Dette er en problemstilling jeg har tenkt på en stund;
Hvis man er klar over at man har et dårlig gen som er veldig arvelig, og kan redusere livskvaliteten til etterkommer betraktelig.

Mener dere at det er egoistisk?
Eller mener dere at det er helt ok?

Er åpen for alle meninger og forslag!

Jeg personlig mener det blir helt feil, at det nesten har blitt en menneskerett på å ha barn i Norge (og mye av den vestlige verden). Særlig når en må benytte allverdens teknikker o.l. for å få det til. Og med tanke på at kloden er mere eller mindre overbefolket. Når et individ sliter med å få barn, kan en også kanskje vurdere om genmaterialet er noe å satse på. Det samme med en rekke genetiske sykdommer, uten at jeg ønsker å fremstå som en "mini-Hitler"!

Jeg mener det blir feil å legge noen lover der, men en lege burde kunne snakke om risikoen og få folk til å forstå ("ønsker du din lidelse på ungen din?" osv).

Så lenge det du overfører til ungene dine er noe du kan leve godt med selv, kan man ikke beskyldes for å være egoistisk. Tenker da på sykdommer som leddgikt og astma som mange tross alt lever godt med.

Jeg synes det er mer alvorlig at psykisk syke og aktive rusmisbrukere driver og produserer barn som de ikke klarer å gi en god oppvekst.

jeg har faktisk tenk på det samme som deg trådstarter, jeg har noen bekjente på facebook, de er begge "merkelige" folk og har veldig tydelig dårlig gener, bortsett fra rare kroppsfasonger så virker det som de er blinde pga styrken på brillene, og hadde det ikke vært for at jeg vet at de er "friske" så hadde jeg trodd at de hadde en form for downssyndrom, en veldig mild versjon vel å merke, men likeså.
De har fått 2 unger sammen og jeg kan se på ungene at de allerede er merkelige, det høres kanskje dumt ut og det er vanskelig for meg å forklare ettersom jeg ikke er noen fagperson, men ungene er bare noen år gamle og bruker briller som er et par centimeter tykke, + rar fasong på kropp, spesielt hode som igjen får meg til å mistenke en svak downssyndrom.

Hva jeg syntes om det er ikke lett å si, men jeg vet jeg syntes fryktelig synd på ungene som får et så dårlig utgangspunk, men det jeg nettopp innså av å lese denne tråden var at det egentlig er utrolig arrogant av meg og si at jeg er bedre.

Så for å svare deg på spørsmålet ditt så har jeg ikke noe svar desverre.

Ingen har 100% perfekte gener, men skal vi slutte å få barn for det? Nei, helt klart ikke!

Så er det ganske stor forskjell på downs og diabetes.

Vet at dette kommer til å være veldig upopulært, men økonomisk sett så er det ikke bra for samfunnet at de med veldig dårlige gener får barn.

Jeg tenker at:

1. Foreldrene må kunne ta vare på barnet
2. Det skal ikke gjøre at foreldrene angrer på at de fikk barnet
3. Det skal ikke gjøre at barnet "angrer" på at h*n ble født

Jeg mener at dårlige gener ikke bør føres videre av ren egoisme eller lyst - og at dette i såfall følger av et moralsk ansvar og ikke bør rettsliggjøres. Det er og forblir aldri en rett å få - det er en gave. Dernest mener jeg videre at all form for kunstige befruktningsmetoder eller svangerskapsavbrudd ikke burde være tillatt. Og jada, jeg ville sikkert selv i den vestlandske indremisjonen blitt sett på som en mørkemann.

Så lenge man mener man kan ta ansvar for barnet og sykdommen som kan være med, så er det greit. Hvis man ikke tror man kan ta ansvar for det, så bør man la være. Hvis det vil koste en 100 000 i året og du ikke har råd til det, så bør man la være.

Verden har nok av barn, så adopsjon er noe man burde vurdere hvis man er klar for å påta seg ansvaret for et annet menneske. Dårlige gener eller ei.

Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt så kan man vel si at det er "egositisk". Samtidig tror jeg at aldri ville synes at en enkeltperson var egoistisk fordi han/hun hadde dårlige gener og fikk barn. Jeg synes også at det er "fint" for samfunnet at alle ikke er 100% normale, fordi jeg tror det bidrar til å fremme forståelse for forskjellige mennesker.

Oppsummert: Blir veldig mye frem og tilbake, men tror jeg lander på at jeg ikke synes det er egoistisk at noen med dårlige gener får barn (sett bort i fra ekstreme hendelser).

Syntes det generelt er egoistisk å sette barn til verden. "Å jeg har så lyst på baby"
Men så fort den får problemer eller blir 18 så er det uinteresant.... Ja jeg høres ut som en tulling, å det hadde ikke vært folk igjen om alle tenkte som meg.
Men er også en av de som skulle ønske jeg aldri ble født, da jeg har haugevis med psykiske plager + rusproblemer på alle kanter av familien....

