Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 2557
Kanskje rart spørsmål, men jeg er nysgjerrig ettersom jeg kunne tenkt meg en heltidsstilling samtidig som jeg kunne tenke meg å studere senere. Tenker da spesielt på jobber som inkluderer utdanning (eks. kabinansatt på fly, selger/servicejobber, trikke/t-banefører).

Er det vanlig at det er gitt et minimum antall måneder man er forventet å jobbe i kontrakten, eller kan man bare slutte i jobben når man vil og begynne med noe annet? Hvordan er isåfall sjansene for å komme tilbake i samme jobb senere, og trenger man da å ta opplæringen på nytt?
Regner med mange arbeidsgivere vil kreve en minimum bindingstid hvis de betaler for mye utdanning. Antakelig med en form for økonomis sanksjon hvis den brytes (betale for deler eller hele utdanningen selv).
Er vel mest for at man skal hindre at man utdanner noen som like etter slutter og begynner hos en konkurrent f.eks.
Det "forventes" jo at du jobber der en stund.
Men det er kontrakten som sier når du tidligst kan slutte.
Oftest mye kortere oppsigelsestid i prøvetiden.

Om du slutter så fort du kan, så stiller du sannsynligvis veldig dårlig neste gang du søker hos samme arbeidsgiver.
Arbeidsgiver tar en kalkulert risiko når de ansetter noen. Selvfølgelig setter de pris på åpenhet, men en arbeidstaker må først og fremst tenke på seg selv når man velger å si ja til en jobb. Om man avslører alle ambisjonene sine tidlig, så risikerer man å ikke få jobben. Dette er ikke noe arbeidsgiver har rett å få vite på forhånd.

Så lenge du ikke har skrevet under på noen form for plikttjeneste i x antall år, så er det helt legitimt å levere oppsigelse når som helst.
Det er generelt akseptert kort ansiennitet ved deltid. Arbeidsgiver forstår behovet ditt for fast og evt utdannelse.

Søk på jobben, og bare si noe om utdanning dersom du blir spurt at du ønsker fast stilling skjønner han jo uansett, kanskje du kan hinte til at du ønsker jobbe hos dem fast? Og om videre skole, kombinere med deltid.
Vel, der har du dansen. Hvor lenge har du planer om å jobbe der, og hvor mye har du tenkt å engasjere deg i jobben? Er det verdt for deg å bruke masse ressurser og energi på å lære deg yrket, hvis det krever så mye da, hvis du bare skal jobbe der i 3 måneder? Og den andre siden er jo arbeidsplassen; Trenger de noen til å jobbe der i 3 måneder? -Vil- de ha noen der i bare 3 måneder? Som da med all opplært erfaring og kunnskap forsvinner, så de må begynne på nytt?

Det er alltid en balanse mellom opplæringskostnad i tid og penger, og nytteeffekt over tid, både for deg og arbeidsplassen. En evig dans som man må vurdere selv.

I tillegg til dette har man personlighetsforskjeller. Noen av oss er mer egnet til å begynne tidlig i ett yrke og bli veldig dyktig på det ene yrket, tidlig i livet. Andre liker å ha det mer sporadisk, jobbe med forskjellige ting, men ikke så dypt. Dette er forskjell fra folk til folk.

De som liker å fordype seg kan ta direkte skade av å bli pushet fra jobb til jobb via økonomiske krefter. Andre som liker å jobbe med mye forskjellig, kan ta skade av å bli tvunget for eksempel via familiebånd til å stå i en jobb over lang tid. Dette er også en dans vi må lære, som vi burde lære om i skolen, men fordi staten ikke vil vi skal bli for smarte, holder oss rådløse i stedet, fordi vi skal være lette å dominere og kontrollere.

Da går vi igjen til en ny dans; Ens egen livsfilosofi. Tanken om hvordan den generelle økonomien fungerer og hvordan man vil posisjonere seg i forhold til den. Hvilken type jobb man vil velge å stå i for å bygge en mest mulig bærekraftig jobbfremtid og psykologisk helse for seg selv. Dette burde vi også lære om i skolen; Livsperspektiv, refleksjon, filosofi. Også etikk.