Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  66 9142
Kranglet med samboeren tidligere i kveld. Først av alt så blir hun en helt annen person når hun blir sint. Hun takler kritikk svært dårlig og blir så sint at hun ikke klarer å kontrollere seg selv. Hun begynner å rive seg i håret og slå seg selv. Hun slo også meg i ansiktet (delvis uhell)

Hun blir så stygg og ekkel når hun blir sånn. Virker som hun skrur av alle følelse og nesten blir en slags karakter. Hun kan snappe ut av det i ettertid, men det er veldig destruerende for meg som må sitte å ta i mot alt. Merker det gjør noe med meg over tid.

OGSÅ det som egentlig var spørsmålet. På et punkt ble hun så sint at hun besvimte, legit mistet bevisstheten. I mens hun er bevisstløs av sinne begynner hun å riste noe voldsomt som hun har et slags anfall.

Blir nesten bekymret for at hun kommer til å stabbe meg i søvne.

Vet dette ikke er noe forum for helsepersonell. Men noen som har vært borti lignende? Synes det er veldig skremmende. Går det an å bli så sint at man mister bevisstheten og begynner å riste?
Sist endret av WellHello; 22. november 2018 kl. 00:14.
nso
popålol
nso's Avatar
Administrator
Dette er psykisk og fysisk mishandling. Det er ikke OK å slå, uansett grunn. Det er heller ikke OK å terrorisere partneren din.

Jeg tipper at "anfallene" og besvimelsen hennes er 100% skuespill og manipulasjon, men hvis hun virkelig har anfall med muskelkramper så bør hun komme seg til legen ASAP.

Hun høres ut som en manipulerende drittunge, og jeg anbefaler deg å komme deg så langt vekk ifra henne som mulig. Det virker som et skikkelig usunt forhold, og jeg er tviler ikke på at det hadde det vært med henne uansett hvem andreparten var.

Tenk litt på i hvilket lys dette hadde vært stilt om det var du som mann som fyrte deg opp over alt mulig, fått skikkelig klikkebyger hvor du rev deg i håret og slo deg selv, og "delvis ved uhell" klinte til henne i fleisen.
Sist endret av nso; 22. november 2018 kl. 00:26.
Dette høres jo ikke veldig bra ut... Er det noe som har foregått en stund eller har det vært standard siden dag en? Neste gang hun besvimer så prøv å se på pupilene hennes. Om de reagerer på lys så kan du jo tenke ditt. Ellers kanskje sinnemestring hadde hjulpet? Uansett, om det ikke blir bedring så burde du pakke sakene dine mister.
Ditch the bitch!!

Hun kommer sannsynligvis ikke til å bli noe bedre med åra, heller det motsatte. Jeg har dessverre personlig erfaring med å leve med et tilsvarende crazy kvinnfolk som ditt og kranglene og galskapen elskalerte bare mer og mer for hver måned. Hun kunne finne på å lage et helvetes drama over den minste misforståelse og true med utroskap, samlivsbrudd eller selvmord om hun for eksempel trodde jeg var utro eller hadde øye for noen andre damer på jobb. Noe jeg ikke hadde, hun var bare jævlig paranoid pga. kjipe ekskjærester og tok det ut på meg.

Det faktumet at du har utviklet noia for at samboeren din skal knivstikke deg mens du sover sier egentlig alt. Les deg opp på "borderline personality disorder".

Gidder du å utdype hva dere kranglet om?
Kom deg vekk. Jeg var akkurat der du var i 2 og et halvt år. Aldri fått så mye fysisk og psykisk bank i hele mitt liv og har arr som aldri vil gro helt. Uansett hvor glad du måtte være i henne så er det ikke din feil at hun skader seg selv eller deg. Du fortjener ikke å bli banket og psykisk torturert og det er heller ikke ditt ansvar for at hun skal bli frisk. Hun må kontakte helsepersonell, du må avsluttet det og komme deg på avstand.

Jeg holdt i lag med min ex igjennom så utrolig mye dritt, altfor mye og mye mer enn hun fortjente. Jeg ble forelsket og så manipulert av en psykopat. Når jeg gjenforteller hendelser som skjedde så høres det nesten ut som jeg finner på ting, for det høres så absurd ut. Jeg avsluttet forholdet endelig når hun til slutt beit naboen i nesa så hun måtte på sykehuset og politi ble tilkalt. Alt dette fordi hun hadde laget leven ved å bruke min kropp som utløp for sin aggresjon og naboen kom da på døra og ba "oss" holde fred...

Kom deg vekk. Vær ærlig med venner og familie om hvordan situasjonen er. De kommer til å forstå og støtte deg.
Du kan sjekke ut litt forskjellige personlighetsforstyrrelser, innen cluster b(skyt meg om jeg tar feil). Pass på å ikke selvdiagnosere henne.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg forlatt henne. Problemet er ikke bare selve handlingen(fysisk vold), men personen du blir i et forhold hvor du tillater det. Du skyter deg i ræva på utrolig mange måter så lenge du gjør det. Dersom hun ikke er villig til å gjøre noe med det, og ikke virker autentisk dersom hun sier det(stol på intuisjonen din), så hadde jeg løpt den andre veien.

Ristingen kan være emosjonell cartharsis, eller bare en voldsom emosjonell reaksjon. Når følelser kommer til uttrykk hos folk som er ørlite sensitive så er det ikke uvanlig at kroppen begynner å riste. Kjent fenomen.

Hvor lenge har dere vært sammen?
Jeg skjønner at du vil det beste for henne! Og også det beste for deg selv. Det høres fælt ut med "ditch the bitch", "dra" "kom deg langt vekk" osv, men det er faktisk det beste for dere begge.

Har hun hatt en unormal oppvekst? Vokst opp med en fraværende forelder, eller vært nødt til å kreve oppmerksomhet på dramatisk vis? (fordi hun ikke har fått det ellers) Da er det alt hun har lært. Det er slik hun gjør for å få det hun tror hun trenger, nemlig omsorg og oppmerksomhet. Hun er ikke syk, men hun spiller nok heller ikke skuespill - hun spiller livet med de dårlige strategiene hun har lært seg gjennom oppveksten.

Du blir dårlig av det, og hun blir bare verre av å ha deg med seg. Hvis det ender med at hun får omsorg og oppmerksomhet ved slike utbrudd, forsterker du mekanismene og gjør det mindre sannsynlig at hun lærer å opptre annerledes. Du kan godt påpeke for henne at hun har godt av å lære seg andre strategier for å takle utfordringer på, men det er umulig for deg å hjelpe henne med det.

Gå fra henne hvis du vil henne vel. Hvis ikke er jeg redd det er du som stabber henne etter 5 år til med bitterhet og undertrykkelse, ikke motsatt...
Epilepsi anfall? Høyt blodtrykk kan utløse det.

