Jeg har lenge lekt med tanken på et nytt fag i skoleverket. Faget kunne ha navnet "Livsstil og voksenlivet", eller noe i den retning. Faget skal ta for seg alt fra hvilke næringsstoffer kroppen trenger for å fungere, forskjellige søvnmønstre og konsekvensene av disse, basic ungdomspsykologi der hovedformålet er å oppfordre til egen og kritisk tenkning, til hvordan betale regninger via nettbank og hvordan man skriver en selvangivelse. Ting som CV og jobbsøknader vil også bli grundig gjennomgått. Pensumet i faget må jobbes ut med relevante eksperter, og skal være hovedsaklig empirisk basert. Hvor stort, langt og omfattende faget bør være har jeg ikke tatt stilling til, men dette er noe som faller på plass når pensumet blir bestemt.

Jeg mener dagens ungdom er 100 % avhengige av å ha fungerende støtteapparater rundt seg, ettersom denne typen kunnskap ikke blir lært i skolen. Dessverre er ikke dette en realitet for alle. Det er mange ungdom som verken har fungerende foreldre eller andre omsorgspersoner som kan lære vekk disse kunnskapene, og står derfor kjipt stilt når dagen de plutselig ikke skal møte opp på videregående kommer snikende. Det er heller ikke kun de med ikke-eksisterende støtteapparater som har nytte av et slikt fag, det forbereder alle til å bli selvstendig og å kunne ta vare på seg selv.

Hva tenker dere om et slikt fag? Spesielt dere som går videregående nå? Tror dere at dere kunne hatt nytte av et slikt fag? Hvorfor? Noen som har tanker om hva som bør inngå i et slikt fag?

Flere ting du nevner blir faktisk lært bort direkte og indirekte i andre fag. Næringsstoffer lærer man om i mat og helse og i naturfag. Oppfordret til egen og kritisk tenkning blir man i samfunnsfag og sikkert flere andre fag. CV og jobbsøknader kan (hvis det ikke er) innlemmes lett i norskfaget. Når det er sagt, jeg synes idéen er god.

Personlig økonomi og faren ved å faktisk kjøre den i dass som så alt for mange gjør uten å egentlig bry seg så veldig mye om det.

Ja, jeg vet at disse tingene blir dultet borti i noen av fagene i dag. Poenget med et spesifikt fag til disse ferdighetene er å virkelig lære elevene det - kanskje med godkjent/ikke godkjent som karakterer. Det som læres i dag er så utrolig overfladisk, og gåes gjennom på kanskje 1 eller 2 økter. For mange er ikke dette nok.

Enig i det grunnleggende prinsippet at skolen skal forberede deg på livet, og på den måten mangler den noe essensielt. Det du nevner her kan jeg dog huske å ha lært på ungdomsskolen. Det ble ofte med meg til at jeg satt der og lyttet til lærer, skrev det mekanisk ned i boka mi i forberedelse til en eller annen prøve. Jeg tror en av nøkkelpunktene er å klare å skape genuin motivasjon (ikke prøve-motivasjon) hos elevene, kanskje ved å gi dem større valgfrihet i yngre alder...

Min erfaring tilsier at de jeg kjenner som har dårlig økonomi kommer fra familier med god kontroll på det økonomiske. Det kræsjer gjerne når de flytter for seg selv og må håndtere sin egen økonomi, da de ikke forstår at man ikke bare kan knipse i fingrene når det er tomt på konto. Mange av disse får også hjelp hjemmefra i starten.

Foreldre bør få opplæring i hvordan man skal lære bort økonomisk forsvarlighet. Lær barna å betale små regninger fra de er fylt 18 år, som mobil og treningsavgift. Sørg for at de må jobbe for disse pengene, og helst ikke gi dem noe annet i lommepenger. Da forstår de fort hvordan dette med penger fungerer.

Ja, et av problemene vil være å gjøre faget interessant nok til at ungdomen faktisk tar til seg kunnskapen. Jeg ser også mange problemer ved en eventuell implementering av et slikt fag, men det er langt fra umulig.

Det du nevner i siste del er et skolepolitisk spørsmål, og det vil jeg ikke diskutere i denne tråden.

Dette vil også være et fag som krever konstant oppdatering, mtp hvor fort verden beveger seg. Derfor ser jeg for meg at det vanskelig kan undervises av 60 år gamle grinebitere, og at muligheten er der for at de som faktisk velger å undervise et slikt fag faktisk interesserer seg for det, og kan smitte denne interessen over på elevene. Selvfølgelig ren spekulasjon, og sammenlignbart med andre fag som har startet slik og likevel endt opp med 60 år gamle grinebitere.

