Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 2165
Registrer deg for å skrive svar Trådrulett
Anonym bruker
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Irritert Mår
Hei freaks. Jente, 19 år her.

Jeg befinner meg i en...litt kjip situasjon. Det har seg sånn at jeg nylig fikk plass på en psykiatrisk institusjon for unge voksne, men har allerede fått advarsel om utkastelse pga narkotikabruk. Etter denne advarselen ble det idag tatt urinprøve på meg, som ble sendt til lab, og jeg venter nå på "konsekvensene" for dette.(mulig utkastelse pga positiv test, garantert utkastelse ved flere positive)

Hvis jeg mister denne plassen blir jeg hjemløs, men jeg er faktisk ikke sikker på om jeg er villig til å slutte å ruse meg for å beholde plassen. Jeg var rusfri en god periode nå i sommer-høst, men jeg finner virkelig ikke livet som rusfri verdig å leve. Jeg kjeder meg, jeg trives ikke!

Hva skal jeg gjøre? Slutte idag, for å beholde plassen? What for? Jeg hadde klart det, men jeg ser så lite mening i livet uten rus. Bare drite i dette, bo på gata..?
De vil ta urinprøve på meg hver uke fra nå av, så nå må jeg jo isåfall bare gå cold turkey hvis jeg vil beholde plassen min. Jeg har aldri følt meg så tom, fortvila og deprimert før. Dette er helt jævlig for meg, og jeg har heller ingen her jeg kan snakke med om dette. Vi har personale tilgjengelig 24/7, men de har egentlig nulltoleranse for narkotika, så hvis jeg hadde vært 100% ærlig så hadde jeg blitt kasta ut PÅ FLEKKEN! (bruk og oppbevaring) Hvem faen kan jeg snakke om dette med egentlig??? Lyver til og med til hovedbehandleren min, som jobber og har kontor her på huset.

Merker at jeg uansett ikke er særlig mottakelig for hjelp. Jeg trenger hjelp, det er helt klart - men jeg er ikke klar for hjelp enda. Man må ville, tenker jeg. Uten den viljen kommer man ingen steder. Derfor føltes oppholdet mitt her plutselig så meningsløst.

Sååå... tips til hvordan man overlever på gata?:-)
Anonym bruker
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Stum Varg
Det er noen som du burde stille deg selv, hvorfor er det så viktig å ruse seg? Når noe er kjedelig hvorfor ruse seg?

Du er 19, fremdeles ung, ett liv på gata kontra det å faktisk få hjelp. Hvem sier at du får plass senere. Å overleve på gata kan gi deg mer bagasje som krever mer rus for å glemme.

Så hvorfor kaste bort livet i dop istedenfor å møte det som plager deg...
Anonym bruker
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Stinn Bison
Du har sikkert opplevd en del dritt gjennom livet når din instilling er slik at du kan tenke deg å bo på gata for å få ruse deg når du vil. Det kan ingen dømme deg for, og det er lett å forstå at livet kan synes meningsløst eller drittkjedelig uten rus. Men husk at på gata er det ikke rusmidlene som tar livet av deg, det er livsstilen.

Du sier du hadde klart å slutte. Slutt. Det er nå du har muligeten til å få hjelp, alt blir mye vanskeligere på gata. Slutt, hold ut det dritkjedelige livet en liten stund, benytt deg av hjelp og tilbud som du får. Finn ut hva du vil gjøre i livet, se om du får hjelp med utdanning og miljøbytte. (Du får bare jatte med behandlerne og systemet som er trangsynt og jævlig)

La gulroten være at når du har fått deg utdannelse og jobb, kanskje en kjæreste, kan du ruse deg så mye du vil. Det er mye lettere å holde seg til et moderat forbruk når du har noe å tape. Dessuten kan det jo hende at du oppdager andre ting ved livet som er like viktig som rusen.
Anonym bruker
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sub-tropisk Gapeflyndre
Hei

Først og fremst skal du vite at du har hatt det tøft. Det kan ingen dømme deg for og det er en grunn til at ting blir som det blir. Spesielt med tanke på at du bare er 19 år og hjemløs hvor eneste livsgleden er rus. Kan du fortelle litt om hvordan type drugs du bruker og hvor lenge du har holdt på? Kan egentlig ikke gjøre noe annet enn og fortelle litt om min egen situasjon. Det blir vanskelig og få et reelt bilde av det hele med et foruminnlegg. Men jeg prøver og håper det inspirerer deg.