Mener du at hun slår deg når dere krangler? Du skriver "delvis uhell" så høres egentlig ikke ut som noe hun pleier å gjøre med overlegg? Kanskje veiva med armene og kom borti deg?
Er vanlig å bli som en annen person når man er sint og veien derfra til å bli stabba mens du sover er sinnsykt lang. Virker som du svartmaler dette veldig, men er på ingen måte bra om du er nervøs og redd i forholdet isåfall er jo eneste løsning å flytte fra hverandre.
Hun bør jobbe med å balansere aggresjonen sin og reaksjonsmåten og du bør slutte å kritisere henne som utløser at hun blir sint, i et forhold skal man bygge hverandre opp ikke kritisere.

Om hu bruker p piller eller andre hormongreier så be hu slutte, er drøssevis av ustabile damer i psykiatri kategorien som plutselig når de slutter på hormoner blir normale og stabile igjen. Det er som natt og dag (bruk kondom i stedet som er bivirkningfri) verdt et forsøk
Du kan jo prøve og ta det opp i en rolig sammenheng. Vær rolig og ikke provoser bare forklar hva og hvordan du føler det.

Hun vil nok bli sinna lei/lei seg, men det er normalt. Spør om hun er villig til å søke hjelp, parterapi, psykolog. Bli gjerne med til legen for å forklare situasjonen. Dette kan redde forholdet.

Hvis hun ikke vil gjøre dette, si pent og rolig adjø og gå videre. Gi det maks seks måneder til, men ikke gi noe ultimatum. Legg frem problemet, oppsøk hjelp og hvis det ikke blir bedring eller hun ikke tar det til seg bare forlat henne. Men igjen ikke noe ultimatum det vil bare gjøre ting verre.
Kunt
WellHello's Avatar
Trådstarter
Sitat av celtseus Vis innlegg
Epilepsi anfall? Høyt blodtrykk kan utløse det.

Mener du at hun slår deg når dere krangler? Du skriver "delvis uhell" så høres egentlig ikke ut som noe hun pleier å gjøre med overlegg? Kanskje veiva med armene og kom borti deg?
Er vanlig å bli som en annen person når man er sint og veien derfra til å bli stabba mens du sover er sinnsykt lang. Virker som du svartmaler dette veldig, men er på ingen måte bra om du er nervøs og redd i forholdet isåfall er jo eneste løsning å flytte fra hverandre.
Hun bør jobbe med å balansere aggresjonen sin og reaksjonsmåten og du bør slutte å kritisere henne som utløser at hun blir sint, i et forhold skal man bygge hverandre opp ikke kritisere.

Om hu bruker p piller eller andre hormongreier så be hu slutte, er drøssevis av ustabile damer i psykiatri kategorien som plutselig når de slutter på hormoner blir normale og stabile igjen. Det er som natt og dag (bruk kondom i stedet som er bivirkningfri) verdt et forsøk
Vis hele sitatet...
Er på jobb, har ikke så god tid, men svarer litt på denne.

Delvis uhell som i at det ble voldsommere enn hun trodde og jeg var nærmere enn hun trodde.

Jeg svartmaler fordi jeg er så forbanna lei av det. Skjønner hva du mener, men jeg kan ikke slutte å kritisere henne. Den kritikken jeg kommer med er ikke noe urasjonell. Problemet er at hun ikke tåler noe som helst form for kritikk. Da blir det veldig vanskelig.

Angående det ned P-piller. Her er det stikk motsatt. Hun sluttet for en stund siden og etter det har det blitt verre. Samme skjedde under svangerskap og barseltid. Aldri vært så ille som når hun slutta på pillen.
Sitat av WellHello Vis innlegg
Delvis uhell som i at det ble voldsommere enn hun trodde og jeg var nærmere enn hun trodde. Jeg svartmaler fordi jeg er så forbanna lei av det. Skjønner hva du mener, men jeg kan ikke slutte å kritisere henne. Den kritikken jeg kommer med er ikke noe urasjonell. Problemet er at hun ikke tåler noe som helst form for kritikk. Da blir det veldig vanskelig.

Angående det ned P-piller. Her er det stikk motsatt. Hun sluttet for en stund siden og etter det har det blitt verre. Samme skjedde under svangerskap og barseltid. Aldri vært så ille som når hun slutta på pillen.
Vis hele sitatet...
Kanskje istedet for å spørre hva som skjer med hun hva skjer med at du ikke klarer å stoppe å kritisere henne?! Ingen orker å la seg hakke på hele tida uten å sprekke. Heh.. Du høres giftig ut for henne og hu for deg. Er det barn inne i bildet her bør dere hvertfall(!) skille lag for unger lærer kjærlighet av å observere foreldra og når dere ikke klarer å oppføre dere respektfullt mot hverandre er dere dårlige forbilder for barna. Da er det bedre at dem lærer at sånn skal ikke forhold være, da har man det bedre hver for seg, ellers kan dere ende opp med barn som ikke klarer å gå fra grovt voldelige og trakasserende forhold i fremtida for de tror det er sånn ting er for alle.
Sist endret av celtseus; 22. november 2018 kl. 12:44.
Er mange folk der ute som finner seg i mye rart bare fordi di får fukte junior i ny og ne. Personlig foretrekker jeg ett godt følelsesliv, selv om det innebærer at junior må gå tørr i perioder.
Sitat av Topkek Vis innlegg
Er mange folk der ute som finner seg i mye rart bare fordi di får fukte junior i ny og ne. Personlig foretrekker jeg ett godt følelsesliv, selv om det innebærer at junior må gå tørr i perioder.
Vis hele sitatet...
Hvis eneste formål med en relasjon er penetrasjon, ville jeg ikke skrytt på meg et godt følelsesliv.
Jeg er på ditt lag, jeg mener en god del av befolkningen lever med personer de absolutt ikke går over ens med, ei har felles interesser. De krangler og bruker psykologiske spill mot hverandre. De kaller det kjærlighet.

Jeg heller mot at det er trangen til penetrering/forplantning. Det er iallefall ikke kjærlighet. Nå er det dog kanskje bare jeg som har misforstått noe.
Eller en irrasjonell frykt for å være alene?
Kunt
WellHello's Avatar
Trådstarter
Sitat av celtseus Vis innlegg
Kanskje istedet for å spørre hva som skjer med hun hva skjer med at du ikke klarer å stoppe å kritisere henne?! Ingen orker å la seg hakke på hele tida uten å sprekke. Heh.. Du høres giftig ut for henne og hu for deg. Er det barn inne i bildet her bør dere hvertfall(!) skille lag for unger lærer kjærlighet av å observere foreldra og når dere ikke klarer å oppføre dere respektfullt mot hverandre er dere dårlige forbilder for barna. Da er det bedre at dem lærer at sånn skal ikke forhold være, da har man det bedre hver for seg, ellers kan dere ende opp med barn som ikke klarer å gå fra grovt voldelige og trakasserende forhold i fremtida for de tror det er sånn ting er for alle.
Vis hele sitatet...
Ikke klarer å stoppe å kritisere henne? Der må jeg stoppe deg. Jeg går ikke rundt å kritiserer henne hele tiden, det er absolutt ikke riktig. Du lager et bilde av situasjonen som ikke stemmer.

