Fra opiatavhengig 17-åring til 31år gammel subutexbruker...

Anonym bruker

"Lettet Klappmyss"

27. mars 2018

Hei jeg Er en 31 år gammel kvinne som i en alder av 17 år begynte på opiater. Jeg gikk på dem i ca 14 år for jeg fikk det av legen min som følge av en kneskade. dette førte i ettertida til masse «rusing» og jeg fikk ikke bytte medisiner av min gamle lege som hadde fått meg til å bruke alle disse forskjellige medikamentene som tramadol, paralgin forte, oxycontin,lithium, xanor, rivvo osv... pga dette mistet jeg lappen da følte jeg at jeg mistet alt.. jeg begynte å røyke hasj for å roe nervene, mistet familien, venner og verden rundt meg så begynte det å bli verre jeg tok mye exctasy som jeg har tatt noen ganger før fra jeg var 15 men nå ble det overdreven bruk.. så ble det amfetamin og heroin og det jeg kom over og fikk det tok jeg. Jeg tok opp motet selv og byttet fastlege som fikk meg av rivvo og trappet ned men jeg har ikke fortalt ham at jeg bruker subutex noe jeg har gjort i 3 år totalt nå og når jeg bruker subutex så holder jeg meg kun til dette. Og borte fra alt annet jeg fungerer normalt og vil til og med gjøre mer med livet mitt jobbe igjen eller skole først og er motivert til dette men jeg har ikke aning om hvordan jeg skal få legen min til å gi meg subutex jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Hva kommer til å skje hvilke forandringer i livet mitt skjer når dette kommer ut? Hva gjør legen når jeg ikke får nå en paralgin forte en gang når jeg har dødsvondt? Jeg har ikke råd lengre til å holde på med bruken på egenhånd Jeg har kun sosialhjelp å sub på gata er dyrt. Er det noen som kan komme med goe råd eller hjelp til hvordan jeg skal ta fatt i dette? Jeg vil ta skole i et år så kan jeg trappe ned og evt slutte før jeg jobber eller om jeg forsetter på minimal dose.. problemet mitt er jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre eller si og både trenger og setter stor pris på alle råd og ideer som kan hjelpe meg i hverdagen videre.? Må jeg i lar? Har hørt utroli mye negativt om dem og er redd rett å slett... Eller kan jeg få dette kun av lege?? Hva bør man si og ikke si hva skjer hvis jeg noen gang skulle ville ha barn? Jeg er helt rådvill please give me some Feedback å takk til alle som tar seg tid å svare på en fortvila jentea mange spørsmål...takk og peace out

domingo

86 63

27. mars 2018

Kanskje en henvisning til RUPO ville være et naturlig sted å begynne..?

sovtek

111 48

28. mars 2018

RUPO har vel en øvre aldersgrense på 30 år, og er for å behandle psykiske problemer som er eller kan være rusutløste / rusrelaterte. Jeg ville prøvd å få fastlegen din til å henvise deg til LAR, godt muligt han ikke ønsker det da han havner i et dårligt lys når det var han som skrev ut opiater til deg og startet din misbrukerkarieære så kanskje lurt å bytte fastlege? (fordelen med fastlegen du har nå er jo at han kjenner i hvert fall noe av din misbrukerhistorie)
Alternativt kan du ta kontakt med komunens rustjeneste, de vil kunne sette deg i kontakt med LAR, du kan strengt tatt kontakte LAR selv og men komunen vil bli involvert uanset da LAR er et trepartssamarbeid mellom komune, fastlege og LAR.

For livet ditt forøvrigt betyr det at du får pasientrettigheter, du vil få oppfølging i forhold til din rusproblematikk, men du vil og bli underlagt et kontrollregime, du vil bli pålagt å avlege urinprøver jevnligt for å kontrolere eventuelt sidemisbruk.
Allt i allt tror jeg LAR vil kunne være positivt for deg, bare vær klar fra dag en på at du ønsker nedtrapping og eventuelt rehabilitering (jeg får i hvertfall inntrykk av at du ønsker å slutte som rusmisbruker)

Lykke till da!!

