attføring, som da var omskolering, skolegang osv, også hadde vi rehabiliteringspenger, som innebar at man var i behandling for å bedre sykdom/tilstand, disse to stønadene ble slått sammen til en "universalstønad" som da ble Arbeidsavklaringspenger. AAP er nå det eneste alternativet etter endt sykemeldingsperiode, og det går ikke ann å være FOR syk for AAP. Det er om man er syk NOK for AAP som er spørsmålet og hvor mange nå får avslag.

Det er fremdeles helt vanlig å bruke AAP som en mellomstasjon for ufør, og mange blir gående ut maxtid på AAP før de får innvilget ufør, nettopp fordet NAV vil at alle behandlingsalternativer og tiltak skal være gjennomført før uførepensjon blir vurdert og innvilget.

ift til aktivitetsplikt og aktivitetsplan så blir dette gjennomført veldig individuelt, egenaktivitet for å bedre arbeidsevenen kan være å gå til lege/behandler. Det trenger ikke å innebære at du løper rundt med CV eller deltar i yreksrettet tiltak.

Når det gjelder min bekjent så vil jeg ikke utlevere masse detaljer her, men jeg kan si såpass en angstlidelse trenger ikke å ha noe å gjøre med sosialangst, altså er ikke det det å nødvendigvis treffe andre mennesker som er problemet. Både jeg og min bekjent er helt enig i at arbeid og aktivitet er bra for psykisk helse, utenforskapet som følger med å ikke jobbe er ikke bra for noe menneske. Men alt til sin tid!
Sitat av Violet Vis innlegg
Du har helt rett. Jeg ser det er store misoppfatninger her om hva AAP faktisk innebærer. Før i tiden hadde vi to forskjellige alternativer etter endt sykemeldingsperiode, det var yrkesrettet attføring, som da var omskolering, skolegang osv, også hadde vi rehabiliteringspenger, som innebar at man var i behandling for å bedre sykdom/tilstand, disse to stønadene ble slått sammen til en "universalstønad" som da ble Arbeidsavklaringspenger. AAP er nå det eneste alternativet etter endt sykemeldingsperiode, og det går ikke ann å være FOR syk for AAP. Det er om man er syk NOK for AAP som er spørsmålet og hvor mange nå får avslag.

Det er fremdeles helt vanlig å bruke AAP som en mellomstasjon for ufør, og mange blir gående ut maxtid på AAP før de får innvilget ufør, nettopp fordet NAV vil at alle behandlingsalternativer og tiltak skal være gjennomført før uførepensjon blir vurdert og innvilget.

ift til aktivitetsplikt og aktivitetsplan så blir dette gjennomført veldig individuelt, egenaktivitet for å bedre arbeidsevenen kan være å gå til lege/behandler. Det trenger ikke å innebære at du løper rundt med CV eller deltar i yreksrettet tiltak.

Når det gjelder min bekjent så vil jeg ikke utlevere masse detaljer her, men jeg kan si såpass en angstlidelse trenger ikke å ha noe å gjøre med sosialangst, altså er ikke det det å nødvendigvis treffe andre mennesker som er problemet. Både jeg og min bekjent er helt enig i at arbeid og aktivitet er bra for psykisk helse, utenforskapet som følger med å ikke jobbe er ikke bra for noe menneske. Men alt til sin tid!
Vis hele sitatet...
Takk for god forklaring. Det vår sånn jeg trodde det funket. Det virker skremmende å bare bli kastet ut av systemet etter endt sykmeldingsår fordi navbehandleren ikke tror på behandlere som sier du fortsatt er syk, eller har lest i en brosjyre at "jobb er bra for helsa". I min situasjon ville det bety at jeg ikke har råd til behandling. Da har vi jo en catch 22 type situasjon gående. Håper det er enklere å få det innvilget hvis man i alle fall kan være i delvis arbeid.
Sist endret av *pi; 6. oktober 2019 kl. 16:00.