Det er ikke noe nytt at hun reagerer sånn. Flere i min familie har selv fått oppleve hvordan hun oppfører seg. Adferden hennes er uakseptabel. Da har jeg vel lov til å påpeke det ovenfor henne? Hva slags forhold er det man aldri gir kritikk til partneren sin?

Dette er ikke noe som er normalt. Er det normalt å slå seg selv? Er det normalt å bli så sint at man besvimer/får anfall? Deg tviler jeg på. Hun har hatt flere perioder der hun har virket psykotisk. Flere har sagt i disse periodene at hun ikke er til å kjenne igjen. Hun får et blikk som tilsier at ingen er hjemme.

Enig i at det er ugunstig for barn. Jeg føler jeg er den stabile. Hun viste ekstrem uforsiktighet også under svangerskapet.
Sitat av supercali Vis innlegg
Eller en irrasjonell frykt for å være alene?
Vis hele sitatet...
Eller det.
Sitat av celtseus Vis innlegg
Epilepsi anfall? Høyt blodtrykk kan utløse det.

Mener du at hun slår deg når dere krangler? Du skriver "delvis uhell" så høres egentlig ikke ut som noe hun pleier å gjøre med overlegg? Kanskje veiva med armene og kom borti deg?
Er vanlig å bli som en annen person når man er sint og veien derfra til å bli stabba mens du sover er sinnsykt lang. Virker som du svartmaler dette veldig, men er på ingen måte bra om du er nervøs og redd i forholdet isåfall er jo eneste løsning å flytte fra hverandre.
Hun bør jobbe med å balansere aggresjonen sin og reaksjonsmåten og du bør slutte å kritisere henne som utløser at hun blir sint, i et forhold skal man bygge hverandre opp ikke kritisere.

Om hu bruker p piller eller andre hormongreier så be hu slutte, er drøssevis av ustabile damer i psykiatri kategorien som plutselig når de slutter på hormoner blir normale og stabile igjen. Det er som natt og dag (bruk kondom i stedet som er bivirkningfri) verdt et forsøk
Vis hele sitatet...

Om dette innlegget var skrevet av en dame som bodde sammen med en mann som ikke klarte å styre temperamentet sitt, ville du også da sagt at hun burde slutte å opptre slik at hun gjør ham forbanna?

For meg virker det som du snur ansvaret 180 grader her. Om folk ikke kan kontrollere seg, skal da alle rundt gå på eggeskall og være veldig forsiktig med hva de sier og hvordan de snakker med med den personen? Slik jeg ser det så ligger ansvaret hos den som mangler styring og kontroll. Om en person støtt klikker og mister kontrollen fullstendig så er det jo ikke rart om partneren blir både engstelig og stressa, noe jeg føler passer på ts. Svartmaler? Er det å svarmale å fortelle ting slik som de er? Om dama tørner støtt så er det faktisk hennes problem og det er hun som må løse det, evt. søke hjelp for å løse det. Ts kan ikke løse det for hun.

"Delvis uhell", for meg høres det ut som en standard frase fra folk som er i voldelige forhold. "Han mente jo ikke slå meg, det var jeg som irriterte ham". "Nei han skulle ikke treffe midt i øyet slik at jeg fikk blåveis, han skulle bare fike til meg slik at jeg roet meg ned".

Har du noensinne spurt en dame med blåveis eller merker etter slag i ansiktet om mannen hennes bare var uheldig fordi han gestikulerer for mye? Helt sikkert ikke, men du finner det betimelig å spørre ts, er det fordi han er mann og du ikke tror på at damer kan utøve vold i nære relasjoner?
Drit i alt som har anfallet å gjøre og kom deg vekk. Du burde aldri vært sammen med henne engang og slik oppførsel bør du sjekke for grundig, spesielt før du velger å flytte inn med henne. Pakk tingene og stikk. Om det er din bolig be henne pakke tingene sine og dra. Gi henne fornuftig tid og bo på hotell til hun er ute av huset. Er hun ikke ute til fristen ber du politiet eskortere henne ut.

Dette forholdet vill ødelegge deg og livet ditt blir garanter miserabelt og jævlig. Slike damer vil du ikke ha noe med å gjøre.

Kom deg vekk!
Kunt
WellHello's Avatar
Trådstarter
Sitat av random67489 Vis innlegg
Om dette innlegget var skrevet av en dame som bodde sammen med en mann som ikke klarte å styre temperamentet sitt, ville du også da sagt at hun burde slutte å opptre slik at hun gjør ham forbanna?

For meg virker det som du snur ansvaret 180 grader her. Om folk ikke kan kontrollere seg, skal da alle rundt gå på eggeskall og være veldig forsiktig med hva de sier og hvordan de snakker med med den personen? Slik jeg ser det så ligger ansvaret hos den som mangler styring og kontroll. Om en person støtt klikker og mister kontrollen fullstendig så er det jo ikke rart om partneren blir både engstelig og stressa, noe jeg føler passer på ts. Svartmaler? Er det å svarmale å fortelle ting slik som de er? Om dama tørner støtt så er det faktisk hennes problem og det er hun som må løse det, evt. søke hjelp for å løse det. Ts kan ikke løse det for hun.

"Delvis uhell", for meg høres det ut som en standard frase fra folk som er i voldelige forhold. "Han mente jo ikke slå meg, det var jeg som irriterte ham". "Nei han skulle ikke treffe midt i øyet slik at jeg fikk blåveis, han skulle bare fike til meg slik at jeg roet meg ned".

Har du noensinne spurt en dame med blåveis eller merker etter slag i ansiktet om mannen hennes bare var uheldig fordi han gestikulerer for mye? Helt sikkert ikke, men du finner det betimelig å spørre ts, er det fordi han er mann og du ikke tror på at damer kan utøve vold i nære relasjoner?
Vis hele sitatet...
Tusen takk, random67489 for at du støtter meg.

Hun er absolutt fysisk til tider. Kaster ting, slår etter meg. Jeg har aldri rørt henne noensinne. Hun mister seg selv helt i sinne.

Blir mye hun, hun hun her nå, men det er så mye å snakke om. Hun har også et merkelig forhold til sex. Etter hun har mistet fatningen og begynner å lande skal hun ofte «gjøre det opp» med sex. Noe som blir veldig feil. Hun kan fort finne på å dra av meg buksene å nærmest holde meg fast. Også i disse tilfellene er hun i en helt annen modus enn til vanlig. Jeg ser for meg at hvis jeg hadde gjort det samme mot henne hadde jeg blitt anmeldt for voldtekt på sekundet.

I bunn og grunn har jeg mest lyst til å forlate henne. Men jeg er livredd for at hun skal gå i mot meg. Hun kan godt finne på å lyve om meg bare for å stille meg i et dårlig lys. Som mann stiller man ikke sterkest i barnefordelingssaker. Jeg vil ikke miste datteren min. Helst ikke 50% heller. Derfor er det vanskelig å dra. Vi har vært sammen i 7 år og er ganske etablerte. Føler at uansett hva jeg velger blir det et mareritt.