Relevant

4.294 4.190

28. mars 2018

Du sier jo selv at du ønsker å trappe ned å slutte, og at du vil ha hjelp. Fastlegen din vil antakeligvis gledelig hjelpe deg med dette. Hva er det værste som kan skje, da? Du sier du er redd for å ikke få paralgin forte av fastlegen din senere i tilfelle alvorlige smerter pga. misbrukertittel. Det er jo det værste som kan skje, og selv da så vil du få sterke medisiner, men du får dem i mindre forpakninger og det blir nøye kontrollert av fastlege. Og er ikke det en god ting, da? At noen presser litt på for at du ikke skal gå på en glipp igjen? Alternativet er jo at du ikke får noen hjelp og må klare dette selv, så har du fri tilgang til alt dop. Men er dette en taktikk du selv tror fungerer veldig bra? Jeg tror at det å involvere et støtteapparat med full ærlighet er veien å gå hvis du vil bli rusfri.

jaffarbigbag

826 506

28. mars 2018

Xanor & Rivotril for en kneskade?

Susa

Freak

1.459 2.472

28. mars 2018

Hva med LAR?

lidran

213 351

28. mars 2018

Jeg tror du innser hva du må gjøre, men du holder igjen fordi opioidtrolla i hodet ditt er engstelige for konsekvensene. De er redde for å ikke få mer. Det er veldig forståelig, det er det opioidtroll holder på med. Det du må gjøre er å fortelle alt til noen. Fortrinnsvis fastlegen din.

Det er litt uklart om du har samme lege nå som tidligere. Hvis du har det, så er det første du må gjøre å bytte. En lege som har gitt deg opiater i 14 år er ikke riktig nagla og burde vær meldt til helsetilsynet. Her tenker jeg det kan være mulighet for å søke pasientskadeerstatning (nå kan det være mye mer ved denne historien som du ikke forteller som gjør det mindre aktuelt, men i utgangspunktet høres det ille ut), men en ting om gangen.

Bestill time hos legen. VIKTIG: Fortell at du trenger lengre tid enn vanlig. At du har en lang, komplisert historie å fortelle. Da setter de opp dobbel eller trippeltime. Å komme med en slik historie til en lege som allerede er stressa fordi hen ligger etter skjema, håper å kutte et par minutter på neste 10-minutterskonsultasjon, og så kommer det noen med masse på hjertet, kan fort føre til at pasienten føler seg skuffa og avvist. Selv om legen skjønner tegninga og setter opp mer tid til neste time. Det er en dårlig start.

Fortell (den evt nye) fastlegen ALT. Hele historien, alt fra starten, alle medisinene du har brukt, hvilke som ble brukt sammen, hvilke illegale stoffer du har brukt, hvorfor du tror du har brukt dem, hva det har ført til, at du bruker fast subutex nå og har gjort det i 3år. Absolutt alt. Ikke legg noe i mellom. Fortell hva du ønsker for framtida: bli nykter, få barn. Fortell at det er umulig nå, tre år med Subutex og hele forhistorien har hatt konsekvenser. Fortell at det er fullstendig usannsynlig at du kommer til å klare å kutte på egen hånd - du blakker deg på stoffet og aner ikke hvordan det skal gå i lengden. Havner du på gata (altså som uten tak over hodet)? Er du redd for at du må ty til kriminalitet for å finansiere misbruket? Alt du tenker på, ut med det! Fortell også at du er livredd for konsekvensene ved å fortelle alt. At du er redd for at du ikke kan få Paralgin Forte om du får store smerter. Legen er der for å hjelpe deg. Hen vil skjønne at du ikke kommer til eller i det hele tatt kan slutte over natta. Sammen må dere legge en plan, henvise dit det bør henvises osv.

