Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  15 4332
Anonym bruker
"Utstø Ørekyte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
100% ufør. Blir aldri frisk. Sykt lav inntekt og regninger begynner å bli vanskelig å få unna. Mistet bostøtte og får ikke gjort særlig med utgiftssiden. Ikke noe luksusliv på noe vis mao.

Som ufør med varierende form og funksjonsevne er det svært vanskelig å få fast deltidsjobb. Har det siste året forsøkt å søke på alt lokalt. Har også droppet innom mange virksomheter og spurt om jobb. Er ikke kresen heller og kan gjøre alt. Problemet er at jeg ikke kan jobbe i noen form for fast turnus/vaktliste eller si ja til å jobbe fast feks 2 dager per uke fordi jeg tidvis er i så dårlig form at jeg ikke kommer meg noen plasser og ikke er i stand til å jobbe.

Har fått nei alle plasser og er rimelig frustrert. For samtidig som jeg får nei, så har flere foreslått at jeg kan jobbe "akkord ved behov for å slippe å få redusert uføretrygd". Mao de vil betale meg under bordet og den dagen de er i beit for folk tenker de at da kan de ringe meg og om jeg er frisk nok til å jobbe så møter jeg og jobber lange dager de dagene jeg er istand til det. Fått tilbud om dette innen håndverk og lager.

Har sagt at jeg gjerne kan stå som potensiell vikar men ønsker å gjøre ting korrekt. Da har de mistet litt tenning. Hva er problemet om de betaler kvitt? Er de redd for at jeg skal få noen rettigheter og utnytte de? Eller hater de arbeidsgiveravgift og tariff og ønsker å betale meg knapper og glansbilder? Ingen av de nevnte noe om timelønn så har null peil på hva de tenker om det og hva som er vanlig lønn under bordet.

Om jeg ikke snart lander en deltidsjobb føler jeg at jeg må kontakte de som ville ha meg til å jobbe med betaling under bordet. Har lite lyst på det fordi det kan skape trøbbel og jeg kan kanskje bli straffet eller miste uføretrygden og den er selve livlina mtp sykdomsbildet.

Kanskje er levekostnadene for høye for uføre her i landet? Har hørt flere som har flyttet til spania og kanariøyene. Ikke spesielt lyst å flyttet fra nettverket mitt men jeg orker heller ikke bli gjeldsslave og er ikke lysten på å bli kriminell og motta sorte penger.

Er det noen som vet ca pris på liten 15-25 kvm studioleilighet i spania i norske områder eller på gran kanaria? Og kanskje også noe om prisene på strøm, internett, mobil og matvarer og medisin?

Noe må skje her, eller så får jeg et gjeldsproblem. Enten må inntekten opp eller så må utgiftene ned og den eneste måten det skjer på er om jeg flytter utenlands.

Er det andre som har vært i samme skvis som har funnet en varig god løsning?
Anonym bruker
"Definert Ku"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du kan jo tjene opptil 0,4g før det blir trekk i uføretrygden?

Kan jeg spør hvor mye du har i uføretrygd da de fleste jeg har hørt om på uføre og meg selv inkludert lever greit med bil, penger til regninger og mulighet til å spare en liten slant.
Anonym bruker
"Ivrig Jerv"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Vet ikke men kan tenke meg det er fordi de ikke vil inngå kontrakt med en som ikke kommer til å møte til mange avtaler og de ikke kan regne med rett og slett. Hadde jeg vært deg hadde jeg blitt drit takknemlig for at de vil la deg få jobbe når du er i form, selv om det betyr uten kontrakt.

Ang flytting til utlandet ikke så mange uføre flytter på heltid, oppholder man seg mer enn 6 mnd ila et år (ikke nødvendigvis sammenhengende) mister man rettigheter i norsk folketrygd dvs gratis sykehus osv lurer på om det også går ut over pensjonspoeng jeg.

Man kan få et greit hus til 5k i mnd i Spania, men det kan man strengt talt i norge også du bare flytter ut i distriktene.
Anonym bruker
"Sinna Markmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det blir ikke "betaling under bordet"... Nav vil nok bli koblet inn og vil stå for utbetaling.
Nav betaler da arbeidsplassen for å ha deg der og de betaler deg for å være på arbeidsplassen.
Du tjener kanskje ikke mest av det, men så må du jo også tenke på at du ikke automatisk får drømmejobben med kjempe bra lønn når du er såpass ufør at du bare kanskje kan jobbe 1 dag i uken.