Siste ting, hun sluttet også nylig med p-pillene uten å si det til meg. Hun kunne blitt gravid uten at jeg hadde hatt noe sjanse til å stoppe det. Er det OK liksom?
Master debater
Dekilaz's Avatar
@WellHello Ut fra det du forteller, så høres det ut som om samboeren din har en personlighetsforstyrrelse, f.eks. av emosjonell ustabil eller dramatiserende/histrionisk art. Selvskading og faking av besvimelse/anfall er mest klassisk for førstnevnte, men kan også finnes i sistnevnte.

På den andre siden, og som også nevnt tidligere i tråden, så vet vi jo bare hvordan ting ser ut fra side. Dersom du har et manipulerende atferdsmønster, så kan motparten utvikle noe tilsvarende. Dersom du er sikker på at du oppfører deg noenlunde innenfor hva som er "normalt" (obs, vi kan alle kjenne oss delvis igjen i alle personlighetsforstyrrelser, da de representerer ekstreme versjoner av "normalt" følelsesliv), så bør enten komme deg ut av forholdet, eller din partner må forsøke terapi (begynn f.eks. med sinnemestring eller parterapi).

edit: Sett i lys av barn etc, så er nok terapi et fornuftig første steg.

edit2: Ved å ta initiativ til terapi, så vil du også kunne stille sterkere i en eventuell barnefordelingssak. Pass på å dokumentér så mye som mulig (altså dato og klokkeslett for hendelser og ev. forslag til tiltak). Lykke til!
Sist endret av Dekilaz; 22. november 2018 kl. 16:59.
Sitat av WellHello Vis innlegg
Tusen takk, random67489 for at du støtter meg.

Hun er absolutt fysisk til tider. Kaster ting, slår etter meg. Jeg har aldri rørt henne noensinne. Hun mister seg selv helt i sinne.

Blir mye hun, hun hun her nå, men det er så mye å snakke om. Hun har også et merkelig forhold til sex. Etter hun har mistet fatningen og begynner å lande skal hun ofte «gjøre det opp» med sex. Noe som blir veldig feil. Hun kan fort finne på å dra av meg buksene å nærmest holde meg fast. Også i disse tilfellene er hun i en helt annen modus enn til vanlig. Jeg ser for meg at hvis jeg hadde gjort det samme mot henne hadde jeg blitt anmeldt for voldtekt på sekundet.

I bunn og grunn har jeg mest lyst til å forlate henne. Men jeg er livredd for at hun skal gå i mot meg. Hun kan godt finne på å lyve om meg bare for å stille meg i et dårlig lys. Som mann stiller man ikke sterkest i barnefordelingssaker. Jeg vil ikke miste datteren min. Helst ikke 50% heller. Derfor er det vanskelig å dra. Vi har vært sammen i 7 år og er ganske etablerte. Føler at uansett hva jeg velger blir det et mareritt.

Siste ting, hun sluttet også nylig med p-pillene uten å si det til meg. Hun kunne blitt gravid uten at jeg hadde hatt noe sjanse til å stoppe det. Er det OK liksom?
Vis hele sitatet...
Forlat henne. Det er ikke noe å tenke på en gang. Ta lydopptak hver gang hun blir sånn og dokumenter det. Viktig å ha i en eventuell rettsak. Blir det en sak vil det hjelpe med å dokumentere att hun er psycho. Med tanke på barnet sitt har du egentlig kjørt deg selv inn i ett lite helvette, tragisk at ingen menn lærer å sjekke damer skikkelig før de får barn og flytter sammen.

Men med nok dokumentasjon på raserianfallene kan det være du vinner all rett til barnet. Men vet lite om slikt. Uansett er det bedre for både deg og barnet å komme seg ut av forholdet.

Og ja det er fullstendig akkseptabelt for jenter å slutte på ppiller uten å fortelle deg det for så å bli gravid, det er også ok å grave opp en brukt kondom for å smøre skjeden sin inn med sædet ditt. Menn har svært få rettigheter i sånne situasjoner i forhod til menn.

Det eneste positive er at dere ikke er gift, da hadde ting vært mye værre.

Jeg vill serriøst anbefale deg å lese "The Rational Male" av Rollo Tomassi, og oppsøke "The Red Pill". Entrepreneurs in Cars på youtube har veldig mye bra stoff om slike situasjoner. Mulig jeg får hate for å anbefale dette, men sannheten er att det vill hjelpe deg.
Sitat av WellHello Vis innlegg
Vet dette ikke er noe forum for helsepersonell. Men noen som har vært borti lignende? Synes det er veldig skremmende. Går det an å bli så sint at man mister bevisstheten og begynner å riste?
Vis hele sitatet...
Det du beskriver har jeg opplevd tidligere med en eks. I det tilfellet var det PTSD med dissosiasjon som forårsaket det. Har samboeren din komplekse traumer av noe slag?
Dessverre, du må gå din egen veg. Dette er et klassisk tilfelle av gal dame har grei fyr.
Lykke til og ta vare på deg selv.
Klem fra Betty
8/10 svar har vært at han skal gå fra henne, men det er jo ikke sikkert det han vil?...

TS, jeg har hatt ei dame som ut av din beskrivelse er omtrent lik. Kan snappe av den minste ting, feks at du har kjøpt en feil grønnsak, potetene ble overkokt eller ja, whatever liksom. Personer som dette har gjerne en personlighetsforstyrrelse eller en frykt for å være alene, og de vet ikke hvordan de skal kontrollere sinnet. Sistnevnte snakker jeg av erfaring.

Kan det være et alternativ å sette seg ned med henne og forklare situasjonen, si at du gjerne vil ha forholdet(antar at du vil det siden du ikke har reist enda...) men at det ikke kan forsette slik. Si at du vil at hun skal snakke med en psykolog og få hjelp med det hun sliter med. Vis at du støtter henne, gjerne dra på en av møtene med psykologen om mulig. Jeg tror ikke par-terapi er en løsning her, da samboeren din sliter med seg selv, og ikke generelt på forholdet.
Men la meg spørre deg; hva er det som holder deg igjen? Jeg antar at dere har det forbanna fint sammen når dere først ikke krangler. Slik var det hvertfall for meg, når jeg ikke krangla med exen så hadde jeg det best i hele verden, uavhengig hvor dritt jeg hadde det ellers med folk rundt meg, eller om jeg hadde dårlig råd og så videre. Var som en evig MDMA trip frem til kranglinga starta.
Løp. Løp så langt vekk fra kjerringen så fort du bare kan. Om ikke du vil det nå, så vil du det iallefall til slutt, og da er det kanskje for sent. Om du hadde vært henne, og henne hadde vært deg, hva hadde hun gjort da?
Sitat av WellHello Vis innlegg
Hun er absolutt fysisk til tider. Kaster ting, slår etter meg. Jeg har aldri rørt henne noensinne. Hun mister seg selv helt i sinne.