En ting som kan være vanskelig å takle er om legen ikke oppfyller ønskene dine. Forsøk å innstill deg på at du kan bli skuffet, sint, redd ... men gi det en skikkelig sjanse. Ikke gå inn i dette med forventninger om LAR eller andre muligheter til gratis dop. Gå inn i det med ønske om å bli frisk. Det kan innebære LAR, eller noe annet. Stol på at legen vil ditt beste. En misbruker, som du jo bare må innse at du er, vet ikke alltid sitt eget beste. Så det er rom for konflikt her. Selvsagt skal legen høre på dine ønsker når hva som er best for deg tas opp til vurdering, men det er ikke alltid dere ser ting likt. Trolla i hodet ditt taler IKKE din sak, selv om de påstår at de gjør det. Sånn er det bare. Legen, og de du evt blir henvist til, vet hva som gir størst sjanse for at du skal nå målene dine om å bli nykter og få barn. Du må forsøke å stole på dem, men du har lov å si alt du tenker, at du er skeptisk, redd, hva du tror du klarer, hva du tror du ikke klarer ... eller hva det måtte være. Vær ærlig.

Til sist. Det er nasjonale retningslinjer når det gjelder graviditet og LAR-programmet. For det første er det på det sterkeste annefalt å ikke bli gravid. Man har krav på gratis prevensjon. Men kvinner blir jo gravide. Da er subutex å anbefale framfor metadon. Det er imidlertid høyst uansvarlig å planlegge å få barn når man går på slike medisiner. Narkomane kan faktisk tvangsavruses om de blir gravide. At dette ikke også gjelder kvinner i LAR-programmet skyldes nok at dette er mennesker under god oppfølging, men det er uansett ikke til barnets beste og en ekstremt kritisert praksis. I mine øyne er det fullstendig galskap. Du føder en opioidavhengig baby. Senskader er sannsynlig -selv om man ikke nødvendigvis snakker om et barn med psykisk utviklingshemning. Det er mer snakk om utviklingsforstyrrelser som ADHD. Uansett, barna fødes med abstinenser. Skjelvinger, kramper, pusteproblemer, overfølsomme sanser (lys, lyd...) i måneder etter fødsel. Velkommen til verden, liksom. Tenk på din egen situasjon, er dette noen måte å starte livet sitt på?

Ønsker deg masse lykke til!

Sist endret av lidran; 28. mars 2018 kl. 03:28.

saviour

Bruker;-)

597 228

28. mars 2018

Bytt fastlege og vær helt hundre prosent ærlig med din nye fastlege, si hvorfor du bytter og at du trenger subutex behandling over en ubestemt tid. Lar er noe for deg høres det ut som, men prøv å hold imot dosejaget for de overjusterer allle så blir man mer avhengig en man trenger. 8mg holder for de fleste. Jeg ser du kanskje vil ha barn og da ville subutex gitt deg muligheten til å trapppe ned, få barnet og evt trappe opp igjen, usikker på å det siste. Vet ikke hvor strengt det er. Du må hverfall av for å få barnet, bortsett fra noen som blir gravid på metadon og må trapppe babyen av metadonen. Jeg har blitt x lar pasient og får 100mg metadon, noe jeg ikke anbefaler, metadon altså. Uansett hvor mye nerver du har, det er en drittmedisin.

s

Katt

450 843

28. mars 2018

Lithium for kneskade? Litt av en cocktail legen evt. har kjørt deg på da. Er du bipolar?

jaffarbigbag

826 506

28. mars 2018

Sitat av DigitalAnarchy

Lithium for kneskade? Litt av en cocktail legen evt. har kjørt deg på da. Er du bipolar?

Vis hele sitatet...

