Anbefal ETT album

Artist: Sleep
Album: Dopesmoker
Sjanger: Stoner / Doom Metal
År: 1998/1999/2003 (Tre forskjellige versjoner; en bootleg som kom i 98, en litt forkorta versjon kalt "Jerusalem" som kom i 99 og den første versjonen igjen i sin helhet ble utgitt offisielt i 2003.)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/e/ee/Sleep-dopesmoker.jpg/200px-Sleep-dopesmoker.jpg

1. Dopesmoker
2. Sonic Titan (live bonus track)

Dette er det siste albumet Sleep fikk gitt ut før de ble oppløst. Det består av et spor på litt over en time og en livesak som egentlig ikke har noe med saken å gjøre, men den er for all del bra den og. Dette albumet er uten tvil en av, om ikke den viktigste noensinne innen stoner og kommer mest sannsynlig aldri til å bli toppet. Alt ved dette albumet oser pot så lang vei at man blir beruset bare av å høre på det.

Det går til og med rykter om at bandet brukte hele inspillingsbudsjettet på å dra til amsterdam og handle pot for hele beløpet. Teksten sier vel også sitt om budskapet her:

Drop out of life with bong in hand
Follow the smoke to the riff filled land

Vis hele sitatet...

Dette er kort sagt den beste musikken å røyke til noensinne, så sant man tåler musikk av den litt hardere sorten selvfølgelig.

En liten smakebit av "Jerusalem"-versjonen her.

Eplekjekk

1.380 571

Artist/band: Soilwork
Album: Stabbing the Drama
Sjanger: Death Metal
År: 2005

http://www.hailart.de/images/soilwork%20-%20drama.jpg

Tracklist:

01. Stabbing the Drama
02. One With the Files
03. Weapon of Vanity
04. The Crestfallen
05. Nerve
06. Stalemate
07. Distance
08. Observation Slave
09. Fate in Motion
10. Blind Eye Halo
11. If Possible
12. Wherever Thorns May Grow

Dette er det 6. albumet til Soilwork og etter min mening, det beste. Bandet er svenskt, og har tilsammen seks medlemmer, og har gitt ut sju album. Dette albumet er typisk Soilwork, men leverer etter min mening, mange ganger bedre enn de seks andre albumene. Albumet passer perfekt til de som liker å feste med skikkelig lyd! Det er stappa med kvalitet, kvalitet og kvalitet. Dette albumet kan jeg høre på i timesvis uten å gå lei!

Terningkast 6!

Takub

Jeg kan lage tittel?

240 165

Artist: Yes
Album: Relayer
Sjanger: Progressive / Symphonic Rock
År: 1974

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/9/92/Relayer_front_cover.jpg

1. the Gates of Delirium - 22:00
2. Sound Chaser - 09:31
3. To Be Over - 09:22
4. Soon (Single Edit)
5. Sound Chaser (Single Edit)
6. the Gates of Delirium (Studio Run Through)

Velkommen tilbake til prog rockens lysende høytid, nemlig 70-tallet.
Yes er et ubeskrivelig band som har eksistert siden slutten av 60-tallet; det eneste
band medlemmet som alltid har vært der, er bassist Chris Squire. (Og for en bassist!)
På denne plata spiller Steve Howe diverse strengeinstrumenter - hovedsakelig gitar - og korer, Chris Squire spiller bass og korer, Jon Anderson har lead vocals, Alan White spiller trommer og Patrick Moraz spiller keyboards.
Relayer skiller seg ut ved at den har et veldig klart jazz-element, spesielt på "Sound Chaser". I tillegg har bandet tatt i bruk ukonvensjonelle slagverks "instrumenter" - mao brukte bildeler (kan høre et stativ falle ned på "the Gates of Delirium".) Gitarene er bråkete og innmari digge. Det rister innvendig, og det høres ut som om bandet er fra en helt annen dimensjon.

"the Gates of Delirium" begynner med chilla klimpring på diverse instrumenter som minner om turer på danskebåten. De går igjennom flere temaer som viser til det som kommer senere.
Dette er ei lang, kraftig sang. Ord kan virkelig ikke beskrive den.

"Sound Chaser" begynner med merkelige synther som nesten kjemper mot trommene, med bass som er helt på tura. Etter ca 1 minutt kommer vokalene inn med frenetiske trommer og gærne instrumenter.
Det blir bare bedre og bedre etter hvert med flere deler i blant annet 5/4 og 6/8dels takter.

"To Be Over" er den myke låta på albumet som er perfekt å chille til etter de to foregående sangene.
Den består stort sett av slide-gitar, synth, sitar og vokaler. Veldig rolig, og med mye koring.

AssCobra

597 82

Artist: Turbonegro
Album: Apocalypse Dudes
Sjanger: Death-Punk
År: 1998

1. "The Age of Pamparius" – 5:59
2. "Selfdestructo Bust" – 2:55
3. "Get It On" – 4:08
4. "Rock Against Ass" – 3:49
5. "Don't Say Motherfucker, Motherfucker" – 2:10
6. "Rendezvous With Anus" – 1:59
7. "Zillion Dollar Sadist" – 3:20
8. "Prince of the Rodeo" – 3:45
9. "Back To Dungaree High" – 2:57
10. "Are You Ready (For Some Darkness)" – 3:35
11. "Monkey On Your Back" – 2:52
12. "Humiliation Street" – 5:54
13. "Good Head" – 4:08

Et fantastisk album fra et fantastisk band, dette albumet er kåret til et av europas viktigste rockealbum noensinne. Det er det fjerde fullverdige albumet de har gitt ut og førte dem opp fra undergrunnsmiljøet til de store scenene. De har sin egen helt spesielle sound med dype røtter i punk, heftige riff og gitarsoloer fra Knut Schreiner, og Hans Erik Dyvik Husbys karakteristiske stemme. HVER ENESTE låt på denne platen er utrolig fengende og vel komponert på alle sett og vis. Min personlige favoritt, og en av mine yndligslåter, er "Get It On". Riffet på "Prince of Rodeo" får du straks på hjernen, og introen til "The Age of Pamparius" får det til å gå frysninger nedover ryggen min. Albumet har en veldig oppløftende stemning, ingen spor med særlig dypere mening og jeg vil si at det er en perfekt party-plate. Jeg kan ikke finne noe negativt å si om denne platen, bortsett fra at koringen på "Good Head" kanskje er litt svak.

Jeg ville anbefale alle å høre dette albumet minst en gang.

Eplekjekk

1.380 571

Artist/band: In Flames
Album: Come Clarity
Sjanger: Death Metal
År: 2006

http://cdn.last.fm/coverart/300x300/2077608.jpg

Tracklist:

01. Take This Life
02. Leeches
03. Reflect the Storm
04. Dead End
05. Scream
06. Come Clarity
07. Vacuum
08. Pacing Deaths Trail
09. Crawl Through Knives
10. Versus Terminus
11. Our Infinite Struggle
12. Vanishing Light
13. Your Bedtime Story is Scaring Everyone

Svensk metal overrasker nok engang med et knall-album. I dette albumet fra In Flames (som er det 9. albumet), har du forsovidt alt. Det er litt blandings-album, om du kan kalle det det. Versene mellom refrengen kan bli ganke like hverandre, men når refrengene kommer så har du ståpels! Personlig så syns jeg at dette albumet overgår alle de andre albumene, selv det siste (A Sense of Purpose), som jeg ble ganske overasket av. In Flames, greier ikke bare å lage god musikk, men også musikk med kvalitet (denne blir man ikke lei av. Nok en festplate som bør prøves!

Mer om In Flames her.

Mowie

68 34

Artist: Nick Drake
Album: Pink Moon
Sjanger: Akustisk Pop
År: 1972

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/3/3c/NickDrakePinkMoon.jpg

Spor:
1. Pink Moon
2. Place To Be
3. Road
4. Which Will
5. Horn
6. Things Behind The Sun
7. Know
8. Parasite
9. Free Ride
10. Harvest Breed
11. From The Morning

Egne ord:
Det er rett og slett umulig å utheve noen sanger, fordi de er alle fantastiske og albumet må bare høres i helhet. Noe som også er enkelt siden det bare varer i under 30 minutter.

Nick Drake er en sånn typisk artist som har så vanvittig mye talent, og lager så bra musikk at du bare blir sittende i de drøyt 30 minuttene plata varer i en slags melankolsk transe som er veldig behagelig. Desverre for Nick Drake slo han aldri igjennom mens han selv levde og solgte bare 1000 kopier av hvert album han gav ut (Bryter Later, Five Leaves left, Pink Moon). Jeg har enda til gode å finne en artist så har en så vakker og avslappende stemme.

Desverre for Nick Drake var han en tilbaketrukket person med mange problemer, men det er kanskje derfor musikken er så fantastisk. Heldigvis har han fått mer av den annerkjennelsen han fortjener i senere år, men jeg mener fortsatt han er en av verdens mest undervurderte artister sammen med psych-rock bandet May Blitz.

Andres ord:
"Armed with only his acoustic guitar and his voice, Drake concocts one of the greatest albums ever made."

"And after finishing Pink Moon I just was stuck with this feeling frustration, of how easy music can be and still so very very beautiful."

"Pink Moon" is a simple album made by a talented man that any musician or music listener should enjoy. The accessibility to this album is simple, because it is always representing an emotion or feeling that anyone can relate too. While the album does have some depressing undertones, like most popular music Nick Drake is able to make a musically upbeat and happy sounding song out of what were most likely some of his darkest feelings."

Hør Nick Drake - Free Ride her.

Mer om Nick Drake her.

Pantoliano

284 9

Artist: The Shins
Album: Wincing The Night Away
Sjanger: Indie rock
År: 2007

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/7/7f/Wincing_the_Night_Away.jpg

Tracklist:
1. "Sleeping Lessons" – 3:58
2. "Australia" – 3:57
3. "Pam Berry" – 0:57
4. "Phantom Limb" – 4:48
5. "Sea Legs" – 5:23
6. "Red Rabbits" – 4:33
7. "Turn on Me" – 3:41
8. "Black Wave" – 3:19
9. "Spilt Needles" – 3:46
10. "Girl Sailor" – 3:44
11. "A Comet Appears" – 3:49

Det sto mellom dette og "Cross" ifra Justice, som tilfeldigvis kommer fra samme år. Oppdaget dem i 2005 via tv-serien "Srubs" og senere filmen "Garden State" p.g.a. Zach Braff som er en stor fan av disse gutta. Bra album fra en av de beste artistene som har vært signert på Sub Pop sammen med oppstarten til band som Nirvana og Soundgarden(dog begge sluttet med Sub Pop da de slo gjennom). Amerikansk basert plateselskap. Har mange andre gode artister i stallen for de som liker indie. Flight of the Conchords, Fleet Foxes, Cansei de Ser Sexy, Iron & Wine, No Age og Wolf Parade. Har også samarbeidet/hatt artister som norske Gluecifer, White Stripes, og Nirvana og Soundgarden som sagt. Anbefaler alle å sjekke ut bandene som er nevnte som fremdeles er signet på Sub Pop.