Finnes vel ekstremt få arbeidsgivere som ønsker å gi en jobb til en person som kanskje kan møte opp på jobb 1 dag i uka eller 2 ganger i måneden...
Anonym bruker
"Utstø Ørekyte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Minstesats som ufør. Men jeg hadde jo et liv før jeg ble kronisk syk så har endel økonomiske forpliktelser fra tidligere som er i overkant av hva jeg klarer som ufør. Pluss at jeg har ganske mye utgifter i forbindelse med min sykdom som koster meg mye. Får ikke dekt feks alternativ behandling som jeg må prøve ut fordi skolemedisin alene ikke virker i særlig grad. Må også ta noen medisiner som ikke er på blå resept. Har spart alt av kvitteringer så skal få det i selvangivelsen og kanskje få tilbake skatt, men jeg sliter jo nå og det er jo nesten et år til skatteoppgjøret så må finne en løsning nå.

Er selvsagt takknemlig for å få muligheten til å jobbe i den situasjonen jeg er i. Og jeg forstår jo arbeidsgivere at de primært ønsker stabile arbeidstakere. Føler bare at de som har tilbudt meg sort jobb kanskje tenker mest på hva de kan spare. Jeg kan jo gjøre akkurat samme innsats om de ikke betaler sort så jeg skjønner ikke helt hvorfor de ikke ønsker å rapportere inn ansettelse og slikt. Om jeg kunne jobbet kvitt så hadde jeg sagt ja med en gang.

Jo Sinna Markmus om jeg sier ja så blir det utbetalt penger under bordet. Uten skatt. Det har ikke vært snakk om å involvere NAV på noe vis. Det har rett og slett vært snakk om å unngå å involvere NAV. Keep things on the DL. Jobbe sort. Og det er ikke meg som har foreslått det men de.

Det er jo mange arbeidsgivere som har flere ringevikarer på liste over folk de kan tilkalle om de blir short. Og det er den type jobb jeg har sagt jeg kan gjøre. Jeg har vært åpen og ærlig om min situasjon og fortalt at på bra dager jobber jeg like bra som om jeg var helt frisk men på dårlige dager klarer jeg ikke jobbe i det hele tatt. Og jeg vet at minst et par av de jeg har søkt hos egentlig har litt for lite folk i jobb i forhold til arbeidsmengde og oppdrag, så de må betale ut ganske mye overtid og overtidsmat og slikt og det koster vel masse? Da er det litt rart at de bare vil la meg jobbe sort og ikke på vanlig måte?

Det jeg har sagt jeg kan bidra med er at de slipper å ha meg på noen vaktlister, jeg krever ikke lønn utover de dagene jeg jobber. Altså er ikke kontrakt viktig, det jeg tenker er viktig er at alt er lovlig. Ønsker ikke snike på skatten eller jukse på ufør. Vil bare jobbe og betale min skatt. Siden jeg ikke har kone eller barn har jeg sagt jeg kan jobbe helg, kveld og ferier eller uansett ellers når de trenger ekstra folk. Føler jeg er så fleksibel som min helsesituasjon tillater.

Ivrig Jerv jeg har lest en plass at uføre kan bo innenfor EU uten å miste trygden og man kan også velge å betale inn avgift for å beholde rettigheter i folketrygden. Skal forsøke å finne tilbake til der jeg leste det. Er singel så trenger ikke og ønsker heller ikke et helt hus. En veldig liten hybelleilighet er perfekt. Mindre areal å kjøle ned eller varme opp. Lettere å vaske og holde rent og lavere leiepris. Vet ikke om det er mulig men om jeg kunne funnet en hybel til max 3000 kr så hadde jeg fint kunne greid meg bra i spania på bare 15 kvm.
Anonym bruker
"Ivrig Jerv"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Minstesats som ufør. Men jeg hadde jo et liv før jeg ble kronisk syk så har endel økonomiske forpliktelser fra tidligere som er i overkant av hva jeg klarer som ufør. Pluss at jeg har ganske mye utgifter i forbindelse med min sykdom som koster meg mye. Får ikke dekt feks alternativ behandling som jeg må prøve ut fordi skolemedisin alene ikke virker i særlig grad. Må også ta noen medisiner som ikke er på blå resept. Har spart alt av kvitteringer så skal få det i selvangivelsen og kanskje få tilbake skatt, men jeg sliter jo nå og det er jo nesten et år til skatteoppgjøret så må finne en løsning nå.