Syntes det hørtes meget spesielt ut jeg også 😂

Anonym bruker

"Lettet Klappmyss"

Trådstarter

28. mars 2018

Takk for utrolig mange gode tilbakemeldinger.
Jeg ser kanskje jeg har skrevet litt uklart men jeg kan oppklare det nå da.
Jeg har byttet lege for ca 3 år siden for jeg følte ikke det var rett å ha denne gamle legen min lengre , jeg kunne trossalt bare ringe å si jeg trenger nye medesiner så fikk jeg det.
Det var så enkelt å få mer å nye legemidler og jeg utviklet psykoser og min gamle lege mente jeg var bipolar å har satt meg på masse medesiner for å teste ut om det virket.
Jeg har også ADHD og sliter i hverdagen med konsentrasjonsvansker noe jeg har hatt så lenge jeg kan huske.. og jeg følte rusbruken min påvirket familieforholdet mitt og vennskapene mine for jeg var konstant "rusa" på medesiner jeg fikk av legen og tilslutt så fikk jeg nok og byttet lege og sammen med min nye lege sluttet jeg på alt.
Så ble jeg introdusert for subutex. (illegalt for å si d så)
I begynnelsen var det mest for å få bort opiatsuget som konsatant lå inni meg og i tillegg ble jeg jo ruset og tenkte jeg kunne slutte når som helst, men ting ble verre for meg dersom jeg ikke tok subutex. Men sånn ble det ikke. Nå har det gått 3 år og jeg tar subutex daglig om jeg går 1 dag uten blir jeg kjempedårlig og klarer ikke fungere men når jeg får tatt subutexen føler jeg meg mer innstilt på å få gjort noe med livet mitt, jeg føler det hjelper meg på flere områder og jeg har lyst å ta den siste skolen jeg trenger og begynne å jobbe å senere få barn men det er slitsomt å vri å vende på hver krone for man egentlig ikke har råd til det man er avhengig av og "må" ha..
Jeg sliter daglig med angst å klarer nesten ikke å gå i butikken en gang dette mener jeg er pga alle medesinene jeg har fått tidligere.
Så til min nye lege han har vært en kjempe god lege sånn sett men jeg har en kneskade som gjør at jeg har sterke smerter daglig og det går utover ryggen i tillegg. det er ikke noe godt og i allefall når jeg nå ikke lengre får smertestillende av den nye legen som jeg av egen fri vilje har byttet til for å kutte ut men jeg ser jo at han vil mitt beste for han er redd hvis jeg tar noe B preparater så vil jeg bli avhengig igjen, og på en måte holder jeg med ham i dette.
Han vet jo det meste om meg utenom subutexbruken det er bare så utrolig vanskelig for meg å si det til ham.
Ja målet mitt er å slutte! Det er jo det jeg ønsker å bli rusfri få jobb og barn, men jeg føler ikke jeg klarer det enda og er veldig redd at hvis jeg slutter nå vil jeg ty til andre rusmidler igjen selv om jeg har kuttet mesteparten av nettverket mitt der for å holde meg borte.
Jeg ønsker å forsette å ta subutex fullføre skole slik at jeg vet det ikke kommer hindringer i veien for meg mens jeg går på skole.

Hvis jeg sier dette til legen min er det ikke mulig at det blir mellom meg og ham eller må nav å lar dras inn i dette?
Jeg har jo hørt om flere som får det av legen å slipper lar noe som jeg på det sterkeste ønsker jeg vil jo egentlig ikke dette skal komme ut og har holdt det forsåvidt hemmelig i 3 år nå.

lidran tusen takkk for gode svar og alle dere andre

lidran

213 351

28. mars 2018

Det ble litt klarere nå, og kjempefint å høre at du har funnet en ny lege som du er fornøyd med!

