Siste året har jeg blitt veldig glad i 2-cb. Perfekt rusmiddel for min del, fantastisk body High og eufori, 8-9 øl og et par jointer godt grønt har blitt favoritten de siste ukene og har vel "trippa" på denne comboen 6-7 ganger de siste 2 mnd.

Her om dagen med samme blanding gikk det nesten galt vil jeg si. Jeg hadde i et anfall av overdreven tro på egen naturlige fremtoning vurdert meg selv normal nok til å stikke ut på puben for en øl. Så i min fantastisk smarte tilstand snorter jeg 15 mg i tillegg til de 30 jeg allerede har i nesa. 15 min etter dette går jeg ut døra og har glemt at jeg har snorta dette. Kommer vel 50 meter nedi gata før alt slår meg og ansiktet mitt vrir seg i verste oppturgrimase.

Jeg har en tendens til at fingrene mine står litt ut som klør på dette stoffet. Så der står jeg midt i et kryss i trondheimsveien i Oslo midt i verste oppturen og ser ut som en vampyr av noe slag som uler mot månen. Verste av alt er at her må jeg ha blacka ut for neste jeg husker er at eg står inne i gården min igjen, med søstera mi på telefonen.
Poenget er ihvertfal. Jeg har i tillegg 3 taxiregninger fra samme kveld, hver på ca 150kr. Jeg kan ikke huske dette.
Blir nesten mest for historien jeg skriver dette, men spør alikevel. På tide å roe ned litt?

Slik jeg forstår det (vanskelig å skjønne hvilken mengder du har tatt) vil ikke dette ha noen direkte fysiologiske skadevirkninger.

Om du bør roe ned er ut av personlig mening. Bør en som røyker weed hver 3 dag roe ned? Ganske vanskelig å si for en utenforstående..

Det var litt dårlig formulert det første innlegget mitt.
Når jeg bruker det går det ca 45-60 mg 2-cb. Litt varierende om det droppes eller snortes.
Jeg merker jo at jeg blir mer sliten i hodet ved å ture så mye på det, men hvilke skader risikerer jeg?

Psykedelika + alkohol = misbruk i mine øyne.

Nå kjenner ikke jeg særlig godt til 2cb som stoff. Kan hende at 2cb er "snillere" enn tradisjonelle psykedelika ved misbruk, hva gjelder å tryne psykisk på sikt.

Oppskrift på fuck up ved psykedelika er trippe ofte, samt surre det til med blandingsmisbruk som store mengder alkohol eller benzopreparater. Dette fører som regel til fiasko om slikt misbruk pågår over tid. Eventuelle innsikter og positive ringvirkninger ved bruk av psykedelika, forsvinner i surret av alkohol el.l ved slike kombinasjoner.

Å ha turet på 2C-B 6-7 ganger i løpet av 2 måneder er ikke i seg selv grunn til uro, men det kommer selvfølgelig an på flere faktorer. Påvirker bruken din viktige funksjonsområder i livet ditt? Har du merket noen kognitive eller affektive endringer som du mener kan attribueres til bruken? Misbruk defineres mer av konsekvenser enn av bruksmønster, men erfaringsmessig er det en viss overlapp mellom disse variablene.

Når det gjelder hvilke skader du risikerer, er det umulig å svare på. Det er kjent at 2C-B er et stoff som er svært lite utforsket. Meg bekjent er det ingen studier som har sett på forholdet mellom administrering av 2C-B og indikatorer på toksisitet i dyremodeller. Man har heller ikke studert kognitive funksjoner hos menneskelige 2C-B-brukere, men det kan selvfølgelig stilles spørsmålstegn ved hvor nyttig slik forskning hadde vært i utgangspunktet, da jeg umulig kan tenke meg at en slik populasjon ikke kjennetegnes av betydelig blandingsbruk.

Når det er sagt, det er en mulig sammenheng mellom bruk av serotonergiske stoffer og fibrose av hjerteklaffene. Stoffer som virker på serotonergiske reseptorer har også virkninger utenfor sentralnervesystemet. Hjertet og mage-tarm-systemet har rikelig med 5-HT-reseptorer som aktiveres ved bruk av slike stoffer. Aktivering av 5-HT2B-reseptoren i hjertet stimulerer til fibrose, noe som kan føre til en fortykning av hjerteklaffene over tid. Dette har konsekvenser for hjertets evne til å pumpe blod gjennom kroppen. 2C-B har agonistisk effekt på denne reseptorsubtypen, og det er interessant å bemerke at Alexander Shulgin ble operert for en abnormal hjerteklaff i 2008.

Erfaringsmessig er sporadiske rusmisbrukere totalt ute av stand til å vurdere engang halvveis objektivt hva som korrelerer med (mis)bruken sin.

Jo mer neglisjerbar den farmakologiske belastningen faktisk er, jo større konsekvenser tilskrives den. Folk som tar seg en strek amf på fredag tilskriver denne de "unormalt store posene under øynene" de mener de ser 4 uker etter.

Jeg er forøvrig helt enig i at misbruk defineres av konsekvenser heller enn bruksmønster, men jeg mener også at det å oppfordre brukere til å finne vage korrelasjoner uten noen som helst dokumentert årsakssammenheng gjør langt mer vondt enn godt.

Til TS, fra meg, helt subjektivt: Bruken du beskriver innehar overhodet ingen evne til å påvirke deg, hverdagen din eller biokjemien din over tid - 99% av alle negative ettervirkninger du opplever er manifestert i din egen psyke. Placebo heter det vel.

Det føles "feil" at noe så heftig ikke skal gi permanente virkninger, men det er nå enda ikke slik at intuisjon pleier å overensstemme med biokjemi