Er selvsagt takknemlig for å få muligheten til å jobbe i den situasjonen jeg er i. Og jeg forstår jo arbeidsgivere at de primært ønsker stabile arbeidstakere. Føler bare at de som har tilbudt meg sort jobb kanskje tenker mest på hva de kan spare. Jeg kan jo gjøre akkurat samme innsats om de ikke betaler sort så jeg skjønner ikke helt hvorfor de ikke ønsker å rapportere inn ansettelse og slikt. Om jeg kunne jobbet kvitt så hadde jeg sagt ja med en gang.

Jo Sinna Markmus om jeg sier ja så blir det utbetalt penger under bordet. Uten skatt. Det har ikke vært snakk om å involvere NAV på noe vis. Det har rett og slett vært snakk om å unngå å involvere NAV. Keep things on the DL. Jobbe sort. Og det er ikke meg som har foreslått det men de.

Det er jo mange arbeidsgivere som har flere ringevikarer på liste over folk de kan tilkalle om de blir short. Og det er den type jobb jeg har sagt jeg kan gjøre. Jeg har vært åpen og ærlig om min situasjon og fortalt at på bra dager jobber jeg like bra som om jeg var helt frisk men på dårlige dager klarer jeg ikke jobbe i det hele tatt. Og jeg vet at minst et par av de jeg har søkt hos egentlig har litt for lite folk i jobb i forhold til arbeidsmengde og oppdrag, så de må betale ut ganske mye overtid og overtidsmat og slikt og det koster vel masse? Da er det litt rart at de bare vil la meg jobbe sort og ikke på vanlig måte?

Det jeg har sagt jeg kan bidra med er at de slipper å ha meg på noen vaktlister, jeg krever ikke lønn utover de dagene jeg jobber. Altså er ikke kontrakt viktig, det jeg tenker er viktig er at alt er lovlig. Ønsker ikke snike på skatten eller jukse på ufør. Vil bare jobbe og betale min skatt. Siden jeg ikke har kone eller barn har jeg sagt jeg kan jobbe helg, kveld og ferier eller uansett ellers når de trenger ekstra folk. Føler jeg er så fleksibel som min helsesituasjon tillater.

Ivrig Jerv jeg har lest en plass at uføre kan bo innenfor EU uten å miste trygden og man kan også velge å betale inn avgift for å beholde rettigheter i folketrygden. Skal forsøke å finne tilbake til der jeg leste det. Er singel så trenger ikke og ønsker heller ikke et helt hus. En veldig liten hybelleilighet er perfekt. Mindre areal å kjøle ned eller varme opp. Lettere å vaske og holde rent og lavere leiepris. Vet ikke om det er mulig men om jeg kunne funnet en hybel til max 3000 kr så hadde jeg fint kunne greid meg bra i spania på bare 15 kvm.
Vis hele sitatet...
Hvis du kan bo på en 15 kvm hybel hvorfor gjør du ikke det her? Når du uansett er fri nok til å flytte til utlandet kan du vel også flytte hvor som helst i norge?
Du kommer ikke til å være den jobben ringer for overtidsarbeid, men som tilkallings/ekstrahjelp. Og uten kontrakt har du uansett ikke rett på overtidstillegg, og for å være ærlig syns jeg det er fair når arbeidsmengden din er så liten og tilfeldig. Som sagt de er veldig greie med deg som i det hele tatt er positiv til å la deg komme å jobbe litt.

Ang utlandet er unntaksregel ved å skatte til begge land , men da er det ikke mer du står igjen med i utlandet enn i norge.

For meg høres det ut som at du prioriterer pengene dine helt feil. En ting er om du har gammel gjeld, den må betales, men få hjelp av rådgiver på nav til å veilede økonomisk og sette opp mer overkommelig nedbetalingsplan. Si hvis du leier hybel her til 5k og nedbetaler 3k gjeld i mnd har du fortsatt rundt 8 k å leve for pr måned. 2-4 av dem går til mat, og 4-6 til annet.

Men om det er sånn at du velger å blåse bort 5 k i mnd på hasj og alternativ medisin, og handler dyr mat så prioriterer du feil og på måter du ikke har råd til
Hva med å etablere enkelpersonsforetak? Da kan du fakturere for utført jobb uten at arbeidsgiver har masse forpliktelser?
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Lær deg å dyrke sopp. Det er mye mer stealth og plasseffektivt enn cannabis. Og det er mye mindre kjemikalier involvert enn fremstilling av ghb, amfetamin osv. Du har nå uføregrad, og penger, til oppstart alt du trenger å gjøre er å begynne. På sikt kan du tjene penger på lovlig portobello, østerssopp, aromasoppp, kanskje du kan prøve å kultivere chaga fra bjørketrær, slik finske soppdyrkere har fått til?
Soppdyrking som bierverv kan gjøres lovlig og enkelt med enkeltmannsforetak. Innendørs kantarellmannen fra Trøkstad?