Fastlegen kan i utgangspunktet skrive ut subutex på dagen, men det må enten være som et ledd i en klar, tidsdefinert nedtrappingsplan eller i samarbeid med spesialisthelsetjenesten (LAR, muligens ruspoliklinikk). I prinsippet vil, slik jeg skjønner det, oppstart kunne skje umiddelbart (dog med noen krav rundt annen medikamentbruk) ved samtidig henvisning til LAR.

LAR-ordningen er sterkt kritisert, blant annet fordi de i en del tilfeller kan kreve det mange anser som for stor grad av kontroll. Det gjelder både utleveringsprosedyrer og sidemisbruk. Det er ganske absurd at man kan bli kastet ut, og tilbake til illegale rusmidler, hvis man har det for ille. Hvis man knasker benzo samtidig så trenger man jo ikke mindre hjelp akkurat. Uansett, det der er en lang diskusjon. For de fleste fungerer det vel greit nok.

Jeg skjønner godt ønskene dine, siden du fungerer bra på subutex, om å kunne fortsette med dette til utdanning er gjennomført. I mitt hode er det et godt argument. Alt til sin tid - og å få gjennomført skole er en viktig grunnmur i et liv. Men jeg vil fremdeles framholde at du bør legge dette i legenes hender. Dine tanker og ønsker vil være en viktig del av hva dere kommer fram til, men legen kan ha vektige argumenter for å tenke annerledes. Det bør man være forberedt på. Merk at jeg her ikke aner noe som helst om hva det er sannsynlig at legen vil tenke, det er bare et generelt råd for når man oppsøker hjelp.

Jeg skjønner veldig godt at det føles vanskelig å fortelle denne siste biten av historien til legen din. Men hva er alternativene? Jeg ser bare to. Det ene er å fortsette som nå - det vil overhodet ikke hjelpe deg. En annen mulig vei er å bytte fastlege nok en gang. Starte med blanke ark. Dette er selvsagt en grei mulighet, men det eneste du slipper unna er følelsen av å «skuffe» nåværende fastlege, slippe å forholde seg til den tunge samtalen du må ta med ham. Og du risikerer at du får en lege du ikke stoler på, en dårligere lege som ikke kjenner deg fra før og dere må bruke tid på å bli kjent. Jeg er en svært konfliktsky type som ikke klarer tanken på å skuffe noen, og jeg er helt ærlig usikker på hva jeg ville gjort selv, men jeg vet hva den beste løsningen i teorien er. Det er å fortelle nåværende lege resten av historien. Bare riv av plasteret raskt, det er over på minutter. Tenk for en lettelse! Legen er der for å hjelpe deg, ikke for å dømme deg. Legen vet at rusmisbrukere kan finne på å skjule ting, det er en del av tilstanden. Han blir ikke sint eller dømmer deg - det blir omtrent like idiotisk som å bli forbannet på en som ramlet på isen fordi han ikke hadde brodder på seg. Det eneste som skjer er at han skjønner enda bedre hvordan han kan hjelpe deg - du skal ikke se bort i fra at det er noen brikker som faller på plass for legen din også.

Angående angsten din, så kan det jo ha med tidligere medisinbruk å gjøre. Men når jeg leser historien din, så er det ikke det første som slår meg. Bare situasjonen du står i nå, med store økonomiske vanskeligheter og stor usikkerhet rundt framtiden, kan framkalle angst. Jeg ville faktisk vært overrasket om du ikke hadde det i en slik situasjon. Legg til et mildt sagt turbulent liv siste 10-15 år, så må det nødvendigvis være en del «grums» som trenger å bearbeides. Ødelagte vennskap, sikkert dårlig samvittighet på et eller annet plan, fortvilelse over at livet ble som det ble, store smerter i et kne ... du måtte vært laget av noen helt spesielt om du ikke hadde angst. Å ta tak i det som er nå, situasjonen med subutex, er nøkkelen for å begynne å nøste i den problematikken også. Og enda et argument for å bare si det som det er til legen din.

Krysser fingrene for deg!

