Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 2234
Heisann. Jeg vil kalle meg selv for en sjenert og introvert gutt. Alltid vært slik, data og hasj har vært livet. Sluttet med hasj og dataspill. Kan også være at jeg har fått et dårlig selvbilde pga jeg er ganske tynn. 177cm og 55Kg.

Alltid fått høre at jeg er en person som folk stoler og at jeg alltid har et smil som smitter, men jeg forstår ikke dette. Hovedproblemet mitt er at jeg ikke klarer å føre en samtale med folk. Ingen emner eller hvordan jeg skal føre en samtale kommer opp i hodet. Det er skikkelig kleint for meg å dra på date, da det bare blir kleine og vanlige spørsmål. Ikke den gode samtalen jeg leter etter.

Jeg er kanskje ulykkelig. Men problemet mitt er at jeg snakker lavt, snakker lite og er generelt. Jeg er veldig glad i høre å andre snakke. Men jeg vil gjerne delta selv.

Så spørsmålet mitt freak er. Hvordan kan jeg gå fram for å fikse dette problemet. Psykolog eller få en en profjesjonell å snakke med? Hva er det som kommer til å hjelpe mest for å fikse dette problemet?

Setter utrolig pris på svar
Prøv å få deg en jobb. Bli tilfreds med stillhet, ikke føl at du må si noe.
Sitat av Trenbro600 Vis innlegg
Prøv å få deg en jobb. Bli tilfreds med stillhet, ikke føl at du må si noe.
Vis hele sitatet...
Jeg har en 100% stilling. Men det er jo samme problemet der.
Men der går det forsåvidt bra å ikke snakke så mye.

Men hvorfor bare gi opp og alltid være slik? Det er jo et skikkelig dårlig tips
Begynn å tren regelmessig, spis sunt og dra til psykolog. Du kan også prøve selv om du søker opp «eksponeringsterapi», altså at du tvinger deg selv til å snakke meg folk. Det kan være hva som helst, været, hva de gjør, aktuelle nyhetssaker.
Jeg er ganske lik selv, og for meg hjalp det å begynne med å få med deltidsjobb, og har også vært innom psykolog. Gikk fra å være skikkelig basementdweller og ruset meg en del til å nå jobbe deltids på leit etter mer jobb for å bli kvitt nav i livet mitt. Det tar tid, men man skal ikke undervurdere psykolog, eller føle seg flau for å bruke dem. De er ofte veldig flinke til å hjelpe deg. Det hjalp meg veldig å innse mine problemer og lærte meg å være mer løsningsorienert. Og sist men ikke minst er det utrolig befriende å prate med en upartisk person som du ikke kjenner. Det er både øvelse på å prate med en mindre kjent person samt har de utrolig mange fine øvelser og tips til ting du kan forsøke for å bedre seg. Det er ikke noe som skjer over natta, men en prosess.

Jeg anbefaler det på det sterkeste, da det hjalp meg mer enn du aner.
Får lyst å si til deg som en karakter i filme schpa sa til en annen; "du må lære deg å gi mer faen"
Men det er nå lett å si og vanskelig å gjøre, det vet jeg.
I forhold til dates og sånn, så liker folk som regel å snakke om seg selv, så spør dem om hva de driver med, hva de liker og er opptatt av, fyll på med hva du selv liker og sånn og plutselig har du en samtale, trenger ikke være så vanskelig. Ellers er det ofte lettere å gjøre ting sammen med folk en ikke kjenner en bare å sitte å prate. Så dra på bowling, frisbe-golf, fisketur, tivoli, kino eller whatever. Da har dere noe å snakke om etterpå også
Hei, jeg har også alltid sett på meg selv som både sjenert og introvert. Det kan være ganske plagsomt, men det handler nok om å bli tilfreds med den man er og å prøve å utfordre seg selv litt i hverdagen. Bare å begynne i det små. Prat litt med de som jobber i butikken du handler i. Smil og se folk i øynene. Ha lave forventninger i begynnelsen.

Det er mange små øvelser som man kan gjøre selv, uten å gå til psykolog. Men det er heller ingen skam å snakke med fagfolk.

Hvor gammel er du ca? Jeg er eldgammel, i slutten av tredve årene. Selvtillit kommer gjerne litt med alderen også.

Det viktigste er å ikke se altfor mørkt på det..
Sitat av Trenbro600 Vis innlegg
Bli tilfreds med stillhet, ikke føl at du må si noe.
Vis hele sitatet...
Dette er et godt tips. Alle har en naturlig væremåte, og for noen er den slik at den ser ut til å ikke gå spesielt godt overens med normaliteten.