Sopp er low maintenance også - trenger ikke være fysisk frisk eller rask for å få det til. Hvis du kan tenne en røyk eller steke en pizza så vil du greie de fysiske handlingen som skal til.

Og hvis du vil prøve deg på å dyrke psykoaktive (ulovlige arter) så er det knall det også, men du må ikke.
Prinsippene er de samme for magisk, gourmet og medicinal
Sist endret av meaculpaUIO; 26. oktober 2019 kl. 16:20.
Anonym bruker
"Utstø Ørekyte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvis du kan bo på en 15 kvm hybel hvorfor gjør du ikke det her? Når du uansett er fri nok til å flytte til utlandet kan du vel også flytte hvor som helst i norge?
Du kommer ikke til å være den jobben ringer for overtidsarbeid, men som tilkallings/ekstrahjelp. Og uten kontrakt har du uansett ikke rett på overtidstillegg, og for å være ærlig syns jeg det er fair når arbeidsmengden din er så liten og tilfeldig. Som sagt de er veldig greie med deg som i det hele tatt er positiv til å la deg komme å jobbe litt.

Ang utlandet er unntaksregel ved å skatte til begge land , men da er det ikke mer du står igjen med i utlandet enn i norge.

For meg høres det ut som at du prioriterer pengene dine helt feil. En ting er om du har gammel gjeld, den må betales, men få hjelp av rådgiver på nav til å veilede økonomisk og sette opp mer overkommelig nedbetalingsplan. Si hvis du leier hybel her til 5k og nedbetaler 3k gjeld i mnd har du fortsatt rundt 8 k å leve for pr måned. 2-4 av dem går til mat, og 4-6 til annet.

Men om det er sånn at du velger å blåse bort 5 k i mnd på hasj og alternativ medisin, og handler dyr mat så prioriterer du feil og på måter du ikke har råd til
Vis hele sitatet...

Bor så billig som det er mulig der jeg bor nå. Finner nok ikke noe billigere. Her har jeg nettverket mitt og det har en verdi for meg. Å flytte innenlands er uaktuelt. Skal jeg først flytte fra venner så blir det å flytte til et lavkostland, for det er en ekstra byrde å konstant gå rundt med økonomiske bekymringer. Og flytter jeg ut i distriktet så er det kanskje ikke mulig å klare seg uten bil. Idag bruker jeg kun offentlig transport. Om jeg flytter til østfinnmark eller lengst vest i havet fra Trondhjem så er det kanskje mulig å spare en lapp eller to per måned i husleie. Men så er det kanskje behov for bil, alt av matvarer er dyrere pga fraktutjevningen som forsvant, så det er minimalt å spare på å flytte innenlands. Primært fordi jeg bor på hybel allerede. Og har tatt alle kutt i utgifter som er mulig å ta.

Bruker ikke knark og sløser ikke bort penger. Medisiner kommer jeg ikke utenom. For uten dem fungerer jeg ikke i det hele tatt. Og utifra det jeg har hørt fra folk som er eldre enn meg og som har bodd i spania så er levekostnadene veldig mye lavere i spania. Tanken er jo at da vil jeg kunne slippe økonomiske bekymringer hver eneste måned. Og det er jo mange nordmenn som bor der så det bør være mulig å skaffe seg nettverk der.

Merkelig hvordan du tror du vet alt om meg og min økonomi forresten? Det er ikke rom for noen forhandlinger. Det er å betale det som skal betales, ellers går ting til inkasso. Jeg kan ikke velge å betale mindre. Alt dette er forsøkt. Jeg spiser ikke luksusmat eller får pizza levert på døren. Jeg er stort sett nede i rett over 2000 på mat per måned.

Jeg har forsøkt alt som skolemedisinen har å tilby. Fasiten ifølge leger og spesialister er å akseptere skjebnen og akseptere sykdommen. Det kan jeg gjøre, men da har jeg jo egentlig gitt opp. Problemet er at sykdommen blir gradvis mer ilter og den vil ta livet av meg om jeg ikke blir kvitt den. Om jeg ikke lykkes med alternativ behandling så er jeg dau om 5-10 år. Så om du synes jeg er et uøkonomisk rotehue fordi jeg ønsker å leve lengre enn de ti neste årene så er jeg vel det da.