Anonym bruker

"Lettet Klappmyss"

Trådstarter

3. april 2018

Takk igjen lidran jeg tror jeg kommer til å gjøre som du sa etter alt han hjalp meg slutte på benzo så kanskje med tiden han kan hjelpe meg med å slutte med dette også men for å være på sikre siden ønsker jeg å ha subutex til jeg har fullført skole for å unngå hindre som kan komme, men jeg fungerer normalt på subutex jeg bruker det kun nå for å ikke bli dårlig.. det forstår vel legen også.. håper bare han tar min side i dette og at han ser at jeg kan fullføre skole mens jeg går på subutex å føler meg så motivert mens jeg har sub føler jeg at jeg skal klare det jeg er så redd at dersom jeg ikke har denne vil jeg gjerne ikke klare å bestå / fullføre eller dette ut. så kan jeg slutte etter endt skolegang å få et normalt liv igjen. Tror dere at han hadde gått med på dette? Eller at det er noe vi kan holde mellom meg og ham eller må nav og vite det for da minsker sjangsen min for skolegang hvis jeg går på noe men legen har vel taushetsplikt om sånn..?? Eller må nav vite om dette? Sliter veldig med dette lite søvn og føler meg dårlig ved å ha villedet legen ang slutt av medikamenter å forsette med sub bak ryggen hans men han har troen på meg til nå og har hjulpet meg før så håper jo han hjelper igjen å sub er ikke det verste man kan leve normalt liv med sub. Jeg er bare så utroli usikker... igjen takk for så utrolig god hjelp!!!!

Sjølvaste

1.727 1.743

3. april 2018

Hvorfor slutter du ikke med subutex før du starter skolegangen? Det er åpenbart at du lettere vil kunne prestere på skolen uten å være påvirket av subutex. Jeg skjønner hvis du vil fortsette på sub fordi det er kjipt å gå av, og fordi det er skremmende å gå inn i en totalt rusfri tilværelse, men da bør du i det minste være ærlig om det ovenfor deg selv.

(Jeg skriver ikke dette for å være kjip, men fordi jeg antar at det er slik legen din vil tenke.)

Anonym bruker

"Lettet Klappmyss"

Trådstarter

3. april 2018

Takk for svar men jeg er redd jeg skal sprekke på verre tog og ønsker virkelig av hele mitt hjerte å få fullført skole men uten subutex er andre fristelser for store å enklere å ta. Ja jeg er svak men etter over 13 år med opiatavhengighet, amfetamin, heroin og pillebruk er det vanskelig å ikke ha noe plutselig så subutexen er for min del en forsikring om at jeg skal klare det. Jeg er veldig svak uten subutex men har håp om legen kan hjelpe meg etter fullført skole å slutte som han tidligere har hjulpet meg. Å for meg er det veldig vanskelig å slutte men er villig til å evt legge meg inn på avrusing eller nedtrappingsprogram mrd lege helst for å slitte etter endt skole men føler jeg trenger subutexen som støtte i allefall siden jeg ikke får noe annet i det hele tatt.. håper at det ga noen mening?
Igjen takk for tilbakemelding setter pris på alle jeg får!!

tost

53 25

3. april 2018

Hei. Skjønner følelsen. Jeg ville skrevet et brev til fastlegen og forklart slik du gjør her. Både bakgrunn og fremtidtanker. Levert brevet og bedt om at legen kontakter deg når hen har lest brevet. Da vil du helt sikkert få en hyggelig telefon fra fastlegen din og «katta er ute av sekken» Lykke til.

Amabilia

Pulchra Ebrietatem

25 5

7. april 2018

Du må si til legen din at du vil søkes inn i LAR. Da får du subutex. De tilbyr også metadon og subuxone, men der er d strengere rammer.