"Australia": Har sounden som en jule-singel, men ble utgitt i april 2007. Låta starter blant annet med noen som sier noe på tysk visstnok. En av de singlene som har fått en musikkvideo, hvor de av all ting stjeler et juletre.
Musikkvideo til "Australia"

"Phantom Limb": Første singlen fra dette fenomale albumet, singlen var riktig valgt som første singel, siden den er en av de sterkeste låtene men alikevel ikke den beste.
Musikkvideo til "Phantom Limb"

"Red Rabbits": En av de "morsomme" låtene på albumet, rolig og grei.

"Turn on Me": Tredje singlen fra "Wincing The Night Away". Albumets beste sang for min del. Sangen er nesten som en blanding av "Caring Is Creepy"(bandets mest kjente låt vil jeg si), med litt av det nye.
Musikkvideo til "Turn On Me"

mongeland

2.324 57

Artist: Refused
Album: The Shape of Punk to Come
Sjanger: Post-hardcore
År: 1998

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/7/7e/TheShapeOfPunkToCome.jpeg

1. "Worms of the Senses/Faculties of the Skull" – 7:05
2. "Liberation Frequency" – 4:08
3. "The Deadly Rhythm" – 3:34
4. "Summerholidays Vs. Punkroutine" – 4:01
5. "Bruitist Pome #5" – 1:25
6. "New Noise" – 5:08
7. "The Refused Party Program" – 2:38
8. "Protest Song '68" – 4:32
9. "Refused Are Fucking Dead" – 5:08
10. "The Shape of Punk to Come" – 5:06
11. "Tannhäuser / Derivè" – 8:07
12. "The Apollo Programme Was a Hoax" – 4:13

Valget var forholdsvis lett for min del, dette fantastiske hardcorealbumet som på mange måter definerte det "hardcore" (heheheh) er i dag. Disse svenskene var lei av det generiske mølet sjangeren hadde endt opp med å være på den tiden, og selvsikre som få bestemte de seg for å lage noe helt nytt. Her er det mye eksperimentering med forskjellige sjangre, alt fra elektronika til folkemusikk er dratt inn, og det er mye bra å hente.

Full tittel på albumet er "The Shape of Punk to Come: A Chimerical Bombation in 12 Bursts", og det er virkelig det albumet er. En skikkelig eksplosjon, med herlig aggressiv musikk. Det er svært lett å hente frem sanger som står svært bra alene også, men som helhet er dette albumet helt uslåelig i mine øyne. Det dekker over det som trengs, og for min del var det inngangsdøren til musikksjangeren.

Jeg likte ikke The Shape of Punk to Come de første ukene (hadde litt innvendinger mot "bråkete vokal" tidligere), men når det først satt så var det virkelig fantastisk. Jeg har egentlig ikke ord for hvor bra jeg synes dette albumet er, så jeg oppfordrer bare de som er interessert til å høre.

«New Noise» på YouTube.

TurboAciid

www.analbros.info

875 83

Artist: Steely Dan
Album: Gaucho
Sjanger: Jazz pop/rock
År: 1980

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/8/8f/Steely_Dan_-_Gaucho.jpg

Spor:

1. Babylon Sisters - 5:49
2. Hey Nineteen - 5:06
3. Glamour Profession - 7:28
4. Gaucho (Fagen, Becker, Keith Jarret) - 5:30
5. Time Out of Mind - 4:11
6. My Rival - 4:30
7. Third World Man - 5:18

Steely Dan er etterhvert et legendarisk band kjent for sin perfeksjonisme, "smoothe" sound og hva noen vil kalle sære lyrikk.

Åpningstrakket kan i begynnelsen virke noe sært og kjedelig. Jeg husker hvertfall at dette var mine første reaksjoner til dette sporet. Men etter hvert som du hører mer på den, begynner du å elske det. De fantastiske melodiene med Donald Fagens særegne stemme og de utrolige harmoniene både instrumentalt og vokalt gjør at du etter hvert blir trollbundet. Det ble hvertfall jeg. Trommebeaten i låta er forresten "Purdie's shuffle", spilt av Purdie selv. Dette har, etter at han brukte det første gang på sangen "Home at Last" på skiva "Aja" av samme band, blitt en utrolig populær trommebeat. Den er f.eks utgangspunktet til trommebeaten i Totos "Rosanna". Dave Weckl og David Garibaldi har også brukt denne. Men uannsett: Babylon sisters, shake it!

Spor tre kan også virke litt sært til å begynne med. Harmonisk sett er det ikke noe Lisa gikk til skolen akkuratt. De nasale synthene sammen med det fantastiske saxofonarrangementet og igjen Fagens vokal gjør dette til et track som på en måte skiller seg ut fra resten av albummet. Etter hvert som jeg har hørt albummet minst 100 ganger, er det denne låta jeg gleder meg mest til å høre igjen. Du blir aldri lei av den, sant du begynner å like den.

Spor fire, og tittelsporet har en historie til seg. Hvis du er fan av Keith Jarret vil du kanskje kjenne det igjen med en gang du hører låta. Hoved"riffet" i låta er nemlig stjålet fra Jarrets låt "As long as you know you're living yours". Da skiva kom ut krediterte ikke Becker og Fagen Jarret på skiva. Så snart Jarret hørte låta saksøkte han Steely Dan, og fikk kreditering på plata. Fagen har senere sagt at låta er en hyllest til Keith Jarret. Men mer om selve låta. Dette er en gladlåt vil jeg si. Jeg blir hvertfall alltid i godt humør av den. Harmonisk sett er denne enklere enn mange av de andre låtene på albummet. Derfor er det kanskje enklest å bli glad i dette albummet ved å høre denne først. Men igjen. Dette albummet er så velprodusert at dere aner det ikke.

Som sagt står perfeksjonisme i sentrum. Dette gjelder arrangeringen, soloene og ikke minst produseringen. De eneste faste medlemene i Steely Dan er Walter Becker og Donald Fagen. De skriver først og fremst låtene, deretter får de andre til å spille med dem. De bruker helt forskjellige band på hver låt på plata. Antall artister på plata er 42. Blant disse finner vi Mark Knopfler, Michael og Randy Brecker, David Sanborn, Steve Gadd, Jeff Porcaro, Bernard Purdie og Michael McDonald. Albummet vant grammy for best produserte innspilling i 1981, og det med god margin vil jeg tro. Uten tvil et av mine absolutte favorittalbum. Anbefales på det sterkeste!

Terningkast: 6!

Skeid

Trådstarter

371 326

Aiaiai, refused, the shins, stone roses, ja mye bra som er blitt anbefalt hittil. Skal også skjekke ut en del av jazzen... hørtes bra ut! Liker også at folk tar det litt særiøst, og bruker litt tid på å skrive om album de virkelig liker. Sorry forresten for skrivefeil i emnetittelen, og det irriterer meg like mye som dere. Har sendt mld til moder

Artist: The Notwist
Album: Neon Golden
Sjanger: Indie Rock/Alternative
År: 2002

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/d/d0/The_Notwist_Neon_Golden.jpg

1. One Step Inside Doesn't Mean You Understand
2. Pilot
3. Pick Up the Phone
4. Trashing Days
5. This Room
6. Solitaire
7. One With the Freaks
8. Neon Golden
9. Off the Rail
10. Consequence

The Notwist er et tysk indie-rock band, og hadde gitt ut en del plater før Neon Golden. Musikken på de første platene kan beskrives som en slags eksprimentel metal, noe jeg aldri har vært noe stor fan av. Det at disse gutta senere skulle gi ut et album som Neon Golden, hadde jeg aldri i min villeste fantasi drømt om. Dette er en dyster eksprimentell indie som jeg aldri hadde hørt maken til før, med kanskje The Postal Service´s fantastiske Give Up som eneste unntak. Her eksprimenteres det med mange forskjellige instrumenter i tilegg til elektronisk musikk. Man hører tydelig at de også er inspirert av den stadig voksende post rocken. For meg er det utrolig vanskelig å si at noen sanger er mye bedre enn andre, fordi det er sounden som gjennomsyrer dette albumet jeg liker så utrolig godt. Når det først skal nevnes, så er faktisk en sang mer utrolig enn de andre, og det er siste sporet Consequence! Hør denne låta, og om du da liker sounden, så blir du frelst!

zpn*

1.094 16

Artist: Kyuss
Album: Blues for the Red Sun
Sjanger: Stoner Rock
År: 1992

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/e/e3/KyussBluesfortheRedSun.jpg

1. "Thumb" (Brant Bjork/Josh Homme) – 4:41
2. "Green Machine" (Brant Bjork) – 3:38
3. "Molten Universe" (John Garcia/Josh Homme) – 2:49
4. "50 Million Year Trip (Downside Up)" (Brant Bjork) – 5:52
5. "Thong Song" (Josh Homme) – 3:47
6. "Apothecaries' Weight" (John Garcia/Josh Homme) – 5:21
7. "Caterpillar March" (Brant Bjork) – 1:56
8. "Freedom Run" (Brant Bjork/Josh Homme) – 7:37
9. "800" (John Garcia/Josh Homme) – 1:34
10. "Writhe" (Josh Homme) – 3:42
11. "Capsized" (John Garcia/Josh Homme) – 0:55
12. "Allen's Wrench" (Brant Bjork/Josh Homme) – 2:44
13. "Mondo Generator" (Nick Oliveri) – 6:15
14. "Yeah" (John Garcia) – 0:04

Hardt, rått og tørt som ørkensand!

Musikken kan beskrives som psykedelisk rock i seng med hardrock.

Dette er andre album under navnet Kyuss, og er definitivt en klassiker i rockehistorien.
Gruppa splitta riktignok opp i 1995, men lyden kan man fremdeles finne i musikken fra bandets etterkommere. Medlemmene har etter Kyuss-tiden avlet frem prosjekter som Queens of the Stone Age (+Desert Sessions), Brant Bjork (And the Bros), samt Mondo Generator, osv.

Etter årevis med QotSA bestemte jeg meg for å utforske røttene til vuggesangene mine, og Kyuss lå så langt bak jeg kunne finne. Drøyt et tiår senere kan man knapt finne noen utvikling i Josh Hommes gitar, eller Oliveris bass. Det er rett og slett bare så råtøft som det alltid har vært.

Youtube: Kyuss - Green Machine
Wikipedia: Kyuss
Last.fm : Kyuss

grudgE

526 247

Artist: gnom
Album: Mys
Sjanger: Folk
År: 1998/2003

http://img508.imageshack.us/img508/4310/gnommysnyttcover150el4.jpg

01. Hysj
02. Sjakk
03. Sjømannsvise
04. Lauritzens café
05. Bestevenn
06. Takk Som Byr
07. Mathilde
08. Vals Om En Mann Fortalt Av To Kviger
09. Mys
10. Hemmelig Beskjed
11. Trøst
12. Kammerset
13. Vise Om Natta
14. Fiskesang

gnom var det tredje bandet som ble startet av Janove Ottesen og Geir Zahl.
I løpet av den tiden bandet var aktivt, ga de bare ut en plate, men til gjengjeld var dette en fantastisk skive. Platen fikk det enkle og korte navnet ”Mys”
Mys ble først gitt ut i 1998, og kom senere ut igjen i 2003 under tittelen ”Mys (Remastered)”
Bandet besto av totalt 5 medlemmer; Janove Ottesen, Geir Zahl, Helge Risa, Rune Solheim og Rolf Prestø.

gnom oppnådde aldri noen særlig stor suksess i løpet av sin fartstid, og bandet ble til slutt oppløst på grunn av mangel på spillejobber. Til tross for dette, fortsatte Ottesen å skrive låter i samme duren som sporet ”bastard” på mys, og han fikk etterhvært med seg Geir Zahl og Helge Risa.