//

Begynte og skrive historien min, men oppdaget at det ble for personlig og er redd for at bekjente skal finne innlegget. Lag deg ny bruker så kan jeg ta kontakt via PM hvis det skulle være aktuelt.

Poenget er ihvertfall at det er lys i tunnelen. Det har ikke gått en dag uten selvmordstanker de siste 10 årene. Er 26 nå. I september ble jeg satt i kontakt med en psykiater på litt tilfeldig vis. Her ble jeg "evaluert" før jeg skulle sendes videre da dette bare var et akuttmottak. Jeg har alltid og tror fortsatt jeg er rasjonell - kanskje det er derfor jeg aldri oppsøkte hjelp før heller.. Har ikke vært i akkurat din situasjon, men vi deler nok mye av grunnene til hvorfor ting har blitt som det ble.

Etter møte på akutten ble det ihvertfall satt opp tid 2 ganger i uken fra da i tillegg til at jeg blir oppringt daglig - dette mens jeg venter på å "få et team rundt meg". Grunnen var at jeg var mye mer alvorlig syk enn antatt og de ble oppriktig bekymret over meg. For min del så hadde jeg det ikke verre da enn jeg har hatt det de siste 10 årene. Men så feil kan man ta.

Jeg har allerede blitt friskere og har ikke engang begynt behandlingen. Fikk nettopp innkallelse til klinikken og har første time i slutten av mnden. Jeg var/er akkurat som deg; 0 livsglede, depresjon, angst etc. Klassisk.

Jeg kan love deg at ting faktisk kan bli bedre. Selv om du ikke vil det selv engang. Jeg ville heller ikke få hjelp, fordi jeg visste "hvordan verden var" og ville ikke ta del av det.
Har spist ca 10mg valium/dag det siste året og jobber med å bli clean til jeg skal til klinikken. Psykiateren min har ingen mistanke om rus, men regner med de kanskje skal ha urinprøve når jeg blir utredet.

Det ble mye viss/vass i dette innlegget. Beklager.. Husker jeg brukte å lese på andres erfaringer/livssituasjoner o.l og ble bare kvalm av de ignorante idiotene som sa at "ting blir bedre". Men det gjør det - det er hjelp å få. Uansett om du er motivert eller ikke. Ignorance is bliss - dessverre. Ønsker deg alt vel og føler virkelig med deg.
april 2013
224  198
Nok en som ikke er glad i A4 livet.

Jeg er akkurat lik og jeg er glad for at jeg har funnet noe annet å bruke adrenalinet mitt på enn å ruse meg. Jeg skal ikke gå innpå hvordan jeg gjør det, men jeg tror at rus aldri er løsningen til et problem. Det er faktisk ikke slik at du må leve et A4 liv eller ruse deg - Livet handler egentlig enkelt og greit om å finne ut hva man liker å gjøre og hva man brenner for.

Jeg ser bare måten ut i fra hvordan du skriver at du har noe i topplokket. Synd du kaster bort dette.

Du er sikkert en av de som er dritt lei av å få moralprekener dyttet opp i fjeset så jeg velger å avslutte her.
Gjettelek
drunkandhidonor's Avatar
juni 2012
32  9
Hva om du holder deg unna rus litt nå i nærmeste fremtid, så kan du prøve å få skaffa deg en jobb/NAV penger og et sted å bo som ikke er en institusjon. Når du har de tingene i boks så kan du jo bruke resterende tiden på å være rusmissbruker. Det er ikke nødvendigvis noe galt i å leve litt på skråplanet når du er under 25, det kan bli masse bra historier av det.