Det som er kjipt med å være i LAR, er at du må avlegge urinprøver 1-2 ganger i uka. Samt at du må hente medisinen på apoteket hver dag. Blir du med i LAR blir du fanget. Du kan ikke reise på ferie, eller være borte en helg. Du er konstant avhengig av og ha et apotek i nærheten av deg.

I ditt tilfelle så har du jo blitt statlig narkoman... Når d hele begynte med at en lege skrev ut all denne sterke medisinen til deg. Og når du da en dag mister den legen, så er det utrolig vanskelig å få en ny lege til å skrive ut de medikamentene der, om du ikke er alvorlig syk som f.eks brekt rygg, kreft osv.

Jeg håper du klarer å komme deg uten å skrive deg inn i LAR. Men er du en av de menneskene som faktisk trenger smertestillende daglig på grunn av ekte smerter, så er nok LAR svaret i dagens samfunn, ja...

Jeg er selv avhengig av opiater, men det er min egen feil på grunn av nysgjerrighet osv. Men jeg legger meg heller inn å avruser meg, enn og bli med i LAR. De skal ikke få styre livet mitt med urinprøver, gjevnlige møter, ikke reise osv.

Lykke til!

Sist endret av Amabilia; 7. april 2018 kl. 01:11.

saviour

Bruker;-)

597 228

9. april 2018

Du høres ut som du er en GOD kandidat for et lar opplegg, flink og bare avhengig av opioder allerede nå, du sklir rett inn i det opplegget. Bare vit det at de høydoserer folk noe sykt for å "blokke heroin" sies det selv om dette dreper heroin med 8mg daglig uten problemer må folk opp i 16mg. Helt sykt. Jeg kunne stått på 70mg metadon om jeg bare fikk holdt meg til 60mg i begynnelsen og ikke rett opp i 90mg metadon. Jeg var fornøyd på 60mg, og duppa på 80mg, og ble likevel dosert opp. Nå står jeg sjuk på 100mg.... Stå imot dette, si du kommer ikke til å ville gå på dette livet ut nødvendigvis og klarer deg med 8mg. Det er mitt råd, minst mulig lengst mulig.

Du begynner enkelt ved å kontakte fastlegen å være 100% ærlig, men ikke forvent å få det på dagen, selv om noen heldige gjør jo det nå. Jeg måtte vente og vente lenge.

LYKKE TIL!

s

Sist endret av saviour; 9. april 2018 kl. 06:55.

▼ ... over en måned senere ... ▼

Anonym bruker

"Lettet Klappmyss"

Trådstarter

27. mai 2018

Hei jeg fikk time hos legen min å satt meg ned å forklarte alt til han så skal snart i lar møte får håe det ordner seg hvis ikke tror jeg legen min kommer til å hjelpe meg med å slutte så det var en lettelse å fortelle ham alt å føles 10 ganger lettere samvittighetsmessig

takk for støtte og gode råd

Insaine

Blomzterkasse

192 40

27. mai 2018

Jeg vil påstå at med en slik historie er det nesten umulig og klare slutte uten langtidsopphold på institusjon. Det finnes alltid noen som klarer det men det er ytterst få og de har ofte ressurssterke folk rundt seg. Jeg ble født rusa og røykte fast 7 år gammel, 12 år gammel begynte jeg ruse meg på alkohol, så hasj, piller, amfetamin og siden resten av det som gir rus. 20 år seinere fant jeg ut at jeg skulle slutte med rusmidler. Det tok meg flere år å kutte miljøet, Mangen år å trappe ned, uttallige forsøk og innleggelser. Tvang med fengsel ble løsningen for meg med videre innleggelse på institusjon etter løslatelse. Nå er jeg 100% rusfri. Det er et helvete hver dag, men alle sier det bare blir bedre etterhvert. Jeg venter i spenning

Aaren

35 2

27. mai 2018

Du har def blitt neglisjert av statens hjelpesystem. Det er jævla synd at du ikke har blitt tatt mer alvorlig eller fått bedre tilgang til støtte enn det du har