Dette var bandet som la grunnlaget for Kaizers Orchestra.
”Bastard” var altså en av de aller første sangene hvor det kjente ”kaizers uttrykket” ble tatt i bruk. Hvis du liker Kaizers Orchestra, kommer du til å like dette sporet.

gnom ble grunnlagt i 1995 og oppløst i 2000.

Dette er etter min smak et fantastisk album som fortjener mer oppmerksomhet. Dette er litt mer ”down tempo” en det man er vant med fra disse folka, men etter min mening er dette albumet et must.
Låtene er lette å lytte til, tekstene er helt grei, dog litt melankolsk til tider, men hvis du er en Kaizers-fan så er du sikkert vandt til dette. Men ikke la deg lure, selv om dette la grunnlaget for Kaizers, så er det bare et fåtall av sporene som minner om det man er vandt til.

Jeg vil iallfall anbefale dette albumet.

mongeland

2.324 57

18. juli 2008

Artist: ...And You Will Know Us by the Trail of Dead
Album: Madonna
Sjanger: Indierock
År: 1999

http://images.amazon.com/images/P/B00000K5B4.01.LZZZZZZZ.jpg

1. "And You Will Know Them..." – 0:31
2. "Mistakes & Regrets" – 3:46
3. "Totally Natural" – 4:16
4. "Blight Takes All" – 4:43
5. "Clair de Lune" – 3:26
6. "Flood of Red" – 3:53
7. "Children of the Hydra's Teeth" – 1:22
8. "Mark David Chapman" – 4:10
9. "Up from Redemption" – 0:22
10. "Aged Dolls" – 7:17
11. "The Day the Air Turned Blue" – 1:03
12. "A Perfect Teenhood" – 5:17
13. "Sigh Your Children" – 5:22

De fleste foretrekker "Source Tags & Codes" fra dette bandet, men jeg synes Madonna er mye bedre. Sangene er drøyere, mer episk, proggete - rett og slett bedre. Å kalle dette albumet for "indie rock" blir egentlig ganske feil, men kort oppsummert så er det støyete, prog-ish og punkete rock. Til tider er det bare gitarfeedback og knusing av instrumenter, andre ganger er det herlige lydlandskap med fantastiske tekster og flott energi. Med "Madonna" videreutviklet Trail of Dead sounden de skapte med den selvtitulerte debutene, de massive og gitardrevne poweranthemrocken.

Dette albumet kan i utgangspunktet favne ganske bredt, og vil anbefale alle som liker rock (og spesielt de som har hørt på Trail of Dead, men ikke har hørt dette) - her er det noe å hente for de aller fleste. Hver gang jeg hører albumet tenker jeg på hvilket fantastisk band de var den gangen. Jeg så dem live for nesten et år siden (Samfundet i Trondheim), og gleden var stor når de begynte å hente frem sanger fra dette albumet i encoren, men det kan uansett ikke måle seg med dette opptaket fra Reading-festivalen i 2001, hvor de først spiller "Mistakes & Regrets" etterfulgt av "Mark David Chapman". Sjekk de ut!

[Dessuten er dette albumet sikkert den beste kandidaten til "Dårligst cover på best mulig album"]

Sist endret av mongeland; 18. juli 2008 kl. 14:15.

Phun Q

Riksguling

1.375 53

18. juli 2008

Artist: Foo Fighters
Album: Echoes, Silence, Patience & Grace
Sjanger: Alt. Rock
År: 2007

http://3.music.bigpond-images.com/images/AlbumCoverArt/338/XXL/Echoes-Silence-Patience-Grace.jpg

1. "The Pretender" – 4:29
2. "Let It Die" – 4:05
3. "Erase/Replace" – 4:13
4. "Long Road to Ruin" – 3:44
5. "Come Alive" – 5:10
6. "Stranger Things Have Happened" – 5:21
7. "Cheer Up, Boys (Your Make Up Is Running)" – 3:41
8. "Summer's End" – 4:37
9. "Ballad of the Beaconsfield Miners" – 2:32
10. "Statues" – 3:47
11. "But, Honestly" – 4:35
12. "Home" – 4:52

Dette albumet ga meg en skikkelig sommerfølelse, da jeg hørte mye på den da jeg syklet rundt i Oslo på varme sommerdager med en feit en i kjeften.

Fin miks mellom relativt hardt, småhardt og rolig musikk, virker som FF har blitt roligere og roligere for hvert år. Og Dave Grohl er forøvrig ganske digg.

Albumet starter med hitlåta "The Pretender" som gir smått assosiasjoner med Chris Cornell, men når riffene kommer inn så har man bare lyst til å hoppe rundt og ta helt av.

Låta "Stranger Things Have Happened" er av den rolige sorten.. Rett og slett chill!

Trekker frem "Ballad of the Beaconsfield Miners" fordi den er så ulik alt annet Foo Fighters har gitt ut. Rett og slett akutstisk gitarspill uten sang, som var dedikert til gruvearbeiderne i Beaconsfield.

Sist endret av Phun Q; 18. juli 2008 kl. 14:51.

TETRS

215 15

18. juli 2008

Artist: The Ace of Clubs (Luke Vibert)
Album: Classid Trax
Sjanger: Acid House
År: 2002

http://bilete.no//5919.jpg

A1 128.5 (5:29)
A2 124.2 (3:57)
B1 125.8 (4:09)
B2 133.6 (5:26)

Luke Vibert er et geni innenfor elektronisk musikk, han går under navnene:
Wagon Christ, Kerrier District, Plug eller The Ace of Clubs (sikkert noen flere).
Det virker som han liker å lage musikk med andre.
Under hvert alias så bytter han/de sjanger, så selvom han har laget mye musikk
så blir det ikke alt for ensformig.

Sist endret av elodin; 18. juli 2008 kl. 20:29.

AtXbYeA

Tom for megabytes

23.265 6.757

Artist: Nils Lofgren
Album: Acoustic Live
Sjanger: Rock
År: 1998

http://cdbaby.name/n/i/nilslofgren3.jpg

1. You
2. Sticks And Stones
3. Some Must Dream
4. Little On Up
5. Keith Don't Go
6. Wonderland
7. Big Tears Fall
8. Believe
9. Black Books
10. To Your Heart
11. Man In The Moon
12. I'll Arise
13. Blue Skies
14. Tears On Ice
15. All Out
16. Mud In Your Eye
17. No Mercy

Nydelig livealbum med mange låter som Nils aldri har sluppet på plate før.

Platen er veldig personlig og emosjonell, med fantastiske låter som "Keith Don't Go" og "Man In The Moon", mens åpningsballaden "You" er et multippelt gitaronanistisk orgasmespill.

Beklageligvis har det enda ikke kommet noen DVD av denne, dog skal den visstnok finnes på VHS for høyst interesserte.

Sist endret av AtXbYeA; 19. juli 2008 kl. 11:52.

Initzuriel

138 33

Artist: Lamb Of God
Album: Sacrament
Sjanger: Metalcore
År: 2006

1. Walk with Me In Hell
2. Again We Rise
3. Redneck
4. Pathetic
5. Foot to the Throat
6. Descending
7. Blacken The Cursed Sun
8. Forgotten
9. Requiem
10. More Time to Kill
11. Beating On Deaths Door

http://ecx.images-amazon.com/images/I/612JPRMDMTL._SL500_AA240_.jpg

Sacrament er kanskje det beste metal albumet jeg noen gang har hørt. Tekstene er utrolig dype og meningsfulle og hele bandet fungerer utrolig bra sammen.

Håper noen gidder prøve seg på albumet her.
Som en første sang å høre vil jeg kanskje anbefale: Redneck eller Descending.

God høring

daimeno

Hawaiian organ donor

839 566

Artist: John Mayer
Album: Continuum
Sjanger: Blues/Rock/Acoustic/Pop
År: 2006

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/8/82/Continuum_%28album%29.png

1. Waiting on the world to change
2. I don't trust myself (With loving you)
3. Belief
4. Gravity
5. The heart of life
6. Vultures
7. Stop this train
8. Slow Dancing in a Burning Room
9. Bold as Love
10. Dreaming with a Broken Heart
11. In Repair
12. I'm Gonna Find Another You

"With any trilogy, the third in the series blows it open."
- John Mayer om Continuum.

Continuum som ble utgitt i 2006, er det tredje albumet til John Mayer.
Med en god blanding av ballader og litt mere funky, bluespregede låter - skaper John Mayer en plate med mye stemning, budskap og håp for en bedre verden.
Han utgir her en ganske personlig plate, men han tar også opp større temaer rundt dagens verdenspolitikk etc.

Det er også verdt å nevne at Mayer er en fantastisk gitarist midt i det hele, samtidig som det ikke heller er noe å utsette på vokalen hans.
I Gravity kommer hans "sensuelle" gitarspill tydelig frem - sjekk ut Gravity.

"Belief is a beautiful armor
who makes for the heaviest sword.
Like punching underwater
you never can hit who you're trying for"
- Linje fra sangen "Belief"

Hvis du vil slappe av og nyte musikk - sett deg ned med Continuum.
Plata vil gi deg tid til å tenke, samtidig som du bare kan nyte opplevelsen.

Terningkast; 5

Bartulf

Uten bart

454 124

Artist: Meshuggah
Album: obZen
Sjanger: Math Metal
År: 2008

http://marknefilim.files.wordpress.com/2008/03/meshuggah-obzen.jpg

1. Combustion
2. Electric Red
3. Bleed
4. Lethargica
5. obZen
6. This Spiteful Snake
7. Pineal Gland Optics
8. Pravus
9. Dancers To A Discordant System

obZen er det nyeste albumet fra den svenske metalgruppen Meshuggah. Albumet er etter min mening det aller beste Meshuggah har å by på. Den meget spesielle progressive stilen deres er en fryd å høre på, veldig sjelden følger de "vanlig" mønster når de skriver sangene sine. Dette er ikke et album man blir hektet på første gang man hører det, man må høre igjennom et par ganger før man får sans for det, men til gjengjeld får man timevis med unik og utrolig musikk. Meshuggah er et av få band som har fått tildelt sjangeren "Math Metal" pga. deres spesielle toneart.

Navnet obZen kommer fra to ord, obscene og Zen, hvor obscene betyr grusom/motbydelig og der Zen betyr fred (Zen-Buddhisme). Dette kan vi jo også se på albumbildet hvor det er en mann som sitter og mediterer i en lotusposisjon, men det er blod overalt. Så det Meshuggah mener er at mennesket har funnet freden i det obskure.

Som sanger jeg vil anbefale for nybegynnere er Combustion og Bleed. Grunnen til dette er at disse sangene følger stort sett normal toneart, mens for viderekomne vil jeg anbefale obZen og Pravus. Min personlige favoritt er obZen.
Her er en link til sangen Bleed for dem som vil høre: http://www.youtube.com/watch?v=qc98u-eGzlc

Jeg anbefaler dette albumet på det sterkeste. Det inneholder både kompliserte og innviklede sanger som er typisk for Meshuggah, samtidig som det har noen sanger som det er lett å like.