Ser mange tenker på at disse tingene allerede blir gått gjennom, men den lille delen av pensumet jeg nevnte i førsteposten er bare eksempler og små tanker jeg har gjort meg opp nå. Dersom man setter seg ned og bestemmer et faktisk pensum vil det nok bli både mer variasjon i opplegget og flere relevante ferdigheter.

Er det ikke nettopp "skolepolitiske spørsmål" du stiller i denne tråden?

Ti år med grunnskole har for eksempel som formål å lære allmennkunnskap til barn i Norge, litt om alt man anser som relevant i verden, det er forberedelse på voksenlivet. Ungdomspsykologi for eksempel; det ble dekket med helsesøstertimer hos oss. Hvilken næring kroppen trenger i naturfag og mat- og helsetimer.

Jeg tror problemet hovedsaklig er at elevene ikke har den viktigste motivasjonen til å lære seg denne kunnskapen som trengs senere i livet: følelsen av å ha et behov til det. Jeg er enig i at unge er altfor avhengige av støtteapparater og systemet er laget for at man skal lære det meste innenfor fire vegger... Et klasserom med en utdannet lærer i front, det tror jeg er langt fra beste metode.

Store delar er jo dekt . Ernæring i gym, heimekunnskap og naturfag. Økonomi i matematikken. CV og jobbsøknad i norsken.

Ting som å betale fakturaer i nettbank? Er det så himla stort poeng i å lære folk? Interface varierer jo grovt mellom nettbanker, og nettbankane greier å lære folk det sjølv. Samme med sjølvmeldinga; den er ikkje ein heksekunst å fylle ut, og dei aller fleste treng ikkje fylle den ut heller; sjølv har eg ikkje endra mi på eit par år.

Eg er freista til å påstå at svært mykje av det du etterlyser alt er i skuleverket, i ulike fag. Og andre delar er rimeleg lett å tileigne seg på eiga hand om ein har grunnkunnskapen, som matematikk og tekstforståelse.

Leser i tråden at noen får dette dekket i de fagene som finnes fra før av. Dette tror jeg kanskje kan være annerledes fra skole til skole. Jeg kan huske at vi var innom de forskjellige feltene, men det var ikke et eget fag og ble ikke dekket godt nok. Kanskje noe som er lignende dette hadde fungert.

Arbeidslivet:
- Arbeidstaker rettigheter/Arbeidsgiver rettigheter
- Søknad, CV, intervju
- Selvangivelse
- Skatt, lønn og sykepenger

Generelt hva du kan forvente i arbeidslivet og hva arbeidsgiver og kollegaer kan forvente av deg. Styring på personlig økonomi, lån, gjeld osv. Hvor viktig dette er og hvor viktig det er å sette seg inn i reglene for arbeidslivet. For de fleste så kommer kanskje arbeidslivet som et sjokk. Ingen som leier deg og minner deg om frister eller lignende.

Dette merker jeg godt på de unge ansatte hos meg.

Må legge til at det er mange år siden jeg gikk på VGS. Så kan være mye nytt altså.

Timeplanen er full. Putter du noe inn i må du ta noe ut. Hva vil du ta ut?

Dvs. enda et svadafag à la seksualopplysning og heimkunnskap som en eller annen tilfeldig lærer motvillig oppnevnes til å undervise? Der pensumbøkene vil være et svare sammensurium av synsing? Jeg er skeptisk.

Da jeg gikk på skolen - det begynner å bli noen år siden, men likevel, ble dette dekket ganske grundig i flere ulike fag: heimkunnskap, naturfag, biologi og gym. Det sagt, så håper jeg gymmen har blitt mindre teoretisk siden den tid.


Psykologi var et valgfag på videregående, men litt psykologi for andre enn bare de spesielt interesserte kunne sikkert vært lurt.

Det var et gjennomgående tema for alle humaniorafagene, særlig i samfunnsfag og historie.

Økonomi og Informatikk.

Igjen, Økonomi og Informatikk, samt norsk og litt i engelsk.

Uh-oh.
Så de ulike politiske partiene skal enes om hvilke ferdigheter de unge trenger for å komme seg rundt og frem her i livet? Det kan jo ikke gå galt. CV-skrivning, sure. Men hva med, tja, kunnskap om narkotika og alkoholvaner? Skal dette med lån og forsikring forberede deg på bli hus- og bileier? Se for deg scenen: en representant for Frp, MDG, Høyre og SV sitter rundt bordet og skal ta stilling til disse spørsmålene. Kort sagt, legge føringer for verdigrunnlaget til de unge. Vi kan vel enes om at dette kommer enten til å bli kaos, eller et gi-og-ta-kompromiss der alt og ingenting skal med, eller - overveiende sannsynlig - begge deler samtidig?


Noe lærer man hjemme og noe lærer man seg på egenhånd. Du lærte heller ikke hvordan du skulle gå på do alene på skolen.