Blir mye hun, hun hun her nå, men det er så mye å snakke om. Hun har også et merkelig forhold til sex. Etter hun har mistet fatningen og begynner å lande skal hun ofte «gjøre det opp» med sex. Noe som blir veldig feil. Hun kan fort finne på å dra av meg buksene å nærmest holde meg fast. Også i disse tilfellene er hun i en helt annen modus enn til vanlig. Jeg ser for meg at hvis jeg hadde gjort det samme mot henne hadde jeg blitt anmeldt for voldtekt på sekundet.

I bunn og grunn har jeg mest lyst til å forlate henne. Men jeg er livredd for at hun skal gå i mot meg. Hun kan godt finne på å lyve om meg bare for å stille meg i et dårlig lys. Som mann stiller man ikke sterkest i barnefordelingssaker. Jeg vil ikke miste datteren min. Helst ikke 50% heller. Derfor er det vanskelig å dra. Vi har vært sammen i 7 år og er ganske etablerte. Føler at uansett hva jeg velger blir det et mareritt.

Siste ting, hun sluttet også nylig med p-pillene uten å si det til meg. Hun kunne blitt gravid uten at jeg hadde hatt noe sjanse til å stoppe det. Er det OK liksom?
Vis hele sitatet...
Denne historien høres fryktelig kjent ut...
"Dumsnill mann lar seg manipulere og herse med av en emosjonell drittkjerring som er helt rå i senga."

Det er dessverre en klar sammenheng mellom crazy bitches og bra mus. Been there, done that
Jeg kom meg heldigvis vekk fra faenskapen etter et par år og fikk ikke barn med dama.

Uansett så bør du dumpe henne og komme deg vekk med livet i behold. Hun respekterer deg åpenbart ikke og tror hun kan gjøre hva hun vil, når hun vil, så lenge hun føler for det. Null impulskontroll og respekt for andre når det virkelig gjelder.

Om det skal være håp for dattera di så bør du komme deg vekk og finne et normalt kvinnfolk som kan være et godt forbilde for henne. Forblir du hos hun du er sammen med nå så vil det gå stygt utover din datters mentale helse er jeg redd.
Sist endret av SkurtNilsen; 23. november 2018 kl. 01:07.
Ta kontakt med familievernkontoret eller barnevern, og forklar dem situasjonen før du gjør det slutt med henne. Få hjelp og vitner. Uansett om hun beholder omsorgen for barnet, så har du rett til å møte barnet, eller det vil si at barnet har rett til å ha kontakt med sin far. Forholdet der virker ikke sunt i det hele tatt. Neste gang kan du prøve å filme oppførselen..
Kom deg bort før du mister deg selv...
etter å lest det du skriver så blir du både fysisk (til en viss grad) og psykisk misbrukt. samt hun til tider etter å gjort førstnevnte nærmere voldtar deg (denne kan også diskuteres, men det er som trådstarter sier; hvis rollene hadde vært stilt om så hadde fløyta spillet en annen sang)...

få bevis på hvor sjuk dama er. film det i skjul eller lignende også kontakt barnevern, få ansvar for kidden og kom deg langt vekk.
ser ingen grunn for å ha det sånn der. man skal ha det koselig med kjæresten sin, ikke sånn som du beskriver.. selv om dere sikkert kan ha det koselig til tider. men en skal ikke være redd for å bli drept i søvne av sambo, det er sikkert å visst.
Hva sier hun selv, da? Snakker dere ikke om dette her? Om du legger fram for henne at du opplever disse sammenbruddene hennes som ekkelt og truende, og at du ønsker at hun søker hjelp, så kan det vel tenkes at hun forstår det? Dere har jo levd sammen i 7 år, så det må vel være noe som holder dere sammen. Det kan selvsagt godt tenkes at det er riktig for deg å gå fra henne og, men om hun går rundt med en ubehandla psykisk lidelse av noe slag (som det jo høres ut som), så kan det jo tenkes at behandling hjelper.

Jeg har forøvrig hatt lignende opplevelser med min nåværende samboer. Hun led av PTSD (hadde vært utsatt for overgrep), og kunne i enkelte situasjoner havne i denne affekttilstanden som PTSD-lidende kan havne i - hun ble nærmest psykotisk, kunne se for seg ting som ikke var ekte, høre at jeg sa ting om henne som jeg ikke hadde sagt, og hun ble ofte svært redd, defensiv og aggressiv (hun gikk ofte fysisk til angrep på meg). Vi snakket mye om det, og hun var ofte ikke en gang klar over at hun hadde gjort det hun gjorde. Hun gikk til psykoterapi over en periode og begynte på en SSRI (Zoloft), og ble i løpet av et par måneder tilsynelatende helt frisk fra PTSD'en. Hun har til dags dato ikke hatt et eneste slikt "anfall" på snart 7 år.

Snakk med henne og undersøk muligheter for behandling!
Sist endret av loopertrooper; 30. november 2018 kl. 09:38.
nso
popålol
nso's Avatar
Administrator
loopertrooper: Litt thread hijacking her, men et raskt spm om fruen din. Var det noe sammenheng med alkoholinntak og de psykotiske utbruddene?
Kanskje hun skulle fått scannet hodet. Kan være en svulst der inne som forårsaker agressjonen og mangelen på impulskontroll.
Sitat av nso Vis innlegg
loopertrooper: Litt thread hijacking her, men et raskt spm om fruen din. Var det noe sammenheng med alkoholinntak og de psykotiske utbruddene?
Vis hele sitatet...
Nix. Hun hadde mye angst tidligere også, og det var som regel når hun var veldig engstelig at utbruddene kom.
Sitat av loopertrooper Vis innlegg
Hva sier hun selv, da? Snakker dere ikke om dette her? Om du legger fram for henne at du opplever disse sammenbruddene hennes som ekkelt og truende, og at du ønsker at hun søker hjelp, så kan det vel tenkes at hun forstår det? Dere har jo levd sammen i 7 år, så det må vel være noe som holder dere sammen. Det kan selvsagt godt tenkes at det er riktig for deg å gå fra henne og, men om hun går rundt med en ubehandla psykisk lidelse av noe slag (som det jo høres ut som), så kan det jo tenkes at behandling hjelper.

Jeg har forøvrig hatt lignende opplevelser med min nåværende samboer. Hun led av PTSD (hadde vært utsatt for overgrep), og kunne i enkelte situasjoner havne i denne affekttilstanden som PTSD-lidende kan havne i - hun ble nærmest psykotisk, kunne se for seg ting som ikke var ekte, høre at jeg sa ting om henne som jeg ikke hadde sagt, og hun ble ofte svært redd, defensiv og aggressiv (hun gikk ofte fysisk til angrep på meg). Vi snakket mye om det, og hun var ofte ikke en gang klar over at hun hadde gjort det hun gjorde. Hun gikk til psykoterapi over en periode og begynte på en SSRI (Zoloft), og ble i løpet av et par måneder tilsynelatende helt frisk fra PTSD'en. Hun har til dags dato ikke hatt et eneste slikt "anfall" på snart 7 år.