Jeg vil gi dette albumet karakter 6/6 fordi det viser at det kan by på det meste.

Joey

Freak Trooper

704 320

Artist: Jeroan Drive
Sjanger: Hardcore / Screamo / Punk
Album: The Stones Remain in Silence
Utgitt: 2007

http://img140.imageshack.us/img140/2792/jeroandrivepj2.jpg

1. A Declaration Of War
2. Cheat vs. Clockwork
3. Perfect Nightmares
4. Stonethrower/Kill The Cardinal
5. The Escape
6. The Greatest Betrayal
7. 11:57 At The Laundry Service
8. Mirror Escapades
9. Heart. My. Get. On
10. Jar Full Of Pain Killers
11. The Stones Remain In Silence

Datt over dette bandet her en sen kveld jeg var på søken etter ny musikk. Dagen etterpå bestilte jeg platen fra Tiger i Oslo. Platen er utrolig bra og har fått mange gode kritikker rundt om i den vide verden.
Dette er den andre platen de har gitt ut, men jeg må være ærlig og si at jeg ikke har hørt så mye på den første de ga ut..

Uansett så anbefaler jeg alle til å sjekke ut Jeroan Drive.

http://profile.myspace.com/index.cfm...iendid=3864135

Skyfex

I like turtles

2.650 689

20. juli 2008

Artist: Diverse (kompilert av Røyksopp)
Album: Back to Mine: Röyksopp (Volume 25)
Sjanger: Elektronika, Funk
Utgitt: 2007

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/04/Röyksopp_BackToMine_albumcover.jpeg

1. Born Under Punches (The Heat Goes On) - Talking Heads
2. Sphinx - Harry Thumann
3. One More Round - Kasso
4. Ma Quale Idea - Pino D'Angino
5. Above And Beyond - Edgar Winter
6. Off Side - Ray Mang & Nathan D'Troit
7. Take A Chance - Mr Flagio
8. Platinum (Part Three - Charleston) - Mike Oldfield
9. Meatball - Emanuel Splice
10. That's Hot - Jesse G
11. Legs - The Art Of Noise
12. 3-am (12' Version) - I-Level
13. Dirty Talk - Klein & MBO
14. It Ain't Easy - Supermax
15. Could Heaven Ecer Be Like This - Idris Muhammad
16. Night People (New York Club Mix) - Guy Dalton
17. Get Closer (Vocal) - Valerie Dore
18. Can't Be Serious - Ginny
19. I'm Never Gonna Tell It - Funkadelic
20. It's Been A Long Time - The New Birth

Back to Mine er en serie med album mixet av kjente DJer eller artister. Albumene inneholder stort sett låter laget av andre enn artistene som mixer albumet, og inneholder sanger som artistene ville spilt hjemme hos seg selv etter en natt ute på byen. Derav navnet "Back to Mine". Dette albumet ble kompilert av Røyksopp.

Wikipedia Last.fm

Mowie

68 34

Artist: Love
Album: Forever Changes
Sjanger: Psychedelic Pop
År: 1967

http://images.amazon.com/images/P/B000058983.01.LZZZZZZZ.jpg

Spor:
1. Alone Again Or
2. A House Is Not A Hotel
3. Andmoreagain
4. The Daily Planet
5. Old Man
6. The Red Telephone
7. Maybe the People Would Be the Times or Between Clark and Hilldale
8. Live And Let Live
9. The Good Humor Man He Sees Everything Like This
10. Bummer in the Summer
11. You Set the Scene

Egne Ord:
Kom over dette bandet for endel år siden da jeg sjekka over de mange platene som var satt ned til 49,- kroner av Free Record Shop. Dette står enda som det beste kjøpet jeg noensinne har gjort. Dette albumet kan lett kalles et av de beste albumene gitt ut på 60-tallet. Det er få album jeg har hatt mer glede av.

Dette albumet ble gitt ut i 1967, og var det 3 albumet i rekken til bandet som senere skulle stå som en av de store pop-bandene på 60-tallet. Desverre har dette bandet ofte blitt glemt i de siste årene, og blir gjerne overskygget av andre 60-talls artister som Beatles, Jimi Hendrix, Leonard Cohen, The Velvet Underground, etc. Det var nettopp disse bandene som også gav ut noen av sine største plater i 1967, og jeg kan dra frem Jimi Hendrix - Are You Experienced, og The Velvet Underground som med sitt samarbeid med Andy Warhol fikk stor suksess med albumet "The Velvet Underground & Nico".

Rett og slett et fantastisk stykke musikkverk som alle burde spinne i hvertfall 1 gang. Ikke la dette albumet gå usett, fordi da går dere virkelig glipp av pop historie på sitt beste.

Ellers kan det tilføyes at vokalisten nå sitter 12 år i fengsel for å ha truet naboen sin med en pistol.

Andres Ord
Everyone knows the rumor that Forever Changes is a "psychedelic masterpiece" on the level of Blonde on Blonde and Astral Weeks -- an album that draws critical superlatives like "indescribably essential", and gets tip top of most hip top-100-albums-of-all-time lists.
----
Forever Changes is a lost jewel, blah, blah, a "masterpiece", blah, blah, way high on critics' all-time, blah, blah, and not heard much on the radio or anywhere else. THAT WILL CHANGE!!! One day the world will catch up to songs like, "Alone Again Or", "AndMoreAgain", "Maybe the People Would Be the Times Or Between Clark and Hilldale" and...Wait a minute! Was it the song-titles that never made them break through?
----
Of the many lost classics produced during the creative explosion of the late '60s psychedelic heyday, the greatest may be the third album by the Los Angeles-based group Love.
----
Has rock music produced a stranger, more alarming cry for help than "Sitting on a hillside, watching all the people die/ I'll feel much better on the other side"? Lee sings those lyrics on "The Red Telephone", and the calm in his voice, the matter-of-factness with which he delivers those lines, makes them the more worrisome.

Du kan lese mer her.

Love - Alone Again Or

4321

25 5

Roky Erickson - I think of Demons / The Evil One

http://www.kapshow.com/pinkos/archives/00%20-%20roky%20ericson%20-%20the%20evil%20one%20-%20front.jpg

Utrolig bra plate. Superb garage-rock med paranoide horrortekster, skrevet av musikkhistoriens mest geniale schizo. Løp og kjøp.

Mannen har forøvrig inspirert og blitt geni-erklært av bl. a disse musikerne/bandene:

ZZ-Top, REM, Jesus and the Mary Chain, Butthole Surfers, Janis Joplin, Patti Smith bare for å nevne noen.

Anbefaler å sjekke ut disse sporene som en eventuell smakebit.

Two Headed Dog (Red Temple Prayer)
I Think Up Demons
Night Of The Vampire
White Faces
Bloody Hammer

Bør høres før du dør...

Duckyuck

448 114

Artist: Ayreon
Album: The Human Equation
Utgivelsesår: 2004
Sjanger: Prog Metal

http://image.allmusic.com/00/amg/cov200/drg300/g348/g34867fzop0.jpg

Tracklist
1. "Day One: Vigil"
2. "Day Two: Isolation"
3. "Day Three: Pain"
4. "Day Four: Mystery"7
5. "Day Five: Voices"
6. "Day Six: Childhood"
7. "Day Seven: Hope"
8. "Day Eight: School"
9. "Day Nine: Playground"
10. "Day Ten: Memories"
11. "Day Eleven: Love"
12. "Day Twelve: Trauma"
13. "Day Thirteen: Sign"
14. "Day Fourteen: Pride"
15. "Day Fifteen: Betrayal"
16. "Day Sixteen: Loser"
17. "Day Seventeen: Accident?"
18. "Day Eighteen: Realization"
19. "Day Nineteen: Disclosure"
20. "Day Twenty: Confrontation"

Først vil jeg bare si at dette er det beste konseptalbumet jeg noensinne har hørt.
Arjen Anthony Lukassen har her skapt et mesterverk av de få.

Dette albumet er stjernespekket med blant annet James LaBrie (Dream Theater) som "Me", Mikael Åkerfeldt (Opeth) som "Fear", Devin Townsend (Strapping Young Lad) som "Rage" og den dessverre litt ukjente, med likefult fantastiske Irene Jansen (Karma) som "Passion".

Mikael har i alle sine Ayreon utgivelser hentet inn mange personer som solister for å få følelsen av at dette er en historie han forteller.

Kort innføring i historien:

"Me" er ute å kjører bil i flott vær, men så går det galt i en merkelig bilulykke midt på en langstrekke uten en hindring i sikte. Dette fører ham inn på sykehus i koma.
Hver sang er en dag i "Me"s vei mot oppvåkning, og i hver låt må han konfrontere hans undertrykte følelser og meninger. Blant annet hans far.

Det er for meg vanskelig å trekke frem enkeltlåter siden jeg synes albumet må høres i en helhet, men jeg skal prøve allikevel.

Day Sixteen: Loser: Dette er ikke den beste låta på skiva, men siden den var den som først fikk meg hekta slenger jeg den med. Her må "Me" konfrontere faren hans som har vært en veldig dårlig støtte for ham, og tydeligvis ser på ham som en "Loser". Denne låta har både bruk av didgeridoo og fiolin som begge er veldig virkningsfult.

Day Two: Isolation: Dette synes jeg er en av de absolutt kuleste, relativt standard progmetal-låt, men allikevel ikke rip-off på noen måte. Her får James LaBrie virkelig vist at han kan synge, selv jeg som ikke liker James i DT digger ham på dette albumet.

Ellers må Day Three: Pain, Day Fourteen: Pride og Day Five: Voices trekkes frem.
Helvete heller, alle låtene er kanon!

Beklager det ble litt langt, men man kan ikke si lite om verdens beste konseptalbum!

eppes

847 16

Artist: Röyksopp
Album: The Understanding
Utgivelsesår: 2005
Sjanger: Elektronika, Downtempo, Trip Hop

http://amatematica.no.sapo.pt/bdimg/Royksopp_The_Understanding_prcd.jpg

Tracklist:

1. "Triumphant" – 4:20
2. "Only This Moment" – 3:55
3. "49 Percent" – 5:11
4. "Sombre Detune" – 4:52
5. "Follow My Ruin" – 3:51
6. "Beautiful Day Without You" – 5:29
7. "What Else Is There?" – 5:17
8. "Circuit Breaker" – 5:24
9. "Alpha Male" – 8:11
10. "Someone Like Me" – 5:23
11. "Dead to the World" – 5:20
12. "Tristesse Globale" – 1:24

Fantastisk elektronika fra Tromsø! Röyksopp består av duoen Torbjørn Brundtland og Svein Berge, og ble dannet i 1998. Personlig så liker jeg Röyksopp for deres fantastiske beats og rytme i sangene, og fordi dette er en av de få albumene som virkelig får meg til å "chille". Som dere ser har jeg hevet ut alle sangene, av den grunn at alle sangene rett og slett er fantastiske. Om jeg allikevel skal peke ut noen sanger vil jeg nevne "What else is there?" og "Only this moment", som trolig også er de mest kjente fra albumet. I tillegg vil jeg nevne at Röyksopp har en haug med fantastiske musikkvideoer. (Sjekk ut youtube).