Jeg vet ikke, men kanskje mangler du forståelsen av at hverdagspratet ofte ikke har noen egentlig mening? det er ofte bare pjatt, livsløgn og skuespill. Det at hverdagspratet er meningsløst betyr ikke at det ikke er interessant. Ofte er det bakomliggende et sosialt maktspill, avhengig av hvilken folk du snakker med.

hvis du vil ha noe å snakke om, les bøker, bli interessert i mennesker. Det betyr ofte lite hva de sier, det som betyr noe er hva som ligger bak det de sier (personen).

Er du selvsikker, dvs. du kjenner deg selv, leser det sosiale spillet, og mennesker. Kan du få til mye.
Hvor gammel er du? Er jo mange "gutter" som du kaller deg som er veldig trauste i tenårene/tidlig tyveårene.

Hvis du føler du vil komme ut av skallet ditt og by mer på deg selv så må du tørre å drite deg ut å være rar.
Jeg er 23 år!

Skal få lest alt dere har skrevet når jeg kommer hjem.

Har en 100% fast stilling i et kjempe bra firma i mine øyne, problemet der. Er at jeg er veldig ærekjær og jobber alltid 100% for å få gode resultater, så blir lite komunikasjon
Jeg er enig i at et godt tips er å være seg selv, og bli tilfreds med seg selv, men det går an å forme det som er "deg selv". Prøv å være ditt beste selv. Prøv å finn hobbyer, interesser, ta vare på din egen kropp og helse. Jeg tror mye vil falle på plass etter hvert som man utvikler seg selv til å bli det man ønsker å bli. Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver, og prøver selv å komme meg ut av det. Det er ikke lett, men over de siste årene har jeg blitt gradvis mye bedre. Vi er ca samme alder, så det er ikke umulig å endre på ting enda.

Om du trenger noen å snakke med så sitter jeg selv helt alene og kjeder meg, mens alle jeg kjenner er på fest mange timer unna. Gi meg gjerne en lyd om du vil prate om dette
Høytfungerende idiot
wormhole's Avatar
Ville startet med å sette deg små mål som å snakke med minst 5 ukjente personer i løpet av en dag, i løpet av en måneds tid har du kanskje fått deg noen nye venner. Bare det at du forteller om dette her syns jeg er en bra start. Det er også mange mennesker du kan være fullstendig åpen om dette med uten at de ser på deg som rar. Jeg ville i alle fall heller tenkt at det står respekt av det.
En annen ting er å prøve å ha en variert omgangskrets. Det å møte forskjellige mennesker er noe av det du kan vokse mest av, og lære deg å tilpasse deg etter menneskene du er med. Møt opp på et freak-treff feks, eller noe lignende. Generelt, push deg selv inn i ukomfortable situasjoner
Sitat av wormhole Vis innlegg
Ville startet med å sette deg små mål som å snakke med minst 5 ukjente personer i løpet av en dag, i løpet av en måneds tid har du kanskje fått deg noen nye venner. Bare det at du forteller om dette her syns jeg er en bra start. Det er også mange mennesker du kan være fullstendig åpen om dette med uten at de ser på deg som rar. Jeg ville i alle fall heller tenkt at det står respekt av det.
En annen ting er å prøve å ha en variert omgangskrets. Det å møte forskjellige mennesker er noe av det du kan vokse mest av, og lære deg å tilpasse deg etter menneskene du er med. Møt opp på et freak-treff feks, eller noe lignende. Generelt, push deg selv inn i ukomfortable situasjoner
Vis hele sitatet...

Det å tilpasse seg selv mennesker som en egentlig ulik en selv, er et tveegget sverd.

For eksempel møtte jeg en nylig rimelig forvirret uteligger. Jeg tilpasset meg ikke ham, forsto ingenting av det han sa, og bra var nok det. Så jeg måtte bare jatte med, si "ja, jasså, åja osv."

En må jo samtidig ha personlig integritet - vite hvem en er, og hvem en ikke er.

I situasjoner der jeg møter folk som er svært ulik meg, finner jeg at det beste alternativet bare er å putte på meg en maske. Jeg kan ikke jatte med de og deres anliggender, da jeg selv har helt andre anliggender.

Jeg nekter med andre ord å tilpasse meg selv for deres skyld, dette har å gjøre med min egen integritet ovenfor meg selv.

Jeg vet ikke, men slik er det i hvert fall for meg. Jeg er ikke et typisk menneske da.
Sitat av Hans Høyhet Vis innlegg
Det å tilpasse seg selv mennesker som en egentlig ulik en selv, er et tveegget sverd.