Skjønner ikke hva du mener om å skatte til begge land. Vi er jo EØS land og har skatteavtale med alle EU land. Blir ikke dobbel skatt. Melder jeg flytting vil jeg skatte bare til ett land. Men jeg kan velge å fortsette å betale inn trygdeavgiften for å beholde feks rett til behandling på norske sykehus. For meg er det antakeligvis ikke noe poeng i akkurat det. For det første har jeg statistisk sett ganske få leveår igjen grunnet sykdommen. Dessuten så vil jeg jo få akkurat de samme rettighetene i spania. Jeg vil få de samme rettigheter til helsehjelp som spanjolene.
Anonym bruker
"Overrasket Satyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg tror du kan få skattefritak i Spania hvis du gjør ting riktig når du er ufør. Tror faktisk jeg leste om det her på forumet hvis jeg ikke husker feil. Vurderer selv å flytte på meg til Spania for å få litt bedre økonomisk og for å slippe stigma som jeg jevnlig opplever. Ser selv heller ikke poeng på å flytte på seg innenlands.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har forsøkt alt som skolemedisinen har å tilby. Fasiten ifølge leger og spesialister er å akseptere skjebnen og akseptere sykdommen. Det kan jeg gjøre, men da har jeg jo egentlig gitt opp. Problemet er at sykdommen blir gradvis mer ilter og den vil ta livet av meg om jeg ikke blir kvitt den. Om jeg ikke lykkes med alternativ behandling så er jeg dau om 5-10 år. Så om du synes jeg er et uøkonomisk rotehue fordi jeg ønsker å leve lengre enn de ti neste årene så er jeg vel det da.
Vis hele sitatet...
Det er en ting du bør være veldig obs på, og jeg understreker veldig!
Hvis det er behandling, som en kan bevise virker, så er det per definisjon skolemedisin. Altså da er det ikke umulig, at en lege bruker dette et sted. Mens mye (nærmere det meste) av det innen alternativ behandling har en ikke klart å bevise noen virkning, selv etter mange forsøk.

For å ta et eksempel. I skolemedisinen så bruker en noe en kaller dobbeltblind testing. Dette er utført slik: En har en størst mulig pasientgruppe (innen rimelighetens grenser, men ofte mange 1000 pasienter). Her blir dem delt i to, en gruppe får narremedisin, og en annen gruppe får antatt virksomt stoff. Med "dobbeltblind", så menes det, at hverken pasienten eller den som deler ut medisinen vet om det er narremedisin eller virksomt stoff. Altså hver gruppe vet ikke om de får noe virksomt eller ikke. Hvis denne nye medisinen skal godkjennes, så skal den gruppen, som har fått virksomt stoff, ha tydelig bedre resultater enn de som har fått narremedisin. Skal medisinen bli ytterligere godkjent, så skal resultatene være bedre enn den tilsvarende medisinen og/eller ha mindre bivirkninger.

Slik som homøopati består ikke denne testen. Der får de med "virksomt stoff" og narremedisin samme resultat. Altså det er kun troen på at dette sukkeret helbreder deg, som helbreder deg. Oftest kalt placebo.
Med andre ord så kan en kalle homøopati, verdens dyreste sukker!
Er de sukkerkulene med en styrke på C30. Så betyr det, at det er 1/10030 mulighet for å finne en rest av virksomt stoff (C står for 100). Dette er igjen det samme som 1/1060. Eller for å si det på en litt mer folkelig måte: For å finne ett enkelt virksomt molekyl eller atom, så må du tylle i deg sukkerpiller tilsvarende vekten til litt over 5 milliarder soler. Eller 1/100 sukkerbit fordelt på det synlige univers!..
Det samme gjelder også det meste av annen alternativ "medisin". Mange driver nok på i god tro, men det er også nok av dem som er rett ut kyniske løgnere.