Karakter: 6.

Wiki Amazon Vg.no annmeldelse

Sist endret av eppes; 21. juli 2008 kl. 18:01.

junkpal

1.770 519

Jeg bryter en regel med vilje og jeg anbefaler 2 albumer!

Jeg bare må.

Artist: Slipknot
Album: Slipknot [Selftitled]
Utgivelsesår: 29. Juni 1999
Sjanger: Nu Metal/Alt. Metal

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/4/44/Slipknot_-_Slipknot2.jpg/200px-Slipknot_-_Slipknot2.jpg

Original:

1. "742617000027" – 0:36
2. "(Sic)" – 3:19
3. "Eyeless" – 3:56
4. "Wait and Bleed" – 2:27
5. "Surfacing" – 3:38
6. "Spit It Out" – 2:39
7. "Tattered & Torn" – 2:54
8. "Frail Limb Nursery" – 0:45
9. "Purity" – 4:14
10. "Liberate" – 3:06
11. "Prosthetics" – 4:58
12. "No Life" – 2:47
13. "Diluted" – 3:23
14. "Only One" – 2:26
15. "Scissors" – 19:16

Digipak bonus tracks:

14. "Scissors" (Edit) – 8:25
15. "Get This" – 2:03
16. "Spit It Out" (Hyper Version) – 2:24
17. "Wait and Bleed" (Terry Date Mix) – 2:31
18. "Interloper" (Demo) – 2:18
19. "Despise" (Demo) – 3:41
20. "Surfacing" (Live) – 12:39
* "Eeyore" (hidden track) – 2:28

Reissue

8. "Me Inside" – 2:39
9. "Liberate" – 3:06
10. "Prosthetics" – 4:58
11. "No Life" – 2:47
12. "Diluted" – 3:23
13. "Only One" – 2:26
14. "Scissors" – 19:16
* "Eeyore" (hidden track) – 2:28

Jeg valgte dette albumet fra Nu metallerne fra Iowa fordi det er i min mening det beste albumet av Slipknot. Slipknot har en "FUCK YOU!" innstilling og de driter i hva du mener om dem. De mener at folk skal være seg selv og drite i hva andre mener om deg, dette gjenspeiler seg i tekstene deres. Jeg siterer Surfacing:
FUCK YOU ALL!
FUCK IT ALL! FUCK THIS WORLD!
FUCK EVERYTHING THAT YOU STAND FOR!
DON'T BELONG! DON'T EXIST!
DON'T GIVE A SHIT!
DON'T EVER JUDGE ME!

Jeg markerte disse sangene fordi jeg mener de er de beste på plata og alle sangene har en mening i seg og de er veldig bra gjennomført. Jeg orker ikke å fortelle mere, selvom jeg ikke har skrivd så mye, men jeg anbefaler dere hvertfall å høre (sic) og Eyeless.

Slipknot i mine øyne er geniale og består av 9 personer mer eller mindre fra Iowa, USA.
* (#8) Corey Taylor – vocals
* (#7) Mick Thomson – guitars
* (#4) Jim Root – guitars
* (#2) Paul Gray – bass
* (#1) Joey Jordison – drums, mixing
* (#6) Shawn Crahan – custom percussion, backing vocals
* (#3) Chris Fehn – custom percussion, backing vocals
* (#0) Sid Wilson – turntables
* (#5) Craig Jones – samples, media

Artist: Billy Talent
Album:Billy Talent
Utgivelsesår:16.September 2003
Sjanger:Post-hardcore/Hardcore/Alternative Rock/Punk rock

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/9/94/Bt_billytalent.png/200px-Bt_billytalent.png

Tracklist:

1. "This is How it Goes" – 3:27
2. "Living in the Shadows" – 3:15
3. "Try Honesty" – 4:14
4. "Line & Sinker" – 3:37
5. "Lies" – 2:58
6. "The Ex" – 2:40
7. "River Below" – 3:00
8. "Standing in the Rain" – 3:20
9. "Cut the Curtains" – 3:50
10. "Prisoners of Today" – 3:53
11. "Nothing to Lose" – 3:38
12. "Voices of Violence" – 3:10

Jeg markerte alle sangene fordi jeg verdsetter albumet i sin helhet. Jeg mener fullt og helt at alle sangene på dette albumet er like bra. Billy Talent skapte gjennombruddet for hardere musikk for min egen del. Etter at jeg fikk Billy Talent anbefalt av en kompis har jeg vært hekta siden den gang, og det er lenge siden. Selvom jeg har hørt på Billy Talent i flere år, så liker jeg dem fortsatt like mye. Jeg valgte å skrive om dette albumet fordi jeg vil at flere skal få sjansen til å oppleve dette fantastiske bandet. Jeg mener at tekstene er helt fantastisk geniale og bra skrevet. Måten de er gjennomført på er veldig bra og jeg liker den unike stilen til Billy Talent. Stemmen til Ben må man kanskje venne seg til, det måtte ihvertfall jeg den første ganga jeg hørte plata, men nå må jeg innrømme at jeg syntes det er heftig fet vokal. Det er en skikkelig rå vokal som er helt unik.

Onkelen min liker også Billy Talent, og han liker egentlig ikke rock, han er mere hypp på elektronica og sånn musikk, så jeg syntes det er kult at han også liker et så fett band som dette spess når han bare liker System Of A Down og Billy Talent innenfor nyere rock-musikk. Jeg har ingen spesielle sanger å anbefale dere [Fordi alle er like bra], men jeg kan skrive litt om hver enkelt sang. Hele albumet er egentlig preget av at Ben's X-kjæreste var utro mot han og dette gjenspeiles i de fleste sang-tekstene.

This Is How It Goes - Mektig kul sang til å åpne et album med. Denne sangen gir meg følelsen av å bare ha lyst til å synge med å skrike ut av full hals. Det finnes to versjoner men jeg har blitt glad i denne.

Living In The Shadows - Jeg siterer sangen "Don't you tell me what you think is right, when you'r living in the shadows" Her er sangen

Try Honesty - "Forget me father, why should you bother" Når jeg hører på teksten på sangen virker det som om Ben synger om at faren har forlatt han og familien. Denne sangen har det blitt lagd musikk video til. Den er her.

Line & Sinker - "What you see, is what you get!". Denne sangen er så ufattelig kul og begynner med at Ben skriker ut og sangen er veldig fengende. Her er sangen

Lies - "Lies...make it better. Lies...are forever. Lies...to go home to. Lies...to wake up to" Jeg tror Ben synger om kjæresten som lyver eller noe i den duren, hvertfall hvis du ser på teksten. "Forced conversation, hidden agenda, you think we're stupid how dare you!
The rug has not been pulled, over our eyes you fool, we can see right through!" Sangen er her

The Ex - "Why would she put me through such torture,
I would have given my life for her,
She was the one that knocked me over,
Now I'm alone sitting on the corner

Well, I heard she's great and her new boyfriend's lame,
She can go to hell I'll never be the same!" Sangen handler om Ex'n til Ben, det forstår man godt, les teksten mens du hører sangen. Her er sangen

River Below - Fakta fra Wiki om sangen. Her er sangen

Standing In The Rain - Sangen begynner rolig, men så blir den bare mer og mere "heavy", jeg tror sangen handler om X'n til Ben. Her er sangen

Cut The Curtains - Sangen begynner med distorted gitar slik som mange andre av sangene, men denne holder det ut gjennom hele sangen og skaper dermed en litt mere "heavy" sound enn de andre. her er sangen

Prisoners Of Today - Kul sang av Billy Talent. "Tell me why should we stay? A prisoner of today". Her er sangen.

Nothing To Lose - Sangen handler om ungdom som tar selvmord. "Theres nothing to lose when no one knows your name" Les mere her om sangen. Wikipedia Fakta om Nothing To Lose. Her er selve sangen.

Voices Of Violence - Drit fet sang av selveste Billy Talent. Her er sangen

Bandet består av:

* Benjamin Kowalewicz - vocals (1993 - present)
* Ian D'Sa - guitar, backing vocals (1993 - present)
* Jonathan Gallant - bass, backing vocals (1993 - present)
* Aaron Solowoniuk - drums (1993 - present)

Bandet har sakt at hvis det skjer noe med et medlem i bandet som gjør at det medlemet ikke kan fortsette i bandet (Dette ble sakt i forbindelse med at Aaron plutselig fikk vite at han har MS), så vil Billy Talent bli oppløst...

Jeg elsker Billy Talent, det er favoritt band #1.

Sist endret av junkpal; 21. juli 2008 kl. 19:59. Grunn: Oppsett.

bendiks

2.804 1.118

Artist: Rolling Stones
Album: Let it bleed. http://en.wikipedia.org/wiki/Let_It_Bleed
Utgivelsesår: Slutten av 1969, selvom min favorittlåt ble spilt inn i 68'.
Sjanger: R&B / Rock'n Roll.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/c/c0/LetitbleedRS.jpg

Spilleliste:
1. Gimme Shelter
2. Love in Vain
3. Country Honk
4. Live with me
5. Let it Bleed
6. Midnight Rambler
7. You Got the Silver
8. Monkey Man
9. You can't always get what you want.

Dette er en av Stones beste plater. MEN merk min ord, "en av stones beste plater". Stones har et enormt reportuar med plater og erfaring som ikke kan skrives opp fordi jeg skal skrive opp en plate. For meg så var det ingen tvil om at det var Stones, men dog så vanskelig oppgave. Stones har gitt ut ekstremt mange bra plater med hitter som "Brown Sugar", "Honky Tonk Woman", "Angie", "Paint it black", "play with fire" Osv, ut til det uttallige. Stones regnes for meg som verdens beste band. Det har mye forskjellige egenskaper, de er fantastiske live. De er fra 60-tallet, de har en av verdens tøffeste gitarist(er) nemilig Keith Richards og Ron Wood. De har mange bra hitter som man elsker og som har dype tekster samt mange, mange låter som ikke er fullt så kjent innenfor allmennheten som er verdt å få med seg. For tiden så har Stones film, "Shine A light" dundret på kinoene, og fått klisne og kjedelige advokater til å sperre øya opp for dette bandet, og det har fått nesten for mye oppmerksomhet den siste tiden, og personlig liker jeg ikke de som liker stones fordi det er et band som har fengende låter. (Dette mener jeg kjedelige advokater som ikke har noe innflytelse eller noen god erfaring innenfor musikken). Jeg har derimot respekt for de som faktisk har satt seg ned, kjøpt noen plater og lyttet til teksten, rocka til Stones, digga det, og lovprist alle sangene, hittene og de minde kjente.

Stones er et band som er undervurdert, og det blir ofte regnet som verdens beste band, ETTER beatles. Poh. For noe vrøvl. Beatles er konge, selvfølgelig, men de har fått denne tittelen rett og slett fordi Stones er mer rocka, de er rockere og rølpere alle sammen. For litt siden gikk Alice Cooper ut i media for å si at Keith Richards er et medisinst mirakel, fordi han har vært borti så mye. Dette er ikke noe myk-band, men dette er ordentlige saker, og kan ikke sammenliknes med f.eks beatles. For all del, alle nerder og geeker som gidder å lese denne teksten, skjekk dette ut. Hør først på hittene, deretter kjøp/last ned noen plater og lytt, for bedre får du det nesten ikke.

