I går var en liten gjeng som trippet sammen. Vi tok rundt 250ug hver, så det var en relativt sterk trip. Selv om jeg aldri liker (eller klarer) å bruke mobilen når jeg tripper, måtte jeg sjekke noe på den. Og da ble jeg bare sittende å stirre på den en stund før jeg begynte å tenke.
Først tenkte jeg på alle som har vært involvert i prosessen som gjør at jeg har denne i hånden min nå, fra han som solgte den til meg, til trailersjåføren som leverte den, til kapteinen som kjørte tankskipet osv. Så tenkte jeg på alle ingeniørene som har vært involvert, alle som har tatt en avgjørelse i styremøtet, alle som har designet den. Deretter de som graver frem mineralene i Afrika, og de som faktisk at funnet ut hvordan plast, glass, batterier, høyttalere osv lages.
Dette nettverket ble større og større og jeg klarte på et vis å se for meg alle menneskene som var involvert i dét det visuelle bildet zoomet ut i fantasien min.
Dette fascinerte meg, men så begynte det å bli sykt. Plutselig kunne jeg på en måte gå inn i livene til hver eneste menneske i nettverket og se hele livet deres gjennom deres øyne frem til de var ferdig med sin involvering i mobilen, og i hodet mitt føltes det som det gikk hundrevis av år, for jeg var lenge inne i hver "person". Men jeg kunne ta pauser og komme tilbake hit igjen, og så lukke øynene i velge et annet liv å se på.
Det føltes veldig drømmeaktig, for jeg husket ikke så mye i det jeg "snappet ut" igjen. Men jeg satt igjen med et inntrykk av å ha levd et annet liv, selv om jeg bare holdt på med dette i noen timer. Men det er helt rart hvor ekte det føltes og hvordan tiden på en måte ikke er relativ når man tripper.
LSD er og blir helt fantastisk, med riktig set og setting. Lenger ut i trippen ble alt mer udefinerbart og jeg ble ganske borte i meg selv, men når jeg sitter her i dag synes jeg det var svært interessant med dette tankeeksperimentet.
Først tenkte jeg på alle som har vært involvert i prosessen som gjør at jeg har denne i hånden min nå, fra han som solgte den til meg, til trailersjåføren som leverte den, til kapteinen som kjørte tankskipet osv. Så tenkte jeg på alle ingeniørene som har vært involvert, alle som har tatt en avgjørelse i styremøtet, alle som har designet den. Deretter de som graver frem mineralene i Afrika, og de som faktisk at funnet ut hvordan plast, glass, batterier, høyttalere osv lages.
Dette nettverket ble større og større og jeg klarte på et vis å se for meg alle menneskene som var involvert i dét det visuelle bildet zoomet ut i fantasien min.
Dette fascinerte meg, men så begynte det å bli sykt. Plutselig kunne jeg på en måte gå inn i livene til hver eneste menneske i nettverket og se hele livet deres gjennom deres øyne frem til de var ferdig med sin involvering i mobilen, og i hodet mitt føltes det som det gikk hundrevis av år, for jeg var lenge inne i hver "person". Men jeg kunne ta pauser og komme tilbake hit igjen, og så lukke øynene i velge et annet liv å se på.
Det føltes veldig drømmeaktig, for jeg husket ikke så mye i det jeg "snappet ut" igjen. Men jeg satt igjen med et inntrykk av å ha levd et annet liv, selv om jeg bare holdt på med dette i noen timer. Men det er helt rart hvor ekte det føltes og hvordan tiden på en måte ikke er relativ når man tripper.
LSD er og blir helt fantastisk, med riktig set og setting. Lenger ut i trippen ble alt mer udefinerbart og jeg ble ganske borte i meg selv, men når jeg sitter her i dag synes jeg det var svært interessant med dette tankeeksperimentet.