For eksempel møtte jeg en nylig rimelig forvirret uteligger. Jeg tilpasset meg ikke ham, forsto ingenting av det han sa, og bra var nok det. Så jeg måtte bare jatte med, si "ja, jasså, åja osv."

En må jo samtidig ha personlig integritet - vite hvem en er, og hvem en ikke er.

I situasjoner der jeg møter folk som er svært ulik meg, finner jeg at det beste alternativet bare er å putte på meg en maske. Jeg kan ikke jatte med de og deres anliggender, da jeg selv har helt andre anliggender.

Jeg nekter med andre ord å tilpasse meg selv for deres skyld, dette har å gjøre med min egen integritet ovenfor meg selv.

Jeg vet ikke, men slik er det i hvert fall for meg. Jeg er ikke et typisk menneske da.
Vis hele sitatet...
Man trenger ikke nødvendigvis tilpasse seg andre. Mine erfaringer har derimot lært meg at det er viktig å ha et åpent sinn. Jeg gikk nesten glipp av mange gode vennskap før jeg lærte det, og jeg angrer enda på at det tok meg så lang tid.
Sitat av hippitus Vis innlegg
Man trenger ikke nødvendigvis tilpasse seg andre. Mine erfaringer har derimot lært meg at det er viktig å ha et åpent sinn. Jeg gikk nesten glipp av mange gode vennskap før jeg lærte det, og jeg angrer enda på at det tok meg så lang tid.
Vis hele sitatet...
Den kan jeg se, det er kanskje ofte for lett bare å utelukke mennesker. Likevel, hvis jeg møter den typen som ikke snakker om annet en den dyre bilen hans, sine luseriøse ferier osv... viker jeg fort unna.
Din naturlige atferd som person er ikke så mye å få gjort noe med. Du er den du er.

Det er mulig å tilpasse sin atferd for å kunne passe bedre inn i samfunnet eller bli litt mer den personen man ønsker å fremstå som. Det handler om kontinuerlig øvelse og prøve seg frem.

Jeg tror du først og fremst må akseptere deg selv og forstå deg selv. Ta noen atferdtester på nettet og lær deg selv å kjenne. På den måten lærer du kanskje enda mer deg selv, og kan jobbe med små teknikker som gjør at hverdagen blir litt enklere.

Jeg tror du uansett finner gode venner, forhold og alt du ønsker deg i livet, hvis du gir det tid og blir fornøyd med deg selv. Alt har sin tid. Ikke stress.
Høytfungerende idiot
wormhole's Avatar
Å tilpasse seg trenger ikke bety å late som du er en du ikke er. Det jeg mente er at vi alle har noe å lære av hverandre, og ved å kunne omgås et bredt utvalg forskjellige mennesker har du plukket opp en del forskjellige alternative måter å forholde seg til verden, eller bare utvidet horisonten generelt. Vi har vel alle opplevd å møte mennesker som kun har omgått "kloner" av seg selv (alle har samme interesser, humor osv), og som dermed har blitt ganske begrenset. Det er hvertfall min måte å se det på. Men ja, jeg er helt enig at man ikke skal fake personligheten sin.
Kan jo være at du treffer folk du egentlig ikke har så mye til felles med? Hva liker du å drive med på fritiden nå som du ikke gamer?
Hva opptar deg og fanger interessen din? Opptatt av politikk, nyhets-junkie, chili-planter eller solsikker kanskje? Eller kanskje du liker å sykle i skogen? Om du ikke har noe særlig å sysle med på fritiden kanskje du må gå litt i deg selv og tenke over hva som vil være hyggelig for deg å drive med. Så kan du forsøke å finne andre som er opptatt av det samme. Synge i kor, danse salsa eller drive med fluefiske?

Er gjerne lettere å bli kjent med mennesker og finne tema som engasjerer om en vet at den man samtaler med også er opptatt av det samme. Da er det en felles plattform som gjør at samtalen vil gli litt av seg selv i starten.

