Hevn er å kaste bort livet, veit det er jævlig å vite at han der rævpulte sønnen min eller lignene, men hvis det eneste du tenker på dag å natt at man skal drepe han som gjorde detså har han på en måte vunnet...
Når jeg var mindre misshandlet pappa meg med fysisk vold og "terror", og selvfølgelig førte det til at jeg fikk problemer når jeg ble eldre med angst, hat osv, og jeg tenkte mye på å fucke han opp, men jeg fant ut det at hvis jeg ikke aksepterer det som har skjedd og går videre med livet mitt uansett hvordan jeg føler meg, så vil livet mitt bli ødlagt og kanskje jeg blir akuratt som han eller ender på gata...
Jeg kan "velge" å være deprimert og hatfull, men jeg vil ikke kast bort den dyrebare tiden min her, heller bruke erfaringene til noe godt.. Kanskje rappe om fortiden min?