Let it bleed
Hvorfor jeg valgte denne plata? Vanskelig å si, de har mange gode låter, som "You Can't Always get what you want", "Let it Bleed", "Gimme Shelter", "Love in Vain". Denne plata er fantastisk, men jeg er enda ikke sikker på om dette er riktige plata å skrive inn her, rett og slett fordi favorittlåtene mine er ikke der. Brown Sugar og Play with fire f.eks. Men det er en bra plate som ble spilt inn på høyde-tiden til Stones, og er absolutt noe å starte med altså.

For de som har sett på House, så ser det ut til at regissøren til House digger dette bandet. Han har hatt låta ("You Can't Alwayw get what you want" hele tre ganger i løpet av houses levetid, og den kommer opp i toppepisodene.

Og herre min hatt, når jeg kommer på det, og får tid en dag, så skal jeg jammen meg skrive litt om albumet "Sticky Fingers" også. Kanskje enda bedre altså.

Sist endret av bendiks; 21. juli 2008 kl. 20:34.

Mowie

68 34

22. juli 2008

Jeg kjører en litt annen linje og hopper fra Akustisk Pop -> Psychedelic Pop -> Mathcore!

Artist: Converge
Album: Jane Doe
Sjanger: Mathcore, Metalcore, Post-Hardcore
År: 2001

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/b/b5/Converge-JaneDoe.jpg

Spor:
1. Concubine
2. Fault And Fracture
3. Distance And Meaning
4. Hell To Pay
5. Homewrecker
6. The Broken Vow
7. Bitter And Then Some
8. Heaven In Her Arms
9. Phoenix In Flight
10. Phoenix In Flames
11. Thaw
12. Jane Doe

Egne Ord:
Dette må gå ned i historiebøkene som en definerende plate for alle Hardcore, Mathcore, Metalcore, Metal, Black Metal, Death Metal, Screamo, Emo, etc. band uansett år, tid eller sted. Jeg har mange, mange lovord om dette albumet. Albumet er så intenst at du blir sittende paralysert i de 45 minuttene dette albumet varer. Jeg har aldri blitt så blåst av stolen som første gang jeg satt denne platen inn i CD-spilleren.

De første gangene jeg satt og hørte på Converge - Jane Doe var jeg rett og slett nesten kvalm over hvor intenst og hardt dette albumet var, men etter å ha hørt albumet 3-4 ganger var jeg rett og slett trollbundet. Dette er nok ikke et album for alle, men jeg mener bestemt at alle burde høre på det før de forkaster det.

Det som også er så fascinerende med Converge er at bak alt skrålet og skrikingen ligger det nøye planlegging og poesi i både tekst og intrumental spilling.

Rett og slett en klassiker i nyere tid, og jeg tar gjerne opp diskusjonen med alle som mener noe annet!

Andres Ord:
Aggressive and raw, but also emotional, heartfelt and beautiful. This record is the very definition of pure insanity in music form. When I say emotional, I mean it. Look up the lyrics to "Heaven in Her Arms" and "Jane Doe." Spectacular songwriting. I don't think you can say you're a music fan without at least hearing this album. In no way, shape or form for everyone, but still a must-hear release. The band's magnum opus and a highly regarded punk classic.
----
Converge create a masterpiece with their album Jane Doe, which is an album that people who embrace it, will not forget it.
----
Converge is a difficult band to describe. Reading about them never properly prepares one for actually listening to them. Producing a jagged mosiac of metal, hardcore, rock, and noisecore, Converge has been pioneering their own genre of extreme music for nearly ten years. Love them or hate them, it would be unfair to question their originality.
----
Don't expect to fully enjoy this album without listening to it at least 5 times. Take your time, don't rush it, and be patient. 'Jane Doe' is a journey of sorts. There are brief periods of discomfort, but the overall sensation is mind-blowing.
----
At the end you think back, scratch your head and wonder what the hell it was you listened to.
----
At least anonymity won't curse Converge for long with an album like this so full of intelligence, skill and intensity that it's simply masterful. Otherwise, I don't know what to call it. That's probably a good thing.

Du kan lese mer om Converge her.
Du kan lese mer om Mathcore her.
Converge - Concubine/Fault and Fracture (desverre ganske dårlig lydkvalitet).

Ameneon

103 2

22. juli 2008

Artist: Camel
Album: Moonmadness
Sjanger: Progressive Rock
År: 1976

http://bp2.blogger.com/_V7Gf89KAKcw/Rwexh5dKFaI/AAAAAAAAAXM/IApGJH0IT7Y/s320/camel+-moonmadness.jpg

Tracklist
1. Aristillus
2. Song Within a Song
3. Chord Change
4. Spirit of the Water
5. Another Night
6. Air Born
7. Lunar Sea

Remaster Bonus Tracks
8. Another Night" (Single Version)
9. Spirit of the Water" (Demo)
10. Song Within a Song" (Recorded Live at Hammersmith Odeon)
11. Lunar Sea" (Recorded Live at Hammersmith Odeon)
12. Preparation / Dunkirk" (Recorded Live at Hammersmith Odeon)

Egne Ord:
Camel er og var ikke så veldig kjent i sin tid, men er etter min mening et av prog-rockens mest undervurderte band. Deres 4-5 første skiver er fantastiske, og Moonmadness er kanskje den beste av de. Et mesterverk rett og slett. Låten Lunar Sea er kanskje en av mine favorittlåter noensinne. Soleklar 6'er.

Wikipedia
Camel er et britisk band som ble stiftet 1971 i Surrey og er innenfor progressiv rock-sjangeren. Bandet ble aldri like populær som andre britiske progrock-band, som Alan Parsons Project, Genesis, Pink Floyd, The Who, Yes eller King Crimson, men de kultiverte en påfølgende dedisert kult gjennom mange episke, dramatiske og lidenskapelige verk. Bandets bemanning har gjennom den lange perioden det har eksistert stadig blitt endret, men Andrew Latimer har hele tiden fremstått som bandets leder.

xtapolapocetl

2.987 2.619

22. juli 2008

Artist: Gong
Album: Flying Teapot
Sjanger: Psykedelia
År: 1973

http://img156.imageshack.us/img156/5186/gongflyingteapotfrontyt7.jpg

Tracklist
1. Radio Gnome Invisible
2. Flying Teapot
3. Pot Head Pixies
4. Octave Doctors And The Crystal Machine
5. Zero The Hero And The Witch's Spell
6. Witch's Song / I Am Your Pussy

Gong er tidenes beste psykedeliaband, punktum. Dette fransk-australske bandet med base i England startet opp i 1967, og var forut for sin tid på flere områder. Musikken kan beskrives som en psykedelisk blanding av prog rock og jazz, ispedd sære lydkollager og flytende synthscapes. Flying Teapot er kjent som første del av Radio Gnome-trilogien, og selv om de to påfølgende skivene viser utvikling på det tekniske plan, anser jeg - og mange med meg - dette opus som den hellige gral hva klassisk psykedeliarock angår.

Ellers anbefaler jeg bandets hjemmeside Planet Gong, hvor du kan lese mer om bandet og dets omflytende mytologi.

Infected

211 16

25. juli 2008

Artist: Klaxons
Album: Myths Of The Near Future
Sjanger: New Rave

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/d/d6/Klaxons-MythsOfTheNearFuture.jpg

1. Two Receivers
2. Atlantis to Interzone
3. Golden Skans
4. Totem on the Timeline
5. As Above, So Below
6. Isle of Her
7. Gravity's Rainbow
8. Forgotten Works
9. Magick
10. It's Not Over Yet
11. Four Horsemen of 2012

Etter min mening en av de beste skivene innen New Rave sjangeren, som er en forholdsvis ny sjanger som ikke har slått ann helt i Norge ennå etter hva jeg har merket.

Plata byr på fengende rock blandet med dansbar electronica som garantert vil slå ann på fest, men som også fungerer som meget god lyttemusikk.

Fellwarden

138 8

25. juli 2008

Artist: Soilwork
Album: Figure Number Five
Sjanger: Melodisk Death Metal med påvirkning av Alternativ Metall
År: 2003

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/1/1b/Figure_Number_Five.jpg

1. Rejection Role
2. Overload
3. Figure Number Five
4. Strangler
5. Light the Torch
6. Departure Plan
7. Cranking the Sirens
8. Brickwalker
9. The Mindmaker
10. Distortion Sleep
11. Downfall 24
12. Bursting Out (Kun på japansk utgivelse)

Anbefaler alle sangene like sterkt unntatt tittelsangen, Figure Number Five som i min mening er såvidt dårligere enn resten (har ikke hørt Bursting Out).

Etter min mening det beste albumet Soilwork har laget. Det er det femte full-lengde albumet Soilwork har laget. Albumet er preget av keyboardisten Sven Karlssons første forsøk på å skrive sanger for bandet. Noen mener det er et mer kommersielt album på grunn av at det er mer melodiøst og lettere enn musikken deres ellers. Vokalisten Björn Strid har sagt at albumet har gode melodier men mangler intensitet og kunne vært bedre komposert.
In Flames er med i musikkvideoen for Rejection Role, lik som Soilwork er med i In Flames' musikkvideo for Trigger. I hver video sloss de mot hverandre, der det bandet som spiller, vinner kampen. Det er også laget musikkvideo for Light The Torch.

Albumet er ikke, i min mening, fullt så bra som Reroute to Remain av In Flames, men ønsker at flere begynner å høre på Soilwork

dosky

1.470 242

26. juli 2008

Artist: I Am Ghost
Album: Lovers' Requiem
Sjanger: Post-hardcore (I følge wiki)
År: 2006

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/f/f8/Lovers_Requiem.jpg

1. "Crossing the River Styx" – 1:56
2. "Our Friend Lazarus Sleeps" – 2:55
3. "Killer Likes Candy" – 3:33
4. "Dark Carnival of the Immaculate" – 3:15
5. "Pretty People Never Lie, Vampires Never Really Die" – 4:32
6. "Of Masques and Martyrs" – 3:37
7. "Lovers' Requiem" – 4:15
8. "We Are Always Searching" – 3:28
9. "The Ship of Pills and Needed Things" – 3:42
10. "The Denouement" – 3:18
11. "This Is Home" – 4:26
12. "Beyond the Hourglass" – 5:56
13. "The Malediction" (Japanese / Australian bonus track) – 3:47

Jeg er veldig musikkfrelst, og det er mange band og artister som kunne blitt nevnt, men i disse tider har jeg blitt veldig overrasket over mye ukjent musikk i flere sjangere rundt indie / rock. Dette er da en av dem (merk at jeg sa "...i flere sjangere..." og "...rundt...").

Jeg skulle vel egentlig ha tatt et album av en artist som har stått meg mer til hjertet, men hvorfor skal man anbefale noe som allerede er anbefalt? Eller for den saks skyld anbefale noe alle kjenner til fra før?

Jeg bruker denne mediekanalen til å formidle en beskjed om noe en kanskje ikke har hørt om før i sjangre man allerede liker, eller kanskje er helt frelst av.