Du har ikke skrevet om du har studert. Om du ikke har det så kan det anbefales. Å være student er en unik plattform for å møte spennende mennesker, bli kjent med masse folk og minst å bli kjent med seg selv. Skal du ta den helt ut så kan du jo flytte til en annen by for å studere, og finne deg et studentkollektiv. Super sosialt og en lett måte å bli kjent med folk på. Du får trene på det sosiale, får møte masse folk du kan snakke med, og ganske raskt vil du nok merke fremgang på det sosiale plan. Jo mer man øver jo bedre blir man.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i en del av problemene dine. Hvis det er konkret mangel på samtaleemner som er problemet, går det nesten alltid an å finne noen - nyheter, popkultur, musikk, film, ett eller annet som interesserer deg og har en viss sjanse for å interessere andre, også. Det er fullt mulig å grave litt etter interessante samtaleemner også. Hvis det er folkene... vel, det kan skje også. Det er noen folk man er på bølgelengde med, og noen som får alle forsøk på samtale til å likne pissing i motvind.

Det er mange som ser ut til å hinte litt i retningen at "personlighet ikke er noe man kan gjøre noe med". Det er en lett felle å gå i, men apatien er ikke spesielt nyttig, og det er ikke spesielt riktig heller: personlighet er sluttresultatet av en sinnsyk mengde faktorer, noen som kan forandres, andre ikke. Det er fullt mulig å prøve å tøye sine egne grenser, selv om det ikke er gitt at man får det til.

Det ser også ut som du har gått i samme felle som meg på noen måter, og rett og slett mangler "erfaring". Det er ikke nødvendigvis lett eller raskt å ta igjen, men det er fullt mulig. Gi det tid, utfordre deg selv når du kan, gi deg selv en pause innimellom, forbered deg på å drite deg ut en gang eller to - det er sånt som skjer. Jeg har jobbet med det selv en stund, og selv om fremgangen virker ulidelig treig noen ganger er det faktisk ganske kult å se tilbake og merke en tydelig forskjell.

Psykolog kan være en idé, du kan jo alltids snakke med fastlegen din om det?
Sist endret av robhol; 17. mai 2019 kl. 01:37.
Det går seg til. Begynn med å si slike ting som alle sier, snakk om været, kommenter på store nyhetssaker eller lokale hendelser, arrangement osv. Det skal ikke være lange foredrag, en to-tre setnings samtale med en kollega f.eks. Akkurat som med trening, begynner du forsiktig og øker etterhvert.

Føles kleint i begynnelsen, og du syns sikkert du selv virker som en idiot men dette starter noe inni deg. Du begynner sakte men sikkert å bli mer komfortabel med å snakke med folk, fordi du øver på det. Etterhvert som du kommer over kneika, så blir det lettere og lettere å snakke om ting. Kanskje du ikke går til å bli den mest ekstroverte partyløven noensinne, men du vil uansett bli mye mer komfortabel med å snakke med folk ved å bare hoppe ut i det og prøve.
Sist endret av Pippuri; 17. mai 2019 kl. 01:39.
@robhol ja du har nok rett, hjernen er plastisk og lager stadig nye koblinger så det å trene opp skills er neppe særlig forskjellig fra å trene opp "personlige egenskaper" som sjenerthet i det store bildet. Grunnet et mer sammensatt sakskompleks vil nok det å øve på samtaler kreve mer innsats enn feks å lære seg teksten på en låt utenat. For i en samtale er det så mange flere aspekter som gjerne går inn i hverandre og skaper mental stress, angst og uro. Men repetisjon og øvelse vil virke, og eksponeringsterapi er jo kjent for å ta litt tid og kreve innsats før virkningen kommer og blir automatisert og internalisert. Stå på ts og finn deg en øvingsarena der du kan trene jevnt.
Har ikke lest gjennom alle innleggene her, men kan si det hjalp meg veldig mye å komme meg ut og hilse på bekjente.

Samma hvor redd du er vil de se på deg som et annet menneske, og det er jo litt spennende i seg selv.

Hvis noen virker frekke eller ubehagelige, bare ignorer det og le inni deg, da skal du straks se at du ikke lar deg tråkke på.

Hvis dette sporet helt ut i forhold til dine begrensninger beklager jeg.
Øv deg som det allerede er sagt. Finnes også bra bøker og youtube kanaler om dette som kan hjelpe. Utford deg selv.
Hadde samme problem selv når jeg var yngre. Jeg begynte å snakke med folk, uansett hvem. Kunne være noe enkelt som "vet du hvor xxx gate er?" Begynte smått og fortsatte til jeg ble bedre.

Jeg er fortsatt introvert, men har ingen problem med å snakke med folk nå lengre.

Du bør også begynne å trene da det vil booste selvtilitten din og hjelpe veldig på.
kjedelig streiting
I tillegg til å trene/få en jobb som gir deg mestringsfølelse bør du tørre å pushe (øve) deg. Etter x antall forsøk - vil daten og det andre du ønsker å gjøre sitte.