Hvis det virkelig stemmer, at du har kun 5-10 år igjen. Kanskje en da heller bør innse dette, og heller bruke pengene på noe som gir livet ditt mening de siste årene du har igjen? Istedet for å gi disse pengene til "behandling" som neppe gjør noe som helst, og egentlig ikke gjør noe positivt for deg.
Forresten det er ikke multippel sklerose du har?
Uansett så ønsker jeg deg alt det beste!
Anonym bruker
"Ivrig Jerv"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Bor så billig som det er mulig der jeg bor nå. Finner nok ikke noe billigere. Her har jeg nettverket mitt og det har en verdi for meg. Å flytte innenlands er uaktuelt. Skal jeg først flytte fra venner så blir det å flytte til et lavkostland, for det er en ekstra byrde å konstant gå rundt med økonomiske bekymringer. Og flytter jeg ut i distriktet så er det kanskje ikke mulig å klare seg uten bil. Idag bruker jeg kun offentlig transport. Om jeg flytter til østfinnmark eller lengst vest i havet fra Trondhjem så er det kanskje mulig å spare en lapp eller to per måned i husleie. Men så er det kanskje behov for bil, alt av matvarer er dyrere pga fraktutjevningen som forsvant, så det er minimalt å spare på å flytte innenlands. Primært fordi jeg bor på hybel allerede. Og har tatt alle kutt i utgifter som er mulig å ta.

Bruker ikke knark og sløser ikke bort penger. Medisiner kommer jeg ikke utenom. For uten dem fungerer jeg ikke i det hele tatt. Og utifra det jeg har hørt fra folk som er eldre enn meg og som har bodd i spania så er levekostnadene veldig mye lavere i spania. Tanken er jo at da vil jeg kunne slippe økonomiske bekymringer hver eneste måned. Og det er jo mange nordmenn som bor der så det bør være mulig å skaffe seg nettverk der.

Merkelig hvordan du tror du vet alt om meg og min økonomi forresten? Det er ikke rom for noen forhandlinger. Det er å betale det som skal betales, ellers går ting til inkasso. Jeg kan ikke velge å betale mindre. Alt dette er forsøkt. Jeg spiser ikke luksusmat eller får pizza levert på døren. Jeg er stort sett nede i rett over 2000 på mat per måned.

Jeg har forsøkt alt som skolemedisinen har å tilby. Fasiten ifølge leger og spesialister er å akseptere skjebnen og akseptere sykdommen. Det kan jeg gjøre, men da har jeg jo egentlig gitt opp. Problemet er at sykdommen blir gradvis mer ilter og den vil ta livet av meg om jeg ikke blir kvitt den. Om jeg ikke lykkes med alternativ behandling så er jeg dau om 5-10 år. Så om du synes jeg er et uøkonomisk rotehue fordi jeg ønsker å leve lengre enn de ti neste årene så er jeg vel det da.


Skjønner ikke hva du mener om å skatte til begge land. Vi er jo EØS land og har skatteavtale med alle EU land. Blir ikke dobbel skatt. Melder jeg flytting vil jeg skatte bare til ett land. Men jeg kan velge å fortsette å betale inn trygdeavgiften for å beholde feks rett til behandling på norske sykehus. For meg er det antakeligvis ikke noe poeng i akkurat det. For det første har jeg statistisk sett ganske få leveår igjen grunnet sykdommen. Dessuten så vil jeg jo få akkurat de samme rettighetene i spania. Jeg vil få de samme rettigheter til helsehjelp som spanjolene.
Vis hele sitatet...

Unnskyld, jeg vet selvsagt ingenting om deg og hva du bruker penger på, men siden dette er freakforum og ikke et mere streit forum som diskusjon.no så tenkte jeg at muligheten for at du brukte f eks cannabis som alternativ medisin, da jeg vet dette hjelper mange, koste hva det koste må. Minsteufør er lavt, men levbart. Det ligger vel på 16k og noe utbetalt om du ikke har ung ufør tillegget og hvis du har boutgifter så lavt du kan få det til rundt 5 lapper, så er det ganske mye igjen til overs. Ca tre ganger så mye som uføre i storby har å bruke til mat , medisin og annet. Gjelden din må være fryktelig høy om mesteparten av pengene dine går til gjeld, og jeg mener at nav har plikt til å hjelpe med nedbetalingsplaner, som en slags luksusfellen rådgivning. Kjenner flere som har fått det og også som har fått gjeldssanering og stopp i renter. Jeg vet at det er vanskelig å ordne, og vet at det er utrolig vanskelig å leve med dårlig økonomi og mente ikke å støte deg på noen måte. Jeg hadde selv 3k til overs etter husleie når jeg gikk på AAP og det var den tyngende og mest frustrerende perioden av mitt liv pga økonomien, så jeg forstår hvor du kommer fra og har empati med deg! Prøvde bare å få fram at det var kanskje andre metoder du kunne bruke for å ha litt mer å rutte med, enten det var å handle billigere (jeg lærte meg å gå fra å bruke 5k i mnd på mat til 1500k) , eller droppe spontane goder som ikke er unormalt å unne seg, som peppes pizza i helga eller pølse og kaffe på bensinstasjonen hver gang.
Forstår at du vil bo der du har venner, men jeg mente at om du uansett er flyttbar til andre land så kunne du jo vurdert andre norske distrikter også. Man er nok like avhengig eller mer avhengig av bil ute på landet i utlandet som her i norge. Buss går ikke alle distanser i utlandet, mens her er det buss 1 gang i timen eller i værste fall 2 ganger om dagen de fleste vesentlige punkter som til butikk i smådistriktene. Det høres også veldig ut som at du kvalifiserer til TT kort (taxi kort) med den funksjonsnedsettelsen du har, kanskje det kunne hjulpet deg til og fra? Formålet med TT kort er nettopp det til butikk, fritidsaktiviteter og gjøremål.