Snakk med henne og undersøk muligheter for behandling!
Vis hele sitatet...
Vanskelig å foreslå behandling til noen som klikker i vinkel av kritikk.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Kunt
WellHello's Avatar
Trådstarter
Huff, da var vi her igjen. Liten oppdatering, jeg bor fortsatt sammen med samboer. Ting har vært OK, men ikke helt optimale. Merker at det tærer mer og mer på humør og selvfølelse. Føler meg helt ødelagt.

Det største problemet nå er den forbanna familien hennes. Makan til toxic cunts. Som jeg skrev om tidligere har samboer slitt mye psykisk etter fødsel. I følge disse jævlene er det min feil. De retter pekefingeren mot meg og det kjennes så utrolig urettferdig ut. Disse folkene oppfører ikke bra ovenfor meg. Har blitt skreket til, blitt beskyldt for helt absurde ting og truet. Moren hennes truet meg med å ta fra meg barnet mitt. Dette hadde jeg vitne til (telefonsamtale med høyttaler) Dette har ødelagt relasjonen vår fullstendig. Jeg HATER disse menneskene. De har påført meg så mye smerte.

I bunn og grunn er det samboer sin feil siden hun har matet dem med løgner og overdramatisert bullshit (har også utenforstående vitne til dette) Men hun nekter å ta ansvar. Hun støtter ikke meg i hele tatt. Jeg blir ekskludert fra invitasjoner nå.

Faen i helvete, jeg er så lei. Jeg sitter virkelig med den ene foten ut døren nå. Føler alt av selvtillit og respekt for meg selv er borte. Har gått så langt at jeg føler at jeg ikke fortjener noe annet. Hvis hun plutselig er snill med meg eller gjør noe hyggelig blir jeg usikker og føler jeg står i evig gjeld til henne.

Føler meg tråkket på, urettferdig behandlet og ekstremt sint!! Nok er nok!

Tingen er at jeg fortsatt ikke har lyst til å forlate henne. Hovedsakelig på grunn av felles barn. Jeg er skilsmisse-barn selv og jobber med barn, så jeg ser hvordan dette er fra innsiden. Vil unngå det for alt i verden, men ser at det ødelegger meg som person.

Tips til hva man kan gjøre når svigerfamilien din er av verste sort, og du blir anklaget for ting som overhodet ikke har rot i virkeligheten?

FORRESTEN: Glemte å si at anfallet var skuespill. Hun innrømte det i ettertid. Hmm, i så fall er hun er ekstremt god skuespiller. Det var veldig realistisk. Øynene vibrerte til og med. Imponerende, hmmm..
Sist endret av WellHello; 9. januar 2019 kl. 18:01. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Snakk med familien din. Sett opp et kamera eller noe og fremprovoser et raserianfall, så du har bevis sånn i tilfelle. Og sist, men absolutt ikke minst: kom deg til helvete vekk!
Det er mye verre for barnet ditt å leve med foreldre i et sånt usunt forhold enn å være skilsmissebarn. Både jeg og søsknene mine vet det av erfaring (dog det var far som var syk i vårt tilfelle).
Kom deg ut min venn, før det er for seint.
Her er det bare til å komme seg til helvete ut fort som fy. Makan til oppførsel fra den ene og den andre!
Du sier at du ikke vil flytte fra henne pga barn osv osv.. men på den andre siden så kan det umulig være noe bedre for barnet å vokse opp i ett sånt miljø, selv om ikke barnet blir utsatt for de verste kranglene så plukker barnet opp den atmosfæren som er til stede samt merker hvor ulykkelig du selv/dere blir av det greiene her. Vil tørre å påstå at det er 100 ganger bedre for ungen at dere skilles og er lykkelige enn at dere forblir sammen ulykkelige, pluss det er mye bedre for dere også!

Om du virkelig faktisk gidder å gi det her en sjanse til så må du neste snakke med dama å stille hun ett skikkelig ultimatum, der du tar opp alt fra svigerfamilien til hennes oppførsel og dine følelser rundt alt sammen. Si at om ting ikke blir bedre og hun ikke gidder å ta din side så stikker du og kommer aldri tilbake. Mine foreldre kranglet voldsomt mye da jeg var liten og jeg vil bare si at det ikke har kommet noe godt ut av det noen gang, det har virkelig satt sine spor hos meg også. De slo opp da jeg var 15, å ja jeg syns det var veldig trist da og greier, men nå i ettertid så skulle jeg virkelig ønske dem slo opp mye mye før....

Jeg vil også si meg enig med Splooge999 at du burde skaffe deg bevis på at kjerringa er så syk som du sier, fordi om den familien der skulle prøve å ta fra deg retten til barnet så går sånne saker uheldigvis som regel til fordel for moren
Kunt
WellHello's Avatar
Trådstarter
Takk for svar. Ser hva dere skriver. Skjønner hva dere mener, men det sitter så langt inne. Tro meg, jeg vil bort. Hadde jeg kunnet skrudd av følelsene ville jeg vært borte for lenge siden.

Og, Alge, det siste du skrev. Jeg er livredd for at hun skal ødelegge for meg og flytte til andre siden av landet. Vi er fra to forskjellige byer. Kanskje jeg har Stockholm syndrome.. (delvis spøk) skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å bare kutte henne ut.

Snakkes med en praktiserende psykolog om oppførselen og han kunne bekrefte at dette var helt sprøtt. Jeg må få henne til å innse at familien hennes ødelegger såååå mye for oss akkurat nå. Skjønner ingenting av den familiedynamikken de har. Ene øyeblikket klager hun på alt, men så snakker hun med moren i telefonen og da er alt «aaah, så flott og perfekt, alle har det så fint» Overfladiske og ekle er de.

Det virker som hun kjenner på at hun har satt i gang noe hun ikke har kontroll over. Når hun angrer og snur gjør ikke de det. Det høres ut som hun har veldig stor respekt for familien sin. Ikke skjønner jeg hvorfor.. de behandler henne ikke så veldig bra.
Sist endret av WellHello; 9. januar 2019 kl. 19:12.
Skal ikke gå rundt å slenge diagnoser på folk basert på det man får frem i en tråd, mne hørers ut som det er både en og to personlighetsforstyrrelser ute å går her. Du burde gjøre det du kan for å dokumentere forholdene. Veldig viktig med håndfaste bevis om (antagleig vis når) det blir en sak om omsorgsfordeling. Snakk med en advokat så du er sikker på å ikke gjøre noe ulovlig hvis du skulle ta lydopptak/filme.
Det er ikke ulovlig å ta hemmelige lyd opptak der man selv er deltager. Du kan også fint bruke slike opptak i en eventuell rettssak.
Om det samme gjelder hemmelige video opptak er jeg usikker på, men det kan helt sikkert noen andre her inne svare på.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2...6#KAPITTEL_2-6
§ 205. Krenkelse av retten til privat kommunikasjon
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget

a) og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til,
b) bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler,
c) åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet, eller
d) hindrer eller forsinker adressatens mottak av en meddelelse ved å skjule, endre, forvanske, ødelegge eller holde meddelelsen tilbake.
Vis hele sitatet...
Om du er redd for at hun skal ødelegge for deg, så er ser ihvertfall ikke jeg det som urimelig å dokumentere den ufyselige oppførelsen hennes. Det kan redde deg ved en senere anledning
Sist endret av Alge; 9. januar 2019 kl. 20:12.
Kunt
WellHello's Avatar
Trådstarter
Sitat av Alge Vis innlegg
Det er ikke ulovlig å ta hemmelige lyd opptak der man selv er deltager. Du kan også fint bruke slike opptak i en eventuell rettssak.
Om det samme gjelder hemmelige video opptak er jeg usikker på, men det kan helt sikkert noen andre her inne svare på.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2...6#KAPITTEL_2-6