For ungdom som kommer fra dysfunksjonelle hjem er dette det minste problemet de møter på sin brokete ferd gjennom livet, og noe de gjerne lærer på den harde måten lenge før det blir relevante problemstillinger for deres jevnaldrende. Videre, mange slike ungdommer gir fullstendig faen i skolen; det er en del av problemet deres. Tror du ikke et slikt slackefag som det du legger opp til bare ville blitt en ekstra fritime for de som trengte det mest?

Næh. Nå er jeg riktignok ferdig med vgs for lenge siden, men nei - nettbanken var ganske grei å finne ut av på egenhånd. Det var mye som var galt med skolen da jeg gikk der, og mange sier mye har blitt bedre. Jeg håper det stemmer. Men et fag som det du skisserer tror jeg ville blitt selve arketypen av gode intensjoner som fører til fjas, frustrasjon og bortkasta tid og ressurser.

Du kommer med gode poenger. Jo, du har vel rett. Det hadde nok endt i et slackefag med mye frustrasjon og dårlige lærere.

La oss vinkle tråden i en litt annen retning - hva føler dere mangler av opplæring i videregående? Personlig hadde jeg satt pris på at et av fagene gikk litt dypere inn i arbeidslivet, nevnt tidligere i tråden, slik at man fikk en god innføring i hva som er forventet og hva du kan forvente, inklusive arbeidsgiver- og takers rettigheter.

Lat meg sitere frå læreplan i samfunnsfag:

Samt

Om ein får tid til alt dette, saman med alle dei andre måla, på tre timar i veka, er ein heilt annan ting...

Skumma tråden, men ja - selvangivelse. Generelt å betale regninger utover å skrive inn kontonummer i nettbanken. Hva er sikkerhet, oversette språket de bruker når man skal fylle inn skattekort. Forskjellen mellom vanlig skattekort og prosentkort om man har flere deltibsjobber, noe som blir mer og mer vanlig. Men dette må skje FØR man får bruk som det, ikke om man vil ta økonomi og informatikk.

Det er svært lite økonomi i matematikken, i vårt tilfelle var det vel i det hele og det store tre ting: brutto, netto, konsumprisindeks. Spør du meg er det mer relevant å lære seg å føre selvangivelse enn konsumprisindeks. Det sagt, eldre kunder på matvarebutikker bør lære seg hva det går ut på. "I 73 kosta melka 5 kroner!" Det driter jeg i.

TS har en god ide, selv om jeg er enig i at læreplanen i utgangspunktet skal dekke temaene han nevner. Det blir likevel litt lettvint å si at dette er noe sunne friske ungdommer må klare helt selv. Så mye har forandret seg på kort tid, verden er mer kompleks, og mange har ikke hjelp fra oppegående voksne i sine tidlige voksenår. Å avfeie denne ideen fordi en selv har klart seg helt fint er litt for enkelt.
Klem fra Betty

Ernæring og søvnrutiner kunne vært fokusert mye mere på. Det er så mange som sliter på grun av dette.

Det virker som om mange her går ut fra at fordi man har hatt om noe på skolen, så kan man det.

Problemet er at det meste ikke fester seg hos ungdom så lenge de ikke føler at det er relevant i forhold til erfaringer de selv har. Alle har lært om ernæring, både i 6. klasse når man har mat og helse og enda mer i 9. klasse. Grunnen til at ingen husker det etterpå er at man driter i det i den alderen. Det samme gjelder lån, som dekkes i matte. Serielån, annuitetslån, renter, avdrag. Man lærer seg det man må før eksamen, men det er fremdeles ikke relevant og dermed ikke kunnskap som oppleves som "nyttig". Og den dagen det egentlig er relevant, når man får sitt første studielån og bruker opp alt på øl, da kobler man ikke før det er for seint eller kanskje ikke i det hele tatt til teorien man en gang lærte.

Kanskje problemet i dag er at mange unge er for lite i kontakt med andre deler av samfunnet enn skolen. Å skrive CV læres i både norsk og samfunnsfag, men hva skal de nå med det? Mange sluses gjennom lange skoleløp før de møter sin første arbeidsgiver og må skrive sin første søknad eller skaffe sitt første skattekort. I den grad ungdomsskoleelever jobber er det etter min erfaring sjelden de har søkt med en skikkelig CV.

På noen områder går det fremover. Nå får selv barn bankkort og må bruke nettbanken, noe som er veldig bra slik at ikke dette blir noe man "plutselig" må lære seg når man er blitt voksen.

Men må innrømme at jeg ikke har troen på at skolen kan erstatte praktiske erfaringer. At unge tidlig inkluderes i arbeidsliv og må være med å ta ansvar for egen økonomi og livsstil er det vi trenger, og det kan ikke erstattes av teori.