Det vil kanskje være enda mer deprimerende å bo i fremmed land, fremmed kultur, uten noen du forstår, uten noen du kjenner, og da er veien hjem igjen lengre, i forhold til om du bare bor en togtur unna der du bor nå. Jeg håper du finner ut til noe som kan hjelpe livssituasjonen din og at du får en bedre økonomi på hvilken som helst måte det enn ender opp med! Beklager om du følte noe var galt med hva jeg skrev siden du gikk sånn på offensiven, men om du gikk på offensiven uten grunn forstår jeg det også for jeg har vært der du er med fattigdom og alvorlig kronisk sykdom. Jeg ble bedre etter 7 år, og det er leit å høre at din sykdom vil ta livet av deg innen få år som du skriver. Du fortjener å ha det bra. Kanskje kan det være andre måter å tjene penger på? Feks soppdyrking som nevnt, ellers er det lett å lære seg å strikke og jeg ser på Finn folk som strikker på bestilling fra 1000 kr og oppover pr plagg, særlig nå mot vinteren vil jeg tro det selger bra. Ønsker deg masse lykke til!
Prøv Norwegian work from Home. Svare på meldinger på chat, moralsk forkastelig, men blir penger og kan jobbe når en vil.
Det kan være jeg har misforstått her. Men har det seg altså slik at du har en uhelbredelig sykdom som gjør at du vil bli terminal om 10 år? I såfall er det svært trist å høre, og jeg kondolerer (eller hva det er man skal si i en slik situasjon).

Uansett, hvis så er tilfelle - hvorfor bekymrer du deg for inkasso og gjeld? Gitt at du ikke har barn eller annen nær familie har du jo absolutt ingen grunn til å bry deg om økonomi! Hvis det er noen i dette samfunnet jeg mener med moralen på sin side kan "melke" samfunnet for alt det har å tilby - så er det nettopp personer i din situasjon. Ta opp absolutt alt du kan av lån i banken din, forbrukslån hos mer eller mindre shadye "banker" og andre pengetilbydere. Hvis du vet at du har begrenset med tid (det har vi jo alle, men for deg er det gjerne litt mer konkret) bør du jo nyte det til det fulle og gi fullstendig faen i om det økonomiske budsjettet får et sluttall med rød skrift når du en gang kryper i penalet.
Sist endret av Sjølvaste; 26. oktober 2019 kl. 23:52.
Anonym bruker
"Utstø Ørekyte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hadde jeg vært personlig kristen så kunne jeg kanskje funnet støtte og håp i bønn. Men nå jeg ikke det, og da får jeg forsøke å tenke alternativer når fagfolkene har gitt opp. Kanskje hjelper det ikke en dritt, men da har jeg i det minste forsøkt og det gir meg noe å kjempe for og noe å bruke kreftene på.

Vanskelig å forklare, for i bunn og grunn handler det litt om følelser, verdier og slike ting som vel egentlig ikke har to streker under svaret. Men skal forsøke. Når en vet døden banker på så blir det til at det setter i gang en tankeprosess. Blant annet hva en føler er viktig i livet, hvilke kvaliteter i mennesker man setter pris osv. Ærlighet er feks noe jeg setter høyt. Jeg skal ikke vandre heden tjåk full av gjeld eller ta opp ny gjeld til forbruk fordi jeg snart skal dø. For det vil være uærlig og skittent spill. Og utlåner blir jo faktisk ikke taperen om jeg gjør som en foreslo å bare tar opp masse ny gjeld og lever kongelig. Nei utlånerne, de sørger jo for seg og sitt og taper de en plass henter de det inn igjen andre plasser. Det betyr at andre lånetakere blir de som får regningen.