Og kanskje en annen gang, hvis det er tilltat, kan jeg komme med flere anbefalinger av andre band og / eller artister. Da bare én av gangen, såklart.

Håper dere nyter skiva like mye som meg, hvis dere noen gang får hørt.

// dosky

Infected

211 16

Får dra på med en godbit til, denne gangen av en norsk gruppe.

Artist: Monomen
Album: Monomen LP
Sjanger: Synth-Pop/Indie-Rock
År: 2007

http://fil.nrk.no/contentfile/file/1.2508344!img2508344.jpg

1. Neon
2. Drum of Glass
3. Asian Spacestation
4. Music for TV-Shop
5. Stand Still Jane Fonda
6. Oscillate
7. Aurora
8. Stand Still Jane Fonda pt. II
9. Low Life

Monomen er fire gutter fra en liten plass i Akershus som heter Sørumsand. De spiller 80-talls synth-pop blandet med Joy-Divisions stemninger og moderne indie-rock.
Plata har en noe melankolsk stemning til tross for at jeg får veldig "feel-good" stemning av å høre på de. Musikalsk sett er gruppa ekstremt bra, tatt i betraktning at de kun var 17/18- år gammle når dette ble laget.

shonny

891 213

Artist: Boys Noize
Album: Oi Oi Oi
Sjanger: Techno/Electro
År: 2007

http://diesel64.files.wordpress.com/2007/12/boys-noize-oi-oi-oi.jpg

1. And Down
2. Lava Lava
3. Battery
4. Oh!
5. Let's Buy Happiness
6. Arcade Robot
7. Deny Selected
8. Shine Shine
9. Vergiftet
10. Superfresh
11. Wu Tang
12. Don't Believe The Hype
13. Frau
14. My Moon Man - Feist

Kort og enkelt: Hørte veldig mye på Daft Punk før, men det begynte å bli kjedelig i lengden å høre samme sangene om og om igjen. Så jeg søkte litt rundt for å finne noe som lignet på DP. Fant tilslutt frem til Boys Noize. Så for de som liker DP, så anbefales Boys Noize virkelig!

Hvis jeg skal nevne en spesiell sang jeg liker på skiva, så må det bli denne: http://uk.youtube.com/watch?v=Zo_GGLdkhzY. De andre sangene anbefales også selvfølgelig.

TechLash

374 11

Artist: Michael Jackson
Album: Thriller
Sjanger: Pop
År: 1982

1. "Wanna Be Startin' Somethin"
2. "Baby Be Mine"
3. "The Girl Is Mine"
4. "Thriller"
5. "Beat It"
6. "Billie Jean"
7. "Human Nature"
8. "P.Y.T. (Pretty Young Thing)"
9. "The Lady in My Life"

Skal nevnes at Michael Jackson ikke er min favoritt artist (selv om han er høyt på lista), men tenkte det kunne være greit å få inn litt forskjellige sjangre her.
Det er vrient å trekke frem noen få sanger herifra ettersom de aller fleste er udødeliggjort for lenge siden, men skal gjøre mitt beste.

The girl is mine ble spilt inn sammen med Paul McCartney, en annen artist som av mange blir sett på som en av de beste.
Thriller må nevnes, ikke bare på grunn av en genial sang, men også på grunn av musikkvideoen. Dette var første gang i historien det ble lagt så mye vekt på en musikkvideo. En av verdens beste skrekkfilm producere ble hyret inn samt et knippe håndplukkete dansere av Michael Jackson selv. Thriller har blitt kåret til verdens beste musikkvideo opptill flere ganger.

Quincy Jones og Michael Jackson gikk inn for å lage en plate hvor samtlige sanger skulle bli verdenskjente, så Eddie Van Halen og Steve Lukather (fra Toto) ble hyrt inn for å få gjort unna gitarspillet på Beat it.
Billie Jean må nevnes mye på grunn av Motown, første gang Michael Jackson var på scenen uten Jackson 5, hvor han viste verden hvilken eminent live artist han er.

Bartulf

Uten bart

454 124

Artist: Slipknot
Album: Vol. 3: (The Subliminal Verses)
Sjanger: Nu Metal/Alternative Metal
År: 2004

http://cdn.last.fm/coverart/300x300/3267079.jpg

1. Prelude 3.0
2. The Blister Exists
3. Three Nil
4. Duality
5. Opium Of The People
6. Circle
7. Welcome
8. Vermilion
9. Pulse Of The Maggots
10. Before I Forget
11. Vermilion Pt. 2
12. The Nameless
13. The Virus Of Life
14. Danger - Keep Away

Slipknot fra Iowa kom i 2004 ut med et album som het Vol. 3: (The Subliminal Verses). Tross tittelen er dette faktisk det fjerde albumet som bandet har gitt ut. Dette albumet inneholder alt man kan ønske seg fra den maskerte gjengen enten om du er fan av Slipknots karakteristiske brøling eller er du hektet på den tunge skitne gitarspillingen. Det var dette albumet som fikk meg til å åpne øynene og virkelig se hva Slipknot kunne gjøre. Det er intet mindre enn ett mesterverk.

Iowa som var et av de tidligere albumene, og fikk god kritikk både fra fans og kritikere, men det var mye det samme som de tidligere hadde gitt ut. Er du ikke en skikkelig metallelsker, vil albumet Iowa bare høres slitsomt og øredøvende ut. Vol. 3: (The Subliminal Verses) derimot, er svært variert, det inneholder alt fra rolige ballader til skikkelige tungrock sanger. Før dette albumet kom framsto Slipknot fram nærmest som noen ufølsomme satanister, men dette albumet motbeviser dette.

Er du en Slipknot fanatiker som elsket de tidligere albumene og er redd de har klusset det til, frykt ikke, fremdeles finnes det noen skikkelige spor som får ørene til å svi.

Hvis det absolutt må være noe å sette fingeren på, må det være at albumet kan være litt spesielt for personer som ikke er vant til denne type musikk, men det er bare å høre igjennom et par ganger så man blir hektet.

Kort sagt er dette meget spenstig gjort av Slipknot og de viser at det er mulig å ta en sidevei uten å miste gnisten. Albumet er svært gjennomtenkt og godt sammensatt. Jeg gir dette albumet karakter 6/6.

Archj

1.292 132

30. juli 2008

Artist: Dream Evil
Album: Dragonslayer
Sjanger: Heavy Metal / Power Metal
År: 2002

http://www.spirit-of-metal.com/les%20goupes/D/Dream%20Evil/Dragonslayer/Dragonslayer.jpg

1. Chasing the Dragon
2. In Flames You Burn
3. Save Us
4. Kingdom of the Damned
5. The Prophecy
6. The Chosen Ones
7. Losing You
8. The 7th Day
9. Heavy Metal in the Night
10. HMJ
11. Hail to the King
12. Outro

Dream Evil er et Heavy/Power Metal band fra Sverige som startet i 1999. Dette albumet, Dragonslayer, er debutalbumet deres. De andre er nesten like bra, men jeg er litt forelska i det første de kom ut med.

Bandet er relativt ukjent, men det har stil og stor kvalitet over seg. Vokalisten er utrolig talentfull, og sangene er tunge og råe. Bandet spiller en slags blanding av heavy- og power metal, men jeg anbefaler albumet til de fleste metalheads der ute! Hør og headbang!

▼ ... over en uke senere ... ▼

Skyfex

I like turtles

2.650 689

6. august 2008

Artist: Melody Club
Album: Face the Music
Sjanger: Electronica/Synth rock
År: 2004

http://ecx.images-amazon.com/images/I/41GZ1Y2PEYL.jpg

1. Killing a Boy
2. Cats in the Dark
3. Take Me Away
4. Love Drive
5. Boys In The Girls Room
6. Wildhearts
7. Baby
8. Summer Low
9. Breakaway
10. Winterland
11. Tomorrow Is a Stranger

Melody Club er et svensk band som er mest kjent for singelen Palace Station. Av det jeg har hørt så langt synes jeg dette er det beste albumet, men Scream og Music Machine er også ganske bra. Lystig og fin musikk. Etter å ha hørt igjennom tre album var det eneste negative jeg kunne si at de ikke har veldig variert sound fra låt til låt, men ellers bra.

http://www.last.fm/music/Melody+Club
http://en.wikipedia.org/wiki/Melody_Club

Eplekjekk

1.380 571

6. august 2008

Artist/band: All that Remains
Album: The Fall of Ideals
Sjanger: Death Metal/Coremetal (faktisk hørt at noen sier det er Nu-Metal også)
År: 2006

http://jorgegamer.atomixblogs.vg/files/2007/11/the_fall_of_ideals.jpg

Tracklist:

01 - This Calling
02 - Not Alone
03 - It Dwells in Me
04 - We Stand
05 - Whispers (I Hear You)
06 - The Weak Willed
07 - Six
08 - Become the Catalyst
09 - The Air that I Breathe
10 - Empty Inside
11 - Indictment

Det er vel med dette albumet at AtR trøkker til! Her har du det beste fra deres side! De greier på en eller annen måte å få god/variert spilling og synging til å låte bedre enn mange andre band får til. Det jeg liker med AtR er ikke bare hvordan sangene høres ut, men også hva tekstene inneholder. I motsetning til mange andre band som synger om at det bare er å gi opp, kommer AtR med tekster som styrker deg. Tekstene deres kan få hvem som helst som er utafor til å føle at det ikke er som skal til for å ordne opp, og at det er bedre å være med noen, enn å være alene. Det er rettogslett ett genialt band/album!

▼ ... noen uker senere ... ▼

DonTomaso

Heimegut

9.221 12.344

1. september 2008

Artist: Lindstrøm
Album: Where You Go I Go Too
Sjanger: Elektronika/Disco/Retro
År: 2008

http://assets1.pitchforkmedia.com/images/original/51761.lindstromcover.jpg
1. Where You Go I Go Too 28:58
2. Grand Ideas 10:10
3. The Long Way Home 15:58

Det er enormt befriende når man bryter mot det bestående og hippe innenfor elektronikasjangeren, og tør å gå sine egne veier. Lindstrøm søker seg heller musikkhistorisk bakover, for det er mye 80/90-tall i denne plata. De som har vokst opp med Vangelis, Jarre, Tangerine Dream, Kraftwerk og Jan Hammer følger seg umiddelbart hjemme. Plata er munter og glad, og jeg tar meg selv i å smile i beundring fordi det er så glitrende komponert og produsert, og fordi det er perfekt musikk til å gjøre hva som helst til.

Plata fikk forøvrig 8.6 i Pitchfork Magazine, noe som gir tilnærmet genistatus.

Skeid

Trådstarter

371 326

2. september 2008

Fint at dette topicet kan hentes opp igjen når du anbefales! Er forresten også stor fan av både kraftwerk, pitchfork og norsk musikk så dette skal skjekkes ut.