Om du er redd for at hun skal ødelegge for deg, så er ser ihvertfall ikke jeg det som urimelig å dokumentere den ufyselige oppførelsen hennes. Det kan redde deg ved en senere anledning
Vis hele sitatet...
Skal definitivt vurdere det hvis det blir aktuelt. Hvis jeg ser at det utvikler seg i den retningen. Har aldri tenkt på det som en mulighet før. Det kjennes ganske råttent ut tho. Er altfor snill.

Nyttårsforsettet mitt var å ikke ta noe bullshit fra noen og droppe folk som bare drar meg ned. Det er ikke så enkelt :/

Ga henne et ultimatum for noen dager siden. «Hvis ting ikke endres umiddelbart, og tar ansvar for det du har stilt i stand med familien din, vil jeg ut med engang. Selvfølgelig fikk hun panikk når hun skjønte alvoret, da fikk pipa en annen tone. Da skulle alt bli så flott.

Det varte ikke så lenge. Jeg har blitt ekskludert fra middagsinvitasjon. I stedet for å være streng med dem tar hun med barnet, smiler og jeg sitter igjen hjemme med det verste følelsen. Jeg sa at jeg blir fornærma når de kun spesifikt invitere alle bortsett fra meg.. (ganske sjukt om man tenker over det) men da begynner det å eskalere, så jeg gir meg. Fuck you. I dag er jeg bare sint, tåler ikke trynet på dama. JEG VIL UT, men hun har ødelagt selvtilliten min ved å vrenge positive ting til noe negativt. Jeg kommer aldri til å tørre å røre en dame igjen fordi jeg har fått kjeft for alt. Fucking bullshit.

Hele situasjonen kjennes så håpløs ut noen ganger at jeg har lyst til å rømme landet, eller verre.
Haha, dette ordner seg! Se på det som en mulighet til å endelig få det mye fetere. Til neste gang bør du huske å alltid ta kontrollsjekk på potensiell dames foreldre. Har hun et godt forhold til begge eller er det issues? Hvilke issues, hvor alvorlig osv. er viktige spørsmål og de kan ta litt tid å finne ut av. Generelt sett, godt forhold til sine foreldre så får du en bra dame.

Hvem styrer man unna?
- Jenter som har hatt en dårlig oppvekst. Folk generelt som har blitt dårlig behandlet av sine nærmeste later til å være fullstendig ute av stand til å ha noenlunde normale nære relasjoner i voksen alder.
- Jenter som har vært utsatt for overgrep. Tilsvarende issues.
- Jenter som har blitt veldig dårlig behandlet av Xer. Blitt slått osv. Tilsvarende issues som over, kanskje noe mindre alvorlig. Det er ikke fullt så kritisk med noen som har hatt det greit med sine nærmeste, men kanskje blitt fryst ut litt eller mobbet. Dette stikker ikke så dypt. Hva kjennetegner jenter som ikke har hatt det greit?
- Valideringssøkende, oppmerksomhetssøkende. Trenger unormalt store mengder bekreftelse.
- Ute av stand til å stole på andre, inkl partner.
- Sjalusi. Kontrollerende tendenser. Utroskap. Eller kan prøve å få partneren sjalu.
- Lager større mengder drama ut av ingenting.
- Komplekser. Dårlig selvfølelse. Sier hun ikke fortjener deg.
- Ut-psyking av partneren. Du er ikke bra nok, kler deg ikke bra nok, vennene dine er teite, osv.
- Lyver. Manipulerer.

<3
Sitat av WellHello Vis innlegg
Skal definitivt vurdere det hvis det blir aktuelt. Hvis jeg ser at det utvikler seg i den retningen. Har aldri tenkt på det som en mulighet før. Det kjennes ganske råttent ut tho. Er altfor snill.

Nyttårsforsettet mitt var å ikke ta noe bullshit fra noen og droppe folk som bare drar meg ned. Det er ikke så enkelt :/

Ga henne et ultimatum for noen dager siden. «Hvis ting ikke endres umiddelbart, og tar ansvar for det du har stilt i stand med familien din, vil jeg ut med engang. Selvfølgelig fikk hun panikk når hun skjønte alvoret, da fikk pipa en annen tone. Da skulle alt bli så flott.

Det varte ikke så lenge. Jeg har blitt ekskludert fra middagsinvitasjon. I stedet for å være streng med dem tar hun med barnet, smiler og jeg sitter igjen hjemme med det verste følelsen. Jeg sa at jeg blir fornærma når de kun spesifikt invitere alle bortsett fra meg.. (ganske sjukt om man tenker over det) men da begynner det å eskalere, så jeg gir meg. Fuck you. I dag er jeg bare sint, tåler ikke trynet på dama. JEG VIL UT, men hun har ødelagt selvtilliten min ved å vrenge positive ting til noe negativt. Jeg kommer aldri til å tørre å røre en dame igjen fordi jeg har fått kjeft for alt. Fucking bullshit.

Hele situasjonen kjennes så håpløs ut noen ganger at jeg har lyst til å rømme landet, eller verre.
Vis hele sitatet...

Jeg skjønner at opptaks prosjektet virker råttent, men tenk hva hun gjør mot deg da, det er mye verre det ho driver med! Tenk på at folk må kunne stå for ting dem sier og gjør, det sørger opptakene for.

Det med at du ga hun ett ultimatum er knall, men det er da så utrolig viktig at du ikke legger deg flat nå. Om du gjør det så mister du troverdighet og hun kommer bare til å ta deg mindre seriøst og det bare beviser for henne at hun kan herske med deg uten konsekvenser. Ta det opp igjen og spør hva hun har gjort med saken.

Anbefaler den her btw:
https://www.ebay.com/itm/Genuine-MQ-...zoR0:rk:1:pf:0
Sist endret av Alge; 9. januar 2019 kl. 20:46.
Jeg håper du kommer deg til helvete vekk fra den dama, og det håper jeg egentlig også barnet ditt gjør.

Nåværende situasjon høres ut som en enveisbillett inn i personlighetsforstyrrelse og relasjonsvansker for kiden din.