Det er vel også noe av årsaken til at jeg ikke er særlig lysten på sort jobbing, dette med verdier og at jeg ønsker å være ærlig. Ser en foreslo at jeg registrerer et firma og fakturerer for de timene jeg jobber. Det kan være en mulig løsning om det er noe som en potensiell arbeidsgiver kan akseptere.

Grunnen til at jeg bryr meg om gjelden min er at den ble tatt opp med alle intensjoner om å tilbakebetale hver krone. Det har jeg faktisk signert på. At jeg er blitt syk endrer jo ikke den avtalen, og sparsommelig som jeg kanskje er av natur så avslo jeg å tegne gjeldsforsikring. Dermed er det bare å betale. Sålangt har jeg klart avdragene og har unngått inkasso. Og kommer jeg opp med en løsning så klarer jeg nok å få betalt ned resten av gjelden.

Jeg kan ikke jobbe lengre pga helsen, men jeg kan gjøre opp for meg og fortsatt være en ærlig kar. Mener ikke å fremstille meg som noen helgen på noe vis, for det er jeg definitivt ikke. Men jeg står for mine forpliktelser, det er blitt ennå viktigere for meg nå. Om det betyr at jeg må flytte utenlands så får det bli slik. Men først skal jeg undersøke det med eget firma, og dette norwegian greiene.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hadde jeg vært personlig kristen så kunne jeg kanskje funnet støtte og håp i bønn. Men nå jeg ikke det, og da får jeg forsøke å tenke alternativer når fagfolkene har gitt opp. Kanskje hjelper det ikke en dritt, men da har jeg i det minste forsøkt og det gir meg noe å kjempe for og noe å bruke kreftene på.

Vanskelig å forklare, for i bunn og grunn handler det litt om følelser, verdier og slike ting som vel egentlig ikke har to streker under svaret. Men skal forsøke. Når en vet døden banker på så blir det til at det setter i gang en tankeprosess. Blant annet hva en føler er viktig i livet, hvilke kvaliteter i mennesker man setter pris osv. Ærlighet er feks noe jeg setter høyt. Jeg skal ikke vandre heden tjåk full av gjeld eller ta opp ny gjeld til forbruk fordi jeg snart skal dø. For det vil være uærlig og skittent spill. Og utlåner blir jo faktisk ikke taperen om jeg gjør som en foreslo å bare tar opp masse ny gjeld og lever kongelig. Nei utlånerne, de sørger jo for seg og sitt og taper de en plass henter de det inn igjen andre plasser. Det betyr at andre lånetakere blir de som får regningen.

Det er vel også noe av årsaken til at jeg ikke er særlig lysten på sort jobbing, dette med verdier og at jeg ønsker å være ærlig. Ser en foreslo at jeg registrerer et firma og fakturerer for de timene jeg jobber. Det kan være en mulig løsning om det er noe som en potensiell arbeidsgiver kan akseptere.

Grunnen til at jeg bryr meg om gjelden min er at den ble tatt opp med alle intensjoner om å tilbakebetale hver krone. Det har jeg faktisk signert på. At jeg er blitt syk endrer jo ikke den avtalen, og sparsommelig som jeg kanskje er av natur så avslo jeg å tegne gjeldsforsikring. Dermed er det bare å betale. Sålangt har jeg klart avdragene og har unngått inkasso. Og kommer jeg opp med en løsning så klarer jeg nok å få betalt ned resten av gjelden.

Jeg kan ikke jobbe lengre pga helsen, men jeg kan gjøre opp for meg og fortsatt være en ærlig kar. Mener ikke å fremstille meg som noen helgen på noe vis, for det er jeg definitivt ikke. Men jeg står for mine forpliktelser, det er blitt ennå viktigere for meg nå. Om det betyr at jeg må flytte utenlands så får det bli slik. Men først skal jeg undersøke det med eget firma, og dette norwegian greiene.
Vis hele sitatet...
Vel, man kan ikke gjøre noe annet enn å respektere det du skriver her. Og man skammer seg litt for holdningene jeg utviste i forrige innlegg når du er såpass dyktig til å sette dem i perspektiv. Kudos, hatten av, bøyer meg etc.

Hvor i landet holder du hus? Jeg har lyst til å hjelpe deg. Det er ikke sikkert det lar seg gjøre, men om det går an har jeg definitivt lyst til å hjelpe deg med å oppfylle ønsket ditt om arbeid. Send meg en PM hvis du har lyst til å se om vi kan få til noe.