Tenkte jeg skulle starte med å anbefale noe hip hop, siden det er en tydelig mangelvare i denne tråden:

Artist: Sage Francis
Album: Personal Journals
Sjanger: Underground Hip Hop
År: 2002

http://i31.tinypic.com/28qxf74.jpg

1. Crack Pipes
2. Different
3. Personal Journalist
4. Inherited Scars
5. Climb Trees
6. Broken Wings
7. The Strange Famous Mullet Remover
8. Smoke & Mirrors
9. Message Sent
10. Eviction Notice
11. Pitchers Of Silence
12. Specialist
13. Hopeless
14. Kill ya' Momz
15. Black Sweatshirt
16. Cup of Tea
17. My Name Is Strange
18. Runaways

Hip hop'en Sage Francis leverer her, er en veldig spesiell type hip hop (kalles ofte white rap eller nerd rap) der godt gjennomtenkte tekster blir rap'et i en helt utrolig hastighet med gode beats bak. Dette er langt ifra noe gangster rap, og av erfaring så er det faktisk folk som generellt ikke er så glad i hip hop, som liker francis musikk best. I tilegg til dette albumet har han albumet A Healthy Distrust som nesten er på samme høyde. Jeg vil bare avslutte med å si at plata fikk 8,7 av pitchfork..! Så da er det vel ikke noe tvil, hehe.

Dodecha

ओम नमो नारायण

Crew

10.550 12.309

2. september 2008

"Even Spring" – 5:24 Starter eerie og merkelig men blir en synergi av analoge lyder
"Crumax Rins" – 6:00 Funky på bare måten plaid klarer
"Upona" – 5:07
"Zeal" – 6:01 Og Musikkvideoen er bare genial.
"Cedar City" – 5:47
"B Born Droid" – 5:31
"Marry" – 6:47 Smårask jungleinspirert, vakre tangentinstrument elementer
"Get What You Gave" – 5:16 - Artig, passer nesten som bakgrunnsmusikk på en tegnefilm satt i jungelen.
"Buns" – 6:40
"Quick Emix" – 6:10
"Miamivice" (Bonus track on Japanese edition) - 3:51
"Awotm" (Download-only track) - 3:06

Plaid på sitt beste (bortsett fra de veldig gamle), Ekspirimentiell electronica under Warp records labelet, som er kongen av ekspirimentiell elektronika i mine øyne (aphex twin, squarepusher, chris clarke etc).
Elektronika trenger ikke å være hardt og brutalt, plaid går nesten en slags barnslig vei der han leker fritt med instrumentene, koslige, funkye og artige sanger.

LowRider

Bedreviter

529 182

Artist: In Flames
Album: Sense of Purpose
Sjanger: Death metal
År: 2008

http://www.metalunderground.com/images/covers/In_Flames_-_A_Sense_of_Purpose_cover.jpg

1 - «The Mirror's Truth»
2 - «Disconnected»
3 - «Sleepless Again»
4 - «Alias»
5 - «I'm the Highway»
6 - «Delight and Angers»
7 - «Move Through Me»
8 - «The Chosen Pessimist»
9 - «Sober and Irrelevant»
10 - «Condemned»
11 - «Drenched in Fear»
12 - «March to the Shore»

Dette albumet viser at In Flames fortsetter og utvikle seg heile tida. Come Clarity er ei genial plate og ligge mitt hjerte nært som eit mine all time favoritt plater. Men så 2 år etter slipper In Flames enda ei plate, som gav meg bakoversveis. Eg meiner dette er den beste plata av In Flames fordi dei har lagt seg på ei linje som eg liker veldig godt. Den fantastiske blandingen mellom rein vokal og "skriking" ( ordvalg pga manglende kunnskap om sånne utrykk) går rett til hjerta hos meg. Sanger som Alias, March to the Shore og Delight and Angers som er den beste sangen på plata er bare....epic.
De har så mykje forskjelligt på denne plata at det gir meg frysningar og høyre på den.
The Chosen Pessimist er ein rolige avslapping mitt i plata før den tar av igjen.
7/6 <3

mentalmelt

Administrator

6.858 17.258

Artist: Karlheinz Stockhausen
Album: OKTOPHONIE (vom DIENSTAG aus LICHT)
Sjanger: Elektronisk samtidsmusikk, Serialisme.

http://home.swipnet.se/sonoloco13/stockhausen/41aOp.jpg

Tracklist: Albumet består av 99 spor som bør høres i sin helhet.

Karlheinz Stockhausen er ansett som et av det 20 århundrets viktigste komponister, både for instrumentell og elektronisk musikk. Han har komponert over 300 verker, og er en av de absolutt fremste pionerene innen produksjon og komponering av syntetisk lyd, noe han har hodt på med siden midten av 50-tallet.

Albumet Oktophonie er produsert for et eget lydsystem utviklet av Stockhausen selv. Det er basert på åtte lydkilder bestående av flere massive høytalere. Lyden er spilt inn på en spesiell type kassett med åtte spor, som gjør at den beveger seg aktivt i alle slags retninger rundt lytteren. Dette systemet koster naturligvis ikke lite, så alternativet er å kjøpe albumet på en CD i vanlig stereo.

Verket kan også høres i sin originale form på Stockhausen kursene som arrangeres hvert år i Kürten, Tyskland. Jeg var der for et par år siden, og bare denne konserten i seg selv var egentlig verdt hele reisen =)

Lydene i Oktophonie er for det meste syntetiske, med en svært sinister undertone. Dette er et album folk som virkelig er interessert i lyd, og som setter pris på lydbilder og lydopplevelser som strekker seg utover de fastsatte rammene av tradisjonelle rytmer og harmoni. Mesteparten av Stockhansens verker er basert på matematikk, og inneholder ofte et bredt spekter av svært velproduserte og unike lyder.

Dette er det desidert beste albumet jeg har hørt, men det krever at du virkelig lytter og har en genuin interesse for lyd. Anbefales på det varmeste for all ordentlige lydfreaks..

Sist endret av mentalmelt; 3. september 2008 kl. 10:01.

Jackie Brown

87 12

http://lister.vg.no/lists//img/2007-05/6579/61953_320px.jpg
Artist: Led Zeppelin
Album: LED ZEPPELIN IV
Sjanger: Bues-Rock.
År: 1971

1. "Black Dog" 4:57
2. "Rock and Roll" 3:40
3. "The Battle of Evermore" 5:52
4. "Stairway to Heaven" 8:00
5. "Misty Mountain Hop" 4:38
6. "Four Sticks" 4:46
7. "Going to California" 3:31
8. "When the Levee Breaks" 7:07

Skal vel si at Jimmy Page er en av mine favoritt gitarister.
Med et band som Led Zeppelin er det mange goder. De har vokalisten Robert Plant som etter min mening burde nevnes i bibelen. Han har en fantastisk stemme som virkelig setter alle sangene rett opp på topp lista.

Det er litt vansklig å få inn noen sanger siden de fleste er fra 1970. Men alle har vel hørt klassikerne!

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/6/6a/Stairwaytoheavenpromo.jpg/220px-Stairwaytoheavenpromo.jpg
Stairway to Heaven
Stairway to Heaven var en genial sang som Jimmy Page og Robert Plant laget ilag.
Den ble sluppet ut November 8, 1971.
Den kom på 31 plass på Rolling Stone's list of the 500 Greatest Songs of All Time
Den ble spilt 2,874,000 ganger på radioen fra 1971 - 2000! Noe som forklarer litt.
Kan ta med litt av det geniale fra teksten : an vel ta med litt av teksten
There's a lady who's sure all that glitters is gold
And she's buying a stairway to heaven
When she gets there she knows, if the stores are all closed
With a word she can get what she came for
Ooh, ooh, and she's buying a stairway to heaven

Det er vel garantert min favoritt låt i verden.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/a/ad/Black_Dog45.jpg/200px-Black_Dog45.jpg
Black Dog
Skrevet av John Paul Jones, Jimmy Page og Robert Plant.
En av de geniale låtene til Led Zeppelin, hvor de virkelig slipper segselv litt ut!
Dette er en av de beste sangene Led Zeppelin noengang har spilt. Elsker live versjonen når Jimmy Page mildt sagt leker seg med gitaren.
Sangen kom på 294 plass på Rolling Stone's list of the 500 Greatest Songs of All Time. Et sted hvor kun de beste kommer!

Litt av den utrolig gode sangen!
I gotta roll, can't stand still,
Got a flamin' heart, can't get my fill,
Eyes that shine burning red,
Dreams of you all through my head.
Ah ah ah ah ah ah ah ah ah ah ah ah ah...

Det er mange som tenker Led Zeppelin er gammel, dårlig musikk. Men nei, Led Zeppelin er nok bedre enn alt det moderne drittet som kommer ut. Spør du meg iallefall.
Desverre er noen av medlemmene døde, men de som enda lever har ofte reunions!

Linker til noen sanger:

Stairway to Heaven : http://www.youtube.com/watch?v=ayzhJ...eature=related
Black Dog : http://www.youtube.com/watch?v=N9i2fqxSjTI
Er mulig og finne alle sangene på youtube.

bobbo

2.379 722

Artist: Skambankt
Album: Eliksir
Sjanger: punk/hardrock
År: 2007

http://fil.nrk.no/contentfile/file/1.1730467!img1730467.jpg

Bandet ble dannet i 1994 da et annet lokal-band ikke møtte til spillejobben sin. De ville bevise at det var mulig å lage bra tre-greps punk in no-time og skrev 9 sanger på et par timer. Sangene ble fremført samme kveld. Frontfiguren går under pseudonymet Ted Winters, og er også kjent som førstegitarist og andretønnist Killmaster Kaizer i Kaizers Orchestra.

Eliksir er andre albumet, det første kom i 2004, og det kom også en EP i 2005. Som alt innenfor punk-rock genren så er det fullt av hat, anarki, anti-kapitalisme, vold, svik og bedrag, selv om dette kommer mer konkret frem i den første plata. Den gamle plata er litt mer punk, litt mindre rock, om det frister noen. De jobber for tiden med et tredjealbum, og alle barna gleder seg. Det er verdt å merke seg at alle tekstene er på dialekt, altså noe som ligger ganske nært stavanger-dialekten.

1. «Intro»
2. «Nok et offer»
3. «Dynasti»
4. «Stormkast #1»
5. «Tyster»
6. «Ordets Gud»
7. «Min eliksir»
8. «Siste stikk»
9. «Fritt fall»
10. «Angst»
11. «Idyllillusjonen»
12. «Bak låste dører»

Jeg sliter med å ta ut noen favoritter, da alle sangene ligger ganske nært sånn musikalsk sett. Noen er enklere, noen er raskere, men alt i alt så er det sånn at hvis du liker en så liker du alle. «Siste stikk» er en fantastisk enkel sang, og kunne nesten fungert som fotballsang (ikke tenk negativt).

2. Nok et offer
Blandt de tyngste, mørkeste sangene på plata. Teksten er ikke helt enkel å få fatt på, men det går mye i tap og underkastelse.

Favorittverset er:
Nok et offer, nok en seier
Nok en slave, en ny arbeider
Føy deg i rekkene og gje akt

og dette representerer temaet i teksten ganske bra.

5. «Tyster»
Tittelen sier vel det meste her. Litt tregere sang. Utdrag fra teksten:

Trodde din strategi
ville gje en million
trodde ditt mytteri
ville gje deg posisjon
ingen plasser du kan flykta
ingen plasser du kan flykta
nå står du heilt aleina

Ganske enkel tekst som dere ser, men det fungerer og er fengende.

mongeland

2.324 57