Men prioriter ting litt da, å bo på gata er ikke særlig fett i lengden. Hvem faen er det som gidder å loke rundt i kulda i norge, svett og jævlig etter 4 dager uten dusj. Det er heller ikke så fett å være 35 og være hu dama som aldri har hatt en ordentlig jobb, og som ser ut som hu er 65 på grunn av rævva livsstil.
Kutulu's Avatar
mars 2012
403  103
Ordne deg subutex,benzo eller ritalin fra psykiateren din. Så slipper du bli kasta ut, og kan medisinere deg lovlig.
mars 2012
105  14
Hei, har ikke tips til hvordan å overleve på gaten, men en mulighet er jo å ordne en leiekontrakt på hybel/leilighet. Da må jo Nav dekke husleie, strøm og livsopphold.
Bare sjekk med Nav først hva som er grensen for det de dekker i husleie før du skriver under noen kontrakt.

Når det er sagt, så støtter jeg forslag lenger opp her om å ta en pause nå og få hjelp til utdanning / jobb og få et greit liv og f.eks ruse seg rekreasjonelt evt?

Håper det går bra for deg, gode ønsker herfra :-)
sep. 2017
9
Kanskje fossum kollektivet hadde vært noe, eller kanskje sigma nord.
Mad Scientist
Nizada's Avatar
juni 2016
29  18
Slutt å ruse deg, skaff deg et greit mannfolk, og bli avhengig av sex istedenfor. Grunnen til at du er avhengig av rusmiddler er fordi det gir et dopaminutslag til hjernen, og gjett hva sex gir også dopaminutslag til hjernen.

Se om du kan finne deg en okei kar, og bare vær med ham når du gjør det. Å ha noen du blir glad i hjelper livet til å bli mye bedre, og mye mindre kjedelig.
Om begge er lojal får dere et mye bedre følelsesliv, og slipper kjønnssykdommer.

Og ikke se etter noen som er perfekt, det finns ikke. Han kommer til å ha feil og mangler akkuratt som du, så begge to må ofre ting for hverandre for at det skal fungere.
Anonym bruker
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Farlig Nebbhval
De kan ikke kaste deg ut tror jeg.
Usikker siden du er der på frivillig basis.

Er jo en lov i Norge med at alle skal ha en fast bopel. Noe du ikke har for øyeblikket. Når du da er under et behandlingsopplegg må de hjelpe deg med leilighet før de kaster deg ut vil jeg tro?

Orker ikke lete frem lover ang. Dette. Var noe jeg ble fortalt en en sykepleier en gang jeg innlagt. Hadde de ferdigbehandlet noen kunne de ikke la dem gå før det var bopel på plass. Noe som koster ufarlig mye når det er snakk flere tusen staten betaler for oss på sykehus pr.døgn. Og ikke minst så tar det lengre tid før noen som trenger hjelp får plassen.

Men som sagt er jo beste at du holder deg cleen under behandlingen! Spør om noe benzo etc. Hvis du føler du trenger et avbrekk. Men du vil helt klart ha best utnyttelse av behandlingen uten å være bedugget jeg snakker av erfaring.

Lykke til iallfall!
Anonym bruker
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Løpende Vågehval
Havna i et samma helvete sjøl (igjen)og Igjen)
Er 30 nå, og har vært inn og ut av lange perioder på alle rusmidler (nesten.)

Ikke lenge før jobb og alt går til helvete,
Men en bitter trøst da, jeg har telt. For 2, haha.
Hyl ut da om det går at skogen.
Men for din egen del så håper jeg du berger deg. Er jo vinter på vei.
Registrer deg for å skrive svar
Moderer