Kan ikke forestille meg hvor vanskelig situasjonen er, men jeg krysser fingrene for deg og ungene. Dama di burde seriøst begynne med heavy terapi med en gang uavhengig om dere skal være sammen eller ikke.
Hu og familien høres ut som helt forferdelige rollemodeller for en unge.
Kunt
WellHello's Avatar
Trådstarter
Sitat av Alge Vis innlegg
Jeg skjønner at opptaks prosjektet virker råttent, men tenk hva hun gjør mot deg da, det er mye verre det ho driver med! Tenk på at folk må kunne stå for ting dem sier og gjør, det sørger opptakene for.

Det med at du ga hun ett ultimatum er knall, men det er da så utrolig viktig at du ikke legger deg flat nå. Om du gjør det så mister du troverdighet og hun kommer bare til å ta deg mindre seriøst og det bare beviser for henne at hun kan herske med deg uten konsekvenser. Ta det opp igjen og spør hva hun har gjort med saken.

Anbefaler den her btw:
https://www.ebay.com/itm/Genuine-MQ-...zoR0:rk:1:pf:0
Vis hele sitatet...
Takk for tipset Prøver å holde meg hard, men hun kjemper tilbake. Nå plutselig kommer hun å setter seg inntil meg og stryker på meg osv. Hun har også plutselig lyst på mer sex, hmmm. Føler jeg ikke kan stole på henne. Det er som å gå i et minefelt. Plutselig går hun inn i psycho bitch mode og destruerer alt.

Jeg lengter selvfølgelig etter noe bedre. Tenker ofte på hvordan jeg hadde hatt det med noen andre. Men det er rett og slett skummelt å ta steget. Jeg er redd for å bli alene, og ikke minst for å miste det som betyr mest.

I første halvdel av tyveåra var jeg full av motivasjon, kjærlighet og glede. Men nå er alt dødt. Stoler ikke på noen. Merker at damer gir meg oppmerksomhet og jeg har blitt sjekket opp ute, men jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det. Kommer nok til å ha litt trust issues.

Høres sikkert ut som en liten whiny bitch. Er ikke meningen å bare klage. Dette er ganske problematisk for meg.
Sist endret av WellHello; 9. januar 2019 kl. 22:00. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av WellHello Vis innlegg
Takk for tipset Prøver å holde meg hard, men hun kjemper tilbake. Nå plutselig kommer hun å setter seg inntil meg og stryker på meg osv. Hun har også plutselig lyst på mer sex, hmmm. Føler jeg ikke kan stole på henne. Det er som å gå i et minefelt. Plutselig går hun inn i psycho bitch mode og destruerer alt.

Jeg lengter selvfølgelig etter noe bedre. Tenker ofte på hvordan jeg hadde hatt det med noen andre. Men det er rett og slett skummelt å ta steget. Jeg er redd for å bli alene, og ikke minst for å miste det som betyr mest.

I første halvdel av tyveåra var jeg full av motivasjon, kjærlighet og glede. Men nå er alt dødt. Stoler ikke på noen. Merker at damer gir meg oppmerksomhet og jeg har blitt sjekket opp ute, men jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det. Kommer nok til å ha litt trust issues.

Høres sikkert ut som en liten whiny bitch. Er ikke meningen å bare klage. Dette er ganske problematisk for meg.
Vis hele sitatet...
Skjønner at dette er kjipt for deg, og at etspntvalg er drastisk lg utrygt.

Jeg tenker dog mest på ungen. Hvis mor er helt klik hakke kokos, er jo det langt fra en ideell situasjon og vokse opp i, og da blir dine personlige dameproblemer litt banale i forhold.

Hvordan man får ungen helskinnet gjennom en slik greie aner jeg dog ikke, men å vokse opp i et giftig klima eller med en manipulerende og egoistisk "rollemodell" er ikke bra
Hvis det der fortsetter kan bo hun og familien like gjerne vende ungen mot deg også.
Det ville jeg sett på som den største nøtten å knekke når det kommer til å forlate situasjonen (selv om dette virker som barnets beste med mindre ikke mor tar en heftig helomvendig med en gang)
Sitat av Pheromone Vis innlegg
Haha, dette ordner seg! Se på det som en mulighet til å endelig få det mye fetere. Til neste gang bør du huske å alltid ta kontrollsjekk på potensiell dames foreldre. Har hun et godt forhold til begge eller er det issues? Hvilke issues, hvor alvorlig osv. er viktige spørsmål og de kan ta litt tid å finne ut av. Generelt sett, godt forhold til sine foreldre så får du en bra dame.

Hvem styrer man unna?
- Jenter som har hatt en dårlig oppvekst. Folk generelt som har blitt dårlig behandlet av sine nærmeste later til å være fullstendig ute av stand til å ha noenlunde normale nære relasjoner i voksen alder.
- Jenter som har vært utsatt for overgrep. Tilsvarende issues.
- Jenter som har blitt veldig dårlig behandlet av Xer. Blitt slått osv. Tilsvarende issues som over, kanskje noe mindre alvorlig. Det er ikke fullt så kritisk med noen som har hatt det greit med sine nærmeste, men kanskje blitt fryst ut litt eller mobbet. Dette stikker ikke så dypt. Hva kjennetegner jenter som ikke har hatt det greit?
- Valideringssøkende, oppmerksomhetssøkende. Trenger unormalt store mengder bekreftelse.
- Ute av stand til å stole på andre, inkl partner.
- Sjalusi. Kontrollerende tendenser. Utroskap. Eller kan prøve å få partneren sjalu.
- Lager større mengder drama ut av ingenting.
- Komplekser. Dårlig selvfølelse. Sier hun ikke fortjener deg.
- Ut-psyking av partneren. Du er ikke bra nok, kler deg ikke bra nok, vennene dine er teite, osv.
- Lyver. Manipulerer.

<3
Vis hele sitatet...
Jøss. Litt av en liste. Enig i en del punkt men skal man virkelig styre unna alle damer som ikke har hatt det bra? Det er utrolig mye som kan fikses om man man har det fint over en liten periode. Spesielt visst man finner ei eller en(ja, en) som har selvinnsikt og er villig til å lytte. Smart, snill og søt med potensiell rasjonell tankegang er mine kriterier.
Sitat av feitsomfaen Vis innlegg
Jøss. Litt av en liste. Enig i en del punkt men skal man virkelig styre unna alle damer som ikke har hatt det bra? Det er utrolig mye som kan fikses om man man har det fint over en liten periode. Spesielt visst man finner ei eller en(ja, en) som har selvinnsikt og er villig til å lytte. Smart, snill og søt med potensiell rasjonell tankegang er mine kriterier.
Vis hele sitatet...
Skal man i ett seriøst forhold er det absolutt nødvendig å styre unna damer med problemer. Jeg brukte selv 6 måneder på å sjekke "red flags" på dama jeg har nå. Gjør man en grundig sjekk vil man ha ett mye bedre forhold og minske risikoen for gærne damer ekstremt. Noe som er absolutt nødvendig da jenter har nok makt til å ødelegge livet ditt om de vil.

Men man kan fint innlede ett "fuck friend" forhold med slike jenter, sålenge man er åpen om det og hun ikke har alvorlige problemer slik som dama (ex nå håper jeg) til OP har.