Som også har reflektert på meg, å jeg sitter der jeg gjør i dag.

Livet er en gave, du må bare fokusere på det positive. Du kan ikke la genene stoppe deg, men heller se potensiale og løsninger, for å utvikle deg selv som person. Lage din egen identitet ut i fra dine forutsetninger.

Helt enig her, eksem går i familien og jeg endte opp med ekstremversjonen, men jeg er glad jeg lever likevel. Nei, det er ikke så ille som visse andre plager, men det klør omtrent alltid, og jeg har sår på hele kroppen.

Er ikke enig i at det alltid er egoistisk, men slike babysyke kvinner som i ung alder blir gravid fordi de har såååå lyst på en liten knott å dulle med, men glemmer å ta med i beregningen at jævelen vokser opp har jeg ingenting til overs for.

Det er nå et lite tankekors at vi stadig går til nye lengder når det gjelder å hjelpe folk med å få barn, uansett hvor dårlig utgangspunkt foreldrene har. Tenker her på assistert befruktning og slike ting. Det er sikkert kjipt å ha problemer med å få barn selv, men vi må heller ikke glemme at naturen stopper ikke opp bare fordi vi mennesker evner å tenke lenger enn å spise, drite og pule.
Vil nå nesten tro at menneskeheten devolverer sakte men sikkert nå som dårlig genmateriale ikke lenger fases ut på en naturlig måte. Har ikke tatt stilling til om dette er ønskelig eller ei.

Jeg mener at å få barn i den vestlige verden er kun pga egoisme eller "uhell" Ingen her trenger barn. Det som er fucked er at noen velger å få barn eller skafffe seg hund.. eller kanskje begge deler. Hund kan du bli vurdert til ikke skikket til å ha, men barn er bare å pule i vei å få, alle har rett til barn.. Jeg bare ser på kona mi, når det er en grine unge på tv, da er det "skal aldri ha unge" er det et nusselig lite sjarmtroll da er det "kansje vi skulle hatt en unge" Jeg blir dårlig.
Men samtidig gir man barnet et godt liv, og er klar for det, så ja hvorfor ikke, spiller liten rolle at det var egoismen som styrte det, så sant skavanker man har ikke er for drøye da, i forhold til hva man selv mener.

I denne tråden handler det om å føre genene videre, og det har tydeligvis disse kameratene dine gjort, selv om moren ikke får se ungen.

Det er ingen lov mot å få barn, men om man ikke er skikket til å ha barnet man har fått, så fins det lover som kan forhindre at hun får ha omsorgen.

Enten har man et kromoson for mye eller ikke. det finnes ikke noe som heter "mild" eller "svak" downsyndrom. Men noen er mer oppegåendes enn andre, akkuratt som normale mennesker.

[QUOTE Hvorfor er det "fu**ed" å få barn eller skaffe seg bikkje? Og hvor har du det fra at alle har rett til barn? Jeg har et par kamerater der mora IKKE har rett til å se ungen. Dvs får treffe barnet et par ganger i året, ved spesielle anledninger, under tilsyn.

Har forøvrig bare bikkje sjøl, bevisst valg. QUOTE]

Det ser ut som vi er ganske enig pidget.
Jeg har sett enkelheten i måten det blir valgt inn ett annet liv i noen forhold/ familier på, som om hvis du ikke syns det er ålreit, så er det ikke bare å kvitte seg med babyen.
To alenemødre som som jeg vet om, burde ikke fått barn, da de helst aldri skulle flyttet hjemmefra selv. Der handlet det nok mest om å ikke jobbe, få penger.
Når jeg skrev alle har rett til barn, så vet jeg ikke dette ved lov, var mere ment som at det ser slik ut. I samfunnet vi lever i så er det vel heller ikke mulig for en lege å anbefale en pasient om å ikke få barn? regner med at legen da ikke har noen jobb mer pga krenkelsen.
Å skaffe seg bikkje, eller unge for den saksskyld, på ett bevisst valg er jo helt fint. Men forholdene bør ligge litt til rette for det.
Det er uansett en egoistisk handling å få egne barn. Nok av barn man kunne adoptert, hvis det skal være på et annet grunnlag.

Egoismen stiger kanskje i takt med hvor store "skavanker" man opplyst om tillater barnet å ha, før abort er et alternativ?

Om du har CP i slekta, men at du var heldig og ikke fikk det, eller downs, så har ungen din 80% sjanse for å få det, ville jeg ikke fått en unge. Ungen har ikke noe liv, tanker, den eksisterer ikke om du ikke får den. Om du skaper et barn med store problemer vil barnet ha et tungt liv, med mer nedturer en oppturer, og en ganske trist livshistorie. Egosistisk, nei. Uetisk, Ja.

Legger til at dette kun er min subjektive mening.